Det går fram av undersøkelsen at den norske ressurskontrollen er bredt anlagt og i all hovedsak fungerer etter hensikten.

Kvotekontrollen er grunnleggende for ressurskontrollen og undersøkelsen viser at både Fiskeridirektoratet og salgslagene har bidratt til å styrke kvotekontrollen i løpet av de siste årene. Dette skyldes ikke minst utbedringer av salgslagenes og Fiskeridirektoratets systemer, herunder Fiskeridirektoratets kvote- og rettighetsopplysninger som salgslagene legger til grunn for kvotekontrollen. Undersøkelsen viser imidlertid at det fortsatt er rom for å styrke kvotekontrollen og bedre avregningen av enkeltkvoter og totalkvoter. Undersøkelsen viser blant annet at salgslagene ennå ikke fullt ut har implementert bestemmelsene i seddelforskriften fra 2003 som skulle forhindre tidsforskyvninger i kvoteavregningen. Det går også fram av undersøkelsen at det enkelte salgslag, og også enkelte øvrige kontrolletater, har svært ulike oppfatninger av i hvilken grad salgslagene skal foreta kontroller utover kvotekontrollen. Det kan stilles spørsmål om kontroller utover kvotekontrollen bør avklares nærmere, da salgslagene har svært ulik praksis på dette området. Det registreres også at Fiskeridirektoratet ønsker en mer aktiv kontrollfunksjon overfor salgslagene.

For å etterprøve de oppgitte opplysningene som benyttes i kvoteavregningssystemet, avdekke uregistrerte uttak og sikre etterlevelse av øvrige reguleringer av fisket, gjennomfører Fiskeridirektoratet en rekke kontroller av utvalgte fartøy og øvrige virksomheter i fiskerinæringen. Undersøkelsen viser imidlertid at både omfanget og innretningen av landingskontroller og kontroller av anlegg på land varierer betydelig mellom regionene. Andelen brudd på regelverket som kontrollene avdekker, varierer også vesentlig. I tillegg viser undersøkelsen at kontrollaktiviteten ved landanlegg som driver saltfiskproduksjon av torsk, er langt lavere enn kontrollen av øvrige anlegg som følge av mangelfulle utbyttefaktorer.

Undersøkelsen viser også at Fiskeridirektoratet ikke har etablert et tilstrekkelig rapporterings- og registreringssystem for kontrollaktiviteten. Dette medfører at ikke alt kontrollarbeid i tilstrekkelig grad blir fanget opp. På bakgrunn av overordnede krav om effektiv og styrket ressurskontroll, anses det som viktig at det etableres et rapporteringssystem som i større grad kan benyttes i styringen av kontrollarbeidet, og som gir et dekkende og korrekt uttrykk for direktoratets totale kontrollaktivitet.

Kystvakten er også sentral i ressurskontrollarbeidet, og benytter en stor del av tilgjengelig tid til å drive oppsyn og kontroll med fiskeriaktiviteten i havområdene underlagt norsk fiskerijurisdiksjon. Undersøkelsen viser at feilinvesteringer av radarutstyr og forsinket levering av helikoptre har lagt begrensninger for dette arbeidet. Problemene oppsto i 1999. Ifølge Kystvaktstaben vil nytt helikopterutstyr først være fullt operativt i 2012.

For å sikre en bedre kontroll med fangsuttaket nord for 62. breddegrad, skal utenlandske fartøy melde seg til Kystvakten for kontroll på ett av sju kontrollpunkter ved avslutning av fiske i norsk økonomisk sone. Denne ordningen gjelder også ved fiske i territorialfarvannet ved Svalbard, men omfatter ikke fiskevernsonen rundt Svalbard. Det kan stilles spørsmål om dette gir svakere kontroll i fiskevernsonen enn i de farvannene som er omfattet av en slik ordning.

Undersøkelsen viser at det er et godt samarbeid mellom alle de involverte kontrollinstansene, inkludert skatteetaten og toll- og avgiftsetaten, men at omfanget av det operative samarbeidet mellom kontrollinstansene varierer. Et tettere operativt samarbeid om felles kontrollobjekter vil kunne styrke effektiviteten i det samlede ressurskontrollarbeidet.