Det uregistrerte og ulovlige uttaket av fisk
i Barentshavet og Norskehavet, med de utfordringene det har gitt
for fiskerimyndighetenes kontrollarbeid, har blitt et sentralt tema
for drøftingene i Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon de
siste årene. Selv om partene så langt ikke har blitt enige når det
gjelder omfanget av det uregistrerte og ulovlige uttaket, er norske
og russiske fiskerimyndigheter enige om at problemet er alvorlig.
På bakgrunn av dette har Riksrevisjonen og Den russiske
føderasjons riksrevisjon gjennomført en parallell revisjon av forvaltningen
av fiskeressursene i Barentshavet og Norskehavet. Revisjonen var
parallell i den forstand at det ble utarbeidet felles overordnede
problemstillinger, revisjonskriterier og disposisjon. De to revisjonsrapportene
er utarbeidet hver for seg og på selvstendig grunnlag. Et viktig
element i parallellrevisjonen har vært gjensidig læring. Det er således
lagt vekt på utførlige beskrivelser av norsk forvaltnings organisering
og arbeidsmåte.
FNs havrettskonvensjon av 1982 er den overordnede
rettslige rammen for alle nasjonale, regionale og internasjonale
tiltak i marin sektor. Havrettskonvensjonen ble ratifisert av Norge
i 1996. Kyststater som deler én eller flere bestander skal samarbeide
om regulering og bevaring av bestandene gjennom egnede organisasjoner.
Norge og Russland forvalter i fellesskap fiskebestandene
nordøstarktisk torsk, nordøstarktisk hyse og lodde gjennom Den blandede
norsk-russiske fiskerikommisjon. Fiskerisamarbeidet, som har pågått
siden 1970-tallet, er formalisert gjennom to bilaterale avtaler
av henholdsvis 1975 og 1976. Forvaltningssamarbeidet foregår på
tre arenaer: forskning, regulering og ressurskontroll.
Ifølge Havrettskonvensjonen skal kyststater
i sine 200-milssoner gjennom nødvendige bevarings- og forvaltningstiltak
fremme målet om optimal bruk av levende ressurser og sikre at ressursene
ikke blir truet av overutnyttelse. Konvensjonen slår fast at kyststater
har rett til å gjennomføre nødvendige tiltak, herunder bording, inspeksjon,
oppbringelse og rettsforfølgning, for å sikre at lover og forskrifter
som er vedtatt, blir overholdt. Dette er også nedfelt i de bilaterale fiskeriavtalene
mellom Norge og Russland av 1975 og 1976.
Norge og Russland har forpliktet seg til å etablere
regler og vilkår for gjennomføringen av sine gjensidige fiskeriforbindelser
og sikre at deres borgere og fiskefartøyer overholder bestemmelser
i fiskeriavtalen av 1976 og andre forskrifter vedrørende fisket.
Målet med undersøkelsen har vært å vurdere måloppnåelse
og effektivitet ved nasjonal oppfølging og gjennomføring av bilaterale
avtaler mellom Russland og Norge og vedtak fattet av Den blandede
norsk-russiske fiskerikommisjon. Undersøkelsen har omfattet seks
temaer:
1. Omfanget av ulovlig
og uregistrert fiske av torsk i Barentshavet og Norskehavet.
2. Implementering av vedtak fattet av Den
blandede norsk-russiske fiskerikommisjon.
3. Ressurskontroll i Norge.
4. Sanksjoner ved brudd på lover og regler
innen bruk av levende marine ressurser.
5. Fordeling og realisering av kvoter i
Norge.
6. De norsk-russiske forskningsprogrammene
i Norge.
Undersøkelsen var avgrenset til torsk, hyse
og lodde nord for 62ºN. Deler av undersøkelsen omfattet kun torsk.
For de fleste temaene har undersøkelsen dekket perioden 2004–2005,
men der det har vært mulig har data vært innhentet fram til våren
2007.
På basis av de to parallelle undersøkelsene
ble et felles memorandum undertegnet av de to lands riksrevisorer
18. juni 2007. Den russiske rapporten vil bli behandlet av Føderasjonsrådet.
Det felles memorandum, Riksrevisjonens rapport
fra undersøkelsen og Den russiske føderasjons riksrevisjons rapport
følger som trykte vedlegg til Dokument nr. 3:2 (2007–2008). Den russiske
rapporten og det felles memorandumet inngår ikke i Riksrevisjonens
rapportering til Stortinget og er oversendt kun til orientering.
Undersøkelsen er basert på en omfattende dokumentanalyse
av relevante dokumenter, lover og forskrifter, protokollene fra
Den blandede norskrussiske fiskerikommisjon og forskningsrapporter.
Det er avholdt intervju med berørte instanser, inkludert Fiskeridirektoratet
sentralt og regionalt, Kystvakten og øvrige relevante kontrollinstanser,
politi- og påtalemyndighet, Økokrim og Havforskningsinstituttet.
Videre ble det innhentet statistikk fra Fiskeridirektoratet, Kystvakten og
politiets straffesaksregister. Det ble gjennomført tre spørreundersøkelser
– én rettet mot aktive yrkesfiskere, én mot Fiskeridirektoratets regionkontorer
og én mot de ti nordligste politidistriktene. En konsulent fra Fridtjof
Nansens Institutt har gitt betydelig bistand i gjennomføringen av
undersøkelsen. SINTEF fiskeri og havbruk AS bistod med den statistiske
analysen knyttet til beregningen av overfisket.
Undersøkelsen viser at det foregår et betydelig fiske
av torsk i Barentshavet og Norskehavet utover totalkvotene som er
fastsatt i Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon. Norske
og russiske myndigheter er enige om at dette er et stort problem.
Det er imidlertid ikke enighet om omfanget av overfisket. Dette
skyldes blant annet at det finnes ulike metodiske tilnærminger for
beregningen av totaluttaket. I tillegg er metodikken som legges
til grunn for å beregne overfiske, beheftet med usikkerhet. Datagrunnlaget er
dessuten mangelfullt.
Det går da også fram av undersøkelsen at anslagene
over overfisket varierer betydelig. Et forsiktig anslag over totaluttaket
av torsk i Barentshavet og Norskehavet viser et overfiske på over
100 000 tonn i 2005. Dette minimumsanslaget innebærer at hver fjerde
torsk som tas ut av Barentshavet og Norskehavet blir tatt utenom
fastsatt kvote. Undersøkelsen viser at russiske fartøyer står for
en betydelig del av det uregistrerte uttaket.
Overfiske skjer blant annet ved at fartøy med
tildelte kvoter tar ut mer fisk enn tildelt kvote gjennom uregistrerte
landinger, landinger i tredjeland med svak kontroll og rapportering eller
gjennom underrapportering av fangst ved ordinær landing. Det ulovlige
fisket er ofte knyttet til ureglementert omlastning av fisk. Overfiske
kan også foregå ved at tredjelands fartøyer fisker uten lisenser
og kvoter i områder utenfor russisk og norsk jurisdiksjon.
Vedtak som er fattet av Den blandede norsk-russiske
fiskerikommisjon, skal av begge parter nedfelles i nasjonale lover
og regler. Dette skal sikre at eventuelle overtredelser skal kunne sanksjoneres.
Undersøkelsen viser at det er klare prosedyrer for
hvordan internasjonale forpliktelser og vedtak fattet av Den blandede
norsk-russiske fiskerikommisjon skal implementeres i norsk lovverk.
Undersøkelsen viser også at viktige kommisjonsvedtak på kontrollområdet
i all hovedsak blir nedfelt i norske lover og regler, og at de nye
bestemmelsene blir fulgt opp og håndheves som forutsatt.
Undersøkelsen viser videre at russiske myndigheter
i liten grad har fulgt opp enkelte kommisjonsvedtak. Det gjelder
blant annet informasjonsutveksling med norske fiskerimyndigheter
om satellittsporing, omlastning og landing i tredjeland. Dette er
sentrale tiltak og problemstillinger som krever samhandling for
å løse utfordringene med ulovlig fiske og omlastning i Barentshavet
og Norskehavet.
Det går fram av undersøkelsen at den norske
ressurskontrollen er bredt anlagt og i all hovedsak fungerer etter
hensikten.
Kvotekontrollen er grunnleggende for ressurskontrollen
og undersøkelsen viser at både Fiskeridirektoratet og salgslagene
har bidratt til å styrke kvotekontrollen i løpet av de siste årene. Dette
skyldes ikke minst utbedringer av salgslagenes og Fiskeridirektoratets
systemer, herunder Fiskeridirektoratets kvote- og rettighetsopplysninger
som salgslagene legger til grunn for kvotekontrollen. Undersøkelsen
viser imidlertid at det fortsatt er rom for å styrke kvotekontrollen
og bedre avregningen av enkeltkvoter og totalkvoter. Undersøkelsen
viser blant annet at salgslagene ennå ikke fullt ut har implementert
bestemmelsene i seddelforskriften fra 2003 som skulle forhindre
tidsforskyvninger i kvoteavregningen. Det går også fram av undersøkelsen
at det enkelte salgslag, og også enkelte øvrige kontrolletater,
har svært ulike oppfatninger av i hvilken grad salgslagene skal
foreta kontroller utover kvotekontrollen. Det kan stilles spørsmål
om kontroller utover kvotekontrollen bør avklares nærmere, da salgslagene
har svært ulik praksis på dette området. Det registreres også at
Fiskeridirektoratet ønsker en mer aktiv kontrollfunksjon overfor
salgslagene.
For å etterprøve de oppgitte opplysningene som benyttes
i kvoteavregningssystemet, avdekke uregistrerte uttak og sikre etterlevelse
av øvrige reguleringer av fisket, gjennomfører Fiskeridirektoratet
en rekke kontroller av utvalgte fartøy og øvrige virksomheter i
fiskerinæringen. Undersøkelsen viser imidlertid at både omfanget og
innretningen av landingskontroller og kontroller av anlegg på land
varierer betydelig mellom regionene. Andelen brudd på regelverket som
kontrollene avdekker, varierer også vesentlig. I tillegg viser undersøkelsen
at kontrollaktiviteten ved landanlegg som driver saltfiskproduksjon
av torsk, er langt lavere enn kontrollen av øvrige anlegg som følge
av mangelfulle utbyttefaktorer.
Undersøkelsen viser også at Fiskeridirektoratet ikke
har etablert et tilstrekkelig rapporterings- og registreringssystem
for kontrollaktiviteten. Dette medfører at ikke alt kontrollarbeid
i tilstrekkelig grad blir fanget opp. På bakgrunn av overordnede
krav om effektiv og styrket ressurskontroll, anses det som viktig
at det etableres et rapporteringssystem som i større grad kan benyttes
i styringen av kontrollarbeidet, og som gir et dekkende og korrekt
uttrykk for direktoratets totale kontrollaktivitet.
Kystvakten er også sentral i ressurskontrollarbeidet,
og benytter en stor del av tilgjengelig tid til å drive oppsyn og
kontroll med fiskeriaktiviteten i havområdene underlagt norsk fiskerijurisdiksjon.
Undersøkelsen viser at feilinvesteringer av radarutstyr og forsinket
levering av helikoptre har lagt begrensninger for dette arbeidet.
Problemene oppsto i 1999. Ifølge Kystvaktstaben vil nytt helikopterutstyr
først være fullt operativt i 2012.
For å sikre en bedre kontroll med fangsuttaket nord
for 62. breddegrad, skal utenlandske fartøy melde seg til Kystvakten
for kontroll på ett av sju kontrollpunkter ved avslutning av fiske
i norsk økonomisk sone. Denne ordningen gjelder også ved fiske i
territorialfarvannet ved Svalbard, men omfatter ikke fiskevernsonen
rundt Svalbard. Det kan stilles spørsmål om dette gir svakere kontroll
i fiskevernsonen enn i de farvannene som er omfattet av en slik
ordning.
Undersøkelsen viser at det er et godt samarbeid mellom
alle de involverte kontrollinstansene, inkludert skatteetaten og
toll- og avgiftsetaten, men at omfanget av det operative samarbeidet mellom
kontrollinstansene varierer. Et tettere operativt samarbeid om felles
kontrollobjekter vil kunne styrke effektiviteten i det samlede ressurskontrollarbeidet.
Et godt og adekvat regelverk med tilstrekkelige sanksjonsmuligheter
er en forutsetning for en bærekraftig forvaltning av fiskeressursene
i Barentshavet og Norskehavet. Like viktig er det at forvaltningen
har et koordinert og effektivt system med gode rutiner og tilstrekkelige
ressurser for å avdekke og sanksjonere overtredelsene.
Undersøkelsen viser at den norske fiskeriforvaltningen
gjennomgående har et godt og uttømmende regelverk, både geografisk
og funksjonelt. Regelverket har adekvate sanksjonshjemler. Undersøkelsen
viser imidlertid at det er et forbedringspotensial i enkelte deler
av regleverket knyttet til sanksjonering av overtredelser i omsetningsleddet.
Dette gjelder blant annet hjemlene for kontrollmyndighetenes informasjonsinnhenting,
hjemlene for inndragning mot landanlegg, samt faktorene for beregning
av produksjonsutbytte både på land og på sjøen.
Med enkelte unntak viser også undersøkelsen
at norske myndigheter har et godt system for oppfølging og sanksjonering
av overtredelser av fiskeriregelverket. Dette gjelder både med hensyn
til ressurser og kompetanse, rutiner, samt samarbeid mellom de forskjellige
kontrolletatene og mellom kontrolletatene og politi- og påtalemyndighet.
Når det gjelder effektiviteten i behandlingen
av fiskerisaker, viser undersøkelsen at det er et forbedringspotensial
i den norske forvaltningen. Spesielt gjelder dette den norske politi-
og påtalemyndigheten, hvor det er forskjeller mellom de enkelte
politidistriktene når det gjelder prioriteringen av fiskerisaker,
og varierende kompetanse til å behandle slike saker. Generelt er det
også lang saksbehandlingstid for fiskerisaker innen politi- og påtalemyndigheten,
selv om statistikken viser at de aller fleste fiskerisaker som blir
anmeldt ender med vedtatt forelegg eller fellende dom.
Når det gjelder utenlandske fartøy som deltar
i ulovlig, urapportert og uregulert fiske, er administrative sanksjoner
i form av nektelse/tilbakekalling av lisens, eventuelt kombinert
med en "svarteliste", blant de få sanksjonsmidlene norske myndigheter
har til rådighet dersom flaggstaten ikke oppfyller sine flaggstatsforpliktelser.
Undersøkelsen viser at bruken av administrative sanksjoner mot fartøy
og foretak som deltar i ulovlig og uregistrert fiske, inklusive utenlandske
fartøy og foretak hvor flaggstaten ikke oppfyller sine forpliktelser,
har vært relativt begrenset. Dette gjelder også russiske fartøy.
I rapporten beskrives det omfattende og komplekse
nasjonale regelverket for fordeling og regulering av uttaket av
fiskeressursene. Temaet er tidligere behandlet i Dokument nr. 3:13
(2003–2004) Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningen av fiskeressursene.
Dataene fra den forrige undersøkelsen er oppdatert i denne rapporten. Beskrivelsen
av det nasjonale systemet for kvotefordeling i Norge er tatt med
i Riksrevisjonens rapport etter anmodning fra Den russiske føderasjons
riksrevisjon.
Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon fastsetter
totalkvoter for fisket av nordøstarktisk torsk, nordøstarktisk hyse
og lodde. Undersøkelsen viser at partene i fiskerikommisjonen har
vedtatt beslutningsregler for fastsettelse av totalkvoter for nordøstarktisk
torsk og nordøstarktisk hyse som skal ivareta målet om en føre-var-forvaltning
av bestandene. De vedtatte kvotene ble fastsatt i henhold til beslutningsreglene.
Den reelle fangsten var imidlertid høyere enn vedtatt kvote i analyseperioden.
Bestandene har dermed ikke vært beskattet innenfor et føre-var-nivå.
Dette gir risiko for at gytebestanden på lengre sikt vil komme under
føre-var-nivået.
Undersøkelsen viser at norske forskere har gjennomført
alle planlagte tokt for torsk, hyse og lodde for årene 2004 og 2005,
unntatt tokt som var planlagt gjennomført i russisk økonomisk sone. Undersøkelsen
viser også at norske forskere i økende grad har fått avslag på søknader
om tilgang til russisk økonomisk sone for å gjennomføre planlagte
tokt. I flere tilfeller der forskerne har fått innvilget søknadene,
er det gitt begrensninger i form av tidsperiode eller geografisk område.
Samtidig har russiske forskere ikke kunnet gjennomføre alle sine
planlagte tokt, blant annet på grunn av manglende finansiering.
Beregning av bestandsstørrelsen av en levende marin
ressurs er basert på data fra forskningstokt og fiskeristatistikk.
Det store omfanget av uregistrert fiske fører til at fiskeristatistikken
blir upålitelig. Når det reelle fangstuttaket i tillegg ligger over
føre-var-grensen, blir det spesielt viktig å følge bestandsutviklingen
nøye gjennom forskningstokt for å sikre et godt vitenskapelig grunnlag
for bestandsreguleringene og kvotefastsettelsene.
I revisjonsprosessen ble de to riksrevisjonene enige
om å følge opp parallellrevisjonen over tre år for å vurdere om
resultatene av revisjonen har bidratt til en mer effektiv forvaltning
av de felles levende marine ressursene i Barentshavet og Norskehavet,
og om revisjonen har bidratt til å løse problemene med ulovlig fiske
og omlastning i disse havområdene. Oppfølgingen vil særlig fokusere
på følgende områder:
Samarbeidet mellom
norske og russiske fiskerimyndigheter for å analysere informasjon
om overfiske av torske- og hysekvotene i Barentshavet og Norskehavet
i 2005.
Implementeringen av Fiskerikommisjonens
vedtak på 33. og 34. sesjon om informasjonsutveksling knyttet til
satellittsporing, omlastning og landinger i tredjelands havner,
gjennomføringen av fysiske kontroller av fangst, omlastningsoperasjoner
og landinger i tredjeland.
De lovmessige og straffeprosessuelle utfordringene
knyttet til anvendelsen av sanksjoner ved overtredelser av fiskeriregelverket.
Sammenhengen mellom de nasjonale systemene for
kvotefordeling og kontrollen med uttaket av fisk.
Rammebetingelsene for gjennomføringen av norske
og russiske forskningstokt.
Der det er hensiktsmessig, vil de to riksrevisjonene
vurdere å involvere andre lands revisjonsorganer i arbeidet. Planleggingen
av treårsoppfølgingen starter opp høsten 2007.
Riksrevisjonen viser til at det gjennom arbeidet med
parallellrevisjonen er utviklet gode relasjoner som vil kunne bidra
positivt til revisjonssamarbeidet i framtiden.
Det foregår et betydelig fiske av torsk i Barentshavet
og Norskehavet utover totalkvotene fastsatt av Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon.
En kontinuerlig overbeskatning kan få store negative konsekvenser
for utviklingen av torskebestanden. Selv mindre reduksjoner i bestanden
kan ta år å bygge opp, med de alvorlige konsekvensene det kan ha.
Usikkerheten knyttet til estimatet for totaluttaket er
i seg selv et betydelig problem, blant annet fordi data om fisket
er viktige parametere i forskernes bestandsberegninger og tilrådninger.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det nødvendig å utvikle et system
som kan gi mer presise data om hvor mye fisk som faktisk tas ut
i Barentshavet og Norskehavet.
Riksrevisjonen mener det er nødvendig at norske og
russiske fiskerimyndigheter i fellesskap utvikler en omforent metodikk
for beregning av det totale uttaket. Det er viktig at et slikt arbeid er
av langsiktig karakter. Riksrevisjonen viser i denne sammenheng
også til vedtaket på den 35. sesjon i Den blandede norsk-russiske
fiskerikommisjon om å nedsette en arbeidsgruppe for analyse av informasjon
om overfiske av torske- og hysekvotene i Barentshavet og Norskehavet. Det
er viktig at norske fiskerimyndigheter fortsatt er aktive pådrivere
i dette arbeidet.
Riksrevisjonen registrerer at norske fiskerimyndigheter
i stor grad følger opp alle vedtak som fattes i Den blandede norsk-russiske
fiskerikommisjon. Det registreres også at russiske myndigheter ikke
alltid har fulgt opp viktige vedtak i kommisjonen knyttet til kontrollsamarbeid.
Riksrevisjonen understreker i denne sammenheng betydningen av at
kontrollsamarbeidet styrkes og at norske fiskerimyndigheter arbeider
videre overfor russiske myndigheter slik at møter om forvaltnings-
og kontrollspørsmål gjennomføres som forutsatt av kommisjonen.
Riksrevisjonen framhever at den norske ressurskontrollen
er bredt anlagt og at den i all hovedsak fungerer etter hensikten.
Det er likevel viktig å understreke betydningen av at Fiskeridirektoratet
etablerer et rapporteringssystem som i større grad kan benyttes
i styringen av kontrollarbeidet og som gir et dekkende og korrekt
uttrykk for etatens totale kontrollaktivitet. Videre påpeker Riksrevisjonen
viktigheten av at Fiskeridirektoratets pågående arbeid med å utvikle
nye utbyttefaktorer som sikrer at kontrollomfanget av torsk ved
landanlegg blir tilstrekkelig.
Kystvakten er sentral i kontrollen med fiskeressursene
i Barentshavet og Norskehavet. Dersom Kystvaktens kontrollvirksomhet
skal være effektiv, er det en forutsetning at viktig materiell er tilgjengelig
og fungerer som forutsatt. Riksrevisjonen har merket seg at mangler
ved luftvarslingsradaren og forsinket levering av nye helikoptre
har redusert evnen til å utføre ressurskontrollen på en effektiv
måte – og under alle værforhold. Problemene oppstod i 1999. Ifølge Kystvaktstaben
vil nytt helikopterutstyr først være fullt operativt i 2012. I lys
av Kystvaktens viktige rolle i kontrollen av fiskeressursene, stilles
det spørsmål ved at fartøyene over en lang periode ikke har vært
utstyrt med helikoptre som kan fungere under alle forhold.
Det operative samarbeidet mellom de ulike kontrollinstansene
varierer mellom Fiskeridirektoratets regioner. Et bedre samarbeid
vil etter Riksrevisjonens vurdering kunne styrke effektiviteten
i ressurskontrollarbeidet, blant annet fordi kontrollinstansene
i flere sammenhenger vil henvende seg til de samme kontrollobjektene. Etter
Riksrevisjonens vurdering er det også viktig å avklare salgslagenes
kontrollfunksjon utover den løpende kvotekontrollen. I denne sammenhengen
registreres det at Fiskeridirektoratet ønsker en tettere oppfølging
av salgslagene.
Parallellrevisjonen viser at det er betydelige
forskjeller mellom det norske og det russiske lov- og regelverket
på fiskeriområdet. Dette gjelder både med hensyn til hva lov- og
regelverket omfatter, hvor det gjelder og hvilke sanksjonsmuligheter
det hjemler. Riksrevisjonen framhever derfor betydningen av at norske
og russiske myndigheter styrker erfarings- og kunnskapsutvekslingen
knyttet til lov- og regelverk, herunder sanksjonering og utvikling av
lover og regler på området.
Riksrevisjonen understreker betydningen av en mer
effektiv behandling av fiskerisaker i den norske politi- og påtalemyndigheten.
Det er et forbedringspotensial når det gjelder prioritering, kompetanse
og saksbehandlingstid i flere av distriktene.
Riksrevisjonen stiller også spørsmål ved årsaken til
at administrative sanksjoner hittil ikke er brukt i større grad
overfor russiske fartøy som overfisker torskekvotene i Barentshavet
og Norskehavet. Dette er i utgangspunktet det eneste sanksjonsvirkemiddelet
norske myndigheter har til rådighet når Russland ikke oppfyller
sine flaggstatsforpliktelser. Samtidig registreres det at Fiskeri-
og kystdepartementet er i gang med å forbedre regelverket på dette
området.
Riksrevisjonen viser videre til at forskere
fra både Norge og Russland har hatt problemer med å få gjennomført
sine forskningstokt som planlagt i russisk økonomisk sone i 2004
og 2005. Denne situasjonen er ikke tilfredsstillende ettersom gjennomføringen
av toktene er nødvendig for å kunne utarbeide pålitelige bestandsestimater
og vitenskapelig funderte kvoteanbefalinger. Riksrevisjonen understreker
betydningen av at norske myndigheter fortsetter arbeidet med å sikre
norske forskningsfartøy nødvendig tilgang til russisk økonomisk
sone.
Saken har vært forelagt Fiskeri- og kystdepartementet,
og det fremgår av statsrådens svarbrev til Riksrevisjonen av 25. september
2007:
"Det vises til Riksrevisjonens brev av 7. september
2007 med vedlegg av dokument til Stortinget vedr. ovennevnte. I
brevet ber Riksrevisjonen om Fiskeri- og kystdepartementets uttalelse
til Riksrevisjonens bemerkninger, og at eventuelle uttalelser fra
de andre departementene og Riksadvokaten samordnes og innarbeides i
Fiskeri- og kystdepartementets uttalelse.
Departementet
har innhentet de andre instansenes uttalelser, og har etter dette
følgende kommentar til det vedlagte dokument til Stortinget om ovennevnte
sak:
Fiskeri- og kystdepartementet vil først og fremst takke
Riksrevisjonen og samtlige berørte instanser for det grundige og
omfattende arbeid som er gjennomført gjennom Riksrevisjonens rapport
om forvaltning og kontroll med fiskeressursene i Barentshavet.
Rapporten
dokumenterer etter departementets syn at fiskeriforvaltningen på
norsk side i hovedsak virker etter målet om ansvarlig ressursforvaltning
og hensiktsmessig kontroll med uttaket. Arbeidet i de berørte instanser
er godt, og samarbeidet mellom de forskjellige instanser er med
få unntak også beskrevet som tilfredsstillende. Samtidig synliggjøres
sentrale utfordringer i det videre samarbeidet med Russland. Det
pekes også på enkelte oppgaver som det er behov for å arbeide videre
med på norsk side.
De berørte instansene har tidligere
kommentert Riksrevisjonens rapport. Når det gjelder Riksrevisjonens
bemerkninger i oversendelsen til Stortinget, deler departementet
Riksrevisjonens bekymring knyttet til det omfattende overfisket
i Barentshavet. Det arbeides kontinuerlig på en rekke fronter i
de relevante sektorer for å styrke kontrollen med ressursuttaket.
Riksrevisjonens rapport synliggjør også utfordringene for å få redusert
det internasjonale overfisket.
Departementet slutter
seg til vurderingen om at det er ønskelig med mer presise data om
hvor mye fisk som faktisk tas ut i Barentshavet og i Norskehavet,
men vil presisere at som følge av sammenhengen med det internasjonale
overfisket, er tilveiebringelse av presise data meget ressurskrevende.
Arbeidet
som Riksrevisjonen etterlyser med omforent metodikk for beregning
av det totale uttaket, er i gang. Den norsk-russiske arbeidsgruppen
som ble vedtatt opprettet for å arbeide med disse spørsmålene på
den 35. sesjon i Den norsk-russiske fiskerikommisjon har hatt tre
møter så langt i 2007.
Departementet er enig i at
det er viktig at kontrollsamarbeidet styrkes og at norske fiskerimyndigheter
arbeider videre overfor russiske myndigheter slik at møter på forvaltnings-
og kontrollspørsmål gjennomføres som forutsatt av kommisjonen. Norske
myndigheter er aktive pådrivere i dette arbeidet, men det har vist
seg vanskelig å få sentrale personer på russisk side til å prioritere
deltakelse i de aktuelle fora. Departementet vil bemerke at kontakten
overfor russiske myndigheter i disse sakene ikke begrenses til fiskerimyndighetene,
og at også justissektoren og kystvakt er relevante kontaktpunkter som
jevnlig benyttes i denne sammenheng.
Til Riksrevisjonens
bemerkning om betydningen av et system for styringen av kontrollarbeidet,
vil departementet bemerke at Fiskeridirektoratet i samarbeid med
Kystvakten i 2005/2006 etablerte og implementerte et nytt risikobasert
styringsverktøy for ressurskontroll. Dette innebærer at en nå har
et fungerende rapporterings- og registreringssystem for styring
av ressurskontrollen, som omfatter både Kystvakten, fiskesalgslagene
og Fiskeridirektoratet.
Denne strategiske risikovurderingen
innebærer at hver av direktoratets syv regioner før hvert nye kontrollår
gjennomfører en analyse av den registrerte kontrollinformasjon og
kontrollaktivitet for inneværende år. Arbeidet materialiseres i en
strategisk risikoplan som skal styre regionens operative kontroll
utførelse for det kommende år. Planen tar tematisk for seg de enkelte
fiskerier og identifiserer risikoer, beregner risiko faktor og foretar
en prioritering av kontrollinnsats mellom risikoområdene basert
på denne risikoberegningen. Det utarbeides såkalte målkort for de enkelte
kontrolltema, med identifisering av risikoområde, beregning av risiko,
prioritering av risiko, håndtering av risiko, og resultatkrav. Nye
målkort og resultatkrav kommuniseres i arbeidsmøter med Fiskeridirektoratets
kontrollseksjon der årets resultatkrav evalueres før nye fastsettes.
Det
kan videre bemerkes at Fiskeridirektoratet i 2006 påbegynte arbeidet
med å fastlegge utbyttefaktorer både i pelagiske fiskerier, bunnfiskerier,
saltfisk og tørrfiskproduksjon i Norge.
Riksrevisjonen
bemerker problemer knyttet til luftvarslingsradaren på Kystvaktens
helikopterbærende fartøy og til leveranse av nye helikoptre. Beskrivelsen
gir rom for misforståelser. Det er riktig at det var mangler ved
den nye luftkontrollradaren, og at dette medførte begrensninger i
anvendelsen av helikopter. Dette har også påvirket evnen til effektiv
utførelse av Kystvaktens oppgaver. Disse forhold er omtalt og beskrevet
i flere stortingsproposisjoner fra FD. Alle de aktuelle fartøyene
er nå oppdatert med fungerende luftkontrollradar. Hva angår Prosjekt 7660
- Enhetshelikopter til Forsvaret - ble dette prosjektet vedtatt
ved Stortingets behandling av Innst. S nr. 7 (2000-2001), jf St.prp.
nr. 1 (2000-2001). Leveranse av det første av i alt 14 helikoptre
til Kystvakten og fregattene er forløpig forsinket fra oktober 2005
til september 2009. Dette skyldes forsinkelse i utvikling og sertifisering
av NH 90 grunnversjon, og er leverandørbetingede utfordringer. Etter
leveranse vil maskinene måtte gjennomgå tester og integrering for
skipsbaserte operasjoner fra de aktuelle fartøyene før fartøy og
helikopter som system vil være operativt. Det andre forholdet som
har påvirket helikoptersituasjonen er at levetiden på dagens Lynx-helikoptre
løper ut i perioden 2006-2008. Tilgjengelighet på helikoptre har
således vært en funksjon av forsinket leveranse av nye helikoptre
og utløp av levetid på dagens maskiner. For å avhjelpe problemene
gjennomføres det en levetidsforlengelse på inntil fire Lynxhelikoptre.
Når
det i oppsummeringen "stilles spørsmål ved at fartøyene over en
lang periode ikke har vært utstyrt med helikoptre som kan fungere
under alle forhold" må dette være basert på misforståelser. De operative
begrensningene har i hovedsak vært knyttet til luftkontrollradaren
og ikke Lynx-helikopteret. Det skal allikevel sies at de nye NH
90 vil ha en bedre evne enn dagens Lynx også hva angår operasjoner
under vanskelige meteorologiske forhold. Vedrørende merknaden om
regional variasjon i operativt samarbeid mellom de ulike kontrollinstansene,
tas dette til etterretning. Det antas at det nevnte risikobaserte
styringsverktøyet som nå er opprettet, vil kunne bidra til mer samordnet
innsats i de forskjellige regioner. For øvrig bemerker departementet
at det i forslaget til ny havressurslov som er under utarbeidelse,
vil bli foretatt en prinsipiell gjennomgang av kontrollen med fiskeressursene,
herunder også salgslagenes kontrollansvar.
Departementet
slutter seg til Riksrevisjonens syn om at norske og russiske myndigheter
bør styrke erfarings- og kunnskapsutvekslingen knyttet til lov-
og regelverk, herunder sanksjonering og utvikling av lover og regler
på området.
For så vidt gjelder de svakheter som
er påpekt i tilknytning til påtalemyndighetens ansvarsområde, dreier
dette seg i hovedsak om forhold som er kjent av riksadvokaten og
de ansvarlige statsadvokatene på området, og som det arbeides kontinuerlig
med å forbedre. Riksadvokaten vil ha de problemstillinger som er
fremhevet av Riksrevisjonen særlig for øye i forbindelse med en
forestående utarbeidelse av et rundskriv om politiets og påtalemyndighetens
håndtering av fiskerikriminalitet, og i det løpende samarbeid med
Troms og Finnmark og Rogaland statsadvokatembeter.
I
dokument til Stortinget påpekes at det er forskjeller mellom de
enkelte politidistrikter mht prioritering av saker, og at det generelt
er lang saksbehandlingstid. Dette ble også notert av de berørte
instanser under forberedelse av rapporten, og departementet har
ikke ytterligere å tilføye i denne sammenheng.
Når
det gjelder årsaken til at administrative sanksjoner ikke er brukt
i større grad overfor utenlandske (russiske) fartøy, så vil departementet
peke på at dette er et område hvor norske myndigheter internasjonalt
sett er et foregangsland med tanke på bruk av nettopp slike midler.
De internasjonale konvensjoner og samarbeidsorganer som er etablert
på dette område tar utgangspunkt i at statene skal samarbeide om fiskeriforvaltningen.
Departementet vil fortsette arbeidet med å videreutvikle bruken
av slike virkemidler der dette anses som formålstjenelig.
På
grunn av den internasjonale dimensjonen ved overfisket er det klart
at administrative tiltak vil ha større virkning når det er omforent
internasjonal enighet om disse og de håndheves av flere land. I
oppfølgingen av disse utfordringene har Norge gått i front for å
utarbeide nye internasjonale bestemmelser som gir anvisning på administrative
tiltak mot utenlandske fartøy. Slike regler er gjennomført i Den
nordøst-atlantiske fiskerikommisjon (NEAFC), Norge har foreslått tilsvarende
regler i andre regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner, og det
arbeides etter norsk initiativ for en bindende global avtale om havnestatskontroll
i FAO. I Norge er reglene gjennomført ved lovendringer gjennom Ot.prp. nr.
98 (2005-2006) og tilhørende forskrifter i kraft fra 1. mai 2007,
herunder endringer i forskrift om anløp for ikke-militære fartøy.
Imidlertid
går de nye norske lovhjemlene lenger enn dette, slik at det også
foreligger adgang til å treffe unilaterale administrative tiltak,
etter en nasjonal internrettslig vurdering, mot utenlandske fartøy.
Denne bestemmelsen er særlig relevant i de tilfeller der de internasjonale
reglene ennå ikke er tilstrekkelig utviklet på området og flaggstaten
selv ikke treffer tilstrekkelige tiltak. Riksrevisjonens bekymring
for at relevante forskningstokt ikke blir gjennomført deles av departementet.
Spørsmålet om tilrettelegging for forskningstokt både fra Norge
og Russland drøftes jevnlig mellom partene i de relevante fora."
Undersøkelsen har vist at den norske fiskeriforvaltningen
har et godt og adekvat regelverk og har etablert et godt system
for kontroll, oppfølging og sanksjonering av overtredelser. Vedtak fattet
av Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon blir i all hovedsak
implementert av den norske fiskeriforvaltningen. Riksrevisjonen
har merket seg at det fortsatt gjenstår en del utfordringer i samarbeidet
med Russland, og understreker viktigheten av at Norge fortsetter
sin positive rolle som pådriver i denne sammenheng.
Riksrevisjonen konstaterer at departementet
deler Riksrevisjonens bekymring knyttet til det omfattende overfisket
i Barentshavet og at departementet mener at rapporten synliggjør
utfordringene. Riksrevisjonen har merket seg at forvaltningen har
satt i gang arbeid på flere områder for å løse de utfordringene
man fortsatt står overfor.
Riksrevisjonen registrerer at Kystvakten har vært
uten et fungerende helikopterverktøy i en årrekke på grunn av operative
begrensninger knyttet til luftkontrollradaren. Kystvakten har nå investert
i nye helikoptre. Det vil fortsatt være manglende tilgjengelighet
på helikoptre i operativ virksomhet i flere år framover på grunn
av utløp av levetid på dagens maskiner og forsinket leveranse av
nye helikoptre.
Riksrevisjonen har merket seg at ressurskontrollen
er risikobasert, men understreker betydningen av å ha et kontrollrapporteringssystem
som gir god styringsinformasjon for kontrollarbeidet, herunder omfanget
og effekten av de kontrollene som gjennomføres. God og dekkende
kontrollrapportering er også viktig i arbeidet med risikovurderingene.
Riksrevisjonen registrerer videre at Norge har vært
et foregangsland når det gjelder å utvikle internasjonale bestemmelser
for bruk av administrative sanksjoner mot utenlandske fartøy. Samtidig
har Riksrevisjonens undersøkelse vist at bestemmelsene ikke fullt
ut er tilpasset utfordringene knyttet til overfisket i Barentshavet. Riksrevisjonen
understreker derfor viktigheten av at de nye norske lovhjemlene
blir anvendt i de tilfellene hvor de internasjonale bestemmelsene på
området ikke er tilstrekkelige.
Som et ledd i behandlingen av saken gjennomførte
komiteen i tidsrommet 5.–7. mai 2008 en studiereise til Kirkenes
og Murmansk.
I Kirkenes møtte komiteen representanter for følgende
etater og organisasjoner:
Fylkesmannen i Finnmark
Fiskeridirektoratet
Fiskeridirektoratet region Finnmark
Kystvakten v/Kystvaktskvadron Nord
Troms og Finnmark Statsadvokatembeter
Øst-Finnmark politidistrikt
Skatteetaten v/Skatt Nord
Tolletaten v/Tollregion Nord-Norge
Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL)
Norges Råfisklag
Kirkenesterminalen AS
Barentssekretariatet
Komiteen var også på besøk i Bugøynes.
I Murmansk hadde komiteen møter med Det Norske
Generalkonsulatet, representanter fra den lokale Dumaen og representanter
fra Den russiske føderasjons riksrevisjon.
Komiteen hadde videre møte med representanter for
blant annet fylkesadministrasjonens fiskeriavdeling, Den statlige
fiskerikomité, Kystvakten og Havinspeksjonen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian
Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti,
Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk, viser
til at det uregistrerte og ulovlige uttaket av fisk i Barentshavet
og Norskehavet, med de utfordringene det har gitt for fiskerimyndighetenes
kontrollarbeid, har blitt et sentralt tema for drøftingene i Den
blandede norsk-russiske fiskerikommisjon de siste årene. Komiteen viser
til at Norge og Russland i fellesskap forvalter fiskebestandene nordøstarktisk
torsk, nordøstarktisk hyse og lodde gjennom Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon.
Selv om partene så langt ikke har blitt enige når det gjelder omfanget
av det uregistrerte og ulovlige uttaket, er norske og russiske fiskerimyndigheter
enige om at problemet er alvorlig. Komiteen viser
videre til at situasjonen er alvorlig både av hensyn til rettssikkerhet
og av markeds- og omdømmehensyn. Det uregistrerte og ulovlige fisket
straffer de aktører som driver lovlig, er ødeleggende for markedet og
for næringens omdømme. Markedstrender medfører økt markedsmessig
fokus på bærekraft og lovlig fiske.
Komiteen er derfor godt fornøyd
med at Riksrevisjonen og Den russiske føderasjons riksrevisjon har
gjennomført en parallell revisjon av forvaltningen av fiskeressursene
i Barentshavet og Norskehavet. Komiteen viser til
at FNs havrettskonvensjon av 1982 er den overordnede rettslige rammen
for alle nasjonale, regionale og internasjonale tiltak i marin sektor.
Havrettskonvensjonen ble ratifisert av Norge i 1996. Kyststater
som deler én eller flere bestander skal samarbeide om regulering
og bevaring av bestandene gjennom egnede organisasjoner.
Komiteen viser til at undersøkelsen
viser at det foregår et betydelig fiske av torsk i Barentshavet og
Norskehavet utover totalkvotene som er fastsatt i Den blandede norsk-russiske
fiskerikommisjon. Komiteen er kjent med at norske
og russiske myndigheter er enige om at dette er et stort problem,
men at det samtidig ikke er enighet om omfanget av overfisket, noe
som blant annet skyldes at det finnes ulike metodiske tilnærminger
for beregningen av totaluttaket, usikkerhet rundt beregninger og
mangelfullt datagrunnlag. Komiteen viser til at det
av undersøkelsen går fram at anslaget over overfisket varierer betydelig.
Et forsiktig anslag over totaluttaket av torsk i Barentshavet og
Norskehavet viser et overfiske på over 100 000 tonn i 2005. Dette
minimumsanslaget innebærer at hver fjerde torsk som tas ut av Barentshavet
og Norskehavet blir tatt utenom fastsatt kvote. Undersøkelsen viser
at russiske fartøyer står for en betydelig del av det uregistrerte
uttaket. Komiteen vil påpeke at det ulovlige og uregistrerte fisket
kan gi seg utslag i reduserte nasjonale kvoter og medføre et dårligere
driftsgrunnlag for fiskeflåten.
Komiteen viser til at vedtak
som er fattet av Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon skal
nedfelles i begge lands nasjonale lover og regler, noe som skal
sikre at eventuelle overtredelser skal kunne sanksjoneres. Undersøkelsen viser
at det er klare prosedyrer for hvordan internasjonale forpliktelser
og vedtak fattet av Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjon
skal implementeres i norsk lovverk. Undersøkelsen viser også at
viktige kommisjonsvedtak på kontrollområdet i all hovedsak blir
nedfelt i norske lover og regler, og at de nye bestemmelsene blir fulgt
opp og håndheves som forutsatt, noe komiteen er fornøyd
med.
Undersøkelsen viser videre at russiske myndigheter
i liten grad har fulgt opp enkelte kommisjonsvedtak, blant annet
i forhold til informasjonsutveksling med norske fiskerimyndigheter
om satellittsporing, omlastning og landing i tredjeland. Komiteen beklager
sterkt at disse sentrale tiltakene for å løse utfordringene med
ulovlig fiske og omlastning i Barentshavet og Norskehavet ikke er
fulgt opp av russiske myndigheter, og ber norske myndigheter i enda sterkere
grad enn før tilstrebe bedre samhandling for å få dette på plass. Komiteen mener
det er viktig at Norge viderefører og forsterker sin positive rolle
som pådriver i denne sammenheng.
Komiteen har merket seg at det
av undersøkelsen går fram at den norske ressurskontrollen er bredt
anlagt og i all hovedsak fungerer etter hensikten. Kvotekontrollen
er grunnleggende for ressurskontrollen og undersøkelsen viser at
både Fiskeridirektoratet og salgslagene har bidratt til å styrke
kvotekontrollen i løpet av de siste årene. Samtidig viser undersøkelsen
at det fortsatt er rom for å styrke kvotekontrollen og bedre avregningen
av enkeltkvoter og totalkvoter. Blant annet har alle salgslagene
ennå ikke fullt ut implementert bestemmelsene i seddelforskriften
fra 2003 som skulle forhindre tidsforskyvninger i kvoteavregningen.
Det går også fram av undersøkelsen at det enkelte salgslag, og også
enkelte øvrige kontrolletater, har svært ulike oppfatninger av i
hvilken grad salgslagene skal foreta kontroller utover kvotekontrollen. Komiteen mener
at det er viktig med enhetlig praksis og forvaltning og at salgslagene
har en viktig kontrollfunksjon innenfor norsk fiskeriforvaltning.
Det forutsettes således at problemstillingene omkring salgslagenes
kontroller utover kvotekontrollen avklares, for å sikre lik praksis
på området. Det forutsettes at alle salgslag følger opp sine kontrollforpliktelser. Det
registreres videre at Fiskeridirektoratet ønsker en mer aktiv kontrollfunksjon
overfor salgslagene, noe komiteen mener må vurderes av
Fiskeri- og kystdepartementet. Komiteen viser til
at undersøkelsen avdekker at både omfanget og innretningen av Fiskeridirektoratets landingskontroller
og kontroller av anlegg på land, varierer betydelig mellom regionene.
Andelen brudd på regelverket som kontrollene avdekker, varierer
også vesentlig. Komiteen forutsetter at Fiskeridirektoratet
får på plass et kontrollsystem der omfanget av landingskontroller
og kontroller av anlegg på land er uavhengig av region og hvilken
produksjon som drives.
Komiteen konstaterer at departementet
deler Riksrevisjonens bekymring knyttet til det omfattende overfisket
i Barentshavet og at departementet mener at rapporten synliggjør utfordringene. Komiteen har
merket seg at forvaltningen har satt i gang arbeid på flere områder for
å løse de utfordringene man fortsatt står overfor.
Komiteen mener det er uheldig
at Kystvakten som er sentral i ressurskontrollarbeidet ikke har klart
å fungere optimalt på grunn av feilinvesteringer av radarutstyr
og forsinket levering av nye helikoptre. Kystvakten har nå investert
i nye helikoptre, men komiteen mener det er uheldig
at det fortsatt vil være manglende tilgjengelighet på helikoptre
i operativ virksomhet i flere år framover på grunn av utløp av levetid
på dagens maskiner og forsinket leveranse av nye helikoptre.
Riksrevisjonen påpeker at for å sikre en bedre kontroll
med fangstuttaket nord for 62. breddegrad, skal utenlandske fartøy
melde seg til Kystvakten for kontroll på ett av sju kontrollpunkter ved
avslutning av fiske i norsk sone. Denne ordningen gjelder også ved
fiske i territorialfarvannet ved Svalbard, men omfatter ikke fiskevernsonen
rundt Svalbard. Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen
stiller spørsmål om dette gir svakere kontroll i fiskevernsonen
enn i de andre farvannene som er omfattet av en slik ordning. Komiteen mener
Fiskeri- og kystdepartementet må sikre at kontrollen i fiskevernsonen
rundt Svalbard er like god som i øvrige norske jurisdiksjonsområder.
Komiteen vil understreke behovet
for et oppdatert regelverk som effektivt kan håndheves samt at Kystvakten
bruker de nødvendige ressurser for å kunne gjennomføre en effektiv
kontroll av fiskeressursene.
Komiteen mener at et godt og
adekvat regelverk med tilstrekkelige sanksjonsmuligheter er en forutsetning
for en bærekraftig forvaltning av fiskeressursene i Barentshavet
og Norskehavet, og at undersøkelsen viser at den norske fiskeriforvaltningen
gjennomgående har et godt og uttømmende regelverk, både geografisk
og funksjonelt. Samtidig har komiteen merket seg at
når det gjelder effektiviteten i behandlingen av fiskerisaker, så
viser undersøkelsen at det er et forbedringspotensial i den norske
forvaltningen, spesielt når det gjelder den norske politi- og påtalemyndigheten,
hvor det er forskjeller mellom de enkelte politidistriktene med
hensyn til prioriteringen av fiskerisaker og varierende kompetanse
til å behandle slike saker. Komiteen viser til Riksrevisjonens
understreking av at det generelt er lang saksbehandlingstid for fiskerisaker
innen politi- og påtalemyndigheten. Komiteen mener
Regjeringen må gripe fatt i dette slik at saksbehandlingstiden blir
kortet ned og kompetansen på slike spørsmål blir bedret.
Komiteen har merket seg at Fiskeri-
og kystdepartementet påpeker at det viktigste tiltaket mot overfiske
vil være å få større omforent internasjonal enighet om tiltak mot
overfiske. Komiteen er kjent med at Norge har gått
i front for å utarbeide nye internasjonale bestemmelser som gir
anvisning på administrative tiltak mot fartøy som deltar i ulovlig,
urapportert og uregulert fiske, at slike regler er gjennomført i
Den nordøst-atlantiske fiskerikommisjon (NEAFC), at Norge har foreslått
tilsvarende regler i andre regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner,
samt at det arbeides etter norsk initiativ for en bindende global
avtale om havnestatskontroll i FAO.
Komiteen er kjent med at Norge
har vært et foregangsland når det gjelder å utvikle internasjonale
bestemmelser for bruk av administrative sanksjoner mot utenlandske
fartøy. Samtidig har Riksrevisjonens undersøkelse vist at bestemmelsene
ikke fullt ut er tilpasset utfordringene knyttet til overfisket
i Barentshavet. Når det gjelder utenlandske fartøy som deltar i
ulovlig, urapportert og uregulert fiske, har komiteen merket
seg at det har vært begrenset bruk av sanksjoner som nektelse/tilbakekalling
av lisens, eventuelt kombinert med en "svarteliste". Komiteen vil
understreke at administrative sanksjoner er et avgjørende sanksjonsvirkemiddel norske
myndigheter har til rådighet når en flaggstat ikke oppfyller sine
flaggstatsforpliktelser eller fartøy og foretak deltar i ulovlig
eller uregistrert fiske. Komiteen mener regelverket snarest
må forbedres når det gjelder sanksjonsmidler.
Komiteen vil her vise til at
Riksrevisjonen understreker viktigheten av at de nye norske lovhjemlene
blir anvendt i de tilfellene hvor de internasjonale bestemmelsene
på området ikke er tilstrekkelige. Komiteen understreker
at de nye norske lovhjemlene går lenger enn de internasjonale, slik
at det også foreligger adgang til å treffe unilaterale administrative
tiltak, etter en nasjonal internrettslig vurdering, mot utenlandske
fartøy. Komiteen støtter Riksrevisjonens synspunkter
om at de nye norske hjemlene må anvendes i de tilfeller hvor de
internasjonale bestemmelsene på området ikke er tilstrekkelige.
Komiteen har merket seg at de
to riksrevisjonene i revisjonsprosessen ble enige om å følge opp
parallellrevisjonen over tre år, for å vurdere om resultatene av
revisjonen har bidratt til en mer effektiv forvaltning av de felles
levende marine ressursene i Barentshavet og Norskehavet, og om revisjonen
har bidratt til å løse problemene med ulovlig fiske og omlastning
i disse havområdene. Oppfølgingen vil særlig fokusere på følgende
områder:
Samarbeidet mellom
norske og russiske fiskerimyndigheter for å analysere informasjon
om overfiske av torske- og hysekvotene i Barentshavet og Norskehavet
i 2005.
Implementeringen av Fiskerikommisjonens
vedtak på 33. og 34. sesjon om informasjonsutveksling knyttet til
satellittsporing, omlastning og landinger i tredjelands havner,
gjennomføringen av fysiske kontroller av fangst, omlastningsoperasjoner
og landinger i tredjeland.
De lovmessige og straffeprosessuelle utfordringene
knyttet til anvendelsen av sanksjoner ved overtredelser av fiskeriregelverket.
Sammenhengen mellom de nasjonale systemene for
kvotefordeling og kontrollen med uttaket av fisk.
Rammebetingelsene for gjennomføringen av norske
og russiske forskningstokt.
Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen viser
til at det gjennom arbeidet med parallellrevisjonen er utviklet
gode relasjoner som vil kunne bidra positivt til revisjonssamarbeidet
i framtiden.
Komiteen har merket seg at forskere
fra både Norge og Russland hadde problemer med å få gjennomført
sine forskningstokt som planlagt i russisk økonomisk sone i 2004
og 2005. Denne situasjonen er ikke tilfredsstillende ettersom gjennomføringen
av toktene er nødvendig for å kunne utarbeide pålitelige bestandsestimater
og vitenskapelig funderte kvoteanbefalinger. Komiteen vil
derfor understreke betydningen av at norske myndigheter fortsetter
arbeidet med å sikre norske forskningsfartøy nødvendig tilgang til
russisk økonomisk sone.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Dokument nr. 3:2 (2007–2008) – om Riksrevisjonens
undersøkelse av forvaltningen og kontrollen av fiskeressursene i
Barentshavet og Norskehavet – en parallell revisjon mellom norsk
og russisk riksrevisjon – vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 10. juni 2008
Lodve Solholm |
Lars Peder Brekk |
leder |
ordfører |