Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
1.2 Statlig finansiering
- 1.2.1 Innledning
- 1.2.2 Økonomisk omfang – femårsperspektiv
- 1.2.3 Norsk kulturråd
- 1.2.4 Statens stipend og garantiinntekter for kunstnere
- 1.2.5 Fond for lyd og bilde
- 1.2.6 Fond for utøvende kunstnere
- 1.2.7 Sametinget – tilskudd til musikkformål
- 1.2.8 Utenriksdepartementet
- 1.2.9 Midler som fordeles av sjangerorganisasjonene
- 1.2.10 Tilskuddsordninger for vekstlag, amatørvirksomhet og voksenopplæring
- 1.2.11 Andre støtteordninger
Det statlige virkemiddelapparatet som kommer det rytmiske området til gode, er sammensatt og omfatter sjangerspesifikke og sjangeruavhengige institusjoner, tiltak og tilskuddsordninger. Norsk kulturråd forvalter i hovedsak støtteordninger til det frie feltet og er således den viktigste kilden for statlig tilskudd til det rytmiske musikkfeltet.
Samlet bidrar disse til produksjon og formidling av rytmisk musikk av høy kvalitet over hele landet. I meldingen gis en oversikt over produsenter og arrangører av rytmisk musikktilbud og totalt omfang av statlig tilskudd til dette formålet.
Totalt ble det for 2008 bevilget vel 176 mill. kroner til det rytmiske musikkområdet. I tillegg kommer tilskudd fra Frifondsordningen og midler fra andre avsetninger i Norsk kulturråd som ikke er fordelt for 2008, men som også kommer det rytmiske feltet til gode.
I 2005 var avsetningen til rytmisk musikk om lag 97 mill. kroner. I løpet av perioden 2005 til 2008 har således bevilgningene til det rytmiske musikkkområdet i nominelle tall økt med om lag 80 mill. kroner dvs. 82 pst.
Meldingen viser at tilskudd til tiltak innen sjangeren tradisjonsmusikk/verdensmusikk har økt med 39 pst., tilskudd til jazzformål har økt med 25 pst., mens tilskudd til tiltak innen populærmusikk er tredoblet i perioden 2005 til 2008.
Fra tilskuddsordningen for musikkfestivaler for 2008 går 6,2 mill. kroner til populærmusikkfeltet, 8,7 mill. kroner til jazzfeltet og 3,6 mill. kroner til festivaler innen tradisjonsmusikk/verdensmusikk. Totalt er det fordelt 28,2 mill. kroner fra tilskuddsordningen for musikkfestivaler for 2008. Det vil si at tilskudd til musikkfestivaler på det rytmiske feltet utgjør 65 pst. av den totale avsetningen.
I 2008 går det fra tilskuddsordningen for musikkensembler 5 mill. kroner til jazzensembler og 1,5 mill. kroner til ensembler innen tradisjonsmusikk/verdensmusikk. Tildeling av tilskudd til musikkensembler er samordnet med tilskuddsordningen Turné- og arrangørstøtte for rock og populærmusikk (TARP), og en rekke grupper og ensembler på dette feltet får tilskudd fra TARP-ordningen. TARP-ordningen har hatt en økning på 4,4 mill. kroner, dvs. en fordobling i perioden 2005 til 2008.
Norsk kulturråd har som hovedoppgave å stimulere det profesjonelle kunstlivet, styrke kulturvernet og gjøre kunst- og kulturverdier tilgjengelige for så mange som mulig. Kulturrådet forvalter Norsk kulturfond, er et rådgivende organ for staten i kulturspørsmål og tar initiativ til forsøks- og utredningsvirksomhet på kulturområdet der det trengs en ekstra innsats.
Stortinget bevilger hvert år en sum til Kulturfondet. I 2008 er fondet på 340 millioner kroner. Kulturrådet fordeler midlene i Kulturfondet dels på grunnlag av de rundt fem tusen søknadene som kommer inn hvert år, og dels på områder der rådet selv finner at det trengs en særskilt innsats. Rådet fordeler fondets midler ut fra faglig og kunstnerisk skjønn i samsvar med fondets formål. Et viktig grunnlag for rådets forvaltning av Kulturfondet er de generelle kulturpolitiske prioriteringer som regjeringen og Stortinget fastsetter. Innenfor disse rammene avgjør Norsk kulturråd til enhver tid hvordan bruken av fondets midler skal prioriteres. Kulturrådet er i tillegg delegert forvaltningsansvaret for en del faste kulturtiltak fra Kultur- og kirkedepartementet.
Kulturrådet arbeider med følgende fagområder: litteratur og tidsskrift, billedkunst og kunsthåndverk, musikk, scenekunst, kulturvern, kulturbygg og barne- og ungdomskultur. I tillegg har Kulturrådet en egen Forsknings- og utviklingsavdeling og er nasjonalt kontaktpunkt for EUs kulturprogram.
Norsk kulturråd skal arbeide for å styrke mangfoldet av samtidens kunst- og kulturuttrykk og gjøre kulturtradisjon og kulturvern tilgjengelig for flest mulig. Dette innebærer å gjøre bredden av profesjonell kunst og kultur mer synlig i en offentlighet preget av kulturindustriens prioriteringer. Vilkårene må bedres for kunstnerisk produksjon og formidling i forhold til et stadig mer sammensatt publikum på nye visningsarenaer og møteplasser. Kvalitet, profesjonalitet og mangfold skal være sentrale verdier i rådets arbeid.
Følgende mål er overordnet i perioden:
utvikle kunstens rolle og rom i offentligheten
styrke produksjon, formidling og dokumentasjon av vår tids profesjonelle kunst- og kulturuttrykk
heve kvaliteten på kunst og kultur for og blant barn og unge.
Kulturrådet vektlegger forståelsen av at kunstnere har ulike forutsetninger for å lykkes i ulike systemer. Videreutvikling av kunstarenaene for musikk vil være en sentral oppgave for Kulturrådet de neste årene gjennom å:
støtte ny produksjon, fortolkningskunst og virksomhet av høy kvalitet
bidra til omfang og kvalitet på formidling gjennom tilskudd til prosjekter og virksomhet som er faglig forankret og øker tilgjengelighet for et større publikum
bidra til utvikling av tverrfaglig og flerkulturell virksomhet, samt produksjon og formidling til barn og unge
bidra til å dokumentere og tilgjengeliggjøre musikkarven i Norge.
Norsk kulturråd forvalter fem store tilskuddsordninger av betydning for det rytmiske musikkfeltet:
Tilskuddsordningen for musikkensembler.
Innkjøpsordningen for fonogram.
Tilskudd til musikkfestivaler.
Turné- og arrangørstøtte for rock- og populærmusikk (TARP).
Tilskudd til bestillingsverk.
I tillegg kan Norsk kulturråd bevilge tilskudd til enkeltprosjekter og til innspillinger. Alle disse ordningene er åpne for søkere fra alle sjangrer, med unntak av TARP som er forbeholdt rock- og populærmusikkfeltet.
Norsk kulturråd har oppnevnt ett utvalg for musikk. I tillegg er det oppnevnt et eget utvalg for Innkjøpsordningen for fonogram, Festivalstøtten og TARP. Utvalgene er delegert vedtaksmyndighet, slik at de fleste sakene kan vedtas i utvalgene etter tilråding fra administrasjonen. Forslag om tilskudd over kr 200 000 samt tverrfaglige og prinsipielle saker skal legges fram for vedtak i Rådet.
Bevilgningen til kunstnerstipend og garantiinntekter over kap. 321 Kunstnerformål, postene 73 Kunstnerstipend og 74 Garantiinntekt for 2008 er til sammen tilnærmet på 193 mill. kroner. Kunstnerstipendene og garantiinntektene deles ut av Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere (utvalget) etter innstilling fra 23 komiteer oppnevnt av kunstnerorganisasjonene og 1 komité oppnevnt av utvalget selv.
Ordningen omfatter følgende fem stipendtyper til enkeltkunstnere:
1. Arbeidsstipend (fra 1 til 5 år) (kr 176 000 pr. år (2008)).
2. Arbeidsstipend til yngre/nyetablerte kunstnere (fra 1 til 3 år).
3. Diversestipend.
4. Stipend til eldre fortjente kunstnere (kr 20 000 pr. år).
5. Garantiinntekt (tilsvarer lønnstrinn 1 i statens regulativ).
Fond for lyd og bilde er opprettet for å gi rimelig godtgjørelse til norske rettighetshavere for den lovlige kopieringen til privat bruk som skjer fra videogrammer og fonogrammer, og å fremme produksjon og formidling av innspillinger i lyd og/eller bilde. Bevilgningen til Fond for lyd og bilde for 2008 er på vel 26 mill. kroner. Fondsmidlene benyttes i all hovedsak til tilskudd til prosjekter etter søknad fra de målgrupper som fondet er rettet mot; opphavsrettshavere, utøvende kunstnere og produsenter, og tilskuddene fordeles etter tilråding fra fagutvalg innenfor forskjellige sektorer. Totalt antall søknader til fondet i 2007 var 3 061.
Ved lov nr. 4/1956 om avgift på offentlig framføring av utøvende kunstneres prestasjoner mv. ble det lagt avgift på ervervsmessig bruk av lydopptak. Avgiftsmidlene gikk til Fond for utøvende kunstnere. Som følge av senere innførte individuelle vederlagsordninger får fondet i dag kun inntekter fra avgift på offentlig fremføring som ikke er vederlagspliktig etter åndsverkloven. Gramo, musikerne, artistene og plateselskapenes vederlagsbyrå, krever inn både vederlag og avgift, og viderefordeler avgiften til fondet. I 2007 ble det fordelt ca. 30,5 mill. kroner fra fondet.
Statstilskudd bevilges over Kultur- og kirkedepartementets budsjett, kap. 320 Allmenne kulturformål, post 53 Samiske kulturformål og forvaltes av Sametinget. Formålet med tilskuddsordningen for musikk er å øke antallet tiltak innen samiske musikkuttrykk. Målgruppen for tilskuddsordningen er utgivere av samisk musikk, musikkutøvere og andre aktører som arbeider med samisk musikk.
Tildelingsrammen for 2007 var 1,55 mill. kroner fordelt på 10 tildelinger. Samlet søknadssum var på ca. 6 mill. kroner fordelt på 35 søkere. For 2008 er avsetningen 1,9 mill. kroner.
Bevilgningen til samiske kulturformål har blitt vesentlig styrket de senere år. Tiltak for samisk kultur vil også bli omtalt i en egen melding om samepolitikken.
Hovedmålsettingen med Utenriksdepartementets utenrikskulturelle arbeid er å skape arenaer og møteplasser som tilrettelegger for dialog, utveksling og samarbeid med andre land. Arbeidet skal ha en verdi for norsk utenriks- og utviklingspolitikk ved at det støtter opp under definerte, norske interesser, og for norsk kulturliv ved å bidra til en bredere internasjonal kontaktflate og til å bringe kulturelle impulser tilbake til det norske samfunn.
Utenriksdepartementet har to søkbare støtteordninger for musikk – reisestøtteordningen for profesjonelle norske musikkutøveres opptredener i utlandet, og støtteordning for utvikling av musikkprosjekter med profesjonelle musikere i land i sør. MIC Norsk musikkinformasjon forvalter disse støtteordningene på vegne av Utenriksdepartementet.
Innenfor kategorien jazz, folkemusikk, pop og rock fordeler ulike sjangerorganisasjoner ulike former for støtte, som f.eks. klubbstøtte, stipender og støtte til opplæringstiltak.
Musikkverkstedsordningen er en tilskuddsordning for aktiviteter innenfor sjangrene jazz, rock, folkemusikk og verdensmusikk. Formålet med ordningen er å støtte virksomheter som styrker og videreutvikler aktivitet, utøvelse og kvalitet innenfor de nevnte sjangrene. De fleste av midlene som fordeles gjennom Musikkverkstedsordningen gis til utstyr i øvings- og fremføringslokaler, til opplæring og kortere kurs, til bygningsmessig tilrettelegging og til ikke-personlige instrumenter.
Tilskuddet bevilges fra Kultur- og kirkedepartementets budsjett over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd. Midlene utbetales som et rundsumtilskudd til Norsk musikkråd som fordeler midlene i tråd med formålet for midlene.
I 2008 er det bevilget vel 19 mill. kroner til dette formålet.
Hovedmålgruppe er organisasjoner som er medlemmer av Norsk Musikkråd.
Norsk musikkråds andel av Frifondmidlene for 2007 utgjorde 38,4 mill kroner, som fordeles mellom 15 av deres medlemsorganisasjoner. Dette tilskuddet er summen av to ulike bevilgningskilder; Stortingets bevilgning på 6,5 mill kroner og overskuddet fra Norsk Tipping stipulert til kr 31,9 mill for 2007.
Musikkens studieforbund får tilskudd til opplæring fra Kunnskapsdepartementets budsjett over kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring, post 70 Tilskudd til studieforbund. Studieforbundet bestemmer selv hvor mye av tilskuddet som skal gå til opplæring og hvor mye som skal gå til administrasjon. Resten fordeles som tilskudd til opplæringsvirksomheten i medlemsorganisasjonene, deres lag og til kurs i regi av fylkesmusikkrådene.
Det finnes også enkelte andre statlige støtteordninger der også tiltak og utøvere av rytmisk musikk kan søke. Blant de viktigste er Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og Festspillene i Nord-Norges Stipend til unge, uetablerte kunstnere under 30 år.