Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
1.4 Framtidige støtteordninger
- 1.4.1 Innledning
- 1.4.2 Færre og større sjangeruavhengige ordninger
- 1.4.3 Tilskudd til musikkinnkjøp, innspilling og produksjon
- 1.4.4 Tilskuddsordning for arrangører
- 1.4.5 Tilskuddsordning for utstyr
- 1.4.6 Tilskuddsordning for musikere
- 1.4.7 Om innretting av tilskuddsordninger og saksbehandling
- 1.4.8 Fortløpende tilskuddstildeling – organisasjonenes rolle
- 1.4.9 Frifond
I meldingens kapittel 6 redegjøres det for forslagene fra Løken-utvalget når det gjelder statlige tilskuddsordninger for rytmisk musikk og fordelingsmekanismer for slike ordninger, høringsuttalelsene til departementet fra berørte parter og for departementets vurderinger og forslag. Meldingen drøfter hovedinnretningen for ny tilskuddsstruktur for rytmisk musikk. Det legges stor vekt på å skape dynamiske ordninger med rom for fortløpende tildeling. Departementet vil komme tilbake til detaljering og endelig utforming. Berørte miljøer vil bli trukket inn i dette arbeidet.
Delutredningen om det rytmiske musikkområdet inngår i Løken-utvalgets større utredning som også omfatter andre deler av kunstfeltet, og som har frist 1. juni 2008.
Utvalget peker på at forslagene i delutredningen:
"… kan legge føringer også for andre deler av musikk- og kulturfeltet. Utvalget har imidlertid ikke kunnet vurdere helheten og konsekvensene i denne omgang, men må komme tilbake til dette i sin endelige utredning" (s. 45 i utvalgets delutredning)."
Utvalget har også funnet det nødvendig å komme tilbake til en vurdering av forhold i mandatet som verdier og prinsipper for statlige tilskuddsordninger, ansvars- og arbeidsdeling mellom tilskuddsforvaltere, arbeidsorganisering og arbeidsformer og gjengangere blant aktører.
Departementet har vurdert de enkelte forslagene også på bakgrunn av disse generelle forbeholdene som utvalget tar, og vil når det synes hensiktsmessig, avvente utvalgets endelig rapport før oppfølging av utvalgets delutredning utformes endelig. En rekke av forslagene har også budsjettmessige konsekvenser, og det er naturlig å utforme disse nærmere i budsjettmessig sammenheng.
Utvalget foreslår å opprette tre sjangeruavhengige støtteordninger for det rytmiske musikkfeltet:
Utvalget går:
"inn for å slå sammen et antall eksisterende støtteordninger i tre sentrale sjangeruavhengige støtteordninger: Fonogramordningen, arrangørordningen og musikerordningen. Utvalget ser at tre slike brede, sjangeruavhengige støtteordninger for rytmisk musikk, kan legge føringer også for andre deler av musikk- og kulturfeltet. Utvalget har imidlertid ikke kunnet vurdere helheten og konsekvensene i denne omgang, men må komme tilbake til dette i sin endelige utredning."
"Ordningene får i hovedsak sine tilskuddsmidler fra det som er 55-poster og som skal gå til nyskapende og tidsavgrensede prosjekter. Noen nåværende ordninger av mindre og mellomstor størrelse som ikke hører inn under post 55, er også foreslått samordnet her. Tilskudd som går til grunnstøtte til utøvere og arrangører på det rytmiske feltet vil utvalget komme tilbake til som del av drøftingen i sin endelige utredning."
De ulike tilskuddsordningene har vokst fram over tid og har fanget opp skiftende behov. I dag framstår denne tilskuddstrukturen på mange måter som mindre hensiktsmessig, og det er en viktig oppgave å utvikle en struktur som ivaretar dagens behov og utfordringer.
Utvalgets forslag om tre sjangeruavhengige ordninger, for fonogram, arrangører og musikere for det rytmiske musikkfeltet, får bred tilslutning fra berørte aktører innenfor dette feltet.
Departementet støtter tanken om en ny struktur med færre og større tilskuddsordninger for profesjonell virksomhet som skal fordeles på bakgrunn av kunstfaglig skjønn og i armlengdes avstand til departementet. Et begrenset antall større og sjangeruavhengige ordninger kan gi en mer konsentrert og målrettet innsats for det rytmiske feltet. For brukerne vil en slik struktur være enklere å orientere seg i. Departementet mener likevel at det bør være en egen ordning for utstyr.
Departementet går på denne bakgrunn inn for en ny struktur med fire hovedinnretninger; fonogram-, arrangør-, musiker- og utstyrsordning.
De ulike ordningene blir nærmere omtalt nedenfor.
I utformingen av ordningene vil det bli lagt vekt på enkelte overordnede trekk:
Ordningene innrettes slik at de kan fange opp nye initiativer, og slik at fordelingen av midler mellom ulike formål innenfor den enkelte ordning blir dynamisk og kan møte endringene i sektorens behov.
Politiske føringer og særskilte prioriteringer må også kunne håndteres innenfor et justert system.
Norsk kulturråd vil fortsatt få en sentral posisjon i forvaltning og fordeling av tilskuddsmidlene. Fordelingen av tilskudd fra ny ordning for utstyr vil bli lagt til et eget organ.
For å styrke forutsigbarhet med hensyn til drift og aktivitet skal dagens praksis i Norsk kulturråd med mulighet for tilsagn om tilskudd for flere år videreføres.
Statlig tilskudd til samme formål skal som hovedregel bevilges fra én kilde, og virksomheter som mottar årlig tilskudd av et visst omfang, skal ikke søke tilskudd fra andre statlig finansierte ordninger.
Tilskudd til frivillig aktivitet gjennom Frifond tildeles som i dag av organisasjonene på feltet. Fordeling av tilskudd fra Frifond musikk skal videreføres i Norsk musikkråd.
Tilskudd til landsomfattende musikkorganisasjoner samles i Norsk musikkråd. Statlige midler til Norsk musikkråd skal nyttes til videre utvikling av det frivillige musikklivet.
Organisasjonene for folkemusikk og folkedans mener folkedansen hører nært sammen med folkemusikken, og foreslår at de nye sjangerovergripende ordningene for rytmisk musikk også må være åpne for folkedansen. Departementet vil foreta en endelig avklaring av spørsmålet om fordeling av tilskudd til folkedans i samråd med sjangerorganisasjonene. Midler som organisasjonene for folkemusikk og folkedans selv fordeler, skal inngå i denne vurderingen.
Overgangen mellom amatører og profesjonelle er glidende. Mellom de to ytterpunktene amatør og profesjonell befinner det seg et vekstlag med grenseflater mot det profesjonelle feltet. Denne virksomheten representerer et tilfang av arrangører og utøvere som må utnyttes og videreutvikles. Det må finnes rom for slik virksomhet også innenfor en ny tilskuddsstruktur.
For å bidra til forenkling og mulighet for bedre innsyn for brukerne vil departementet opprette en felles internettportal for tilskudd fra ulike kilder som blant annet Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere. En slik fellesløsning kan gi mulighet for å samordne søknadsbehandlingen slik at søknader i størst mulig grad blir adressert til det fondet, og behandlet under den avsetningen der de mest naturlig hører hjemme. En slik fellesløsning vil også kunne gi søkeren større innsyn i saksbehandlingen. Departementet vil også arbeide videre med en nærmere samordning av forvaltningen av de tre instansenes ordninger.
Løken-utvalget peker på at forslaget til ny struktur for det rytmiske musikkfeltet kan gi føringer for det øvrige musikk- og kulturfeltet. Utvalget vil derfor komme tilbake til dette i sin endelige rapport.
Utvalget går inn for en "Fonogramordningen/Produksjonsordningen" hvor innkjøpsordningen for nye norske fonogrammer og Fonograminnspilling Norsk kulturråd inngår.
Utvalget har også vurdert om fonogramstøtteordningene i Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere bør inngå i eller samordnes med denne nye fonogramordningen:
"Utvalget har på nåværende tidspunkt ikke oversikt over hvilke konsekvenser dette vil medføre for de nevnte fondene, og må derfor komme tilbake til en vurdering av ovennevnte fond og deres støtteordninger i sin endelige innstilling. Utvalget vil imidlertid ikke unnlate å nevne at sett fra det rytmiske feltet kan en slik samordning fortone seg hensiktsmessig."
Løken-utvalget mener det er hensiktsmessig med en fonogramordning som samordner dagens innkjøpsordning for fonogram under Norsk kulturråd og den støtte til produksjon som i dag gis fra ulike statlige fond.
Departementet mener tilskudd til innkjøp og støtte til innspilling og produksjon av musikk er så vidt forskjellige både med hensyn til formål, krav til vurdering og fordeling av tilskudd, at det er hensiktsmessig å opprettholde selvstendige saksbehandlingsopplegg for støtte til innspilling og produksjon.
Dagens innkjøpsordning for fonogram omfatter hele musikkfeltet. Det er for 2008 avsatt 13,4 mill. kroner til innkjøp av nye norske fonogram under kap. 323 Musikkformål, post 55 Norsk kulturfond. Dagens innkjøpsordning for fonogram er i sin innretning å sammenligne med de selektive innkjøpsordningene for litteraturområdet. I denne forbindelse vises det til forslag fra Samstemt! om en innkjøpsordning for musikk tilsvarende innkjøpsordningen for litteratur.
Departementet mener dagens innkjøpsordning for fonogram bør videreføres som selvstendig og selektiv ordning og omfatte fonogrammer innen alle musikksjangre og som en ordning for musikkfeltet som helhet. Det er behov for å styrke ordningen for å øke innkjøpsprosenten så vel som antallet eksemplarer som kjøpes inn. Ordningen skal også omfatte innkjøp og distribusjon av digitalisert musikk. Departementet vil vurdere dette i budsjettsammenheng.
Distribusjon av digitalisert musikk, herunder prosjekter som Låtlån/Phonofile, vil også bli vurdert i en egen melding til Stortinget om digitalisering. Departementet vil i den sammenheng også omtale MIC Norsk musikkinformasjon samt arkivene innen jazz, viser og folkedans.
Innkjøpsordningen for fonogram har en innretning tilsvarende innkjøpsordningene på litteraturområdet, og bør hete Innkjøpsordningen for musikk. Ordningen skal forvaltes av Norsk kulturråd. Departementet vil styrke og utvide ordningen.
Når det gjelder statlig støtte til produksjon av fonogram gis dette i dag fra Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere. Utvalget peker på en mulig samordning mellom avsetningene under Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere.
De tre fondene har noe ulik begrunnelse og formål:
Norsk kulturråd har som hovedmål å stimulere det profesjonelle kunstlivet, styrke kulturvernet og gjøre kunst- og kulturverdier tilgjengelige for så mange som mulig.
Fond for lyd og bilde er opprettet for å gi rimelig godtgjørelse til rettighetshavere for den lovlige kopiering til privat bruk som skjer fra videogrammer og fonogrammer, og for å fremme produksjon og formidling av innspillinger i lyd og/eller bilde.
Fond for utøvende kunstnere er en vederlagsordning regulert i lov om avgift på offentlig framføring av utøvende kunstneres prestasjoner mv. Utvalgets forslag vil kreve lovendring. I 2007 gikk 10 mill. kroner av fondets avsetning til fonogramproduksjon, hvorav tilnærmet 6 mill. kroner eller 60 pst. til det rytmiske musikkfeltet. Departementet mener at det er naturlig å se avsetningene til fonogramproduksjon i Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere i sammenheng.
Departementet mener det ut fra et brukerperspektiv er behov for bedre samordning av søkerprosessene for tilskudd til innspilling/produksjon, og viser til tidligere omtale av en felles søkerportal for slik støtte forankret i Norsk kulturråd. Departementet går videre inn for administrativ integrering for de tre fondsavsetningene Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere. Støtte til innspillinger og produksjon skal i hovedsak vurderes under Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere. De innspillingsformål Norsk kulturråd har gitt tilskudd til, vil bli videreført. Det vil bli arbeidet videre med en nærmere samordning av fondene, samtidig som man ivaretar de grunnleggende prinsippene bak de ulike fondene.
Det ble i Ot.prp. nr. 46 (2004–2005) Om endringer i åndsverksloven varslet at departementet vil vurdere nødvendige endringer i Forskrift for fond for lyd og bilde for å inkludere rettighetshavere til tekst, fotografi og billedkunst. Et utkast til ny forskrift for Fond for lyd og bilde, som inkluderer rettighetshavere til tekst, fotografi og billedkunst, ble sendt på høring høsten 2007, jf. departementets uttalelse om dette i St.prp. nr. 1 (2007–2008). Høringsfristen var 15. januar 2008.
I høringsutkastet vedrørende ny forskrift om tilskudd fra Fond for lyd og bilde har departementet foreslått å inkludere rettighetshavere til tekst, foto og billedkunst i fondet. Høringsinstansene er også bedt om å uttale seg om hvorvidt det såkalte vederlagshensynet, dvs. i hvilken grad den enkelte søker rent faktisk er utsatt for lovlig kopiering til privat bruk, bør tas ut av tildelingskriteriene. Blant andre GramArt har uttalt seg mot dette. Departementet har på bakgrunn av en nærmere vurdering kommet til at vederlagshensynet bør videreføres som ett av tildelingskriteriene i ny forskrift om tilskudd fra Fond for lyd og bilde.
Utvalget foreslår en arrangørordning som omfatter tilskudd til festivaler, arrangører og til utstyr:
"Utvalget foreslår å opprette en egen arrangørordning, hvor alle elementene i ordningen er ment å styrke arrangørene og derigjennom utøverne. Det foreslås å samle en del mindre ordninger som forvaltes av de ulike interesseorganisasjonene i dag. Disse ordningene danner i fellesskap en spillestedstøtteordning innenfor arrangørordningen og er ment å styrke satsingen på helårsarrangørene."
I 2008 gis det tilskudd til arrangører fra en rekke ordninger: tilskuddsordningen for musikkfestivaler, tilskuddsordningen for turné- og arrangørstøtte for rock og populærmusikk under Norsk kulturråd, og fra Norsk Rockforbund, Norsk jazzforum og Rådet for folkemusikk og folkedans/Den norske folkemusikkscena.
Tilskuddsordningen for musikkfestivaler i Norsk kulturråd omfatter hele musikkfeltet. Totalt er det avsatt 28,2 mill. kroner til dette formålet for 2008. Av dette er om lag 18,5 mill. kroner fordelt til 56 festivaler innen sjangrene jazz, rock/pop, folkemusikk og verdensmusikk.
Departementet går inn for en ny felles tilskuddsordning for arrangører innenfor det rytmiske musikkfeltet som skal omfatte både festivaler, klubber og andre arrangører. Ordningen blir lagt under Norsk kulturråd. Det vil bli nærmere vurdert om hovedfordelingen mellom festivaler og andre arrangører skal foretas i statsbudsjettet.
Den nye tilskuddsordningen for arrangører skal ha som formål å sikre drift og programmering for arrangører, klubber, scener og festivaler innenfor det rytmiske feltet. Ordningen skal baseres på de midlene som i dag fordeles til slike formål gjennom Norsk kulturråd og på midler som sjangerorganisasjonene hittil har viderefordelt til klubber og scener.
Gjennom arrangørstøtten vil de helårige konsertstedene og klubbene få mer forutsigbare økonomiske rammer og et grunnlag for utvikling av konserttilbudet. Departementet anser dette som et særskilt innsatsområde. Det vises også til tidligere omtale av behovet for økonomisk forutsigbarhet og muligheten for å gi tilsagn for flere år. Departementet mener dette også bør komme helårsarrangørene til gode.
I tråd med Løken-utvalgets forslag vil departementet legge til rette for at det innenfor arrangørstøtten også blir rom for fortløpende tildeling av tilskudd. Sjangerorganisasjonene skal trekkes med i den fortløpende fordelingen til klubber og scener på en hensiktsmessig måte.
Innenfor dagens tilskuddsystem gis det tilskudd til utstyr gjennom Norgesnettet og fra tilskuddsordningen for musikkverksteder.
Løken-utvalget foreslår at tilskuddsordningen for arrangører også skal omfatte tilskudd til utstyr med innlemming av Norgesnettet og tilskuddsordningen for musikkverksteder. Fra høringsuttalelsene vises det til at Norgesnettet uttaler generell støtte til forslagene til strukturendring.
Tilskuddet til Norgesnettet forvaltes av Norsk kulturråd. Tilskuddet utbetales til Norgesnettet som fordeler tilskudd til kjøp og vedlikehold av profesjonelt teknisk utstyr til de 26 scenene for rytmisk musikk, som er medlemmer av nettverket. Tilskuddet til Norgesnettet utgjorde i 2007 7,2 mill. kroner.
Tilskudd til musikkverksteder innen jazz, pop/rock, folkemusikk og verdensmusikk forvaltes av Norsk kulturråd, men tilskuddsmidlene utbetales til Norsk musikkråd som administrerer og fordeler midlene i ordningen gjennom fire sjangerutvalg, som er representativt sammensatt. Fra musikkverkstedordningen gis støtte blant annet til utstyr til øvings- og fremføringslokaler, avgrenset opplæring/kortere kurs, bygningsmessig tilretteleggelse, opptaksutstyr og ikke-personlige instrumenter. Musikkverkstedsordningen utgjorde i 2007 16,5 mill. kroner.
Fra tilskuddsordningen for musikkverksteder gis det i dag også tilskudd til andre formål enn øvelokaler og teknisk utstyr. Tilskudd til disse formålene må sees i sammenheng med Norsk musikkråds fordeling av tilskudd fra Frifond. Avsetningen til tilskuddsordningen for musikkverksteder for 2008 er økt til 19 mill. kroner.
Gode tekniske vilkår er svært viktig for framføring av rytmisk musikk. Departementet går derfor inn for en egen utstyrsordning. Departementet går inn for å slå sammen tilskuddet i Norgesnettet og Musikkverkstedsordningen i en stor ordning for øvingslokaler og utstyr til både scener og øvingslokaler for rytmisk musikk, forvaltet av Norsk kulturråd. Den endelige utforming av tilskuddsordningen vil bli utformet i et samarbeid med berørte parter. Departementet legger stor vekt på at eksisterende kompetanse for innkjøp og forvaltning av utstyr til scener og øvingslokaler blir ivaretatt og videreført, og kommer feltet til gode. Norgesnettet og Norsk musikkråd, som arbeider med fordelingen av midlene i Musikkverkstedsordningen, har en slik viktig kompetanse. Krav til lokal og eventuell regional egenandel for statlig tilskudd til utstyr og til øvingslokaler vil bli vurdert.
Løken-utvalget foreslår en tilskuddsordning for musikere:
"Utvalget foreslår å opprette en stor musikerordning til erstatning for flere mindre støtteordninger rettet mot musikerne på det rytmiske feltet i dag. Forslaget medfører en mer fokusert og samlet tilskuddsordning hvor utøverne vil kunne søke prosjektmidler. Utvalget har ikke innlemmet tilskudd fra Fond for lyd og bilde, Fond for utøvende kunstnere og Statens kunstnerstipend i ordningen fordi utvalget på det nåværende tidspunkt ikke har tilstrekkelig informasjon om hvilke konsekvenser dette vil få for helheten. Statens kunstnerstipend er også holdt utenfor fordi dette dreier seg om overføringer kunstnere mottar for å kunne arbeide som kunstnere. Støtten avhenger ikke av at kunstneren gjennomfører et på forhånd avtalt prosjekt."
Departementet slutter seg til Løken-utvalgets forslag om å opprette én stor musikerordning. Ordningen skal innrettes mot profesjonelle utøvere og vil bli lagt til Norsk kulturråd. Formålet er å sikre at utøvere innenfor de rytmiske sjangrene skal få bedre og mer forutsigbare rammer.
Departementet går inn for en musikerordning som i utgangspunktet er basert på avsetningen til turnévirksomhet innenfor Turné- og arrangørstøtten for rock og populærmusikk. Musikerordningen er en viktig satsing for departementet, og departementet vil styrke ordningen. Formålet med ordningen skal være å legge til rette for turnévirksomhet og konsertproduksjon. Tilskuddsordningen vil omfatte alle sjangrene innenfor det rytmiske musikkfeltet. Ordningen skal styrke rammevilkårene for musikere og særlig for utøvere innen pop og rock.
I påvente av en samordning av ulike statlige tilskudd for å fremme norsk musikk i utlandet, vil det også bli gitt tilskudd til utenlandsturneer for musikere innenfor pop/rock fra den nye musikerordningen, jf. også nedenfor pkt. 1.5.2 Internasjonalisering. Med etablering av en egen tilskuddsordning for musikere, er det naturlig å vurdere om deler av midlene som Rikskonsertene i dag disponerer til ulik konsertvirksomhet også kan inngå i en ny musikerordning.
Musikerordningen vil bli innrettet slik at den ivaretar sektorens behov for fortløpende søknadsbehandling og tildeling av midler. Det vil innenfor ordningen også bli lagt vekt på tiltak som kan styrke talentutviklingen på pop- og rockområdet. Slike tiltak er et supplement til talentutviklingen som sjangerorganisasjonene for jazz og folkemusikk driver.
Tilskuddsordningen for musikkensembler under Norsk kulturråd omfatter hele musikkfeltet. Ordningen vil i påvente av Løken-utvalgets endelige rapport bli videreført som i dag også for tilskudd til det rytmiske feltet.
Innenfor den eksisterende tilskuddsordningen for musikkensembler er det blant annet et krav at et ensemble må ha minimum to medlemmer for å kunne søke tilskudd. Fra folkemusikkfeltet har det vært pekt på at utøvere innen folkemusikk faller utenfor på grunn av ordningens avgrensing mot solister. Departementet legger til grunn at en ny ordning bedre tilpasses sjangrenes ulike behov.
Utvalgets forslag er at tilskuddsordningene har tre hovedtyper kriterier:
Inngangskriterier
Tildelingskriterier
Utmålingskriterier
"For å redusere administrasjon, frigjøre ressurser til kunstnerisk virksomhet og legge til rette for innsyn vil utvalget se på om det vil være hensiktsmessig å øke bruken av objektive inngangskriterier. Slike kriterier innebærer at alle som oppfyller enkelte objektive kriterier vil få sin søknad behandlet. Disse kriteriene må være utformet slik at de ikke favoriserer en sjanger framfor en annen. Dette gir større forutsigbarhet for søkerne og en enklere behandlingsprosess for forvalterne, som også kan redusere koordineringskostnadene seg imellom.
Ulempen kan være at man uforvarende stenger ute søknader som ut fra selve formålet med ordningen burde vært behandlet (og ev. innfridd).
Når det gjelder tildelingskriteriene, vil disse typisk være skjønnsbaserte. I den grad tildelingskriteriene kan gjøres objektive, kan de integreres med inngangskriteriene og tildelingen kan automatiseres. Dette synes imidlertid lite aktuelt for de aller fleste ordninger. Det er et faglig skjønn som vil måtte være utslagsgivende for å tildele støtte eller ikke. I den forbindelse vil prinsippet om armlengdes avstand være vesentlig.
Når det gjelder utmålingskriteriene, kan også disse forsøkes gjort mer objektive. Det vil bl.a. kunne innebære at søkere som tilfredsstiller objektive inngangskriterier og som når opp ut fra en faglig skjønnsvurdering, også vil få dekket samme andel av kostnadene ved sine prosjekter, ev. differensiert ut fra ulike grader av inntjeningsmuligheter."
Utvalget tar til orde for å innføre objektive eller klarere inngangskriterier i de nye sammenslåtte ordningene, å vurdere å innføre forutsetninger om annen finansiering/ressursinnsats, forenkling av søknads- og rapporteringsrutiner og reduksjon av antallet søknader ved for eksempel å innføre støtte for flere år.
Departementet slutter seg til at det er ønskelig å forenkle arbeidet med søknader og rapportering både for søkerne og søknadsbehandlerne. Departementet vil derfor ta initiativ til en felles søknadsbase for tilskuddsordninger til kunst- og kulturformål. Det vil være et viktig tiltak for å sikre at søkerne har lik tilgang på informasjon om tilskuddsmulighetene som finnes, rett søkeinstans og de krav som stilles til søknaden.
Det er også i dag etablert objektive inngangskriterier for enkelte ordninger. For tilskuddsordningen for musikkfestivaler under Norsk kulturfond er det satt krav om at musikkfestivalen arrangeres årlig eller annethvert år med minst to dagers varighet, og at den mottar offentlig tilskudd fra egen region. Tilsvarende er det i St.meld. nr. 10 (2007–2008) Knutepunkt lagt opp til objektive kriterier for tilskudd for knutepunktfestivaler ved at det kreves at festivalen blir arrangert hvert år, at den har klar stedsforankring og at det er regional medvirkning.
Departementet anser også at objektive kriterier kan være et virkemiddel for tilskudd til visse typer formål. Slike kriterier kan eventuelt knyttes til typer av kostnader som kan inngå i beregningsgrunnlaget, fratrekk for uttak av utbytte i aksjeselskap, krav til egeninntekter og til annen offentlig støtte. Muligheten for å utvikle objektive inngangskriterier vil variere med ordningenes formål og innretting. Det er viktig at ordningene er best mulig tilpasset sektorens behov, og kriterier for tilskuddssøknader bør derfor utvikles i samråd mellom tilskuddforvalter og sektoren selv. Det må fortsatt legges til rette for nyskaping og forsøksvirksomhet, og det må sikres at avgrensing av målgruppen gjennom objektive inngangskriterier ikke har utilsiktede konsekvenser. Organisasjoner som viderefordeler statlige midler har et spesielt ansvar for å legge til rette for at også ikke-medlemmer kan søke støtte.
Departementet deler utvalgets vurdering av at det ved utmåling av statlig støtte må gis rom for skjønnsutøvelse og prioritering. Departementet avventer en bredere drøfting av disse spørsmålene i Løken-utvalgets endelige rapport som skal foreligge i juni 2008.
De forvaltningsrettslige grunnprinsippene slik de bl.a. kommer til uttrykk i forvaltningsloven, må imidlertid legges til grunn for all søknadsbehandling. Rettsikkerhetshensyn stiller klare krav til saksbehandlingen.
Utvalget viser til at innenfor hver sjanger finnes det meget små ordninger:
"Etter utvalgets skjønn bør en rekke nåværende ordninger slås sammen. Om ikke andre tiltak innføres samtidig, kan dette sannsynligvis lede til en økning i samlet søkeaktivitet. En sammenslåing bør derfor ledsages av komplementære tiltak som er egnet til å begrense søkeaktiviteten og derved de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til slik aktivitet."
Utvalget viser til at en rekke tilskuddsordninger er små og bør slås sammen i større ordninger. Departementet er ikke uenig i dette, men vil peke på at det over Kultur- og kirkedepartementets budsjett årlig blir bevilget midler til en rekke formål, både enkelttiltak og tilskuddsordninger.
For 2008 gis det bl.a. tilskudd til mer enn 80 ulike enkelttiltak og tilskuddsordninger innenfor frivillighetsformål, allmenne kulturformål og musikkformål. Av disse 80 tilskuddene er 15 ordninger der tilskudd fordeles videre til ulike tiltak og mottakere etter søknad. De øvrige tilskuddene er enkelttilskudd til produksjon og/eller formidling av musikk eller til annet faglig utviklingsarbeid på musikkområdet, ikke ordninger for videre fordeling
Departementet deler likevel utvalgets oppfatning av at antallet tilskuddsordninger er for mange og delvis for små, og at tilskudd til samme formål ikke bør bevilges fra flere kilder.
Utvalget har vurdert administrative kostnader for en del ordninger basert på opplysninger for året 2005. Gjennomgangen viser at administrasjonsutgifter regnet som prosent av de midlene som går til utøverne varierer fra 3 pst. til 62 pst.
Utvalget viser til at departementet for Frifondsmidlene har fastsatt en prosentsats på 10 pst. for administrasjon av de midlene som fordeles direkte til lokallag. Utvalget ser det på denne bakgrunn som formålstjenlig at departementet gjennomgår de ulike ordningene på feltet med sikte på tilsvarende regler for andre virksomheter.
Utvalget mener videre det er grunnlag for gjennomgang av særskilte tilskudd og ordninger der det er begrunnet tvil om dimensjoneringen av administrasjonen, og der det har vært så betydelige problemer med å framskaffe et adekvat tallmateriale at utvalget ikke har noen begrunnet oppfatning av dimensjoneringen.
Det er viktig at statlig kulturtilskudd i størst mulig grad skal gå til den kunstneriske virksomheten. Hva som er rett nivå på administrative kostnader, må sees i forhold til virksomhetenes omfang og oppgaver.
Forslaget om å fastsette administrasjonskostnad som en prosentvis andel av tilskuddet vil bli vurdert når nye ordninger etableres, og vil bli sett i sammenheng med tiltak som økt standardisering og elektronisk søknadsbehandling.
Slike retningslinjer kan vurderes for tilskudd som bevilges til mottakere som rundsumtilskudd for videre fordeling, som for eksempel ordninger som Frifond eller for midler til fortløpende fordeling og eventuelle ordninger med objektive tilmålingskriterier. Satsene må sees i forhold til ordningens størrelse. Bruk av prosentvise satser for administrasjonskostnader kan også vurderes kombinert med fastsettelse av et øvre tak for slike kostnader. Store ordninger, eller en økonomisk styrking av ordninger, tilsier ikke nødvendigvis høyere administrasjonskostnader. Det kan være mindre hensiktsmessig å fastsette prosentvise satser for administrasjon for rammetilskuddet til mindre institusjoner og tiltak generelt, fordi lønnsutgifter i slike virksomheter som regel vil omfatte faglig utviklingsarbeid og liten grad av administrasjon av ordninger.
Departementet stiller seg positiv til å foreta en gjennomgang av ulike tilskudd med tanke på forenkling og utvikling av større ordninger. Økt bruk av objektive inngangs- og utmålingskriterier vil bli nærmere vurdert.
Departementet vil vurdere muligheter for administrativ forenkling og derved reduserte administrative kostnader, blant annet ved omstrukturering av tilskuddsordninger, elektronisk søkemulighet og saksbehandling samt standardisering av de ulike ledd i søknadsbehandlingen.
Nye tilskuddsordninger må fange opp nye strømninger og utviklingstendenser. Ordningene må ha en ressurseffektiv forvaltning slik at midlene i størst mulig grad kan rettes mot kunstproduksjon og formidling.
Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere og Fond for lyd og bilde har i dag felles sekretariat med Norsk kulturråd. Departementet vil vurdere å legge opp til tilsvarende ordning for Fond for utøvende kunstnere. Formålet er å legge til rette for økt samhandling og samordning mellom fondsmidler med like formål. En slik ordning vil gi administrative samordningsgevinster. Samtidig må de ulike instansenes egenart ivaretas.
Løken-utvalget foreslår at det settes av midler innenfor de store tilskuddsordningene som kan forvaltes av interesseorganisasjonene etter prinsippet "raskt og nært". Organisasjonene er viktige i forvaltningen av mindre ordninger:
"Utvalget ser imidlertid at det er behov for ordninger hvor utøvere og arrangører kan motta mindre tilskudd raskt. Slike midler er blant annet viktig for å kunne ivareta små, gode prosjekter som løpende oppstår, samt mer generelt for å stimulere til bredde innenfor det rytmiske feltet. Utvalget foreslår derfor at det settes av midler innenfor de tre ordningene som forvaltes etter prinsippet "raskt og nært"."
" … at denne formen for støtteordning legges til interesseorganisasjonene. Utvalget mener at objektive kriterier bør stå sentralt i denne formen for ordninger, at administrasjonskostnadene må holdes innenfor stramme rammer, og at ordningene også her må være mest mulig sjangerbrede.
Utvalget vil peke på Norsk musikkråd som en mulig forvalter av midlene som behandles etter prinsippet "raskt og nært"."
Tilgangen til midler som fordeles fortløpende til profesjonell virksomhet varierer mellom de rytmiske sjangrene. Pop og rock har i noen grad tilgang på slike midler gjennom Turné- og arrangørstøtten (TARP) som fordeles av Norsk kulturråd fire ganger per år som blant annet transport- og reisestøtte. Jazzfeltet har etablert egne ordninger i Norsk jazzforum og i de regionale jazzsentrene. Rådet for folkemusikk og folkedans fordeler tilskudd til formidlingstiltak m.v. til ulike aktører innen folkemusikk og folkedans. Midler til amatørfeltet fordeles av Norsk musikkråd gjennom Frifondmidlene.
Departementet slutter seg til at det vil være hensiktsmessig å legge til rette for fortløpende tildelinger til profesjonelle musikere gjennom den nye tilskuddsordningen for musikere under Norsk kulturråd. Det er viktig at tildelingssystemet ivaretar dette behovet.
Innenfor den nye tilskuddsstrukturen legges det opp til at alle statlige tilskuddsmidler til arrangører samles i en tilskuddsordning for arrangører under Norsk kulturråd. Det skal også tildeles midler fortløpende fra denne ordningen og det er viktig at tildelingssystemet ivaretar behovet for rask tildeling. Sjangerorganisasjonene vil bli trukket inn i arbeidet med den fortløpende fordelingen av arrangørmidler til scener og klubber. Sjangerorganisasjonene innenfor jazz og folkemusikk vil fortsatt kunne støtte utøvere som i dag.
Kultur- og kirkedepartementet vil sammen med Utenriksdepartementet se på muligheter for å samordne ulike ordninger til fremme av norsk musikk i utlandet. Målet er å samordne ordninger for norske musikere slik at det gir grunnlag for aktivitet både i Norge og i utlandet. Pop/rock-musikere skal inntil videre fortsatt kunne søke midler til aktivitet/turneer i utlandet innenfor midler som er hentet fra dagens TARP-ordning.
Utvalgets forslag er kulturaktivitet bør ligge til grunn for å motta tilskudd. Utvalget uttaler bl.a.:
"Utvalget anbefaler at departementet ser på tildelingskriteriene i de tre organisasjonene som fordeler Frifondmidlene. Utvalget mener at bare de som driver reell kulturaktivitet skal motta tilskudd over denne ordningen. Spillemidlene som går til idrett fordeles av andre organisasjoner. Utvalget mener også at departementet bør vurdere hvordan forvaltningen av Frifondmidlene fordeles mellom de tre organisasjonene, gitt at søknadsmengden relativt sett er klart størst hos NMR og Norsk teaterråd som tildeler midler til reell kulturaktivitet."
I St.prp. nr. 1 (2007–2008) kap. 315 post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet heter det at foreslått bevilgning skal gå til barn og unges kulturaktivitet på lokalt nivå. I St.meld. nr. 39 (2006–2007) Frivillighet for alle heter det at Regjeringen vil gjennomføre en evaluering av Frifond-ordningen for å vurdere om det er behov for å målrette ordningen ytterligere. Det vil derfor ikke bli foreslått noen endring i Frifond-ordningen nå.