Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Hill-Marta Solberg, Anette Trettebergstuen
og Karin Yrvin, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund, Siv Jensen
og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Erna Solberg og Finn Martin Vallersnes,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn
Høybråten, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og fra Venstre, Anne
Margrethe Larsen, vil understreke at det for Norge er viktig
at den transatlantiske dialogen om forsvars- og sikkerhetspolitikk foregår
internt i NATO-alliansen. Komiteen vil vise til at
NATO er en politisk organisasjon i tillegg til en forsvarsallianse. Komiteen mener det
er viktig at de allierte landene står samlet om at NATO er og må
være det sentrale forumet for ivaretakelse av transatlantisk sikkerhet
i vid forstand.
Komiteen vil vise til at NATO
er bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk. NATO har en sterk forankring
også fordi alliansen har maktet å tilpasse seg nye utfordringer.
Ved siden av EU har NATO vært det stabiliserende elementet i de
nye demokratiene i Øst- og Sentral-Europa. Komiteen har
merket seg at det understrekes i meldingen at oppgaver og utfordringer
står i kø, og at NATO må videreføre en nærmest kontinuerlig moderniseringsprosess
for å tilpasse seg endrede rammevilkår.
Komiteen vil vise til at NATO
i dag har over 50 000 tropper engasjert i fredsoppdrag på tre kontinenter,
og dermed er blitt en hovedaktør i arbeidet for global sikkerhet. Komiteen vil samtidig
understreke i tillegg at NATO i dag er en alleuropeisk forsvarsallianse
og et viktig forum for transatlantisk sikkerhetsdialog.
Komiteen vil vise til at NATO
i sitt arbeid bidrar til å sette demokratiske regjeringer i stand til
å bygge opp effektive institusjoner, forhindre overgrep mot sivilbefolkningen,
bekjempe organisert kriminalitet og legge til rette for økonomisk
og sosial utvikling. Komiteen vil videre vise til
at i dette arbeidet samarbeider NATO med FN, EU, OSSE, AU og andre
organisasjoner, også for å sikre en balanse mellom politiske, militære,
humanitære og utviklingsmessige virkemidler. Komiteen har
også merket seg at NATO Response Force har vært brukt til å bistå i
humanitære katastrofer.
Komiteen registrerer at den største
operative utfordringen for NATO fortsatt vil være ISAF-operasjonen
i Afghanistan, en operasjon alliansen overtok fra FN i august 2003.
ISAF opererer med mandat fra FNs sikkerhetsråd. Komiteen vil
vise til at ISAF også er Norges viktigste internasjonale operasjon.
Samtidig har Norge gått i bresjen for å styrke utviklingspolitikken
i Afghanistan. Komiteen vil vise til den viktige koordineringsrollen
ambassadør Kai Eide nå har når det gjelder bistand og sivil oppbygging. Komiteen vil
understreke betydningen av at verdenssamfunnet setter inn de nødvendige ressurser
til dette formålet. Komiteen vil vise til den kommende
giverlandskonferansen i Paris.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre beklager at NATOs ambisjon om færrest mulig nasjonale
begrensninger på bidragene i Afghanistan ennå ikke er realisert.
Komiteen registrerer
at den andre store NATO-ledede operasjonen, KFOR, kan komme til
å bli mer krevende som følge av at Kosovo erklærte seg uavhengig
17. januar i år. Komiteen vil slutte seg til Regjeringens
vektlegging av at styrken blir videreført med gjeldende mandat og
oppgaver.
Komiteen merker seg
for øvrig at Norge fortsatt deltar i NATOs Operation Active Endeavour i
Middelhavet. Norges bidrag har vært ubåter, fregatter, missiltorpedobåter
og maritime overvåkningsfly.
Komiteen vil understreke at NATO
spiller en viktig rolle i våpenkontroll, nedrustning og ikke-spredning. Komiteen vil
vise til Norges rolle for å få til en sterkere innsats i nedrustningsspørsmål
på NATO-toppmøtet i Bucuresti. Komiteen vil i den
forbindelse vise til sine merknader i Innst. S. nr. 237 (2007-2008),
jf. Dokument nr. 8:61 (2007-2008).
Komiteen vil vise til at for
Norge er vektleggingen av nordområdene og forholdet til Russland
høyt prioritert, også i arbeidet i NATO. Komiteen har
merket seg at Regjeringen i NATO-Russlandrådet (NRC) blant annet
har lagt vekt på sivil beredskap, miljø- og oljevern og øvelser
og trening, blant annet i søk og redning til sjøs. Komiteen har
videre merket seg at Norge i november 2007 var vertskap for et NRC-seminar
i Tromsø om tiltak mot oljesøl. Komiteen er enig
med Regjeringen i at dialogen med Russland bør underbygges av et
bredt praktisk samarbeid. Komiteen har ellers merket
seg at kontakten mellom NATO og Russland i 2007 var preget av uenighet
i flere sentrale sikkerhetspolitiske saker. Komiteen mener
også på denne bakgrunn at NRC har en viktig funksjon som forum for
politisk dialog og økt tillit.
Komiteen mener NATO bør følge
opp SR-resolusjon 1325. Komiteen vil vise til at
det dreier seg om viktige temaer som
Vold mot kvinner
i krig
Kvinners deltakelse i fredsforhandlinger
Behovet for at kvinner deltar i NATOs styrkebidrag
Kvinners rolle i sikkerhetspolitiske fredsprosesser.
Komiteen vil, med hensyn til
planene om et eventuelt fremtidig rakettforsvar i NATO-regi, vise
til sine merknader i Innst. S. nr. 237 (2007-2008), jf. Dokument
nr. 8:61 (2007-2008).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener at Norges interesser er best tjent
med å opptre som brobygger internt i alliansen. I rakettskjoldsaken
valgte Regjeringen motsatt strategi, noe som ikke hadde innvirkning
på sluttresultatet, men som brakte Norge inn i et motsetningsforhold
til flere allierte. Etter disse medlemmers mening
avviker stortingsmeldingens omtale av saken delvis fra Regjeringens
uttalelser til norsk presse. Disse medlemmer ser
det som ønskelig at Norges videre engasjement i saken skal søke
å bygge konsensus i alliansen og basere seg på slutterklæringen
fra Bucuresti-toppmøtet.