Det vises til brev av 20. juni d.å. fra Energi-
og miljøkomiteen om representantforslag nr 8:133 (2007–2008) fra
stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, Elisabeth Røbekk Nørve,
Øyvind Halleraker og Ivar Kristiansen om å be Regjeringen legge
frem en stortingsmelding om nettpolitikk.
Overføringsnettet er en viktig del av kraftsystemet.
Ettersom samfunnet blir stadig mer avhengig av en stabil kraftforsyning
er nettet også en del av samfunnets kritiske infrastruktur.
Representantene viser til at dagens situasjon
er endret fra energiloven ble innført i 1990 og at det kan være
behov for suppleringer for å gi bedre samsvar mellom dagens energipolitiske
mål og de rammer/incentiver som gjelder nettselskaper og utviklingen
av nettet.
I Soria Moria-erklæringen står det at Regjeringen
vil foreta en evaluering av energiloven der blant annet lovens betydning
for kraftbalansen, strømprisene og strukturen skal gjennomgås, med
sikte på endringer som kan sikre bedre utnyttelse og bruk av eksisterende
produksjon, samt ny kraftproduksjon. Olje- og energidepartementet
satte derfor i gang arbeidet med å evaluere energiloven, høsten
2006. Evalueringen av energiloven pågår og jeg kan opplyse om at
flere av de problemstillinger som representantene foreslår som tema
i en egen stortingsmelding om en gjennomgang av nettpolitikken er
en del av arbeidet. Et av de fire hovedtemaene for evalueringen
er "Vilkårene for ny kraftproduksjon". Olje- og energidepartementet
har i den forbindelse gjennomført en rekke eksterne utredninger,
samt avholdt seminarer og høringsmøter med bred deltakelse. Koordineringsutfordringen mellom
nett, produksjon og forbruk er en viktig del av dette arbeidet.
Innspillene fra ulike aktører er nå til vurdering i departementet.
Representantene tar også opp at vilkårene for nettselskapene
må sikre at samfunns-økonomisk lønnsomme nettprosjekter blir gjennomført
til rett tid og med rett kostnad. Dette er et sentralt tema for
regjeringen og jeg følger dette nøye opp også i tett dialog med
nettselskapene. Jeg arrangerte 29.oktober 2008 et seminar om dette
som trakk alle berørte aktører sammen om temaene beredskap, leveringssikkerhet
og investering/ vedlikehold. Jeg viser også til at Norges vassdrags-
og energidirektorat (NVE) endret den økonomiske reguleringen av
nettselskapene fra 2007. NVE følger aktivt opp nettselskapene og påser
at hensynet til investeringer, vedlikehold og forsynings-sikkerhet
ivaretas i den nye reguleringen. Dagens nettregulering har bare
virket i ett år og jeg legger til grunn at vi vil se resultater
av denne nye reguleringen etter noen år.
Når det gjelder kraftnettet som kritisk infrastruktur,
så har Statnett ansvaret for en samfunnsøkonomisk drift og utvikling
av det sentrale overføringsnettet. Statnett skal som systemansvarlig
også sikre momentan balanse mellom produksjon og forbruk. Det planlegges betydelige
investeringer i det sentrale overføringsnettet i årene fremover.
I følge Statnetts nettutviklingsplan for sentralnettet 2008–2025, kan
selskapet komme til å investere omlag 18 mrd. kroner i det sentrale
overføringsnettet i løpet av perioden.
Norge har et godt ressursgrunnlag for å utvikle fornybar
energi. Regjeringen har en omfattende satsing på området. I budsjettet
for 2009 legges det opp til å styrke Grunnfondet for fornybar energi
og energieffektivisering med ti mrd. kroner. I tillegg har NVE fått
økt sine ressurser betydelig for å kunne øke kapasiteten til konsesjonsbehandling.
Kraftledninger innenfor sentral- og regionalnettet har høyest prioritet.
Deretter skal NVE prioritere vannkraft, særlig prosjekter med reguleringsevne.
Arbeidet med å evaluere energiloven fra 1990
er under sluttføring i departementet. Flere av de problemstillinger
representantene tar opp, håndteres der. Jeg mener derfor at en egen
stortingsmelding om nettpolitikk i for stor grad vil være dobbeltarbeid
i forhold til pågående prosesser i departementet.