Sammendrag

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en stortingsmelding med en gjennomgang av nettpolitikken, og legge denne frem for behandling i Stortinget senest vårsesjonen 2009."

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Tord Lien, Ketil Solvik-Olsen og Ingrid Skårmo, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til Representantforslag nr. 133 (2007–2008) hvor forslagsstillerne ber Regjeringen fremme en stortingsmelding med en gjennomgang av nettpolitikken, og legge denne frem for behandling i Stortinget senest vårsesjonen 2009. Komiteen er enig med forslagsstillerne i at det er behov for en bred analyse av de virkninger som har vært i nettutviklingen siden innføringen av energiloven av 1990, samt de følger gjeldende nettregime har.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen allerede i Soria Moria-erklæringen varslet at man ville foreta en evaluering av energiloven, der blant annet lovens betydning for kraftbalansen, strømprisene og strukturen i kraftbransjen skulle gjennomgås, med sikte på endringer som kan sikre bedre utnyttelse og bruk av eksisterende produksjon, samt ny kraftproduksjon. I tillegg varslet Regjeringen i Soria Moria en bred gjennomgang av nettsystemet.

Flertallet viser til svarbrev fra olje- og energiministeren datert 31. oktober 2008 (vedlagt). Flertallet er enig med olje- og energiministeren i at en egen stortingsmelding om nettpolitikken vil medføre en stor grad av dobbeltarbeid, samtidig som enkelte viktige justeringer av systemet vil kunne ta lengre tid enn nødvendig.

Komiteen viser til at det ble avholdt et mini-seminar den 4. november 2008 for å få belyst nettselskapers synspunkter i forbindelse med behandling av dette forslaget. I den forbindelse ble det pekt på flere problemstillinger knyttet til dagens system for nettreguleringen. Blant annet ble det vist til at dagens system med økt nettutbygging eller forsterkning ikke er tilpasset framtidig økt kraftproduksjon i form av mer spredt utbygging av fornybar kraft.

I tillegg ble blant annet følgende forhold trukket fram:

• Det er manglende incitament for å foreta nettutbygging/forsterkning for å tilknytte gode fornybarprosjekter nettet

• Investeringsincentivene må styrkes både for nyinvesteringer og vedlikehold

• I regioner med mye ny fornybar energi er det forbrukerne lokalt som betaler nettkostnaden før overføring av kraft ut av regionen.

Komiteen mener på denne bakgrunn det er viktig å få belyst investeringsinsentiver, sammenhengen mellom nett og produksjon og tilknytning av elektrisitet fra ny fornybar energiproduksjon og at eventuelle justeringer av gjeldende lov og regelverk gjennomføres. Komiteen vil derfor be Regjeringen, i forbindelse med den varslede evalueringen av energiloven, foreta en gjennomgang av nettpolitikken på dette området. Komiteen vil anmode om at en slik sak legges frem så raskt som mulig for behandling i Stortinget.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I

Dokument nr. 8:133 (2007–2008) – om representantforslag fra stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, Elisabeth Røbekk Nørve, Øyvind Halleraker og Ivar Kristiansen om å be Regjeringen legge frem en stortingsmelding om nettpolitikk – vedlegges protokollen.

II

Stortinget ber Regjeringen om at det i forbindelse med den varslede evalueringen av energiloven foretas en gjennomgang av nettpolitikken, herunder investeringsinsentiver, sammenhengen mellom nett og produksjon og tilknytning av elektrisitet fra ny fornybar energiproduksjon, og at eventuelle justeringer av gjeldende lov og regelverk gjennomføres.

Vedlegg

Energi- og miljøkomiteen har mottatt følgende brev fra Olje- og energidepartementet v/statsråden, datert 31. oktober 2008

Representantforslag nr 8:133 (2007-2008) - om å be Regjeringen legge fram en stortingsmelding om nettpolitikk

Det vises til brev av 20. juni d.å. fra Energi- og miljøkomiteen om representantforslag nr 8:133 (2007–2008) fra stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, Elisabeth Røbekk Nørve, Øyvind Halleraker og Ivar Kristiansen om å be Regjeringen legge frem en stortingsmelding om nettpolitikk.

Overføringsnettet er en viktig del av kraftsystemet. Ettersom samfunnet blir stadig mer avhengig av en stabil kraftforsyning er nettet også en del av samfunnets kritiske infrastruktur.

Representantene viser til at dagens situasjon er endret fra energiloven ble innført i 1990 og at det kan være behov for suppleringer for å gi bedre samsvar mellom dagens energipolitiske mål og de rammer/incentiver som gjelder nettselskaper og utviklingen av nettet.

I Soria Moria-erklæringen står det at Regjeringen vil foreta en evaluering av energiloven der blant annet lovens betydning for kraftbalansen, strømprisene og strukturen skal gjennomgås, med sikte på endringer som kan sikre bedre utnyttelse og bruk av eksisterende produksjon, samt ny kraftproduksjon. Olje- og energidepartementet satte derfor i gang arbeidet med å evaluere energiloven, høsten 2006. Evalueringen av energiloven pågår og jeg kan opplyse om at flere av de problemstillinger som representantene foreslår som tema i en egen stortingsmelding om en gjennomgang av nettpolitikken er en del av arbeidet. Et av de fire hovedtemaene for evalueringen er "Vilkårene for ny kraftproduksjon". Olje- og energidepartementet har i den forbindelse gjennomført en rekke eksterne utredninger, samt avholdt seminarer og høringsmøter med bred deltakelse. Koordineringsutfordringen mellom nett, produksjon og forbruk er en viktig del av dette arbeidet. Innspillene fra ulike aktører er nå til vurdering i departementet.

Representantene tar også opp at vilkårene for nettselskapene må sikre at samfunns-økonomisk lønnsomme nettprosjekter blir gjennomført til rett tid og med rett kostnad. Dette er et sentralt tema for regjeringen og jeg følger dette nøye opp også i tett dialog med nettselskapene. Jeg arrangerte 29.oktober 2008 et seminar om dette som trakk alle berørte aktører sammen om temaene beredskap, leveringssikkerhet og investering/ vedlikehold. Jeg viser også til at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) endret den økonomiske reguleringen av nettselskapene fra 2007. NVE følger aktivt opp nettselskapene og påser at hensynet til investeringer, vedlikehold og forsynings-sikkerhet ivaretas i den nye reguleringen. Dagens nettregulering har bare virket i ett år og jeg legger til grunn at vi vil se resultater av denne nye reguleringen etter noen år.

Når det gjelder kraftnettet som kritisk infrastruktur, så har Statnett ansvaret for en samfunnsøkonomisk drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet. Statnett skal som systemansvarlig også sikre momentan balanse mellom produksjon og forbruk. Det planlegges betydelige investeringer i det sentrale overføringsnettet i årene fremover. I følge Statnetts nettutviklingsplan for sentralnettet 2008–2025, kan selskapet komme til å investere omlag 18 mrd. kroner i det sentrale overføringsnettet i løpet av perioden.

Norge har et godt ressursgrunnlag for å utvikle fornybar energi. Regjeringen har en omfattende satsing på området. I budsjettet for 2009 legges det opp til å styrke Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering med ti mrd. kroner. I tillegg har NVE fått økt sine ressurser betydelig for å kunne øke kapasiteten til konsesjonsbehandling. Kraftledninger innenfor sentral- og regionalnettet har høyest prioritet. Deretter skal NVE prioritere vannkraft, særlig prosjekter med reguleringsevne.

Arbeidet med å evaluere energiloven fra 1990 er under sluttføring i departementet. Flere av de problemstillinger representantene tar opp, håndteres der. Jeg mener derfor at en egen stortingsmelding om nettpolitikk i for stor grad vil være dobbeltarbeid i forhold til pågående prosesser i departementet.