Museene har en sentral oppgave i forvaltningen av
vår kulturhistoriske og naturhistoriske arv. I henhold til Det internasjonale
museumsrådets definisjon av "museum" har museene følgende oppgaver:
De skal samle inn, bevare og sikre, forske i, formidle og stille
ut materielle vitnemål om menneskene og deres omgivelser. For at samlingene
skal kunne benyttes i forskning og formidling i et lengst mulig
tidsperspektiv, må de forvaltes på en slik måte at de er best mulig beskyttet
mot nedbrytende prosesser og plutselige ødeleggelser.
Kunnskapsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet
har ansvar for viktige statlige museer. Universitetenes ansvar for
å bygge opp, drive og vedlikeholde museer med vitenskapelige samlinger
og publikumsutstillinger framgår i lov av 15. mai 1995 om universitetet
og høyskoler, § 2 nr. 6. Universitetsmuseene har både kultur- og
naturhistoriske samlinger, og er avdelinger/enheter under universitetene
som er lagt under Kunnskapsdepartementet. Universitetsmuseene er
store og viktige museer, både i forhold til øvrige statlige museer
og i det norske kulturlandskapet samlet sett.
I 2003 ble Nasjonalgalleriet innlemmet i stiftelsen
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design (Nasjonalmuseet).
Før dette var Nasjonalgalleriet et forvaltningsorgan direkte underlagt
Kultur- og kirkedepartementet. Nasjonalgalleriets samlinger er fortsatt
statens eiendom, og er en av de største og mest betydningsfulle
samlingene av kunsthistoriske gjenstander i Norge. Kultur- og kirkedepartementet
har et overordnet ansvar for styringen av Nasjonalmuseet.
Overordnede mål og prinsipper for bevaring og sikring
av museumssamlinger framgår av St.meld. nr. 22 (1999–2000) Kjelder
til Kunnskap og oppleving, som er framlagt av Kultur- og kirkedepartementet.
I meldingen framholdes det som en viktig oppgave for museene å ta
vare på det kilde- og dokumentasjonstilfanget som tidligere tider
har etterlatt seg. Meldingen påpeker behovet for permanente tiltak
for å håndtere og bevare museenes samlinger i et lengst mulig tidsperspektiv.
Det framgår også at oversikt, kontroll og vedlikehold av museumssamlinger
er et viktig fundament for all museumsdrift, og at dette blant annet
stiller krav til registrering, gode oppbevaringsforhold og rutiner
for forsvarlig håndtering av samlingene. Betydningen av bevaring
og sikring gjentas i St.meld. nr. 48 (2002–2003), hvor kulturpolitikken
fram til 2014 skisseres. I St.prp. nr. 1 (2006–2007) for Kunnskapsdepartementet
slås det fast at universitetene skal sikre forsvarlig oppbevaring
og sikring av museumssamlingene. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) for
Kultur- og kirkedepartementet framgår det at Nasjonalmuseet skal være
landets fremste institusjon for samling, bevaring, dokumentasjon,
forskning og formidling av billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur
og design.
I 2002 gjennomførte Riksrevisjonen en undersøkelse
av bevaringen og sikringen av samlingene ved fem statlige museer,
Dokument nr. 3:9 (2002–2003) Riksrevisjonens undersøkelse av bevaringen
og sikringen av samlingene ved fem statlige museer. Undersøkelsen
viste at samlingene ved de fem museene i mange tilfeller ble oppbevart
under forhold som ga utilstrekkelig beskyttelse mot nedbrytende
faktorer, og at de tiltakene som var truffet for å sikre samlingene mot
risikoen for tyveri og plutselige ødeleggelser, til dels var utilstrekkelige.
Undersøkelsen viste også at det fra overordnet myndighet i liten grad
ble gitt føringer for bevaring og sikring av samlingene. Dette gjaldt
spesielt for museene under Kunnskapsdepartementet. Undersøkelsen viste
betydelige svakheter både i form av manglende styringssignaler fra
Utdannings- og forskningsdepartementet, og i form av manglende føringer
fra universitetsledelsen til universitetsmuseene.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen framhevet
i Innst. S. nr. 102 (2003–2004), at dersom museenes samlinger ikke
blir bevart og sikret på en tilfredsstillende måte, kan viktige
kulturelle, kunstneriske og naturhistoriske verdier gå tapt. Komiteen
understreket også at departementene har det overordnede ansvaret
for å se til at samlingene bevares og sikres på en forsvarlig måte, og
den forutsatte at det ville bli gjennomført styringsmessige forbedringer
på alle nivåer i styringskjeden fra departement til museum.
Stortinget ble orientert om departementenes
oppfølging i Dokument nr. 3:1 (2006–2007). Riksrevisjonen vurderte
det som positivt at Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet
hadde iverksatt tiltak for å bevare og sikre samlingene ved museene,
men registrerte at det fremdeles var svakheter på området. Riksrevisjonen
ønsket på dette grunnlag å gjennomføre en ny undersøkelse om bevaringen
og sikringen av samlingene ved museene.
Målet med oppfølgingsundersøkelsen har vært
å vurdere status for bevaring og sikring av samlingene til fire
av de statlige museene som ble undersøkt i 2002. Det har også vært
et mål å vurdere departementenes styring av de berørte universitetene
og de enkelte museene. I tillegg er den interne styringen av museene
blitt vurdert. Målene har vært belyst gjennom tre problemstillinger:
1. Er bevaringen og
sikringen av museenes samlinger i samsvar med overordnede målsettinger og
museumsfaglige normer?
2. Er Kultur- og kirkedepartementets og Kunnskapsdepartementets
styring av museene med hensyn til bevaringen og sikringen av samlingene
i samsvar med Stortingets forutsetninger og statlige regelverk?
3. Er den interne styringen av museene
med hensyn til bevaringen og sikringen av samlingene i samsvar med
statlig regelverk og faglige normer?
Gjennom den nye undersøkelsen har Riksrevisjonen
også sett på hvilke forbedringer som har skjedd i bevaringen og
sikringen ved de fire museene siden Riksrevisjonens undersøkelse
i 2002.
Undersøkelsens problemstillinger er belyst gjennom
to ulike metodiske tilnærminger. Den ene består i en kartlegging
av oppbevaringsforhold og samlingenes tilstand i museenes utstillingslokaler
og magasiner eller oppbevaringssteder. Den andre tilnærmingen er
en styringsundersøkelse av departementenes overordnede styring samt
museenes interne styring. Norsk institutt for kulturminneforskning
(NIKU) gjennomførte en undersøkelse av oppbevaringsforholdene høsten
2007. NIKU utførte en tilsvarende undersøkelse på oppdrag fra Riksrevisjonen
våren 2002 i forbindelse med Dokument nr. 3:9 (2002–2003). Undersøkelsen
i 2002 omfattet fem museer: Kulturhistorisk museum og Naturhistorisk
museum ved Universitetet i Oslo, Bergen Museum ved Universitetet
i Bergen – alle underlagt Kunnskapsdepartementet – samt Nasjonalgalleriet
og Arkeologisk museum i Stavanger – underlagt Kultur- og kirkedepartementet.
Arkeologisk museum er utelatt i den oppfølgende undersøkelsen. Dette
fordi bevarings- og sikringsforholdene ved museet ble vurdert som
bedre enn ved de andre museene i 2002, og fordi Riksrevisjonen ikke
gjorde noen styringsundersøkelse av museet i 2002. Den nye undersøkelsen
er avgrenset til de museene og oppbevaringsenhetene der det ble
identifisert kritikkverdige forhold i 2002. Utvalget i undersøkelsen
omfatter en stor andel av samlingene som er vurdert som vesentlige,
og gjenstander i samlingene vil kunne gå tapt dersom det ikke legges
til rette for bedre oppbevaringsforhold.
For å kartlegge oppbevaringsforholdene og samlingenes
tilstand er det brukt samme metode som i undersøkelsen i 2002. Kartleggingen
er gjennomført ved inspeksjon av bygninger og oppbevaringslokaler
og ved visuelle vurderinger av samlingene.
Styringsundersøkelsen bygger på en gjennomgang
av styringsdokumenter og intervjuer med ledere i departementene,
universitetene og museene.
Den nye undersøkelsen viser at det generelt
har skjedd forbedringer i oppbevaringsforholdene ved de fleste museene
siden Riksrevisjonens forrige undersøkelse. Det har skjedd flere
positive endringer på sikringsområdet enn på bevaringsområdet. Sikkerhetstilstanden
kan karakteriseres som bedre enn bevaringsforholdene ved de fleste
museene.
Men til tross for forbedringer av både bevaringen
og sikringen av samlingene, oppbevares de fire museenes samlinger
fortsatt i flere tilfeller under forhold som gir utilstrekkelig
beskyttelse mot nedbrytende faktorer. Samlingene ved flere av museene
bærer også fortsatt preg av mangel på konservering og preventive
tiltak. Fortsatt utilfredsstillende oppbevaring under dårlige forhold
må således forventes å medføre mer omfattende skader på gjenstandene
over tid.
Ugunstig klima (relativ fuktighet og temperatur) representerer
fortsatt et av de største problemene ved de fleste museene. Det
er observert svært varierende klimaforhold ved museene i 2007. Resultatene
kan imidlertid tyde på at forholdene er noe bedre ved Kulturhistorisk
museum ved Universitetet i Oslo enn ved de andre museene. Det er
også skjedd en forbedring av klimaforholdene ved De kulturhistoriske
samlingene ved Bergen Museum.
Undersøkelsen viser at de generelle lysforholdene
ved de fire museene for en stor del er vurdert som tilfredsstillende
i 2007. Tiltak for å hindre skadelige virkninger av lys kan ofte
iverksettes uten store økonomiske konsekvenser. Undersøkelsen viser
at det er færre enheter med ugunstige lysforhold ved nesten samtlige
museer i 2007 sammenlignet med 2002.
Biologiske faktorer i form av skadedyr, insekter, mugg-
og råtesopp kan føre til nedbrytning av samlingene, og museene bør
følge visse retningslinjer for å redusere risikoen for skader på samlingene
som skyldes biologiske faktorer. I 2007 er det registrert enkelte
tilfeller av skadeinsekter i to enheter ved de naturhistoriske samlingene.
Ved alle museene er det eksempler på at de nærmeste
omgivelsene har en nedbrytende effekt på gjenstandene. Det har imidlertid
skjedd forbedringer på dette punktet, spesielt ved Kulturhistorisk
museum i Oslo, siden Riksrevisjonens forrige undersøkelse. Det er
også enkelte eksempler på mangelfullt renhold av utstillinger og
magasiner ved museene. Forholdene er imidlertid i stor grad tilfredsstillende
på dette punktet ved museene i 2007, og det er mindre forskjell mellom
museene enn det var ved forrige undersøkelse.
Ved Riksrevisjonens forrige undersøkelse var det
en del å utsette på fysiske faktorer som tilgjengelighet, gjenfinningsforhold
og atkomst til magasiner/oppbevaringssteder ved museene. I tillegg
var det dårlig tilrettelagt for evakuering i en del av enhetene.
De fysiske forholdene i magasinene er også i 2007 i mange tilfeller
lite tilfredsstillende.
Brannsikring viste seg jevnt over å være et
forhold som alle museene, i noe varierende grad, har prioritert
høyt i 2007. Dette ble generelt også prioritert høyt av museene
i 2002. I 2006 gjennomførte NEAS Brannconsult AS på oppdrag fra
Nasjonalmuseet en brannteknisk risikoanalyse av Nasjonalgalleriet.
Rapporten viste at stålkonstruksjonene i taket på Nasjonalgalleriet ikke
vil yte tilstrekkelig motstand ved brann. For å bedre brannsikkerheten
tømte Nasjonalgalleriet sommeren 2007 3. etasje for kunst. NEAS Brannconsult
AS har anbefalt at Nasjonalgalleriet installerer slokkegass og tidlig
røykdeteksjon i samtlige magasiner. Dersom Nasjonalgalleriet gjennomfører
de nødvendige tiltakene som er anbefalt, vil brannsikkerhetsforholdene
ved museet bli betydelig forbedret.
Med unntak av Nasjonalgalleriet ble sikringen mot
tyveri og hærverk vurdert som utilstrekkelig i 2002. I den oppfølgende
undersøkelsen synes forholdene ved Nasjonalgalleriet på dette punktet
fortsatt å være bedre enn ved de andre museene. Ved de andre museene
er det imidlertid gjort en rekke forbedringer med hensyn til sikring
mot tyveri og hærverk.
Sikringen mot vannskade er fortsatt i mange
tilfeller mangelfull ved museene. Dersom ikke gode sikringstiltak
blir iverksatt, er det ikke tilrådelig å bruke lokaler med vannførende
rør som magasiner eller utstillingslokaler.
Undersøkelsen viser at forholdene ved de naturhistoriske
samlingene – Naturhistorisk museum i Oslo og De naturhistoriske
samlingene ved Bergen Museum – på en del områder er verre enn ved
de andre museene. Ved siden av generelt dårlige klimaforhold og
plassmangel i mange av enhetene er det også en del andre forhold
som er lite gunstige. Dette gjelder bruk av loftsrom, garasjer og
andre uisolerte enheter til magasinering, oppbevaring av materiale
i gjennomgangsrom og bruk av uegnede pakkematerialer. I flere enheter
går det vannførende rør som er vanskelige å sikre. Det er behov
for omfattende tiltak for å oppnå en akseptabel standard. Også bygningene
har et stort behov for vedlikehold og oppgradering.
Undersøkelsen viser at i underkant av 70 pst.
av de undersøkte enhetene ved Naturhistorisk museum ikke er egnet
til oppbevaringsformål. Samlingene er vurdert til å være i relativt
dårlig forfatning i over halvparten av de undersøkte enhetene. En
del av museets materiale oppbevares under forhold som kan forringe
materialets informasjonsverdi for framtidig forskning og formidling.
De naturhistoriske samlingene har ikke hatt tradisjon
for å ansette personale med spesialkompetanse innen bevaring, noe
som til en viss grad kan forklare at problemene på en del felt er større
her enn ved de kulturhistoriske museene. Det finnes mangesidig kompetanse
på preparering og håndtering av nytt naturvitenskapelig materiale,
men man mangler kunnskap om preventiv konservering og direkte konserveringsrelaterte
inngrep. Naturhistoriske museer har ofte svært store samlinger og
stor løpende tilvekst av materiale på grunn av forskning. Det gir
utfordringer med tanke på plassering, organisering, arbeidsmengde
og økonomi.
Med hensyn til totalvurderingen av magasiner og
oppbevaringssteder, er resultatene ved Nasjonalgalleriet generelt
lite tilfredsstillende. Undersøkelsen viser at det har skjedd relativt
lite med bevaringsforholdene ved museet siden forrige undersøkelse.
Undersøkelsen viser også at Nasjonalmuseet, som
i 2002, mangler kompetanse innen skulpturkonservering. Dette kan
begrense museets mulighet til å iverksette nødvendige bevaringstiltak
innen skulpturkonservering.
Ved Kulturhistorisk museum i Oslo har det skjedd
gjennomgripende forandringer siden 2002, og museet har kommet langt
med sitt Revita-prosjekt, som startet i 2003. Fra 2008 vil Kulturhistorisk
museum fortsette sitt Revita-prosjekt og utføre planlagte delprosjekter
i nye, tilrettelagte lokaler.
Ved De kulturhistoriske samlingene ved Bergen Museum
er situasjonen noe annerledes. Magasinforholdene her er blitt noe
bedre siden forrige undersøkelse. De nærmeste omgivelsene og magasininteriøret
er imidlertid fortsatt ikke tilfredsstillende i flere enheter, og
tilstanden til samlingene er vurdert som mindre god i alle de undersøkte
enhetene. De kulturhistoriske samlingene har i en årrekke hatt en
egen konserveringsseksjon, men kompetansen synes lite utnyttet.
Undersøkelsen viser at mangler ved oppbevaringsforholdene
i vesentlig grad er relatert til bygningmessige forhold ved museene.
Dårlig vedlikeholdte bygninger og uegnede lokaler reduserer muligheten
for å skape gode bevaringsforhold. Flere bygninger er verneverdige,
og det begrenser muligheten for ombygginger som vil bedre bevaringsmiljøet.
Det er likevel mulig for museene å gjennomføre ytterligere
tiltak av ulik karakter og av ulikt omfang for å bedre bevaringen
og sikringen. Et eksempel på dette er De naturhistoriske samlingene
ved Bergen Museum, som gjennom relativt enkle tiltak, som opprydding
og omorganisering har bedret oppbevaringsforholdene for noen samlinger.
Installasjon av brannslokkingsapparater, som er gjort ved Nasjonalgalleriet,
er også et eksempel på et tiltak som krever lite ressurser. For
bevaringen og sikringen av samlingene er det viktig å utføre både
enkle og omfattende tiltak.
Et av de svakeste punktene ved Bergen Museum er
mangelen på vedlikehold av bygningene. Det er nødvendig med til
dels svært omfattende tiltak for å oppnå en akseptabel standard,
både for bygningene generelt og for de generelle oppbevaringsforholdene.
Selv om bygningene representerer et omfattende problem
for museenes bevarings- og sikringsforhold, viser undersøkelsen
at forholdene ved museene fortsatt kan bedres med mindre tiltak innenfor
dagens bygningsmasse.
Undersøkelsen viser forbedringer i departementets
og universitetenes styring av universitetsmuseene siden Riksrevisjonens
undersøkelse i 2002. Den nye undersøkelsen viser at både Kunnskapsdepartementet
og ledelsen ved universitetene i Oslo og Bergen gir flere faglige føringer
for universitetsmuseenes virksomhet enn i 2002. Museene får dermed
i større grad fastlagt rammer for og krav til arbeidet med å bevare
og sikre samlingene sine enn de gjorde tidligere.
Undersøkelsen i 2007 viser at det er en formell styringsdialog
mellom Kunnskapsdepartementet og universitetsledelsen og mellom
universitetsledelsen og museumsledelsen. Styringsdialogen er siden
2002 styrket gjennom flere møtepunkter. Det synes imidlertid å være
noe ulik oppfatning mellom museene og universitetsledelsen om hvor
stor oppmerksomhet museenes virksomhet får i de ulike møtene. For
å opprettholde den positive tendensen i bevarings- og sikringsforholdene
ved museene som feltundersøkelsen viser, vil Riksrevisjonen understreke
betydningen av at departementet fortsatt aktivt følger opp museenes
bevarings- og sikringsarbeid til situasjonen ved museene blir tilfredsstillende.
Undersøkelsen viser at det har skjedd en forbedring
av den skriftlige rapporteringen til Kunnskapsdepartementet siden
Riksrevisjonens forrige undersøkelse. Det synes imidlertid fortsatt
å være et forbedringspotensial med hensyn til rapporteringskrav
for bevarings- og sikringsarbeidet og skriftlige rapporteringsrutiner
for dette fra universitetsmuseenes side. Departementet pålegger
universitetene å utforme egne resultatmål på bevaring og sikring.
Undersøkelsen viser at museene i varierende grad har fastsatt slike
mål. Museene har også i varierende grad rapportert på slike mål.
Undersøkelsen viser således at det ikke er fullstendig sammenheng mellom
museenes virksomhetsplaner og årsrapporter, og at rapporteringsrutinene
fra de tre universitetsmuseene varierer.
Det er også enkelte utfordringer knyttet til
å finne gode resultatindikatorer for bevaring og sikring. Det er
variasjoner mellom museene i vurderingen av hva som er tilfredsstillende
bevarings- og sikringsforhold. Dette kan svekke universitetenes
og departementets kontroll med bevarings- og sikringsforholdene.
Etter Riksrevisjonens oppfatning er det avgjørende for en tilfredsstillende
styring av museene at det er etablert gode skriftlige rapporteringsrutiner.
Undersøkelsen fra 2002 viste at Nasjonalgalleriet
ikke rapporterte systematisk om oppnådde resultater innen bevaringsområdet
i sin årsrapport, selv om departementet stilte krav om dette. Den nye
undersøkelsen viser at Nasjonalmuseet ikke rapporterer systematisk
om oppnådde mål og resultater innen bevaring og sikring i sin årsmelding.
Årsmeldingen utgjør museets viktigste formelle rapportering til
departementet. Årsmeldingene gir primært beskrivende informasjon
om Nasjonalmuseets aktiviteter. Departementet har heller ikke stilt
krav om rapportering av oppnådde resultater. Dette gir departementet
begrensede muligheter til å vurdere og følge opp Nasjonalmuseets
måloppnåelse. Ifølge departementet har årsmeldingene for de aktuelle
årene gitt minst like fyldig informasjon om bevaring og sikring
som i 2002. Det rapporteres ikke om alle forhold knyttet til bevaringen
og sikringen i Nasjonalmusets årsmelding av sikkerhetsmessige grunner.
Kultur- og kirkedepartementets dialog med Nasjonalmuseet
synes hovedsakelig å skje gjennom muntlig dialog og møter. Ifølge
departementet er dialogen styrket siden Riksrevisjonens forrige undersøkelse.
Det er imidlertid i liten grad utarbeidet formelle rutiner eller
systematikk for hvordan mål og resultater skal følges opp. Både departementet
og museet vurderer imidlertid dialogen som god.
Departementet opplyste ved avslutningen av undersøkelsen
at Nasjonalmuseet i løpet av 2008 skal gi mer systematiske tilbakemeldinger
om planer og resultater som spesifikt går på bevarings- og sikringsforhold.
Et mer systematisk rapporteringsopplegg vil komme i tillegg til
den etablerte dialogformen mellom Nasjonalmuseet og departementet.
Undersøkelsen viser at den generelle planleggingen
av museumsvirksomheten og planleggingen av bevarings- og sikringsarbeidet
varierer mellom de tre universitetsmuseene. Undersøkelsen viser
dessuten at rutiner med hensyn til vurdering av risiko ikke er tatt
fullstendig inn som styringsverktøy i universitetenes eller museenes virksomhetsplanlegging.
Dette øker risikoen for at ressursene ikke utnyttes på en effektiv
måte, og at målene for virksomhetene ikke nås.
Å skaffe en oversikt over samlingene er det første
som må gjøres for å kunne skape tilfredsstillende bevaringsforhold.
Undersøkelsen viser at alle de tre universitetsmuseene har registrert
og dokumentert en større andel av samlingene siden 2002.
Undersøkelsen viser at det på tross av flere
tiltak innen bevaring og sikring fremdeles er store svakheter på
begge disse feltene ved De kulturhistoriske samlingene og De naturhistoriske samlingene
ved Bergen Museum. På bakgrunn av de mangler undersøkelsen har avdekket,
er det grunn til å stille spørsmål ved om Universitetet i Bergen
og Bergen Museum har hatt den nødvendige planmessigheten i styringen
av arbeidet med bevaring og sikring av samlingene.
Riksrevisjonens forrige undersøkelse viste at Nasjonalgalleriet
ikke hadde utarbeidet noen helhetlige virksomhetsplaner. Den oppfølgende undersøkelsen
viser at heller ikke Nasjonalmuseet har utarbeidet slike planer
for sin virksomhet. Museet har en strategiplan og avdelingsvise handlingsplaner.
Det er imidlertid ikke synliggjort nærmere hvordan museet prioriterer
mellom de ulike planene på overordnet nivå. Museet har heller ikke
utdypet og konkretisert ytterligere hvordan museet skal nå målene
og gjennomføre de oppdragene som er fastsatt for virksomheten innen
bevaring og sikring. Nasjonalmuseet har derfor ikke noe helhetlig
planverktøy for å sikre at museet når de overordnede målene departementet
har fastsatt. Dette kan gjøre det vanskelig for Kultur- og kirkedepartementet
å følge opp og vurdere Nasjonalmuseets prioriteringer og måloppnåelse.
For Nasjonalmuseet har undersøkelsen påvist mangler
knyttet til planverk for bevaring. Dette kan øke risikoen for at
Nasjonalmuseet ikke organiserer eller iverksetter tiltak for bevaring
og sikring på en god måte.
Undersøkelsen i 2007 viser at enkelte forhold vedrørende
klargjøring av ansvar for bevaring og sikring som ble avdekket i
undersøkelsen i 2002, fortsatt er gjeldende. Ved Bergen Museum er
det opp til den enkelte samlingsansvarlige å ta stilling til hvordan
arbeidet med bevaring skal prioriteres. Dette kan føre til ulik
prioritering av bevaringsarbeidet innenfor de ulike samlingene ved
museet. Begge universitetsmuseene i Oslo har opplyst at de opplever
det som problematisk at museumsledelsens reelle ansvar i forbindelse med
sikringsspørsmål ikke står i forhold til beslutningsmyndigheten
på området.
Riksrevisjonens nye undersøkelse viser at samlingene
fortsatt, til tross for flere iverksatte tiltak, i mange tilfeller
oppbevares under forhold som gir utilstrekkelig beskyttelse mot
nedbrytende faktorer. I flere tilfeller er det heller ikke truffet tiltak
som sikrer samlingene mot plutselige ødeleggelser som vannskade
og naturskade. I enkelte tilfeller er heller ikke sikringen mot
brann tilstrekkelig. Museenes bygninger bærer også preg av manglende
vedlikehold. Det er derfor behov for å gjennomføre ytterligere tiltak
for å sikre tilfredsstillende bevarings- og sikringsforhold for
museenes samlinger. Dersom det ikke snarlig legges til rette for
gode oppbevaringsforhold kan det forventes mer omfattende skader
på museenes gjenstander.
Både Kunnskapsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet
har framholdt at vesentlige mangler ved oppbevaringsforholdene er
knyttet til eksisterende bygningsmasse. Beregninger fra Statsbygg
fra 2006 viser at totale investeringskostnader for ombygging og
nybygg vil beløpe seg til 1 256 mill. kroner for de to universitetsmuseene
i Oslo. Riksrevisjonen konstaterer at det ikke vil bli en permanent
løsning på bevarings- og sikringssituasjonen før ny bygningsmasse
er blitt realisert. Riksrevisjonen vil likevel framheve nødvendigheten
av at det på kort sikt gjennomføres tiltak som kan bedre bevaringssituasjonen
innen eksisterende bygningsmasse.
Undersøkelsen viser at Kunnskapsdepartementet og
universitetene gir flere føringer for museenes bevarings- og sikringsarbeid
enn de gjorde i 2002, og at det er etablert flere møtepunkter mellom
aktørene. Undersøkelsen viser imidlertid at det fortsatt er mangler
ved rapporteringen og oppfølgingen av bevarings- og sikringsarbeidet. Dette
øker risikoen for at de overordnede målene på området ikke nås.
Etter Riksrevisjonens oppfatning er det viktig at departementet
og universitetene finner egnede måter å rapportere om museenes virksomhet
og deres bevarings- og sikringsarbeid.
For Nasjonalmuseet fastsetter Kultur- og kirkedepartementet
i begrenset grad mål og resultatindikatorer for bevaring og sikring,
og det rapporteres ikke systematisk om oppnådde resultater på området.
Etter Riksrevisjonens oppfatning svekker dette Kultur- og kirkedepartementets
mulighet til å følge opp museets bevarings- og sikringsarbeid på
en systematisk måte.
Riksrevisjonen registrerer at Kunnskapsdepartementet
slutter seg til at rapporteringen kan bli bedre, og departementet
peker på at det er i en prosess med sikte på å forbedre styringssystemet overfor
universitetsmuseene. Departementet viser i denne forbindelse til
de styringsmessige forbedringene knyttet til bevarings- og sikringsarbeidet
og styringen av universitetsmuseene som St. meld. nr. 15 (2007–2008)
foreslår. Også Kultur- og kirkedepartementet opplyser at det vil innføre
et mer systematisk rapporteringsopplegg for Nasjonalmuseet. Riksrevisjonen
forutsetter at dette arbeidet videreføres, og at arbeidet gis høy
prioritet til bevarings- og sikringssituasjonen er tilfredsstillende
ved museene. Riksrevisjonen vil understreke at mer systematiske tilbakemeldinger
om mål og resultater er nødvendige for å sikre at de overordnede
målene om en forsvarlig bevaring og sikring av museumssamlingene
nås.
Undersøkelsen viser at den lokale planleggingen av
museumsvirksomheten og bevarings- og sikringsarbeidet til dels er
mangelfull og i enkelte tilfeller fraværende ved museene. Manglende
planlegging kan ha betydning for bevarings- og sikringsforholdene
ved museene. Riksrevisjonen stiller derfor spørsmål ved om museene
har hatt den nødvendige planmessighet i styringen av arbeidet med
bevaring og sikring av samlingene.
Kunnskapsdepartementet viser for øvrig i sitt svar
til at undersøkelsen ikke har den samme bredde som i undersøkelsen
i 2002, og departementet mener undersøkelsen dermed ikke gir et helt
dekkende bilde av forholdene med hensyn til bevaring og sikring
av museene. Hensikten med Riksrevisjonens nye undersøkelse har imidlertid
vært å vurdere om det har skjedd forbedringer i de kritikkverdige
forholdene som ble identifisert ved forrige undersøkelse. Det er
derfor naturlig at utvalget av enheter har vært noe mer begrenset
enn i den forrige undersøkelsen.
Saken har vært forelagt Kunnskapsdepartementet
og Kultur- og kirkedepartementet i brev av 23. april 2008.
"(…)
Medregnet inneværende år er det
ved særskilte tildelinger bevilget i alt 160 mill. kroner til rådighet
til tiltak for å forbedre bevaringen og sikringen av samlingene
ved universitetsmuseene. Utover øremerkede midler fra departementet
har universitetene tilført betydelige beløp fra egne rammer til
sikrings- og bevaringsarbeid. Departementet kan registrere at dette
har ført til forbedringer, først og fremst ved de kulturhistoriske
museene som følge av at samlinger er flyttet til bedre og mer tjenlige
magasiner. Ved Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo har
det etter vår mening skjedd gjennomgripende endringer siden undersøkelsen
i 2002. For å få samlingene opp på et høyere sikrings- og bevaringsnivå
og for å få gjort dem tilgjenglige, vil Kunnskapsdepartementet vurdere
å videreføre øremerking av midler til sikring og bevaring.
Riksrevisjonens
undersøkelse viser at samlingene i flere tilfeller fortsatt oppbevares
under forhold som gir utilstrekkelig beskyttelse mot nedbrytende
faktorer. Departementet er enig i at det er behov for å gjennomføre
ytterligere tiltak for å sikre tilfredsstillende bevarings- og sikringsforhold
for museenes samlinger.
En vesentlig del av manglene
ved oppbevaringsforholdene er knyttet til de bygningsmessige forholdene
ved universitetsmuseene. Selv om situasjonen varierer fra museum
til museum, er hovedtyngden av bygningene ved universitetsmuseene
mellom 80 og 100 år gamle og har større og mindre behov for dyptgripende
oppgraderinger og ombygginger for å bringe dem opp i forskriftsmessig
stand og samtidig gjøre dem funksjonelt tidsmessige, slik at museene
kan ivareta sine primæroppgaver. Etter departementets mening lar
det seg ikke gjøre å oppnå en fullt ut tilfredsstillende samlingsforvaltning
innenfor den gamle bygningsmassen. Dette kan bare løses gjennom
større og tidsmessige lokaler.
Slik det er omtalt
i stortingsmeldingen har departementet satt i gang en konseptvurdering
for et nytt Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo som
følge av Kultur- og kirkedepartementets planer om et nytt Nasjonalmuseum
for kunst, arkitektur og design. Denne prosessen vil nødvendigvis
ta tid, men vi vil bemerke at magasinforholdene ved Kulturhistorisk
museum ved Universitetet i Oslo vil bli vesentlig bedre når overføringen
av materiale til lokalene på Økern er fullført. Departementet har
kommet til at det ikke kan etableres tilfredsstillende oppbevarings-
og sikringsforhold for Naturhistorisk museum ved Universitetet i
Oslo innenfor den nåværende infrastruktur ved museet, men at det mest
rasjonelle alternativ vil være en utbygging på Tøyen. Departementet
har derfor bedt Universitetet i Oslo om å starte planleggingen av
nye lokaler for magasin og konserveringsfunksjonene ved Naturhistorisk
museum på Tøyen.
Museumsbygningene i Bergen er verneverdige. Dette
legger føringer på hvilke bygningsmessige tiltak som kan gjennomføres.
Universitetet i Bergen er i ferd med å flytte magasinert materiale over
i andre og sikrere lokaler, og har som mål å renovere de gamle bygningen
og bruke dem til formidlingsvirksomhet. Departementet har bedt Universitetet
i Bergen i første omgang videreføre det arbeidet som alt er satt
i gang, og å arbeide videre med planene om utvikling av museet og
rehabilitering av eldre bygningsmasse.
(…)
Departementet
er videre enig i at det på kort sikt likevel kan gjennomføres tiltak
for å bedre bevarings- og sikringsforholdene innen eksisterende bygningsmasse.
Disse forholdene vil det være naturlig å ta opp i de møtene departementet
vil ha med universitetene og universitetsmuseene i tillegg til ordinære
etatsstyringsmøtene, som er ett av tiltakene som er foreslått i
stortingsmeldingen for å bedre kommunikasjonen mellom nivåene i
styringslinjen mellom departement og museum. Departementet har allerede
iverksatt flere kortsiktige tiltak. Som nevnt over har departementet
over flere år øremerket midler til sikring, bevaring og tilgjengeliggjøring
av samlingene. Videre er det innført mål og resultatindikatorer
for bevaring og sikringsarbeidet med rapportering til departementet.
For å kunne arbeide godt og systematisk med universitetsmuseenes
samlinger må universitetsmuseene ha en bred og oppdatert konserveringskompetanse. Kunnskapsdepartementet
har i St. meld nr. 15. (2007–2008) Tingenes tale – universitetsmuseene
signalisert at departementet vil vurdere å øke kapasiteten ved konservatorstudiet.
Tilvekst til samlingene medfører et langsiktig ansvar for konservering,
sikring og dokumentasjon og tilgjengeliggjøring av materialet. For
å sikre en større bevissthet i forhold til dette vil Kunnskapsdepartementet
legger føringer i tildelingsbrevene om at det utvikles retningslinjer
ved hvert museum som må gjennomgås før det tas beslutning om tilvekst
til samlingene. Digitalisering av samlingene er et viktig tiltak
for tilgjengeliggjøring av samlingene. I stortingsmeldingen signaliseres
at departementet vil knytte resultatkrav til at samlingene skal
være tilgjengelig på internett. Departementet vil som omtalt i stortingsmeldingen
også etablere et nasjonalt digitalt universitetsmuseum og vil til
høsten sette ned et utvalg som skal utrede dette.
Departementet
har arbeidet systematisk med å utvikle styringsopplegget i forhold
til universitetene og museene, og mener det har skjedd en klar styrking
av departementets styring av universitetsmuseene siden undersøkelsen
i 2002. Riksrevisjonens undersøkelse viser at departementet og universitetene
nå gir flere føringer for universitetsmuseenes bevarings- og sikringsarbeid
enn tilfellet var i 2002, men Riksrevisjonen mener samtidig at det
er mangler ved rapportering og oppfølging av bevarings- og sikringsarbeidet.
Departementet vil fortsette det systematiske arbeidet med å utvikle
styringsopplegget på bakgrunn av de erfaringer som høstes. Departementet
vil blant annet arbeide videre med styringsparametrene for sikring,
bevaring og digitalisering ved universitetsmuseene for å forbedre
informasjonsinnholdet og samordningen av rapporteringen til departementet
på dette området.
Departementet har merket seg at
Riksrevisjonens undersøkelse viser at den lokale planleggingen av
museumsvirksomheten og bevarings- og sikringsarbeidet til dels er
mangelfull og i enkelte tilfeller fraværende ved museene. Departementet
vil legge føringer i tildelingsbrevene om at universitetsmuseene
i større grad må integreres i universitetenes styringsplaner.
(…)"
"Departementet merker seg Riksrevisjonens påpekning
av at det i liten grad er utarbeidet formelle systematiske rutiner
for hvordan Nasjonalmuseets mål og resultater skal følges opp. Vi
kan se at det er vanskelig å lese ut av den formelle rapporteringen
hvorvidt målene innenfor bevarings- og sikringsarbeid er nådd og
understreker at det arbeides med å innføre et mer systematisk rapporteringsopplegg
for Nasjonalmuseet. Dette inngår som en naturlig del av det pågående
arbeidet med å revidere departementets mål- og resultatstyring generelt.
Departementet har foretatt en ny vurdering av mål- og resultatomtalen
i vår budsjettproposisjon, og vil igangsette et arbeid med sikte
på å innarbeide målformuleringer i denne proposisjonen, som det
senere skal rapporteres på til Stortinget. Videre vil departementet,
i forbindelse med utarbeidingen av budsjettproposisjonen for 2009,
tilrettelegge for rapportering på mål omtalt i proposisjonen for
2007 så langt dette er mulig.
Vi merker oss også
Riksrevisjonens bemerkning om at departementets dialog med Nasjonalmuseet
synes å skje gjennom muntlig dialog og møter. I den sammenhengen
er det grunn til å understreke at vi gjennom denne formen for dialog har
mottatt all nødvendig informasjon med hensyn til å kunne utøve god
kontroll med museets sikrings- og bevaringsarbeid. Denne formen
for styringsdialog har i substans gitt departementet nødvendig informasjon
og vil derfor bli videreført i tillegg til innføringen av et mer
systematisk rapporteringsopplegg for museet.
De bygningsmessige
problemene ved Nasjonalgalleriet, samt ved deler av Nasjonalmuseets øvrige
bygningsmasse, er av en slik art at optimale bevarings- og sikringsforhold
kun kan oppnås ved nybygg. Bygningsproblemene har vært omtalt i
en rekke stortingsdokumenter, senest i St.prp. nr. 1 (2007–2008).
Både museet og departementet har i løpet av de siste årene lagt
ned en omfattende arbeidsinnsats for å kunne realisere et helhetlig
utbyggingsprosjekt for Nasjonalmuseet, bl.a. med detaljerte kravspesifikasjoner relatert
til sikrings- og bevaringsforhold. Vår klare intensjon er å finne
bygningsmessige løsninger som legger til rette for et langsiktig
og kvalitativt bedre bevarings- og sikringsarbeid ved Nasjonalmuseet."
Undersøkelsen viser at det fortsatt er svakheter ved
bevaringen og sikringen av samlingene ved fire statlige museer.
Riksrevisjonen konstaterer at det er enighet om behovet for å gjennomføre ytterligere
tiltak for å bedre bevaringen og sikringen av samlingene ved disse
museene.
Riksrevisjonen har merket seg at både Kunnskapsdepartementet
og Kultur- og kirkedepartementet framholder at flere av de mest
vesentlige manglene ved oppbevaringsforholdene ved de undersøkte
museene er knyttet til eksisterende bygningsmasse. Riksrevisjonen
har videre merket seg at det er enighet om at det ikke vil bli en
god langsiktig løsning før en ny og bedre bygningsmasse blir tilgjengelig.
Riksrevisjonen vil i denne forbindelse understreke behovet for at
museene gjennomfører tiltak på kort sikt for å redusere risikoen
for at samlinger ved museene går tapt.
Riksrevisjonen legger til grunn at bevaring
og sikring av museenes samlinger er nødvendig for å ta vare på våre
kulturelle, kunstneriske og naturhistoriske verdier. Riksrevisjonen
viser til det overordnede ansvaret Kunnskapsdepartementet og Kultur-
og kirkedepartementet har for å påse at museenes samlinger bevares
og sikres på en god måte. God planlegging av bevarings- og sikringsarbeidet
og gode rapporteringsrutiner med systematiske tilbakemeldinger om
mål og resultater er en forutsetning for at målene om tilfredsstillende
oppbevaring av museumssamlingene kan nås. Riksrevisjonen forutsetter
derfor at departementene fortsetter arbeidet med å forbedre styringsopplegget
overfor universitetsmuseene og Nasjonalmuseet til bevarings- og sikringsforholdene
blir tilfredsstillende.
Komiteen har som ledd i sin behandling av saken vært
på befaring ved to av de museene som er omhandlet i Riksrevisjonens
undersøkelse, samt hatt møter med universitets- og museumsledelsen.
11. november 2008 var komiteen på befaring ved Naturhistorisk
museum ved Universitetet i Oslo. 17. november 2008 var komiteen
på befaring ved Bergen Museum ved Universitetet i Bergen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian
Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti,
Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, viser
til at Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse av bevaringen
og sikringen av samlingene ved statlige museer, som en oppfølging
av den undersøkelse Riksrevisjonen gjennomførte i 2002, og la frem
for Stortinget i Dokument nr. 3:9 (2002–2003).
Undersøkelsen i 2002 viste at samlingene i fem statlige
museer ble oppbevart under uforsvarlige forhold og at tiltak som
var truffet for å sikre samlingene til dels var utilstrekkelige,
samt at det i liten grad ble gitt overordnede føringer for bevaring
og sikring av samlingene. Målet med Riksrevisjonens oppfølgingsundersøkelse
har vært å vurdere status for bevaring av samlingene til fire av
de statlige museene som ble undersøkt i 2002.
Komiteen har notert seg at den
nye undersøkelsen viser at det generelt har skjedd forbedringer
i oppbevaringsforholdene ved de fleste museene siden Riksrevisjonens
forrige undersøkelse og at det har skjedd flere positive endringer
på sikringsområdet enn på bevaringsområdet. Komiteen viser
til at Riksrevisjonen uttaler at sikkerhetstilstanden kan karakteriseres
som bedre enn bevaringsforholdene ved de fleste museene.
Komiteen har merket seg at det
fortsatt er betydelige svakheter ved bevaringsforholdene ved flere
av museene, og at ugunstig klima, som fuktighet og temperatur, fortsatt
representerer et av de største problemene, samt at lysforhold og
biologiske faktorer har uheldig påvirkning på samlingene.
Komiteen finner det positivt
at sikringsforholdene ved flere av museene er forbedret siden forrige
undersøkelse og at brannsikring generelt har vært et forhold som
alle museene, i noe varierende grad, synes å ha prioritert høyt
i 2007.
Komiteen har merket seg at det
i Riksrevisjonens undersøkelse er påvist størst svakheter ved de
naturhistoriske samlingene i Oslo og Bergen og at forholdene ved
disse samlingene på en del områder er verre enn ved de andre museene. Komiteen viser
til sin befaring ved disse samlingene som viste til dels svært mangelfulle magasinforhold.
Komiteen noterer at undersøkelsen
viser at mangler ved oppbevaringsforholdene i vesentlig grad er
relatert til bygningmessige forhold ved museene, og at dårlig vedlikeholdte
bygninger og uegnede lokaler reduserer muligheten for å skape gode
oppbevaringsforhold. Komiteen vil vise til at Riksrevisjonen
uttaler at det likevel burde være mulig for museene å gjennomføre
ytterligere tiltak av ulik karakter og av ulikt omfang for å bedre
bevaringen og sikringen. Komiteen viser til at De
naturhistoriske samlingene ved Bergen Museum, gjennom relativt enkle
tiltak som opprydding og omorganisering, har bedret oppbevaringsforholdene
for noen samlinger.
Komiteen viser til at undersøkelsen
viser forbedringer i departementets og universitetenes styring av
universitetsmuseene siden Riksrevisjonens undersøkelse i 2002, og
at den nye undersøkelsen viser at både Kunnskapsdepartementet og
ledelsen ved universitetene i Oslo og Bergen gir flere faglige føringer
for universitetsmuseenes virksomhet enn i 2002. Komiteen mener
likevel at det fortsatt er et forbedringspotensial med hensyn til
rapporteringskrav for bevarings- og sikringsarbeidet og skriftlige
rapporteringsrutiner fra universitetsmuseenes side, samt at museene
i varierende grad har fastsatt resultatmål for sikring og bevaring. Komiteen forutsetter
at ansvarlige departementer følger opp dette.
Komiteen ser at både Kunnskapsdepartementet og
Kultur- og kirkedepartementet har framholdt at vesentlige mangler
ved oppbevaringsforholdene er knyttet til eksisterende bygningsmasse
og at beregninger fra Statsbygg fra 2006 viser at totale investeringskostnader
for ombygging og nybygg vil beløpe seg til 1 256 mill. kroner for
de to universitetsmuseene i Oslo. Komiteen har merket
seg Riksrevisjonen konstaterer at det ikke vil bli en permanent
løsning på bevarings- og sikringssituasjonen før ny bygningsmasse
er blitt realisert. Komiteen understreker behovet for
at nybygg prioriteres i fremtidige budsjetter.
Komiteen sier seg likevel enig
med Riksrevisjonen som framhever nødvendigheten av at det på kort
sikt gjennomføres tiltak som kan bedre bevaringssituasjonen innen
eksisterende bygningsmasse.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 3:10 (2007–2008) – Riksrevisjonens
undersøkelse av bevaringen og sikringen av samlingene ved statlige
museer – vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 9. desember 2008
|
Lodve Solholm |
Per-Kristian Foss |
|
leder |
ordfører |