Utenriksdepartementet viser i proposisjonen
til at EØS-komiteen 28. september 2007 besluttet å innlemme europaparlaments-
og rådsdirektiv 2000/60/EF av 23. oktober 2000 om fastsettelse av
rammer for Fellesskapets vannpolitikk (vanndirektivet) i EØS-avtalens
vedlegg XX (Miljø).
Det er fra norsk side lagt til grunn at EØS-komiteens
beslutning vil ha økonomiske konsekvenser, og det ble derfor tatt
forbehold om Stortingets samtykke til etterfølgende godkjennelse
i samsvar med Grunnloven § 26 annet ledd.
EØS-komiteens beslutning og en fremforhandlet felleserklæring
i uoffisiell norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen.
Utenriksdepartementet viser i proposisjonen
til at Norge siden 2001 har deltatt i EU-landenes arbeid med å gjennomføre
vanndirektivet, og det forberedende arbeidet til den første planperioden har
hatt stor betydning for å sikre at gjennomføringen også tar hensyn
til norske forhold. Dette omfatter blant annet krav til overvåking,
fastsettelse av miljømål og direktivets rom for praktisering av
unntaksmuligheter. Norges arbeid så langt innebærer med dette en
gradvis oppbygging av kompetanse og kapasitet – som vil være viktig
for gjennomføringen av direktivet.
Direktivet er allerede gjennomført i norsk rett ved
forskrift om rammer for vannforvaltning av 15. desember 2006 (vannforskriften),
som trådte i kraft 1. januar 2007. Fremdriften og de økonomiske
konsekvensene for berørte statlige myndigheter vil bli vurdert i
de årlige budsjettprosessene, og forelagt Stortinget i de årlige
statsbudsjettene.
Miljøverndepartementet anser at EUs vanndirektiv
vil bidra til en mer helhetlig forvaltning av vannforekomstene,
og at direktivet vil ha betydelige nyttevirkninger for beskyttelse
og bærekraftig bruk av vannressursene. Miljøverndepartementet tilrår
at Norge godkjenner beslutningen i EØS-komiteen om innlemmelse av
vanndirektivet i EØS-avtalen.
Vanndirektivet skal sikre beskyttelse og fremme bærekraftig
bruk av vannforekomstene og vannmiljøet. En rekke direktiver er
tidligere fastsatt med dette som formål, og vanndirektivet danner en
overbygning for disse. I alt 19 vannrelaterte direktiver og forordninger
er lagt under rammedirektivet.
Vanndirektivet omfatter vassdrag, grunnvann
og kystvann ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjen. For bestemte
miljøgifter, såkalte prioriterte stoffer, gjelder direktivet ut
til 12 nautiske mil utenfor grunnlinjen. Landene skal deles inn
i vannregioner, og én myndighet skal utpekes som koordineringsansvarlig
for gjennomføringen av direktivet i hver region.
I hver vannregion skal det utarbeides en helhetlig
forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram innen 2009. Tiltak
skal iverksettes for å oppnå minst "god kjemisk tilstand", og "god økologisk
tilstand" eventuelt "godt økologisk potensial", i vannforekomstene
innen 2015. Der målet allerede er nådd skal miljøkvaliteten ikke forringes.
Vannforekomster som er sterkt preget av samfunnsnyttig
virksomhet, f.eks. vassdrag utbygd til vannkraftformål, havner og
kanaler, kan defineres som sterkt modifiserte. I slike tilfelle gjelder
mindre strenge krav til økologisk tilstand, såkalt godt økologisk
potensial.
Direktivet skal også beskytte vannmiljøet mot forurensning
fra bestemte miljøgifter. Såkalte prioriterte stoffer skal gradvis
reduseres, og bruk av nærmere definerte farlige stoffer skal opphøre innen
20 år.
Som grunnlag for arbeidet med forvaltningsplan og
tiltaksprogram skal miljøtilstanden i vannforekomstene klassifiseres,
og det skal gjennomføres nærmere spesifisert overvåking av tilstanden
i representative vannforekomster. Forvaltningsplanene og tiltaksprogrammene
skal rulleres og oppdateres hvert sjette år.
Utenriksdepartementet viser i proposisjonen
til at det pågår et kontinuerlig samarbeid om harmonisering og operasjonalisering
av vanndirektivet gjennom en felles europeisk gjennomføringsstrategi.
Dette er et uformelt samarbeid mellom EØS-landene, og Norge deltar fullt
ut i dette arbeidet.
Direktivet forutsetter at grensekryssende vassdrag
skal forvaltes i fellesskap av de berørte landene. For Norges del
vil dette stille krav til nært samarbeid med Sverige og Finland.