2.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Knut Werner Hansen, Britt Hildeng og Espen Johnsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Trond Lode, og fra Venstre, Trine Skei Grande, mener at meldingen gir et godt inntrykk av dagens situasjon på scenekunstfeltet, men at det er noen utfordringer å ta tak i. Målet med scenekunstmeldingen er å fokusere på at scenekunstfeltet skal være et tilbud av høy kunstnerisk kvalitet, som er mangfoldig, nyskapende og utfordrende, og som når hele befolkningen og forvalter kulturarven vår.

Komiteen har merket seg at måloppnåelse skal skje gjennom:

• Profesjonelt tilbud av teater-, opera- og danseforestillinger og andre sceneuttrykk over hele landet

• Høy kvalitet gjennom utvikling og fornyelse

• Nå hele befolkningen

• Større mangfold

• Effektiv ressursutnyttelse

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om scenekunst, som omfatter hele bredden og mangfoldet innen scenekunstfeltet over hele landet. Flertallet merker seg at meldingen er blitt godt mottatt i de ulike scenekunstmiljøene.

2.2 Scenekunsttilbudet i Norge i dag

2.2.1 Løken-utvalget – undersøkelsen av kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold 2006

Komiteen viser til at utvalget skulle se på fordelingsmekanismene ved tildeling av tilskudd fra departementet, underliggende instanser og dels ikke-statlige virksomheter og organisasjoner. Utvalget kom med sin endelige rapport 5. juni 2008.

Komiteen viser til at rapporten konkluderte med at det var store forskjeller og at scenekunstnere, særlig på det frie feltet, hadde svært lave inntekter, sett i forhold til en norsk gjennomsnittsinntekt. Utvalgets rapport har vært ute på høring, og Regjeringen har varslet at den vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en sak om dette. Scenekunstnernes inntektsforhold blir derfor ikke drøftet her.

Komiteen viser til at gjennom høringene har det blitt påpekt at det er store forskjeller på inntektsgrunnlaget for scenekunstnere. Undersøkelsen om kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold 2006 foretatt av Telemarksforskning Bø på oppdrag for Kultur- og kirkedepartementet, viser at skuespillere fortsatt rangerer høyest når vi sammenlikner kunstneriske inntekter mellom kunstnergrupper. Samtidig er det slik at skuespillerne knapt har hatt noen positiv reallønnsutvikling siden 1993. Hovedårsaken er trolig den kraftige veksten i antall skuespillere. Økningen er også beskjeden for sceneintruktører og scenografer.

2.2.2 Scenekunst landet rundt

Komiteen har merket seg at tilbudet av profesjonell scenekunst i Norge omfattet i 2006 totalt 1 293 oppsetninger formidlet gjennom 14 970 forstillinger og nådde ut til 2 237 732 publikummere. Tatt i betraktning av at Norge er et lite land, så er det imponerende at over halvparten av den norske befolkningen opplevde scenekunst minst én gang i løpet av året 2006. Da har man ikke inkludert forestillinger fra de frie gruppene som ikke er medlem av Danse og teatersentrum, de private teatrene og amatørteatrene. Dette viser at formidling av scenekunst gjennom ulike virkemidler, som for eksempel Den kulturelle skolesekken, har fungert godt.

Komiteen vil likevel peke på at det er viktig at når så mange institusjoner innenfor scenekunsten mottar statlige tilskudd, enten fra departementet eller fra underliggende etater, at man holder armlengdes avstand. Det er viktig at scenekunsten i størst mulig grad får det handlingsrom som kunsten er nødt til å ha for å utvikle seg og gi publikum den kvalitet og nyskaping som er forventet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at institusjonenes kunstneriske frihet ivaretas godt i en struktur der styre og kunstnerisk ledelse har klart definerte ulike oppgaver og funksjoner. Flertallet vil peke på at nettopp slik organisering gir armlengdes avstand mellom institusjonenes kunstneriske oppdrag og offentlige tilskuddsparter, ved at det er styrene som har ansvaret for at offentlige tilskudd brukes i tråd med overordnede mål for den enkelte institusjon, mens kunstnerisk ledelse avgjør de kunstneriske veivalgene. Flertallet merker seg at scenekunstmeldingen legger opp til at staten fra 2010 går bort fra praksisen med statlige styreflertall inklusiv oppnevning av styreleder i region- og landsdelsinstitusjonene, og at det regionale forvaltningsnivået som hovedregel skal ha ansvaret for dette. Flertallet er enig i dette.

Flertallet vil for øvrig peke på at Regjeringens initiativ til et kulturelt mangfoldsår i 2008 ble godt mottatt både av det frie kulturfeltet og av kulturlivets institusjoner. Mangfoldsåret 2008 bidro til nye samarbeidsprosjekter og nytenking i forhold til flerkulturelle satsinger innen kulturlivet. Det er flertallets mening at Mangfoldsårets mange tiltak for å speile det flerkulturelle Norge vil kunne styrke både det institusjonelle kulturlivet og det frie feltet i årene som kommer, og bidra til kunstnerisk fornyelse av de ulike kunstuttrykkene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er viktig at kunsten ikke styres av politikerne, men gjennom kreativitet gir publikum opplevelser. Det er ikke statens oppgave å styre kulturinstitusjonene. Staten trenger bare å sørge for at de ressursene som staten bevilger, blir brukt etter intensjonene.

Disse medlemmer mener det er viktig, og nødvendig, å ivareta institusjonenes selvstendige stilling og dermed deres kunstneriske frihet. Disse medlemmer mener staten gjennom tildelingsbrevene som følger de statlige midlene, har betydelig innflytelse over institusjonenes virksomhet, noe som må brukes med stor varsomhet. Disse medlemmer vil i denne sammenheng peke på Regjeringens instruks i forhold til institusjonenes deltagelse i "mangfoldsåret" som etter disse medlemmers oppfatning må sees som utidig innblanding i institusjonenes kunstneriske virksomhet. Disse medlemmer mener statens oppnevning av styremedlemmer kan begrenses i forhold til dagens praksis, og mener meldingens signaler om dette er et skritt i riktig retning. Dette gjelder både i forhold til antall medlemmer i det enkelte styre og i forhold til hvilke institusjoner staten har reelt behov for å styre. Disse medlemmer mener reell kunstnerisk frihet også henger sammen med graden av økonomisk avhengighet og ser dette som et selvstendig argument for at kulturlivets institusjoner bør søke flere økonomiske kilder.

Komiteen mener meldingen gir et godt bilde fra fylke til fylke om de ulike tilbudene innen scenekunsten (teater, opera, dans, festivaler og annet), om antall publikum, antall produksjoner og antall forestillinger.

Komiteen har også merket seg den viktige rollen Den kulturelle skolesekken har spilt for tilbudet til barn og unge i Norge. Bortimot 500 000 barn og unge har fått oppleve profesjonell kunst på nært hold takket være dette tiltaket. Komiteen er fornøyd med at så mange barn og unge får oppleve scenekunst på nært hold, og dermed latt seg engasjere og inspirere til å forsette å være publikum, også i voksen alder.

Komiteen ser likevel med en viss bekymring på at i 8 av landets fylker er 50 pst. eller mer av de forestillingene som vises basert på Den kulturelle skolesekken. Den kulturelle skolesekken er basert på overskudd av spillemidler fra Norsk Tipping, og skulle omsetningen gå ned på spill, vil det derfor være usikre tider for scenekunsttilbudet i 8 av landets fylker.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, ser det som positivt at det tas initiativ til kulturelt og institusjonelt samarbeid på tvers av både region- og fylkesgrenser. Slikt samarbeid vil etter flertallets mening kunne være positivt både ut fra et kunstnerisk perspektiv og med tanke på publikumsmessig nedslagsfelt. Flertallet legger til grunn at Kultur- og kirkedepartementet har god dialog med aktuelle regionale og lokale myndigheter med tanke på slikt samarbeid.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, merker seg i den forbindelse at meldingen spesielt legger opp til å styrke scenekunsttilbudet i de fylkene som i dag ikke er godt nok dekket. For Oppland vil etablering av Innlandet Teater i samarbeid med Hedmark kunne gi begge fylkene et bedre scenekunsttilbud.

Komiteen viser til meldingen hvor det framgår at det kun er fire fylker, Oppland, Akershus, Buskerud og Østfold, som ikke har teater med fast tilskudd innenfor funksjonsdelingssystemet etter at Nord-Trøndelag teater fra 2008 er gitt status som region-/landsdelsinstitusjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er oppmerksom på og stiller seg positiv til det pågående arbeidet i Buskerud med å utvikle en helhetlig plan for scenekunst i fylket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med planene for regionsteater i Buskerud, og stiller seg positive til dette.

Komiteen mener det er viktig at alle deler av landet får anledning til å utvikle et profesjonelt teatertilbud basert på utvikling av egne krefter og ut fra egne premisser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre har merket seg diskusjonene i Oppland i forhold til eventuelt å gå inn i et samarbeid med Hedmark fylke om en videreføring av Hedmark Teater i et nytt Teater Innlandet, eller å bygge et alternativ ut fra en modell basert på en nettverksløsning der flere miljøer er involvert. Disse medlemmer mener Oppland fylkeskommune må ha full frihet til selv å velge modell for sin virksomhet og at denne regionen på linje med andre har krav på statlige midler til profesjonell scenekunst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre finner det uheldig at opp til 73 pst. av de totale forestillingene i Oppland fylke er basert på Den kulturelle skolesekken, og håper at fylkene ikke baserer seg bare på spillemidler, men også ser etter andre finansieringsformer.

Komiteen har gjennom høringene blitt kjent med at i svært mange kommuner og fylker har man ikke kommet veldig langt i forhold til den innførte kulturloven.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at kulturloven er en intensjonslov, som ikke har som hensikt å detaljregulere regionale og kommunale kultursatsinger. Flertallet legger imidlertid til grunn at man har en løpende dialog mellom staten og de øvrige forvaltningsnivåene om hvordan loven skal forstås på et overordnet plan, og om hvordan den kan bidra til sterkere satsing på kultur lokalt og regionalt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det kan synes som om loven er for kortfattet til at man helt ute i landet forstår de forpliktelsene som ligger i lovteksten. Regjeringen bør derfor snarest utarbeide retningslinjer for hvordan kommuner og fylker skal anvende denne loven, og hvilke forpliktelser den enkelte kommune har i henhold til loven.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres merknader i forbindelse med behandlingen av kulturloven, jf. Innst. O. nr. 97 (2006–2007), hvor det er redegjort for Venstres syn på kulturlovens innretning. Etter Venstres mening bør hensikten med en kulturlov være å bidra til at de statlige kulturtiltakene sees i sammenheng gjennom forenkling og samling av dagens oppstykkede regelverk og konkretiserer de statlige kulturforpliktelsene. Dette medlem registrerer at dagens lov ikke ivaretar disse hensynene.

Dette medlem ønsker en kulturlov som er omfattende, forpliktende og i større grad tar opp i seg andre lover på kulturfeltet, herunder relevant lovgivning vedrørende bibliotek, arkiv, museer mv. Videre mener dette medlem at kulturlovens formålsparagraf burde understreket kunsten og kulturens egenverdi, at loven burde omfattet frivilligheten, og at loven også i større grad burde berørt kommunenes ansvar for å utvikle planer for kulturaktivitet – herunder scenekunst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil videre understreke hvor viktig det er at man fra statlig hold legger til rette for "kulturlivets infrastruktur" i forbindelse med lokaler mv. Disse medlemmer har merket seg høringsuttalelsen fra Utviklingsgruppa for kulturbygg hvor det bl.a. fremkommer informasjon om at det i løpet av de senere år har vært et økende gap mellom tilskudd til idrettsanlegg og tilskudd til lokale og regionale kulturbygg. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Dokument nr. 8:72 (2005–2006) om en ny finansieringsmodell for kulturbygg i Norge, jf. Innst. S. nr. 34 (2006–2007), og konstaterer således at problemstillingen løftet i dette representantforslaget fortsatt er gyldig. Disse medlemmer mener det er behov for en finansieringsmodell som innebærer en betydelig økning i statlige bevilgninger til finansiering av nasjonale, regionale og lokale kulturbygg; en forbedret likestilling av kulturbygg og idrettsanlegg; og en favorisering av prosjekter som vektlegger praktisk flerbruk og fleksibilitet, samt barn og unges bruksmuligheter.

2.2.3 Teatertilbudet

Komiteen viser til, som det kommer frem av meldingen, at Norge har et mangfoldig teatertilbud over hele landet. Det består av statsinstitusjonen Riksteatret, nasjonale institusjoner, region-/og landsdelsinstitusjoner, samisk teater og det frie teaterfeltet. I tillegg kommer de private teatrene, historiske spill, festivaler og amatørteater. For øvrig finnes det også prosjektteater, private teatre, festivaler og amatørteater. Dette betyr at folk over hele landet kan få et godt og variert teatertilbud. Det er ikke tvil om at folk bruker teatrene og lar seg begeistre, røre og engasjere i opplevelsene de får gjennom teaterkunsten.

2.2.4 Riksteatret

Komiteen merker seg at scenekunstmeldingen understreker Riksteatrets betydning som et teater for hele landet, og at det tas til orde for å gi teatret en utvidet budsjettmessig fleksibilitet for at teatret kan ha et bedre grunnlag for ivareta sitt oppdrag. Komiteen vil spesielt peke på at Riksteatret samarbeider med andre teatre om å bringe gode oppsettinger til et større publikum. Dette er etter komiteens mening positivt og bidrar til god utnyttelse av de samlede ressurser på scenekunstfeltet. Komiteen mener at et slikt samarbeid bør prioriteres framfor å ansette flere faste skuespillere ved Riksteatret. Det er også etter komiteens mening viktig at planlegging av turneer for Riksteatret tar sikte på samordning med f.eks. regionteatrenes spilleplaner, slik at ulike tilbud av scenekunst til publikum blir så komplementære som mulig.

Komiteen vil påpeke at Riksteatret er en nødvendighet for å nå publikum i både bygd og by.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er kjent med at enkelte spillesteder er svært krevende for et teater med 70 faste spillesteder. Riksteatret har 80 ansatte, hvorav fire faste skuespillere, tre dukkespillere og to musikere.

2.2.5 De nasjonale scenene

Komiteen mener det er nødvendig med noen nasjonale scener. Den Nationale Scene, Det Norske Teatret og Nationaltheatret er hele folkets teatre.

Komiteen viser til at det er viktig å ha noen institusjoner som ivaretar kulturarven vår med et fast ensemble og forutsigbare rammer. Likevel må også disse tre nasjonale scenene tenke nytt og kreativt for å sikre at det gis mulighet for ny dramatikk å vokse frem, og at publikum får et tilbud de er interessert i.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil peke på at Nationaltheatret og Den Nationale Scene befinner seg i gamle og ærverdige bygg, som til enhver tid har store vedlikeholdsbehov.

Komiteen merker seg at scenekunstmeldingen tar til orde for at Nationaltheatret, Det Norske Teateret og Den Nationale Scene på bakgrunn av erfaringer med etterslep i vedlikehold og fornyelse av bygninger og teknisk utstyr bør vurdere organisering av vedlikeholdet og fornyelsen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at staten bør komme inn og avhjelpe investeringsbehovene, og at det kan være fornuftig å se på om dette kan gjøres i forbindelse med at man skal sysselsette byggebransjen i forbindelse med finanskrisen. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere fram mot Revidert nasjonalbudsjett for 2009 muligheten til å bruke midler av krisetiltak i forbindelse med finanskrisen, for å sette i stand de gamle bygningene som våre to store nasjonale scener, Nationaltheatret og Den Nationale Scene, holder til i, og som har store vedlikeholdsbehov."

Komiteen viser til at det er store behov for investering i nye kulturbygg, og for vedlikehold av eksisterende bygg over hele landet. Komiteen mener det i tider med økende arbeidsledighet, og med ledig kapasitet innen bygg og anlegg, bør være et prioritert område for statlige myndigheter å bidra til utvikling av gode kulturbygg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener staten bør bidra med økte tilskudd til gode kulturarenaer over hele landet. Dette gjelder for både nybygg og rehabilitering/oppgradering av eksisterende bygg. Særlig viktig er det å ivareta sikkerhet og kvalitet på bygg slik at kultur-arenaene har god funksjonalitet og trygge rammer for alle som benytter seg av disse. For å styrke kulturarenaer over hele landet fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for investering og vedlikehold av kulturbygg i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009."

Komiteen viser til den fremlagte tiltakspakken for kulturbygg der det er satt av 70 mill. kroner til lokale og regionale kulturbygg.

2.2.6 Region-/og landsdelsinstitusjoner

Komiteen har merket seg at region-/og landsdelsinstitusjonene har fått en vesentlig forbedring både økonomisk og publikumsmessig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at mye av dette kan man nok takke Den kulturelle skolesekken for. Dette var et treffsikkert virkemiddel for å nå ut til barn og unge over hele landet og gjorde det mulig for region- og landsdelsinstitusjoner å finansiere ulike nye prosjekter.

2.2.7 Amatørteatrene

Komiteen finner det nødvendig å si noe om den viktige delen av scenekunsten som amatørteatrene representerer. Komiteen mener det er viktig at det føres en stabil og utviklende politikk overfor amatørteatrene og organisasjonene. Det er viktig at amatørteatrene blir anerkjent for det arbeidet som gjøres i forbindelse med kompetanseheving, rekruttering og som oppdragsgiver for profesjonelle aktører.

Komiteen mener at amatørteatrene bidrar til levende kulturliv og gode lokalsamfunn, og at det er viktig med forutsigbare rammer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener derfor det er svært viktig at amatørteatrene blir en del av regionens scenekunsttilbud.

Komiteen vil vise til at Norsk Teaterråds medlemsorganisasjoner i 2006 rapporterte om 3 531 oppsetninger, 11 644 forestillinger og et publikumsbesøk på 500 000. Dette viser at amatørteatrene når ut til et bredt publikum og gir mange mennesker den gode opplevelsen, enten som deltager i forestillingene eller som publikum.

2.2.8 Norsk Scenekunstbruk

Komiteen har merket seg at Norsk Scenekunstbruk formidler scenekunstproduksjoner fra frie scenekunstgrupper og er en sentral bidragsyter til Den kulturelle skolesekken. Komiteen har merket seg at i meldingen står det at Norsk Scenekunstbruk formidler produksjoner til hele landet, med unntak av Finnmark, Nord-Trøndelag og Oslo. Finnmark har stått på venteliste mens Nord-Trøndelag og Oslo ikke har søkt.

Komiteen har i forbindelse med sine høringer blitt kjent med at også Finnmark nå er inne i Norsk Scenekunstbruk og at Oslo fremdeles ikke har søkt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringen har pekt ut Norsk Scenekunstbruk til å samordne scenekunstfeltet i Den kulturelle skolesekken for å sikre sammenhengen mellom produksjon og formidling av fri scenekunst.

Flertallet er enig i at Norsk Scenekunstbruk kan ha denne funksjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vurderer det dit hen at ABM-utvikling ble satt til å forvalte midlene til Den kulturelle skolesekken, og at det var fylkene og kommunene som skulle gjøre bestillingene. Det er derfor med en viss bekymring man ser at det nå bygges opp enda en organisasjon som skal forvalte dette. Disse medlemmer vil bemerke at intensjonene med Den kulturelle skolesekken var å nå alle barn og unge i Norge, og at mest mulig av disse midlene skulle nå ut til disse. Disse medlemmer er bekymret for at nok et formidlingskontor skal bruke midler som i utgangspunktet var tenkt å gå til barn og unge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at Den kulturelle skolesekken også formidler godt teater. Disse medlemmer vil peke på betydningen av at skolesekken er godt forankret hos den enkelte skole og mener derfor det er ønskelig at programmeringen skjer nærmest mulig brukerne.

Komiteen viser i denne forbindelse til gode erfaringer fra enkelte av de store byene der programmeringen skjer kommunalt. Komiteen viser også til at flere av fylkeskommunene, som i hovedregelen har ansvaret for formidlingsarbeidet i skolesekken, har utviklet gode turneorganisasjoner. Komiteen mener faglig veiledning og god formidling i denne sammenheng er av stor betydning. Komiteen mener Norsk Scenekunstbruk her kan spille en viktig rolle.

2.2.9 Operatilbudet

Komiteen har merket seg at den statistikk som ligger i meldingen, naturligvis ikke har fanget opp at Norge har fått et nytt operahus i Oslo. Det er knyttet store forventinger til den nye nasjonale storstue som Den Norske Opera & Ballett i Bjørvika er. Det har for øvrig også de siste årene vært en betydelig økning av driftsmidler over statsbudsjettet.

Komiteen er svært fornøyd den store publikumsinteressen det har vist seg å være for det nye operabygget og forestillingene som har vært satt opp siden åpningen i april 2008. Komiteen har merket seg at det samlede antall besøkende var oppe i nærmere 1 million ved årsskiftet, og at forestillingene ved operaen i 2009 er utsolgt fram til høsten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, legger til grunn at Den Norske Opera & Ballett også i årene framover skal ha gode økonomiske vilkår gjennom statlige bevilgninger, men understreker samtidig at det forventes at operaen i større grad øker sine budsjetter gjennom å utnytte bedre det kommersielle potensialet institusjonen har.

Komiteen har også store forventinger til Den Norske Opera & Ballett i Bjørvika og vil følge utviklingen av både produksjoner og publikumstall fremover. Det har vært gjort store investeringer og da er det viktig at folk også besøker operaen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet håper at Den Norske Opera & Ballett også fortsetter arbeidet med å finne ulike andre finansieringskilder slik at ikke staten må øke driftsbudsjettene ytterligere.

Komiteen viser til at operakreftene i Norge har etablert et samarbeidsorgan gjennom foreningen "Opera Norge". Komiteen mener dette er meget positivt, ikke minst fordi dette bidrar til å skape en god kontaktflate mellom Den Norske Opera & Ballett og institusjonene rundt om i landet. Komiteen vil understreke Den Norske Opera & Balletts sentrale oppgave og ansvar i forhold til utvikling av operakunsten over hele landet og således bidra aktivt gjennom samproduksjoner, ressursforvaltning (utstyr etc.) og kompetansehevende virksomhet. Komiteen viser i denne sammenheng til Den Norske Opera & Balletts avdeling "Scenerommet" som har dette som virksomhetsområde.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser også til de diskusjoner som har vært om Den Norske Opera & Balletts budsjettmessige rammer der det har vært påpekt at de anslag som ble lagt til grunn i opptrappingsplanen neppe er tilstrekkelige for å utnytte institusjonens kapasitet, det være seg i Oslo eller som bidragsyter i forhold til annen operavirksomhet i landet for øvrig.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen legger stor vekt på den økningen som har funnet sted i antall arrangementer og antall besøkende ved Den Norske Opera & Ballett, og at dette gjøres til et viktig suksesskriterium. Disse medlemmer er glad for at et økende antall publikummere benytter seg av tilbudet, men understreker likevel at suksess først og fremst bør måles på innhold og kvalitet, og ikke kvantitet alene. Disse medlemmer viser til at produksjoner har blitt avlyst som følge av mangler ved infrastrukturen, noe disse medlemmer mener er svært uheldig. Det er avgjørende viktig at det nye operabygget fylles med innhold av høy internasjonal kvalitet, slik at Den Norske Opera & Ballett blir et kraftsenter for hele landet, og et referansepunkt for operakunsten i Norge. Disse medlemmer mener Regjeringen nå må ta en full gjennomgang av Den Norske Opera & Ballett økonomiske behov slik at bevilgningene blir på et nivå som gir god uttelling for den bygningsmessige investering som er gjort.

2.2.10 Region- og distriktsoperaene i Norge

Komiteen er fornøyd med at region- og distriktsoperaene i Norge har fått bedre vilkår og håper at interessen for opera vil øke i forbindelse med at vi har fått en ny nasjonal opera. Vi må likevel ikke glemme at svært mange av de som er publikum, ser forestillinger gjennom distriktsoperaene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er glad for at de statlige bevilgningene til region- og distriktsoperane økte med vel 10 mill. kroner i statsbudsjettet for 2009.

For å sikre nødvendig kvalitet og kompetanse også innenfor distriktsoperaene fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere om Operaen i Kristiansund kan bli knutepunktinstitusjon for å sikre kompetanse og kvalitet også ute i distriktene."

Disse medlemmer viser til at Stortinget 15. juni 1999 fattet vedtak om at det skulle utvikles en modell for opera- og ballettformidling i Norge innen ferdigstillelsen av det nye operahuset. Vedtaket ble fattet samtidig som bygging av nytt operahus i Bjørvika ble vedtatt, og var et viktig premiss for at distrikts- og regionsoperaene støttet bygging av nytt operahus i Oslo. På bakgrunn av vedtaket la regjeringen våren 2002 fram sin anbefaling i form av "Nasjonal plan for produksjon og formidling av opera og ballett". Planen ble lagt fram med full støtte fra en bredt sammensatt referansegruppe med representanter fra blant annet riksoperaen, distriktsoperaene og regionsoperaene. Disse medlemmer er skuffet over at "Nasjonal plan for formidling og produksjon av opera og ballett" ikke er fulgt opp av sittende regjering. Dersom denne planen ikke følges opp, bygger den brede regionale og lokale støtten til nytt operahus på bristende forutsetninger. Disse medlemmer mener det er viktig at planen følges opp og at de anbefalte tiltak gjennomføres.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å innarbeide "Nasjonal plan for produksjon og formidling av opera og ballett" i sin fremtidige satsing på feltet."

Frie ensembler

Komiteen mener det også er viktig å legge til rette for at det kan vokse frem frie ensembler innenfor opera. Opera fungerer også godt i kammerformat, og fremveksten av en ny generasjon musikere i Norge vil her kunne finne godt og anvendelig stoff til glede for publikum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener dette tilsier at tilskuddsordningene i Norsk kulturråd også tilrettelegges opera og at kravet til å være såkalt "nyskapende" fjernes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at frie sceniske produksjoner innen opera og musikkdramatikk skal kunne få støtte, fra f.eks. Norsk kulturråd, enten det dreier seg om tradisjonsstoff eller ny samtidsdramatikk. Begrepet "nyskapende" er etter flertallets mening ikke ekskluderende i forhold til bestemte kunstneriske uttrykk. Det utelater heller ikke kunst som er skapt i tidligere tider, og som f.eks. defineres som klassisk eller tradisjonsbasert, da begrepet "kunstnerisk nyskapende" vil måtte dreie seg om helheten, hvor f.eks. også valg av tolknings- og framføringsgrep må vurderes.

2.2.11 Dansetilbudet

Komiteen har merket seg at Norske Dansekunstnere er godt fornøyd med tiltakspakken som er foreslått fra Regjeringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil likevel bemerke at mange av de som velger dans som yrke opplever at det kan være vanskelig å livnære seg av det alene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil likevel bemerke at mange av de som velger dans som yrke opplever at det kan være vanskelig å livnære seg av det alene. Litt av grunnen til det er at dans har fått for lite oppmerksomhet i forbindelsen med Den kulturelle skolesekken, og at dans først de senere årene har blitt oppfattet som et eget område innenfor scenekunstfeltet.

Komiteen har merket seg at Norske dansekunstnere har et ønske om at det opprettes en Danseallianse etter modell fra Sverige. Dette vil medføre at forskjellene mellom fast ansatte og frilansedansere blir mindre, og at dette vil øke tilbudet til jobb for alle dansere. Komiteen synes dette høres fornuftig ut og støtter at dette utredes videre.

Komiteen viser til at Norge nettopp har fått et Dansens Hus som også vil bidra til å gi dansere landet over viktig kompetanse og gi alle frilansdansere informasjon og tilbud om ulike aktiviteter.

Komiteen er kjent med at Danse- og Teatersentrum gjennom flere år har arbeidet ut fra et internasjonalt så vel som nasjonalt perspektiv. Det frie scenekunstfeltet får bl.a. støtte over Utenriksdepartementets reisestøtteordning som forvaltes av Danse- og Teatersentrum. Dette er etter komiteens mening viktig for internasjonal utveksling og kan videreutvikles i samarbeid med scenekunstfeltet.

Komiteen mener det er viktig å klargjøre hvem som har ansvaret for innhenting av informasjonsgrunnlaget om norsk dans fra aktører som Norsk teater- og orkesterforening, Danse- og Teatersentrum og Norsk Scenekunstbruk. Komiteen mener det vil være fornuftig å vurdere Danseinformasjonen i denne forbindelse.

2.3 Statlig finansieringsordning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at den statlige finansieringen av scenekunstfeltet totalt beløp seg til omtrent 1,5 mrd. kroner for 2009 for hele feltet, inkludert Den kulturelle skolesekken og de bidrag som kommer fra Utenriksdepartementet. Av dette får de fire nasjonale scenene ca. 750 mill. kroner, hvorav Den Norske Opera & Ballett og Nationaltheatret som de største bidragsmottakerne får henholdsvis 380 mill. kroner og 144 mill. kroner. Det kan synes som om det bidrar til en skjevfinansiering i forhold til både publikumstall, og antall produksjoner, hvis man sammenligner med landet for øvrig.

Disse medlemmer viser til at i tillegg til de midlene scenekunstfeltet mottar over statsbudsjettet, får feltet også tildelt midler fra Norsk kulturråd, Fond for lyd og bilde, Utenriksdepartementet, Den kulturelle skolesekken og ekstraordinære prosjektmidler fra Kultur- og kirkedepartementet.

2.3.1 De nasjonale scenene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil for øvrig bemerke at finansieringen av scenekunstfeltet er fordelt mellom flere ulike aktører. Størst når det gjelder nasjonale institusjoner er helt klart statlig støtte som utgjør ca. 77 pst. Alle andre inntekter og tilskudd utgjør 23 pst. herav egeninntekt 18 pst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener slik fordeling ikke er overraskende, men det betyr at billetter til de nasjonale scenene er betydelig subsidiert og man kan neppe snakke om armlengdes avstand fra staten når staten er en så vesentlig bidragsyter.

2.3.2 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteen har merket seg at når det gjelder region-/landsdelsinstitusjoner, så finansierer staten over 50 pst. De regionale tilskuddene utgjør 22 pst. og egeninntekten utgjør ca. 18 pst., så også her er det offentlige en vesentlig bidragsyter.

2.3.3 Andre scenekunsttiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at når det gjelder andre scenekunsttiltak, har disse et større krav til egeninntekter, dvs. 23 pst. Det offentlige bidraget fra stat og region utgjør 60 pst.

Disse medlemmer viser til at fordelingen av tilskudd er bortimot det samme for frie grupper og frie scener.

2.3.4 Kulturmomsutvalget

Komiteen har merket seg at Kulturmomsutvalget leverte sin utredning i februar 2008. Finansdepartementet har sendt utredningen ut på tre måneders høring. Spørsmålet om kulturmoms blir derfor ikke drøftet i denne meldingen.

2.3.5 Sponsorinntekter og gaver

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at sponsormidler utgjør en liten del av de totale inntektene i scenekunstfeltet. Selv om det er de offentlige tilskuddene som vil utgjøre størstedelen av inntektene for scenekunstinstitusjoner og -tiltak også i årene framover, slutter flertallet seg til at det bør være et klart mål at institusjonene øker sine egeninntekter, dvs. inntekter fra salg av billetter, gaver, sponsorer etc. Det er en fordel å redusere avhengigheten av en inntektskilde, og samarbeid med næringslivet kan gi nye publikumsgrupper. Flertallet har merket seg og støtter at departementet vil følge dette opp i dialog med institusjonene. Flertallet er enig i at sponsorinntekter ikke skal føre til at det offentlige tilskuddet blir redusert og at bortfall av sponsorinntekter heller ikke skal føre til at statstilskuddet blir økt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at for de 65 institusjonene og tiltakene under scenekunstformål har man innrapportert til sammen 34,3 mill. kroner i 2006.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ønsker en kulturpolitisk dreining mot en mer blandet økonomi, som innebærer at institusjonene i mindre grad blir avhengig av offentlige midler og i større grad av private finansieringskilder enn det som er tilfelle i dag. Disse medlemmer støtter dette.

At dette beløpet har blitt noe større de siste årene, i forhold til 2006, er realistisk å tro, særlig fordi Den Norske Opera & Ballett har gjort et stykke arbeid for å få sponsorer til sitt nye bygg i Bjørvika. Disse medlemmer vil bemerke at dette ikke utgjør noen særlig store summer, sammenlignet med hva man får i offentlige overføringer.

Komiteen er også kjent med at finanskrisen verden over kan bidra til at det også i den nærmeste fremtid vil bli vanskelig å finne friske midler. Likevel er komiteen av den oppfatning at institusjonene har et potensial for å hente inn midler i form av private investeringer, gaver og sponsorpenger, særlig når man ser at det totale sponsormarkedet er på over 3 mrd. kroner.

Komiteen vil understreke at sponsorvirksomhet de siste årene i stor grad har utviklet seg til å bli et positivt samarbeid som bygger på gjensidig nytte, hvor begge parter på ulikt vis tjener på de avtalene som er inngått. Det er etter komiteens mening viktig at sponsorsamarbeid ikke berører kunstinstitusjonenes frihet i forhold til kunstneriske veivalg, og komiteen er fornøyd med at dette hensynet i stor grad ser ut til å bli ivaretatt i de sponsoravtalene som i dag inngås.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at en ikke kan kalle all privat investering i kultur for sponsormidler. Nøkkelen til å utvikle privat finansiering er et nært samspill mellom investor og kulturtiltak, uten at det skal stilles krav til kulturtiltakets integritet.

Komiteen mener at scenekunsten er tjent med å se det store potensialet som ligger i samarbeid med næringslivet. Institusjonene og den enkelte kulturarbeider, både ansatte og frilansere, kan dyrke frem et tilbud som næringslivet finner interessant og nyttig. På den måten får scenekunsten flere ben å stå på, både kunstnerisk og økonomisk. Komiteen vil her vise til komiteens behandling av St.meld. nr. 22 (2004–2005) om Kultur og næring hvor komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, i Innst. S. nr. 230 (2004–2005)

"viser til at skuespillere har kompetanse innen en rekke felt, slik som rollespill og kommunikasjon som kan selges til næringslivet. Prosjektet hjelper skuespillere til å skjønne næringslivets behov og forstå hvilken verdi egen kompetanse har. Med en egenandel for å delta i prosjektet, blir dette en investering som både skuespilleren som enkeltmannsforetak og næringslivet nyter godt av. I tillegg gir det kulturarbeidere en bredere inntektsbasis, og sikrer indirekte kulturvirksomheter en større skuespillerbase. Flertallet ser verdien av slike prosjekt og ønsker at de kan fortsette."

2.4 Fremtidens scenekunst

2.4.1 Styrket produksjon og formidling av teater

Komiteen merker seg at departementet ønsker å styrke det profesjonelle scenekunsttilbudet landet over.

Komiteen er fornøyd med at det legges vekt på at alle regioner skal ha profesjonelle scenekunsttilbud. Komiteen vil også understreke betydningen av å ha gode og aktive miljøer innen amatørteater, revy og dans, og ser det som viktig å styrke hele verdikjeden innen scenekunstfeltet. Utveksling og samarbeid mellom profesjonelle og amatører er etter komiteens mening positivt der dette ligger til rette for det.

Komiteen merker seg at departementet vil ta initiativ til dialog med det enkelte teater. Komiteen ser positivt på dette og mener slik dialog ikke står i motsetning til den enkelte institusjons kunstneriske frihet.

Komiteen er enig i at det skal være et teatertilbud over hele landet, og at man også må kunne bruke de lokale, kreative krefter, og la disse samarbeide med de profesjonelle. Amatørteateret er et sted for rekruttering, og det er viktig at også lokale aktører får være med å bidra til et levende scenekunstfelt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at videre ønsker departementet å ta initiativ til dialog om oppdraget for det enkelte teater. Disse medlemmer er usikre på hva som menes med dette og er skeptiske til at departementet skal gi oppdrag til det enkelte teater. Ønsker man armlengdes avstand, må også departementet overlate det kunstneriske innhold i teatrene til styret og leder ved det enkelte teater.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener en videre utvikling av det frie feltet, dvs. frie grupper innenfor teater, dans, performance og beslektede områder, er nøkkelen til å styrke mangfoldet og vitaliteten i norsk scenekunst. Flertallet mener det i denne sammenheng må gis rom for en bredde av større og mindre grupper som for enkeltforestillinger, eller i mer permanente samarbeidskonstellasjoner, får mulighet til å utvikle scenekunst innenfor de genre og estetiske rammer de selv tar initiativet til.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at det i statsbudsjettet for 2007 ble innført en 4-årig basisfinansiering for frie grupper. Det ble avsatt 6 mill. kroner til ordningen, delt mellom to kompanier. For 2009 er basisfinansieringen utvidet til 12 mill. kroner, og Norsk kulturråd kan dermed etter vurdering av tilskuddsbehovet gi støtte til flere nye kompanier. En godt fungerende basisfinansiering/virksomhetsstøtte kan gi den nødvendige forutsigbarhet for det frie feltet, noe som etter dette flertallets mening kan oppnås ved at ordningen utvides.

Dette flertallet merket seg for øvrig at det under budsjetthøringen kom fram synspunkter som viste til at samarbeid og samproduksjon mellom institusjonene og det frie scenekunstfeltet er forbedret de siste årene. Dette flertallet ser positivt på dette, og mener det er viktig å bidra til å styrke en slik utvikling.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener en sterkere satsing på det frie feltet vil styrke entreprenørskapet innenfor scenekunsten, gi mye teater for pengene og bidra til dynamiske kunstneriske prosesser. Flertallet mener dynamikken mellom de faste institusjonene og det frie feltet må bli bedre.

For å få dette til mener komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre det er nødvendig å utvide dagens tilskuddsordninger slik at man kan se for seg et helhetlig utviklingsløp for frie grupper som strekker seg fra enkle grupper sammensatt på basis av enkeltprosjekter, og frem til faste produserende enheter som også skal kunne mestre store formater. Dette innebærer en styrking av dagens tilskuddsordninger til prosjekter, samt en vesentlig styrking av basisfinansieringen. I tillegg til dette mener disse medlemmer det også vil være nødvendig enten å utvide ordningen for basisfinansiering både i forhold til størrelsen på de enkelte bidrag og i forhold til det tidsperspektiv det kan gis støtte til. Disse medlemmer mener det også ville være av interesse å prøve ut en ordning der en, eller et par, grupper, faste eller sammensatt for formålet, fikk et relativt sett stort tilskudd, eksempelvis 10–12 mill. kroner årlig, gjennom en tidsavgrenset periode, eksempelvis 3–5 år, basert på en søknad om et mer omfattende kunstnerisk prosjekt. Disse medlemmer mener frie grupper som gjennom mange år har innarbeidet seg og levert gode kunstneriske resultater, også må kunne finne veien til mer permanent finansiering gjennom en fast plass på statsbudsjettet. Disse medlemmer vil i denne sammenheng også ta avstand fra den ordningen Regjeringen ønsker gjennomført der grupper med faste tilskudd over statsbudsjettet skal avskjæres fra tilskuddsordningene for øvrig. Disse medlemmer mener dette er en endring av premissene det ikke budsjettmessig er kompensert for og som derfor vil slå meget uheldig ut dersom den gjennomføres i praksis. Disse medlemmer tror heller ikke dette er et hensiktsmessig grep fordi det gir mindre fleksibilitet i systemet.

Disse medlemmer viser til at den forholdsmessige fordelingen av bevilgninger mellom det frie feltet og institusjonene ikke har endret seg vesentlig til tross for betydelige økninger i statens bevilgninger til teater gjennom de senere år. Disse medlemmer mener en bevisst og sterkere satsing på det frie feltet også må bety at dette området får en forholdsmessig større andel av midlene enn i dag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil også peke på kravet om "nyskaping" som ligger inne som kriterium i Norsk kulturråds tilskuddsordninger. Disse medlemmer mener "nyskapende" i kunstnerisk sammenheng er et vanskelig uttrykk brukt som kriterium for generelle tilskuddsordninger som dette bør være. Disse medlemmer mener erfaringene viser at nyskapingskravet virker begrensende i forhold til fremveksten av et bredt anlagt fritt felt.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fjerne kravet til å være nyskapende som kriterium for de generelle tilskuddsordningene gjennom Norsk kulturråd."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det også bør utarbeides bedre og mer omfattende ordninger for programmerende scener.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener den programmerende scenes arbeidsform kan være et svært hensiktsmessig grep for utvikling av scenekunst utover i landet. Flertallet viser til de erfaringer som er gjort gjennom Nettverk for scenekunst der programmerende virksomhet, og egne initierte produksjoner, svært ofte i koproduksjon med andre scener i genrebaserte nettverk, utgjør en spennende programflate for publikum. Flertallet mener dette er en interessant arbeidsform som bør videreutvikles.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det her bør iverksettes et pilotprosjekt, dessuten at man gjennom tilskuddsordningene inviterer til oppbygging av denne type nettverk uavhengig av genre. Disse medlemmer mener denne arbeidsformen er egnet til å utvikle godt teater utover i landet og knytte gode faglige nettverk uavhengig av geografi. Disse medlemmer mener slike nettverk kan bygges i ganske tette konstellasjoner og utvikles til institusjonslignende enheter der kuraterende ledelse kan være en interessant løsning.

Komiteen vil peke på teaterfestivalenes betydning for visning og relasjonsbygging innenfor det frie feltet. Komiteen mener festivalene på dette området bør styrkes i årene som kommer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil også understreke viktigheten av formidlingsaspektet i forhold til det frie feltet. I denne sammenheng vil utvikling av sterkere programmerende enheter være viktig.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil i denne sammenheng særlig peke på Norsk Scenekunstbruks positive betydning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener også Danse- og teatersentrum er en nøkkelorganisasjon i forhold til det frie feltets internasjonale kontaktflate og at dette perspektivet bør utvikles videre.

2.4.2 Kvalitet, utvikling og fornyelse

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til de foreslåtte tiltak under dette kapitlet i meldingen, og støtter disse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til de foreslåtte tiltak under dette kapitlet i meldingen og vil drøfte noen tiltak. Disse medlemmer slutter seg til de tiltakene som ikke er nevnt i innstillingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter departementets planer om opprettelsen av et Dramatikkens hus.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er skeptiske til at man støtter oppbygging av en ny internasjonal festival for samtidskunst i Oslo. Det kom frem under budsjettbehandlingen for 2009 at den kommunale finansieringen ikke var på plass, og man kan forvente at det vil bli svært vanskelig å finne privat kapital som vil bidra til dette arrangementet. Disse medlemmer råder derfor Regjeringen til å avvente dette tiltaket og komme tilbake til det ved en senere anledning.

Disse medlemmer er også usikre på om man bør etablere et Dramatikkens hus, all den tid man har etablerte institusjoner som med glede burde ta imot et slikt oppdrag. Disse medlemmer mener man kunne opprette en dramabase ved en av de nasjonale institusjonene hvor nye forfattere kunne deponere sine stykker og gjøre dem tilgjengelig for alle teatre i landet.

Komiteen har merket seg det arbeidet Norsk Teaterråd gjør i forhold til manusbase (dramabase), og det klareringsarbeidet som organisasjonen samtidig foretar. Komiteen mener tilgjengelighet er viktig så vel for eldre som ny dramatikk. Komiteen mener det er særlig viktig å ivareta de opphavsrettslige spørsmål i denne forbindelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener flere alternativer for hvor dramabasen legges bør utredes. Disse medlemmer mener Norsk Dramatikerforbund bør bringes inn i arbeidet med en dramabase, eventuelt andre måter å formidle norsk dramatikk på. Disse medlemmer mener flere mulige forankringer for en dramabase bør utredes. Alternativene her kan eksempelvis være en utvidelse av dramabasen i Norsk Teaterråd, Dramatikkens hus, Norsk Dramatikerforbund eller Nasjonalbiblioteket.

Disse medlemmer foreslår derfor følgende:

"Stortinget ber Regjeringen om å vurdere å opprette en dramabase, som gjør det mulig for nye dramatikere å gjøre sine verk tilgjengelige."

2.4.3 Scenekunst for barn og unge

Komiteen slutter seg til målsettingen om at barn og unge skal ha det samme kunst- og kulturtilbudet som voksne, om enn på sine egne premisser. Komiteen er likevel av den oppfatning av at barn og unge ikke bare skal være passive tilskuere til profesjonell scenekunst, men også aktive deltagere i sine kunst- og kulturopplevelser i tråd med og etter intensjonene til opprettelsen av Den kulturelle skolesekken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil derfor foreslå:

"Stortinget ber Regjeringen å sørge for at midler fra Den kulturelle skolesekken også bidrar til å stimulere barn og unge til aktivitet innenfor scenekunstfeltet."

Komiteen har merket seg at det ifølge Danseinformasjonen finnes over hundre ballettskoler i Norge. Disse er viktig for rekruttering til scenisk dans over hele landet. Mange av dagens dansekunstnere har sin faglige bakgrunn fra disse ballettskolene.

Komiteen mener det er svært viktig at alle barn og unge får et godt tilbud, og at det bør vurderes om Riksteatret kan produsere for Den kulturelle skolesekken.

For øvrig finner komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet det uheldig at Norsk Scenekunstbruk skal forvalte og samordne scenekunstfeltet for Den kulturelle skolesekken. ABM- utvikling og fylker og kommuner hadde dette oppdraget sammen, og disse medlemmer er av den oppfatning at ved å overføre denne oppgaven til et relativt nytt organ, går mindre av midlene til kulturopplevelser til barn og unge.

2.4.4 Kulturproduksjonssenteret i Volda

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig å sikre gode kunstproduksjoner til Den kulturelle skolesekken. Flertallet har merket seg arbeidet med utvikling av Kulturproduksjonssenteret i Volda, hvor aktører fra ulike steder i landet får utviklet og prøvd ut produksjoner for å fremme kvalitet på kunstproduksjoner for barn og unge. Tiltaket er et samarbeid mellom miljø med barnefaglig og kunstfaglig kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener dette er særlig relevant med hensyn til å sikre kvalitetsproduksjoner for Den kulturelle skolesekken. Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere ulike tiltak for å sikre drift av senteret.

2.4.5 Scenekunstens spillesteder, vedlikehold og fornyelse

Komiteen viser til sine merknader og forslag under de nasjonale scener og ber Regjeringen vurdere å bruke tilsvarende virkemidler også når det gjelder region-/landsdelsteatrene.

2.4.6 Samisk scenekunst

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter departementets understreking av Beaivváš Sámi Teáhters betydning som en viktig kulturell og språklig nasjonal institusjon for det samiske folk.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at alle partiene på Stortinget med unntak av Fremskrittspartiet har sluttet seg til at det forvaltningsmessige ansvaret for en rekke formål, herunder tilskuddet til Beaivváš Sámi Teáhter, jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001–2002) skal tillegges Sametinget. Dette flertallet viser også til Kultur- og kirkedepartementets brev til Stortinget 24. oktober 2008 der det går fram at tilskuddene til samiske formål er økt fra 32,1 mill. kroner i 2005 til 62 mill. kroner for 2009. Dette innebærer nær en dobling av bevilgningene. Dette flertallet understreker at i den fremlagte scenekunstmeldingen ikke innebærer noen statusmessig endring for teatret.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Beaivváš Sámi Teáhters finansielle og forvaltningsmessige ansvar ble overført Sametinget i 2002. Regjeringen forslår at dette teateret nå skal rapportere inn oppnådde resultater til departementet på samme måte som de andre teatrene. Dette flertallet har merket seg diskusjonen rundt et eget teaterbygg for det samiske teateret og støtter Regjeringens forslag om at dette må Sametinget ta ansvaret for, all den tid Sametinget også har det øvrige økonomiske ansvaret for teateret.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke viktigheten av at Beaivváš Sámi Teáhter opprettholdes som et nasjonalt teater for samene i hele Norge. Disse medlemmer viser til at det i denne forbindelse er svært viktig å sikre videre fremdrift i forbindelse med planene om et eget teaterbygg for Beaivváš Sámi Teáhter i Kautokeino.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2009 hvor det ble foreslått å bevilge 3 mill. kroner til dette formål over kap. 320 post 53.

Komiteen flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener Beaivváš Sámi Teáhter er en svært viktig teaterinstitusjon både i nasjonalt perspektiv og for samisk kultur og den samiske befolkningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener Beaivváš Sámi Teáhter må sees på linje med de øvrige nasjonale teaterinstitusjonene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at Beaivváš Sámi Teáhter ikke bare er et teater for samene, men like mye et teater som med sitt samiske utspring og forankring bidrar med forestillinger av allmenn interesse. Ikke minst gjelder dette som formidler av samtidsuttrykk innenfor teater.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil imidlertid peke på at det vil være viktig å følge Sametingets vedtatte prioriteringer for realisering av samiske kulturbygg.

2.4.7 Styrket produksjon og formidling for teatrene utenfor institusjonene.

Komiteen har merket seg at Regjeringen ønsker å styrke det frie feltets basisfinansiering, i tillegg til at tilskuddsordningen skal endres slik at det også gis tilskudd til visninger av ferdige produksjoner, og at de frie gruppene skal kunne formidle nyskapende scenekunst gjennom formidlingsnettverk.

Komiteen har også merket seg at tilskuddsordningene for historiske spill endres, og rettes inn mot sektorens behov, og at Norsk Teaterråd får ansvaret for å forvalte tilskuddene til historiske spel.

Komiteen vil understreke viktigheten av statlige tilskudd til spelarrangørene, og at dette reflekterer behovet mange spel har for forutsigbarhet og for å kunne nyttiggjøre seg av profesjonell kompetanse, for eksempel i forbindelse med produksjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen av å øke basisfinansieringen av det frie scenekunstfeltet. Det bør også være mulig for dem som mottar støtte fra basisfinansieringen å søke ytterligere finansiering, for eksempel fra Norsk kulturråd. Sistnevnte er viktig for å bidra til å styrke infrastrukturen innen det frie feltet, samt muliggjøre større satsinger nasjonalt så vel som internasjonalt.

I denne forbindelse vil komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, også trekke frem viktigheten av at man utvider Utenriksdepartementets støtteordninger for å sikre at norske kompanier har en reell mulighet til å opptre i utlandet når de blir inviterte.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser i denne sammenheng til at Utenriksdepartementets tilskudd til reisestøtte til utlandet for norske scenekunstnere er økt fra 2008 til 2009 og er tilfreds med dette.

2.4.8 Styrket produksjon og formidling av opera

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen ønsker å øke tilskuddene til Den Norske Opera & Ballett, og at dette vil bidra til et løft for opera og dansekunsten i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil i den forbindelse peke på at Den Norske Opera & Ballett allerede mottar over dobbelt så mye som Nationaltheatret og er allerede i en særstilling når det gjelder statlige tilskudd i forhold til antall besøkende. Disse medlemmer vil vise til premissene som ble lagt i 2002 i "Nasjonal plan for produksjon og formidling av opera og ballett".

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser i den forbindelse til at styrking av driftsbudsjettet til den nye operaen i Bjørvika også har gitt økte bevilgninger til operaformål landet over, og at dette er tenkt fulgt opp i kommende budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er av den oppfatning at man ikke bare kan tildele midler til det store prosjektet operaen i Bjørvika uten å følge opp tidligere vedtatte planer. Skal man oppnå at kulturpolitikken ivaretar hele sjangerbredden innenfor opera, må man, slik disse medlemmer ser det, satse på hele landet og ikke skape motsetninger by mot land. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader og forslag.

2.4.9 Styrket produksjon og formidling av dans

Komiteen er glad for at scenekunstmeldingen tar til orde for å styrke dansen, og har merket seg at dansemiljøene er positive til satsingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen ikke ser på dans som en egen sektor i like stor grad som teater og opera. Det er heller ikke de samme visjonene for dansekunstfeltet som for resten av scenekunstfeltet.

Komiteen ble under den åpne høringen i Stortinget gjort oppmerksom på at Norske Dansekunstnere ønsker å organisere seg i en "Danseallianse" som vil redusere forskjellene mellom fast ansatte og frilansere innenfor sektoren. Komiteen mener at dette er et fornuftig tiltak for dansekunstnere, da svært få av disse er fast ansatt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at departementet vil styrke dansekunsten i Nord-Norge, og vil spesielt legge vekt på det gode samarbeidet som drives av dansemiljøene på tvers av grenser i nord.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller seg noe uforstående til at man i meldingen eksplisitt skal styrke dans i Nord-Norge. Det bør være like vilkår for dansere uansett hvor i landet man befinner seg. For øvrig viser disse medlemmer til sine merknader under dansefeltet.

2.5 Spesielle tema

2.5.1 Mangfold

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er meget fornøyd med at scenekunstmeldingen legger opp til ulike måter å videreføre og styrke mangfoldsarbeidet på, med utgangspunkt i de tiltakene og satsingene som ble initiert av Mangfoldsåret 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at mangfold skal råde også innenfor scenekunsten, men er skeptiske til at man skal "kvotere" inn personer med minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette vil komme av seg selv, og viser til flere svært kompetente skuespillere og dansere med minoritetsbakgrunn som er knyttet til scenekunstfeltet i dag. Disse medlemmer mener for øvrig at skal man ha et mangfold skal man også inkludere andre som ellers har svært vanskelig for å komme inn både ved høyskolene og teatrene, som for eksempel mennesker med en eller annen funksjonshemming.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener kvotering er et lite egnet virkemiddel i forhold til arbeidet med kunstfaglige institusjoner og virksomheter, også innenfor scenekunstfeltet. Større deltagelse fra de grupper man ønsker rekruttert, eksempelvis mennesker med minoritetsbakgrunn bør skje som følge av positive virkemidler og en naturlig utvikling. Disse medlemmer viser til Høyre og Venstres forslag til statsbudsjett for de tre siste årene der institusjoner sprunget ut av innvandrermiljøene selv er foreslått tildelt ekstra bevilgninger utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til de resultater eksempelvis Nordic Black Theatre kan vise til i forhold til opplæring og trening på teaterområdet, og vil holde dette frem som et godt eksempel på hvordan sterkere integrering kan skje.

Komiteen støtter at man utvikler strategier for publikumsarbeid, og at dette skal inkludere alle deler av befolkningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at man ønsker å oppnevne personer med minoritetsbakgrunn til styrer og verv ved institusjonene. Disse medlemmer støtter ikke dette. Regjeringen kan hvis den ønsker det oppnevne personer med minoritetsbakgrunn til styrer og verv, men man finner det svært uheldig å legge slike føringer på de enkelte styrene.

Komiteen vil særlig peke på Den Mangfoldige Scenen (DMS) – av flere karakterisert som et av de mest spennende prosjektene i tilknytning til markeringsåret for kulturelt mangfold. DMS er det største barne- og ungdomsteaterprosjektet i sitt slag i Norge, og er et samarbeid mellom om lag 150 barn og unge og 20 kunstnere. Hovedmålet er skape kunst i møtet mellom barn og unges egne kulturuttrykk og kulturarv. Et bredt antall organisasjoner og institusjoner står bak prosjektet, som i første omgang skal gå frem til 2010.

Etter komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres mening bør dette og tilsvarende prosjekter fortsatt være satsingsområder i tiden som kommer.

2.5.2 Likestilling

Komiteen har intet å bemerke.

2.5.3 Transmisjoner og formidling gjennom ny teknologi.

Komiteen er enig i at man i altfor liten utstrekning gjennomfører transmisjoner av teateroppsetninger. Komiteen er derfor svært fornøyd med at det med bakgrunn i NRK-plakaten utarbeides avtaler mellom NRK og statsstøttede teatre om transmisjon av oppsetninger. Dette skal ikke bare gjelde de nasjonale scenene, men også region-/landsdelsteatrene. Komiteen er av den oppfatning at med dagens teknologi burde det være mulig å få til langt flere transmisjoner enn tilfellet er i dag. Teatrene burde ikke føle seg bundet av NRK, men også forsøke å selge stykkene sine til andre tv-kanaler.

2.5.4 Utdanning, etterutdanning og rekruttering

Komiteen har merket seg at Regjeringen ønsker å komme tilbake til spørsmålet om utdanning, etterutdanning og rekruttering i forbindelse med oppfølging av kunstnerundersøkelsen. Komiteen vil likevel peke på at det er nødvendig med et godt utdanningstilbud til dem som ønsker å ta utdannelse innenfor scenekunstsektoren, og at både private og offentlige tiltak er nødvendig.

Komiteen vil i denne forbindelse trekke frem rekrutteringen for scenisk dans, som svært ofte foregår ved ballettskolene over hele landet. Disse skolene er i hovedsak drevet uten offentlig finansiering, og det undervises i en rekke dansesjangre på ulike nivåer og for ulike aldersgrupper.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det bør gjennomføres tiltak for å styrke ballettskolene, herunder bl.a. stipend for klassisk ballett-talenter.

2.5.5 Styring og regelverk

Komiteen er fornøyd med at man fra 2010 som hovedregel overfører oppnevnelsen av flere styrerepresentanter fra region-/landsdelsinstitusjonene fra det statlige til det regionale nivået.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser på de foreslåtte endringene som godt egnet til å få styrer med god kompetanse, lokal og regional kunnskap og engasjement for kulturinstitusjonene. Flertallet er også av den oppfatning at dette balanserer hensynet godt med henblikk på kontakt mellom styrene og tilskuddspartene på den ene siden, og kunstnerisk frihet og armlengdes avstand på den andre.

Men komiteen støtter selvsagt også at det skal oppnevnes kompetente personer til styrene. Komiteen er også fornøyd med at Regjeringen går bort fra kravet om statlig styreflertall. De statlige representantene bør være valgt for å følge med hvordan midlene blir forvaltet ved det enkelte teater. Teatrene må ha handlefrihet nok til å utforme sine kunstneriske ideer, med armlengdes avstand fra regjeringen og Kultur- og kirkedepartementet.