Regjeringens hovedfokus for stortingsmeldingen
er tilgjengelighet til og finansiering av scenekunsten i Norge.
Målet er et profesjonelt scenekunsttilbud i alle fylker.
Scenekunst er en fellesbetegnelse for flere
kunstarter. Med bakgrunn i eksisterende infrastruktur og finansieringsordninger
er framstillingen i meldingen i hovedsak bygget opp omkring teater,
opera og dans. Dette gjelder både for den institusjonsbaserte og
den frie scenekunsten. Viktige tema for meldingen er blant annet fornyelse,
mangfold og likestilling.
Regjeringen har som mål at Norge skal være en ledende
kulturnasjon som legger vekt på kunst og kultur i alle deler av
samfunnslivet. Dette er bakgrunn for at Regjeringen gjennomfører
Kulturløftet. Kulturløftet er en omfattende satsing for kulturen
og frivillig sektor gjennom målrettede tiltak og generell budsjettmessig
styrking. Målet er at én prosent av statsbudsjettet skal gå til
kulturformål innen 2014.
Kulturløftet omfatter flere satsinger som berører scenekunsten.
Regjeringen har allerede startet arbeidet med å styrke avsetningene
til den frie scenekunsten, herunder dans, for å sikre mer forutsigbare
rammer og økt støtte. Dette arbeidet vil fortsette. Det er videre
et mål at dansen skal få økt anerkjennelse, og at alle skal få oppleve profesjonell
dansekunst gjennom flere produksjoner og økt formidling. Dette krever
økte ressurser.
Scenekunstfeltet er en viktig arbeidsplass for
ulike kunstnere og frilansere. Økt satsing på scenekunst har dermed
betydning for flere kunstnergruppers levekår. Scenekunsten er en
sentral og viktig del av innholdet i Den kulturelle skolesekken.
Også satsingen på kulturelt mangfold berører i stor grad scenekunsten.
Scenekunst består av forskjellige kombinasjoner av
scenekunstartene. Innenfor de etablerte institusjonene, men mest
i frie sceniske grupper, kan en oppleve interessante eksempler på
nye tverrkunstneriske uttrykk med elementer fra ulike scenekunstarter
og andre kunstformer, f.eks. billedkunst.
Betegnelsen teater samler en rekke sjangre,
fra det tradisjonelle taleteatret til figurteater og nyere tverrkunstneriske
former som performance. Det nye operahuset i Oslo vil gi kunstarten
opera et nasjonalt løft. Meldingen omfatter gjennomgang av og satsing
på opera herunder region- og distriktsoperavirksomheten. Dans som
begrep spenner fra klassisk ballett til samtidsdans. Rekrutteringen
til og publikums interesse for dans er økende.
Det talte ordet er kjernen i det klassiske teatret. Teatrene
er fortsatt svært viktige for det norske språk og bidrar til å sikre
norsk som levende språk.
På oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet har
Telemarksforsking nylig avsluttet en bredt anlagt undersøkelse om
kunstnernes leve- og arbeidsvilkår. Undersøkelsen vil bli sendt
på høring hos berørte instanser, og departementet vil vurdere oppfølgingen,
herunder særskilte tiltak på bakgrunn av undersøkelsen og høringsuttalelsene.
Særskilte spørsmål som omhandler kunstnerpolitiske tiltak vil derfor
ikke bli behandlet i denne stortingsmeldingen.
Det er særlig tildelinger gjennom ordninger
for fri scenekunst under Norsk kulturråd og fast støtte til ulike
scenekunstformål på statsbudsjettet som kan bli berørt av Løkenutvalgets innstilling.
Rapporten vil bli gjort til gjenstand for alminnelig høring og forslagene
er ikke behandlet her. Som et ledd i oppfølgingen av rapporten og
høringen av denne vil departementet vurdere postplassering av ulike
tiltak. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med dette på
egnet måte.
Meldingens kapittel 2 Scenekunstpolitiske mål gir
en presentasjon av dagens mål for tilskudd til scenekunst og det
blir foreslått nye mål.
I kapittel 3 Scenekunsttilbudet i Norge i dag
gis det en samlet oversikt over scenekunsttilbudet i 2006 i form
av produksjoner, forestillinger og publikumsoppslutning for landet
som helhet, og for det enkelte fylke fordelt på teater, opera og dans
basert på opplysninger innhentet av Norsk teater- og orkesterforening
i samarbeid med Danse- og teatersentrum. Oversikten skiller mellom
faste institusjoner og tiltak, frie scenekunstgrupper og festivaler.
Andelen av det samlede scenekunsttilbudet som er formidlet gjennom Den
kulturelle skolesekken, framgår også. Det blir også gitt en presentasjon
av scenekunstpolitikken i noen sammenlignbare EU-land.
I kapittel 4 Teatertilbudet presenteres institusjoner
og tiltak på teaterfeltet. Det blir videre gitt en beskrivelse av
amatørteaterfeltet og friluftsspill/historiske spill. Det gis også
en beskrivelse av faste scener og produksjonsselskap uten offentlige
driftstilskudd.
For å få gjort gode analyser av institusjonenes drift,
vil departementet sette i gang et arbeid for å belyse nærmere årsakene
til de store variasjonene i kostnader per forestillinger og publikum mellom
institusjonene, blant annet for å sørge for erfaringsoverføring
og reelle sammenligninger mellom de enkelte institusjonene.
I kapittel 5 Operatilbudet og i kapittel 6 Dansetilbudet
presenteres institusjoner og tiltak for henholdsvis opera og dans.
Kapittel 7 Statlige finansieringsordninger redegjør
for den statlige finansieringen av scenekunsten i Norge, herunder
tilskudd til faste institusjoner, tilskudd til scenekunstformål
under Norsk kulturråd/Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde, stipend
og garantinntekter, Fond for utøvende kunstnere, Utenriksdepartementets støtte
til scenekunst, Samiske kulturformål, Den kulturelle skolesekken
og Frifond teater.
I kapittel 8 Scenekunstinstitusjonenes inntekter gjøres
det nærmere rede for de faste institusjonenes og tiltakenes inntekter
fordelt på statlige tilskudd, andre tilskudd og egeninntekter, herunder
sponsorinntekter og gaver. Det gjøres også rede for sponsing av
scenekunstfeltet og omfanget av kultursponsing mer generelt.
I kapittel 9 Et profesjonelt teatertilbud over
hele landet redegjøres det for prioriteringer og tiltak for å sikre
et godt, profesjonelt tilbud av teater over hele Norge. Departementet
vil ta initiativ til å vurdere hvordan teatertilbudet i Buskerud,
Østfold, Akershus kan bli styrket i tillegg til det arbeid som alt
er satt i gang i Hedmark og Oppland. Departementet vil også invitere
til en prosess for å vurdere oppdraget for enkelte av region-/landsdelsteatrene,
herunder kunstnerisk profil og muligheter for samarbeid. Det blir
lagt opp til å styrke produksjon og formidling av teater utenfor
institusjonene. Det vil bli vurdert å foreslå å gi Riksteatret større
økonomisk handlefrihet i form av utvidet budsjettmessig fleksibilitet.
Departementet støtter utviklingen av et Dramatikkens
Hus. Det er behov for å gå gjennom kostnadsmessige og organisatoriske
konsekvenser.
Det er et mål at barn og unge skal ha tilgang
til et kunst- og kulturtilbud som er likeverdig med det de voksne
får. Det redegjøres for teatertilbudet for og med barn og unge og
det gis blant annet en omtale av scenekunst i Den kulturelle skolesekken.
Det redegjøres videre for teatrenes spillesteder, om
vedlikehold og fornyelse. Det foreslås tiltak for å bedre den framtidige
forvaltningen av teaterhusene. Det gis en presentasjon av Samisk scenekunst,
og det foreslås at statens aksjer i Beaivváð Sámi Teáhter blir overdratt
vederlagsfritt til Sametinget.
I kapittel 10 Styrket produksjon og formidling
av opera og kapittel 11 Styrket produksjon og formidling av dans
redegjøres det for prioriteringer og tiltak for opera og dans.
2008 er markeringsår for kulturelt mangfold.
I kapittel 12 Kulturelt mangfold redegjøres det for tidligere forsøksprosjekt
for å fremme kulturelt mangfold. Det refereres også fra Norsk teater-
og orkesterforenings kartlegging av hvordan kulturelt mangfold ivaretas
av deres medlemmer, og det foreslås at institusjonene skal utvikle
planer for å rekruttere og kvalifisere skuespillere og annet kunstnerisk
personale med minoritetsbakgrunn.
I kapittel 13 Likestilling gjøres det rede for
likestillingssituasjonen innenfor de norske scenekunstinstitusjonene,
både om fordelingen av kvinner og menn i styreverv og administrative
og kunstneriske stillinger ved de faste scenekunstinstitusjonene.
Det redegjøres også for et mentor- og rekrutteringsprogram som departementet
har tatt initiativ til. Og det foreslås at institusjonene skal utarbeide
strategier for å sikre at kvinner og menn gis like muligheter til
interessante oppgaver.
Kultur- og kirkedepartementet legger vekt på
at scenekunstinstitusjonenes kunstneriske virksomhet når et størst
mulig publikum. I kapittel 14 Transmisjoner og formidling gjennom
ny teknologi redegjøres det for utfordringer knyttet til transmisjon
fra scenekunstinstitusjonene og for status. Det ses også på hvilke
muligheter ny teknologi gir for framtidig formidling.
I kapittel 15 Utdanning, etterutdanning og rekruttering
gis det en beskrivelse av utdanningen av profesjonelle scenekunstnere
på universitets- og høgskolenivå og fagskolenivå. Det gis videre en
redegjørelse for høyere utdanning av scenekunstnere i utlandet,
og en beskrivelse av rekrutteringsutdanninger og eksisterende videre- og
etterutdanning.
I kapittel 16 Styring og regelverk blir det
redegjort for forslag til ny statlig styrerepresentasjon for funksjonsdelingsinstitusjonene.
Det blir også redegjort for styringssystemet, fortolkning av arbeidsmiljølovens
bestemmelse om midlertidige ansettelser samt finansiering av scenekunst
og forholdet til EØS-avtalen.
Meldingen understreker at et godt kunst- og
kulturtilbud oppnås ikke gjennom markedet alene. Det er nødvendig
med et offensivt offentlig økonomisk engasjement for å sikre bredde
og mangfold.
Det er tidligere utarbeidet mål for tilskudd
bevilget under statsbudsjettets kap. 324 Scenekunstformål til de
faste scenekunstinstitusjonene i et samarbeid med sektoren ved Norsk
teater- og orkesterforening. Disse målene er:
1. Gjøre scenekunst
av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig.
2. Fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse.
3. Målrette virksomheten og utnytte ressursene best
mulig.
For å operasjonalisere målene er det videre utviklet
delmål og resultatmål.
Det er viktig å sørge for at midlene forvaltes
og at beslutningene fattes på en effektiv og ubyråkratisk måte slik
at mest mulig av kulturmidlene kommer kulturlivet til gode.
Departementet legger til grunn at institusjoner og
virksomheter som mottar fast årlig statstilskudd, selv tar ansvar
for å skape rom innenfor sine budsjetter for tiltak som kan fremme
forsøk og utvikling i egen virksomhet. Virksomheter med fast årlig
driftstilskudd skal derfor som hovedregel ikke søke Norsk kulturråd
om tilskudd.
Institusjonene må også selv bidra til fornyelse
og utvikling blant annet gjennom samarbeid både med ensembler og
frie grupper og med andre institusjoner.
En av Norsk kulturråds oppgaver er å kartlegge de
nye initiativene og ideene, å legge til rette for at nye aktører,
arbeidsmetoder, estetiske uttrykk og strategier kan utvikle seg
og å stimulere til målrettet utforskning og produksjon. En annen viktig
oppgave er å legge til rette for at forestillingene som produseres,
når ut til et bredt og mangfoldig publikum.
Hovedmålet for scenekunstfeltet er å ha et scenekunsttilbud
av høy kunstnerisk kvalitet, som er mangfoldig, nyskapende og utfordrende og
som når hele befolkningen og forvalter kulturarven.
Dette skal nås gjennom:
1. Et profesjonelt tilbud
av teater-, opera-, danseforestillinger og andre scenekunstuttrykk
over hele landet
sterke institusjoner
med tydelige oppdrag
gode rammer for den frie scenekunsten
gode ordninger for gjestespill og turneer.
2. Høy kvalitet gjennom utvikling og fornyelse
gode vilkår for nyskapende
scenekunst
støtte utviklingen av et Dramatikkens Hus
bredt samarbeid og utveksling av scenekunst med
utlandet.
3. Nå hele befolkningen
klare strategier
i institusjonene for å nå et bredere publikum
styrke produksjon og formidling av forestillinger rettet
mot barn og unge
styrke formidlingen av scenekunst til områder med
lav dekning.
4. Større mangfold
større andel kunstnerisk
personale med minoritetsbakgrunn
nå ut til et større publikum blant minoritetsbefolkningen
sikre jevn rekruttering av kvinner og menn
innen alle områder av scenekunsten.
5. Effektiv ressursutnyttelse
bredt og systematisk
samarbeid mellom institusjonene
systematisk evaluering av resultater av
kvalitativ, kvantitativ og økonomisk art og god forvaltning av bygningsmassen.
I 2006 fikk til sammen 65 institusjoner og tiltak tilskudd
over kap. 324 Scenekunstformål og kap. 320, post 74 Tilskudd til
faste scenekunsttiltak under Norsk kulturråd.
Meldingen viser at institusjonene og tiltakene med
fast statstilskudd sett under ett for 2006 hadde totale inntekter
på 1,4 mrd. kroner. De samlede offentlige driftstilskuddene utgjorde
1,03 mrd. kroner eller 73,3 pst. av de totale inntektene. Det samlede
statlige driftstilskuddet utgjorde til sammen 888 mill. kroner eller
63,4 pst. av inntektene. De regionale driftstilskuddene utgjorde
138,5 mill. kroner eller 9,9 pst. av inntektene.
Andelen offentlig tilskudd av totale inntekter
er høyest for de nasjonale institusjonene med 77,1 pst. mens den
er lavest for organisasjoner, foreninger o.a. med 51,9 pst.:
nasjonale institusjoner:
77,1 pst.
region-/landsdelsinstitusjoner: 74,8 pst.
andre scener og frie sceniske grupper:
68,5 pst.
region- og distriktsoperaer: 58,1 pst.
festivaler: 53,9 pst.
organisasjoner, foreninger o.a.: 51,9 pst.
Andre tilskudd utgjorde 80,3 mill. kroner eller 5,7
pst. av inntektene. Andelen andre tilskudd av de totale inntektene
er høyest for organisasjoner, foreninger o.a. med 35,4 pst. og lavest
for de nasjonale institusjonene med 2 pst. Av 65 institusjoner og
tiltak rapporterer 50 om andre tilskudd for 2006. Andelen andre
tilskudd av de totale inntektene fordelte seg for 2006 slik:
organisasjoner, foreninger
o.a.: 35,4 pst.
festivaler: 26,6 pst.
andre scener og frie sceniske grupper:
11 pst.
region- og distriktsoperaer: 10,5 pst.
region-/landsdelsinstitusjoner: 6,4 pst.
nasjonale institusjoner: 2 pst.
De samlede egeninntektene var på 293,5 mill. kroner
eller 21 pst. av totale inntekter. Dette fordelte seg med 2,5 pst.
på sponsorinntekter og gaver og 18,5 pst. på øvrige egeninntekter.
De samlede egeninntektenes andel av totale inntekter er høyest for
region- og distriktsoperaene med 31,5 pst. og lavest for organisasjoner, foreninger
o.a. med 12,8 pst. Den høye samlede egeninntekten for region- og
distriktsoperaene skyldes bl.a. relativt høye sponsorinntekter og gaver
som utgjorde 8,7 pst. av de totale inntektene. Andelen samlede egeninntekter
av de totale inntektene fordeler seg for 2006 slik:
region- og distriktsoperaer:
31,5 pst.
nasjonale institusjoner: 20,9 pst.
andre scener og frie sceniske grupper:
20,4 pst.
festivaler: 19,5 pst.
region-/landsdelsinstitusjoner: 18,9 pst.
organisasjoner, foreninger o.a.: 12,8 pst.
Andelen sponsorinntekter og gaver av totale inntekter
fordeler seg slik:
festivaler: 11,7
pst. (Det er Peer Gynt-stemnet alene som har generert disse inntektene)
region- og distriktsoperaer: 8,7 pst.
nasjonale institusjoner: 2,9 pst.
andre scener og frie sceniske grupper:
1,3 pst.
region-/landsdelsinstitusjoner: 0,7 pst.
organisasjoner, foreninger o.a.: 0,5 pst.
Ser man bort fra sponsorinntekter og gaver og ser
kun på øvrige egeninntekters andel av de totale inntektene, ser
man at region- og distriktsoperaene også her rapporterer om høyest
andel egeninntekter i forhold til totale inntekter med 22,8 pst.,
mens egeninntektsandelen for festivaler, andre scener og frie sceniske
grupper, region-/landsdelsinstitusjoner og nasjonale institusjoner er
noe lavere:
region- og distriktsoperaer:
22,8 pst.
festivaler: 19,5 pst.
andre scener og frie sceniske grupper:
19,1 pst.
region-/landsdelsinstitusjoner: 18,2 pst.
nasjonale institusjoner: 18 pst.
organisasjoner, foreninger o.a.: 12,3 pst.
Kulturmomsutvalgets utredning (NOU 2008:7) er
av Finansdepartementet sendt på en tre måneders høringsrunde med
frist 30. juni 2008. Spørsmålet om kulturmoms er derfor ikke drøftet
i denne meldingen.
Departementet viser i meldingen til at det offentlige
tilskuddet utgjør den viktigste delen av inntektene for mange institusjoner
og tiltak på scenekunstområdet. Når man ser bort fra de offentlige
tilskudd er inntektsgrunnlaget for institusjoner og tiltak på kulturområdet
sammensatt og varierende. Undersøkelser viser en økende interesse
fra kulturlivet for sponsing og samarbeid med næringslivet både
innenfor frivillig og profesjonell kultursektor.
Kultur- og kirkedepartementet mener det bør være
et klart mål at institusjonene øker sine egeninntekter. Alle tilskuddsmottakere
bør utnytte sitt egeninntektspotensiale og må aktivt arbeide for
å utvikle sine inntektskilder, herunder sponsorinntekter. Private
tilskudd kan bidra til at nye tiltak og satsinger kan bli realisert.
Samarbeid med næringslivet kan medvirke til publikumsutvikling,
til nye formidlingsarenaer og til utvikling av profesjonell kompetanse
i forbindelse med kultursektorens næringsaspekter. Samtidig er det
en verdi i seg selv at institusjonene har inntekter fra flere kilder.
Det reduserer institusjonens avhengighet av en enkelt instans, og
kan øke institusjonens selvstendighet, i tillegg til at det bidrar
til økte ressurser til scenekunsten. Det er derfor viktig at scenekunstinstitusjonene
og andre faste tiltak sikrer finansieringen av sin virksomhet også
gjennom andre bidrag enn det offentlige tilskuddet. Departementet
vil følge dette opp i dialog med den enkelte virksomhet. Departementet
vil sette i verk et program for å utvikle kompetanse og bidra til
erfaringsutveksling om inntektsarbeidet i institusjonene.
Departementet legger til grunn at private bidrag ikke
skal føre til at det offentlige tilskuddet blir redusert. Tilsvarende
legger departementet til grunn at bortfall av et privat bidrag ikke
vil medføre at det offentlige bidraget blir økt.
Som et virkemiddel for å nå målet om et styrket profesjonelt
scenekunsttilbud over hele landet, vil departementet etter en nærmere
vurdering av behovene og institusjonenes utfordringer ta initiativ
til å vurdere region-/landsdelsinstitusjoners oppdrag, herunder
programprofil, turnering og forutsetninger om å invitere til samarbeid med
andre institusjoner og frie scenekunstgrupper. En slik vurdering
kan ta utgangspunkt i den aktuelle situasjonen innenfor et fylke
eller i større områder. Det er allerede utviklet interessante samarbeid
innenfor og på tvers av fylkesgrenser. Departementet vil bidra til
å utvikle slike gode tiltak.
I Nord-Norge med store geografiske avstander er
det en utfordring å sørge for et desentralisert teatertilbud. Det
er viktig å styrke teatertilbudet her og særlig i Finnmark.
I Trøndelag vil det bli tatt initiativ til å
vurdere et nærmere samarbeid og en klarere ansvarsdeling mellom
Trøndelag Teater og Nord-Trøndelag Teater. Det bør vurderes om Nord-Trøndelag Teater
kan bli turnéteater for hele Trøndelag.
I Møre og Romsdal er Molde hovedsete for Teatret
Vårt, og de fleste forestillingene blir vist her. I tillegg, turnerer
teatret til andre byer og tettsteder i fylket. Det er naturlig å
vurdere behovet og muligheter for å styrke turnéaktiviteten.
Sogn og Fjordane Teater har sin faste scene
i Førde og spiller på turné i fylket.
Hordaland Teater reiser på turné i hele fylket, men
har også sin egen teatersal på Stend og spiller fast for barn og
unge på Ole Bull Scene i Bergen sentrum. Den Nationale Scene som
har status som nasjonal institusjon er i hovedsak et stasjonært
teater. Departementet legger til grunn at arbeidsdelingen mellom
de to teatrene i fylket blir videreført.
I Rogaland, som har to institusjoner med region-/landsdelsstatus,
synes også samarbeid og en klarere ansvarsdeling aktuelt, og departementet vil
ta initiativ til at dette blir vurdert nærmere. Haugesund Teater
har fast scene i Haugesund og spiller teater på turné hovedsakelig
på Haugalandet. Rogaland Teater har gjennom sin mangeårige satsing
på teater for og med barn og unge utviklet særskilt kompetanse her.
Departementet tar sikte på å styrke teatret for å sikre satsingen
som kompetansesenter for teater for og med barn og unge.
I Kristiansand er nytt teater- og konserthus
under bygging, og Agder Teater vil få sin hovedscene her. Det vil
innebære en styrking av tilbudet, og det er viktig at dette også
kommer publikum i begge fylkene til gode gjennom turneer.
Teater Ibsen spiller på sine faste scener i
Skien og i Tønsberg og gjennomfører turneer. Det er aktuelt å vurdere
nærmere behovet for å styrke disse aktivitetene.
De to nasjonale teaterinstitusjonene i Oslo,
Nationaltheatret og Det Norske Teatret, er en svært viktig del av
det brede teatertilbudet i hovedstaden. Teatrene spiller hovedsakelig
på sine faste scener i Oslo og turnerer i mindre grad. Departementet
legger til grunn at samarbeidet mellom de to teatrene om bl.a. teaterfestivaler
blir videreført.
Selv om publikum i Oppland, Akershus, Buskerud
og Østfold har relativt kort avstand til andre teatertilbud, for
eksempel i Oslo, er det ingen tvil om at scenekunsttilbudet til
befolkningen i disse fire fylkene er betydelig svakere enn landsgjennomsnittet.
Departementet vil derfor bidra særskilt til å styrke scenekunsttilbudet
i Hedmark, Oppland, Akershus, Buskerud og Østfold. Det vil bli satt
i gang et arbeid med sikte på å styrke scenekunsttilbudet i disse
fylkene med utgangspunkt i blant annet de eksisterende teatervirksomhetene,
andre institusjoner og det frie feltet.
Departementet legger til grunn at initiativ
til samarbeid over fylkesgrenser, utvidet forestillingsaktivitet,
utvidelse av målgrupper eller lignende for etablerte region-/landsdelsinstitusjoner
først bør skje etter forutgående drøfting med institusjonenes eiere
og på bakgrunn av lokale behov. Slike utvidelser skal skje innenfor
de budsjettmessige rammer som institusjonene til enhver tid disponerer,
men departementet legger til grunn at den styrking av teaterinstitusjonen
som blir foreslått i meldingen i stor grad vil gå med til å styrke
tilbudet til publikum.
Riksteatret skal være hele landets turnéteater,
og teatret skal også i årene framover videreutvikle strategier for
å styrke teatersamarbeidet i Norge. Departementet understreker behovet
for at Riksteatret må ha en aktiv holdning til utviklingen av spillestedene
og at dette må skje i tett dialog med kulturhusene og med regionale
og kommunale myndigheter.
Teater Manu har oppnådd svært positiv oppmerksomhet
for sine oppsetninger som både omfatter norske og utenlandske verk. Statstilskuddet
til Teater Manu for 2008 er 9,4 mill. kroner. Det er behov for å
styrke tilskuddet til Teater Manu.
Riksteatret er eneste teater organisert som statsinstitusjon.
Som statlig forvaltningsorgan er Riksteatret en del av staten som
juridisk person.
Økonomistyringen er underlagt de budsjett- og regnskapsmessige
krav og prinsipper som gjelder i staten, så som ettårsprinsippet,
kontantprinsippet og bruttoprinsippet. For en virksomhet som Riksteatret
med produksjon og formidling av scenekunst og med store egeninntekter
av billettsalg, kan disse prinsippene i utgangspunktet virke begrensende.
Det er ønskelig med en større økonomisk handlefrihet
i form av utvidet budsjettmessig fleksibilitet for teatret. På denne
bakgrunn vil det i budsjettsammenheng bli vurdert å foreslå å utstyre
teatret med budsjettfullmakter som imøtekommer teatrets behov for
overføring av midler fra det ene til det andre budsjettåret. Teatret
vil dermed få en økonomisk handlefrihet som er mer i tråd med de
behov virksomhetens karakter tilsier.
Figurteater er teater med dukker eller levende skuespillere.
Denne teaterformen som også inneholder dukketeatertradisjonen er
etter hvert blitt en del av den generelle teaterutviklingen med hybridformer
og såkalt crossover, og det er etablert egne utdanninger som Akademi
for figurteater ved Høgskolen i Østfold.
Det er behov for å ta vare på og styrke fornyelsen av
og ivareta rekrutteringen til dukketeatret i Norge.
Departementet vil
styrke det profesjonelle scenekunsttilbudet over hele landet.
Departementet vil ta initiativ til dialog
om oppdraget for det enkelte teater.
Det vil bli satt i gang et særskilt arbeid
med sikte på å styrke teatertilbudet i Østfold, Akershus, Buskerud,
Hedmark og Oppland.
Riksteatret videreføres som hele landets turnéteater,
og teatret må ha en aktiv strategi for utviklingen av spillestedene.
Departementet vil bidra til å styrke utviklingen av
og rekrutteringen til dukketeatret.
Teater Manu vil bli styrket.
Nyskaping og utvikling er viktige elementer
i forståelsen av scenekunstens kvalitet. Departementet vil utvikle
resultatvurderingen av institusjonene til å omfatte vurdering av
kvalitet.
Det er alminnelig enighet om at et hovedmål
for de kunstneriske satsingene er å oppnå høy kvalitet. Hva kvalitet
og ikke minst hva høy kvalitet er, er imidlertid vanskeligere å
definere.
Den enkelte institusjon/virksomhet må selv ta stilling
til hvordan virksomhetens kvalitet skal sikres, utvikles og fornyes.
Kunstnerisk repertoar er et kjerneelement i kvalitetsutviklingen, og
er også et viktig element når det gjelder å ta vare på og rekruttere
nye publikumsgrupper.
Systematiske evalueringer vil også bli et verktøy for
kvalitetsutvikling. Utgangspunktet for evalueringene vil være departementets
mål for tilskuddet.
Institusjonene har også utviklet viktige samarbeid,
både om kunstneriske og om praktiske spørsmål. Dette gjelder ikke
minst på festivalområdet.
Departementet legger til grunn at teatrene fortsetter
med og utvikler slikt samarbeid, og viser til initiativet som er
tatt av Ultimafestivalen og Nationaltheatret i samarbeid med Det
Norske Teatret og flere andre offentlig støttede kunstinstitusjoner
i Oslo, om å etablere en internasjonal samtidskunstfestival i Oslo
fra 2009. Det er en forutsetning at festivalen får bred forankring
i de offentlig støttede kunstinstitusjonene i Oslo, og at den etablerte
fordelingsnøkkelen for tilskudd til knutepunktfestivaler gjøres
gjeldende ved at Oslo kommune, eventuelt i et samarbeid med Akershus
fylkeskommune, påtar seg å dekke minimum 40 pst. av det offentlige
tilskuddet til festivalen, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). Departementet
legger til grunn at berørte institusjoner bidrar med egne ressurser
og tar på sin side sikte på særskilt tilskudd til festivalen.
Departementet har også merket seg at Nationaltheatret
har behov for en budsjettmessig styrking for å kunne videreføre
Ibsen-festivalen på høyt kunstnerisk nivå, først og fremst for å
dekke kostnader forbundet med utenlandske gjestespill. Internasjonale
gjestespill med samtidsdramatikk eller oppsetninger av klassiske
drama kan være av stor kunstnerisk betydning, og har derfor stor
verdi både for publikum og for norsk teaterkunst. Departementet
tar derfor sikte på å styrke tilskuddet til Nationaltheatret for
å bidra til å sikre utenlandske gjestespill og Ibsen-festivalens
kunstneriske nivå.
DUS – Den unge scenen er et landsomfattende teaterprosjekt
med formål å heve nivået på ungdomsteater i Norge. Det Norske Teater
har hovedansvaret for prosjektet med Rogaland Teater som fast samarbeidspartner.
Prosjektet er ellers økonomisk selvstendig med egne midler fra det
offentlige og andre bidragsytere.
Å legge til rette for et godt tilfang av ny
norsk dramatikk er én av forutsetningene for å fremme videre kunstnerisk
utvikling og nyskaping i norsk scenekunst. Gode vilkår for å skrive
ny dramatikk er en nøkkelfaktor i denne sammenhengen.
Det Åpne Teater søkte for 2008 Kultur- og kirkedepartementet
og Norsk kulturråd om 11 mill. kroner til drift av et nytt Dramatikkens
Hus. Ifølge søknaden vil et Dramatikkens Hus bestå av Det Åpne Teater
og en ny enhet: Scenetekstutvikling. Scenetekstutviklingsenheten
skal lokaliseres sammen med eksisterende virksomhet i Det Åpne Teaters
lokaler i Oslo.
Forslaget er på oppdrag av departementet, gjennomgått
av tre fagpersoner: regissør Bentein Baardson, leder av Norske Dramatikeres
Forbund Gunnar Germundson og universitetslektor Siren Leirvåg ved
Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet
i Oslo.
Baardson, Germundson og Leirvåg støtter ideen om
et Dramatikkens Hus, som Det Åpne Teater med støtte av Norske Dramatikeres
Forbund har lansert. Gruppens konklusjon er at etablering av Dramatikkens
Hus er avgjørende for framdriften og vitaliteten innen dette feltet.
Gruppen ser følgende punkter som en forutsetning for opprettelsen
av en slik institusjon:
Dramatikkens Hus
skal være et autonomt, nasjonalt kompetansesenter for scenetekst.
Huset skal tilby utviklingsmuligheter på
et høyt profesjonelt nivå for forfattere av scenetekst.
Dramatikkens Hus skal sikre sterke faglige relasjoner
mellom dramatikere/scenetekstforfattere og teaterprodusenter – både
i det frie feltet og ved institusjonsteatrene. Huset skal formidle tekster
av høy kvalitet til egnede produsenter.
Dramatikkens Hus skal være et laboratorium
for scenekunst. Huset skal romme en tverrfaglig møteplass for utforskning
av scenisk uttrykk i møtet med tekst, og tilby verktøy og arena
for å utvikle tekst gjennom praktisk arbeid.
Dramatikkens Hus skal være et nasjonalt
tilbud med gode relasjoner til andre regionale institusjoner med
tanke på samarbeid om tekstutvikling og scenekunstutvikling.
Dramatikkens Hus skal samarbeide med Dramatikerforbundet,
Norsk teater- og orkesterforening og Danse- og teatersentrum for
å sikre en bred forankring i hele scenekunstmiljøet.
Gruppen mener det er naturlig å tenke seg en omlegging
av Det Åpne Teater til Dramatikkens Hus, hvor det legges et primært
fokus på manusprosess, ikke produksjon. Dette forutsetter utvidet
driftsstøtte for å sikre nødvendig nettverk for kompetanse, profesjonelt
og kvalifisert personell som konsulenter, dramaturgiat og laboratorievirksomhet.
Gruppen mener videre at en eventuell opprettelse av en slik institusjon
ikke må gå på bekostning av de muligheter man i dag har når det
gjelder ulike finansieringskilder for støtte til scenetekst. Dette
vil kunne medføre en reduksjon av spredningen i feltet, og man kan dermed
risikere redusert mangfold og estetisk bredde.
Baardson, Germundson og Leirvåg mener det ikke
bør være en motsetning mellom støtteordningen til scenetekstutvikling
gjennom Norsk kulturråd og en eventuell etablering av Dramatikkens
Hus med en utvidet scenetekstutvikling. Det er tvert imot viktig
med en arbeidsdeling og en bro mellom to pilarer i arbeidet med
utvikling av scenetekst, en støtteordning med et eget utvalg i Norsk
kulturråd og en praktisk og konkret laboratorievirksomhet ved et
Dramatikkens Hus. Prinsippet om "armlengdes avstand" som grunnlag
for Kulturrådets støtteordning er viktig for å sikre mangfold og kvalitet
på et mest mulig fritt grunnlag. Møte med, og et aktivt samarbeid
med, dramaturger og andre scenekunstnere er viktig for å ivareta
veien fra tekst til iscenesettelse, samt dramatikeres behov for
å forstå og erfare denne prosessen for å kunne skrive tekst for
scenen.
Når det gjelder Kulturrådets tredelte ordning
for scenetekstutviklingen mener Baardson, Germundson og Leirvåg
at formål 1, kortidsengasjement for forfatter, og formål 2, scenetekstutvikling,
fortsatt bør ivaretas av Kulturrådet, men at formål 3, oppfølgingsstøtte
for scenetekstutvikling, bør legges til Dramatikkens Hus. Det blir
også foreslått at nåværende tilskuddsordning for ny norsk og samisk
dramatikk, den såkalte refusjonsordningen, legges inn som en del
av finansieringen for aktivitetene i Dramatikkens Hus. Gruppen mener
ordningen er foreldet, og med fordel kan benyttes på en mer vital
måte til nytte for hele scenekunstfeltet.
Departementet viser til vurderingene fra Baardson,
Germundson og Leirvåg og slutter seg til at det er ønskelig å satse
ytterligere på scenetekstutvikling. På denne bakgrunn støtter departementet
forslaget om å utvikle et Dramatikkens Hus.
Departementet slutter seg også til at refusjonsordningen
for de faste scenekunstinstitusjonene ved uroppføringer av ny norsk
og samisk dramatikk kan omdisponeres. Dette vil være i tråd med den
generelle holdningen at institusjonenes virksomhet bør støttes ved
det faste årlige rammetilskuddet og i minst mulig grad gjennom særskilte formålsbestemte
tilskudd etter søknad.
I det videre arbeidet med å utvikle Dramatikkens Hus
vil også tilskuddsordningen for ny norsk dramatikk og scenetekstutvikling
under Norsk kulturråd bli vurdert.
Det er behov for å gå nærmere gjennom de kostnadsmessige
og organisatoriske konsekvenser av en utvikling av Dramatikkens
Hus for å styrke norsk og samisk dramatikk, og departementet vil sette
i gang et slikt arbeid i kontakt med berørte parter.
Departementet vil
støtte oppbyggingen av en ny internasjonal festival for samtidskunst
i Oslo.
Departementet vil bidra til å sikre Ibsen-festivalens
kunstneriske nivå gjennom styrket tilskudd til Nationaltheatret.
Departementet støtter utviklingen av et
Dramatikkens Hus for å styrke norsk og samisk dramatikk og vil vurdere
kostnader og andre konsekvenser på bakgrunn av søknaden fra Det Åpne
Teater.
Refusjonsordningen for ny norsk og samisk
dramatikk vil bli omdisponert til andre formål for scenetekstutvikling.
Tilskudd til ny norsk dramatikk/scenetekstutvikling
styrkes.
Departementet støtter arbeidet med utviklingen av
Den Unge Scenen.
Det er Regjeringens målsetting at barn og unge skal
ha tilgang til et kunst- og kulturtilbud som er likeverdig med det
de voksne får. Møter med kunst og kultur gjennom oppveksten bidrar
til opplevelser og kunnskap som kan danne grunnlag for egen utfoldelse
og utvikling av evnen til å vurdere ulike kunst- og kulturuttrykk. En
omfattende kulturforståelse gjør barna bedre rustet til å møte utfordringene
i kunnskapssamfunnet.
I 2006 var 35 pst. av alle oppsetningene og
40 pst. av forestillingene i regi av de faste scenekunstinstitusjonene
beregnet på barn og unge. Dette var stabilt i forhold til 2004 og
2005. I rapportene til departementet blir det ikke differensiert
mellom tilbud rettet mot barn og tilbud rettet mot unge. Det synes
imidlertid som om den største delen er beregnet på barn. Det foreligger
heller ikke systematiske analyser av repertoaret som blir presentert.
Flere av de faste teatrene driver også teater
med barn og unge som fritidstilbud med profesjonell veiledning.
Svært mange har fått sin første introduksjon til teatret på denne
måten enten som skuespiller eller publikummer, og teater med barn
og unge er også viktig for utvikling av unge talenter. Barne- og
ungdomsteatret ved Rogaland Teater har lang erfaring og høy anseelse
og har søkt om midler for å utvikle et kompetansesenter for barne-
og ungdomsteater på grunnlag av sitt eget barne- og ungdomsteater.
Det planlagte kompetansesenteret skal inspirere og bidra til status-
og kompetanseheving for barne- og ungdomsteater gjennom utdanning,
kurs og seminarer og utvikling av ny og relevant faglitteratur.
Kompetansesenteret vil også inneholde et dokumentasjonssenter med
digitalisert manusbank som vil kunne være en ressurs i formidling og
spredning av barne- og ungdomsteatervirksomhet. Departementet vil
støtte dette tiltaket. Gjennom Den Unge Scenen vil kompetansesenteret
kunne initiere skriveprosjekter tilrettelagt for barn og unge og
fremme ny norsk barne- og ungdomsdramatikk.
Det er viktig at alle scenekunstinstitusjonene
gir et variert og kvalitativt godt tilbud til barn og unge som en
del av det alminnelige publikumstilbudet. Mange vil hevde at de
små scenene er vel så godt egnet som hovedscenene for tilbud til barn
og unge, fordi man i det lille formatet kan legge bedre til rette
for den direkte og unike kommunikasjon mellom scene og sal som er
et av kjennetegnene på scenekunst av høy klasse.
Det er ønskelig at flere institusjoner blir
leverandører til Den kulturelle skolesekken. De frie gruppene står
for 66 pst. av produksjonene og 68 pst. av forestillingene i Den
kulturelle skolesekken i 2006. Riksteatret, som det nasjonale turnéteatret
med bred erfaring i å produsere og formidle egne og andres produksjoner,
er ikke leverandør til Den kulturelle skolesekken i dag. Det må
vurderes om Riksteatret kan innpasse tilbud til skolene i den alminnelige
turnéaktiviteten, og bidra til kvalitetsheving av scenekunsttilbudet
gjennom samarbeid med andre scenekunstinstitusjoner og frie grupper.
De store scenekunstinstitusjonene har i varierende
grad vært aktive i Den kulturelle skolesekken, og det anses som
viktig at skoleelever får møte profesjonell scenekunst på profesjonelle
arenaer også utenfor sin egen skole.
I St.meld. nr. 8 (2007–2008) Kulturell skolesekk for
framtida er det gjort rede for at det er et behov for flere scenekunstproduksjoner
både fra frie grupper og fra scenekunstinstitusjonene for å sikre
mangfold og høy kvalitet på tilbudet til barne- og ungdomsskoleelevene,
og i forbindelse med utvidelse av Den kulturelle skolesekken til
videregående opplæring. Det er ønskelig å sikre at det i alle fylkeskommuner
er mulig å velge scenekunstoppsetninger til Den kulturelle skolesekken
fra flere tilbydere.
Det er behov for en nasjonal aktør som kan samordne
hele feltet og som kan medvirke til å stimulere til produksjon av
ny scenekunst, kvalitetssikre produksjonene, danne nettverk, legge
til rette for kompetanseutvikling og gi faglige råd på feltet.
Norsk scenekunstbruk er pekt ut som en aktør
til å samordne scenekunstfeltet i Den kulturelle skolesekken. For
bedre å sikre sammenhengen mellom produksjon og formidling av fri scenekunst
vil departementet vurdere om Scenekunstbruket på sikt skal ta over
forvaltingen av prosjektmidlene til ny scenekunst som Norsk kulturråd
disponerer i dag, jf. St.meld. nr. 8 (2007–2008). Danse- og teatersentrum
har foreslått at Norsk scenekunstbruk også kan formidle oppsetninger
fra de faste institusjonene gjennom Den kulturelle skolesekken.
Departementet vil vurdere ulike sider av dette forslaget nærmere.
Norsk scenekunstbruk leverer med hjelp av et fagråd
kvalitetssikrede produksjoner fra frie grupper til medlemsfylkene,
dvs. alle fylker unntatt Finnmark som står på venteliste, og Oslo samt
Nord-Trøndelag som foreløpig ikke har søkt medlemskap.
Norsk scenekunstbruk er i dag organisert som
en avdeling i Danse- og teatersentrum. Det må vurderes om Norsk
scenekunstbruk skal organiseres som eget rettssubjekt.
Den Unge Scenen er også viktig for utviklingen av
ny norsk dramatikk.
Den videre statlige satsingen på scenekunst
for barn og unge vil dels skje gjennom rammetilskuddet til institusjoner
og tiltak og gjennom utvikling av Den kulturelle skolesekken.
Norsk scenekunstbruk
styrkes for å innlemme Finnmark og for å innlemme produksjoner fra
de faste scenekunstinstitusjonene i formidlingsordningen/Den kulturelle
skolesekken.
Det må vurderes om Riksteatret kan produsere tilbud
i Den kulturelle skolesekken og bidra med kompetanseutvikling og
kvalitetsheving av scenekunsttilbudet i Den kulturelle skolesekken.
Det foretas en systematisk analyse av det
repertoaret som presenteres for barn og unge ved de faste scenekunstinstitusjonene
og gjennom Den kulturelle skolesekken, for å få bedre kunnskap om
dette og som utgangspunkt for eventuelle tiltak, jf. også stortingsmeldingen
om Den kulturelle skolesekken.
Rogaland Teater styrkes med sikte på oppbygging
av kompetansesenter med manusbank.
Styrke tilskuddet til institusjoner som
driver teater for og med barn og ungdom på profesjonelt nivå.
Vurdere om Norsk scenekunstbruk skal ta
over forvaltningen av prosjektmidler til ny scenekunst som Norsk
kulturråd disponerer i dag.
Departementet støtter arbeidet med utviklingen av
Den Unge Scenen.
God eiendomsforvaltning krever god systematikk,
med langsiktige mål, strategier og planer for bygningsmassen. Det
er særlig viktig å ha eiendomsforvaltningens langsiktige karakter
for øye når det gjelder organisering av eiendomsforvaltningen og
fastlegging av de økonomiske rammebetingelsene.
Grunnlaget bør være langsiktige mål og strategier
i forhold til eiendommens utvikling, vedlikehold og drift. Strategiarbeid
for utvikling av bygningen, endringer, utvidelser osv., må integreres
i arbeidet med strategier for utviklingen av den kunstneriske virksomheten.
Vedtatte utviklingsplaner vil gi viktige premisser for langsiktige
planer for drift og vedlikehold. Mål og strategier bør dessuten
utarbeides på grunnlag av tilstandsanalyse og bygningsmessig dokumentasjon.
I tillegg til å realisere mål og strategier
for eiendommen vil eiendomsforvaltningen måtte omfatte ivaretakelse
av andre interesser og ansvar i forhold til lovverket, ansatte,
publikum, naboer, offentlige instanser og andre. Organisering og ledelse,
økonomiforvaltning, kompetanseutvikling og andre administrative
funksjoner bør inngå i en overordnet strategi for eiendomsforvaltningen.
Institusjonens mål og strategier for eiendommen og for eiendomsforvaltningen
bør inngå i styringsdialogen mellom departementet og institusjonen.
Eierne har det overordnede ansvaret for eiendomsforvaltningen.
Scenekunstinstitusjoner som eier bygninger, forholder seg til disse
både som eiere, forvaltere og brukere. Institusjoner som leier,
har enten et begrenset eller ikke noe ansvar for forvaltningen av
bygningen. Unntaket er Den Nationale Scene som har forvaltningsansvar
uten å ha formelt eieransvar. Eiendomsforvaltningen må organiseres
slik at ansvaret for mål, strategier, planer, budsjettering og gjennomføring
av tiltak er avklart. Ansvaret til de enhetene som ivaretar henholdsvis
eierskapet, forvaltningen og bruken, må være avklart. Det er særlig
viktig å tilstrebe at ansvarlige ledd for vedlikeholdet ikke har
mulighet til omprioritering av ressurser fra langsiktig forebyggende
vedlikehold til andre oppgaver. En slik organisatorisk avklaring
vil kunne hindre at de langsiktige hensynene taper i konkurranse
med kortsiktige behov.
Et godt og verdibevarende vedlikehold er uttrykk
for et optimalt vedlikehold i et langsiktig økonomisk perspektiv.
Vedlikeholds- og fornyelsesplaner må utarbeides på grunnlag av periodisk
kartlegging og vurdering av tilstanden i bygningsmassen og av det
scenetekniske utstyret. Tilstanden bør være dokumentert. Planen bør
inneholde mål, prioriteringer og hvilke rammer denne delen av eiendomsforvaltningen
skal styres etter. For lokaler som har verneverdi, bør institusjonene
etter kontakt med vernemyndighetene ha retningslinjer for vedlikehold
og renhold slik at dette gjøres på en måte som opprettholder verneverdien.
Rapportene fra scenekunstinstitusjoner som har hatt planer for vedlikehold
og fornyelse/utskifting, viser at tilstanden er langt bedre enn
for institusjoner som ikke har hatt slike planer. Institusjonene
som eier egne bygninger og/eller sceneteknisk utstyr skal derfor
utarbeide planer for vedlikehold og utskifting. Kultur- og kirkedepartementet
skal ha oppdatert oversikt over dette arbeidet. Departementet legger
derfor opp til at de årlige rapportene fra scenekunstinstitusjonene
skal inneholde opplysninger om status i utarbeiding av flerårige vedlikeholds-
og forvaltningsplaner, og status i gjennomføringen i forhold til
planene og budsjettene.
I og med at ansvaret for, organiseringen av,
og håndteringen av vedlikeholdet av scenekunstbygningene og vedlikeholdet
og fornyelsen av det scenetekniske utstyret er så forskjellig innen scenekunstområdet,
vil det være vanskelig å gi entydige føringer om hvordan dette kan
organiseres. Rapportene fra institusjonene som eier bygningene,
viser at det ikke er noen entydig sammenheng mellom organisering
av vedlikeholdsansvaret og oppsamlingen av vedlikeholdsbehov. Rapportene
fra Trøndelag Teater og Rogaland Teater viser at en med god planlegging,
kompetanseoppbygging og budsjettering kan ivareta vedlikeholdet
og fornyelsen innenfor scenekunstinstitusjonens organisasjon.
Nationaltheatret, Det Norske Teatret og Den
Nationale Scene bør på bakgrunn av erfaringer med etterslep i vedlikehold
og fornyelse av bygninger og teknisk utstyr vurdere organiseringen
av vedlikeholdet og fornyelsen.
En avtale etter samme prinsipper som Hålogaland
Teaters avtale med Statsbygg Nord bør vurderes for scenekunstinstitusjoner
som har overordnet forvaltningsansvar for bygninger, men mangler
nødvendig kompetanse og kapasitet til å ivareta dette.
Gjennomføring av godt, planmessig og verdibevarende
vedlikehold og fornyelse vil, uavhengig av organiseringen, kreve
at scenekunstinstitusjonene avsetter tilstrekkelige budsjettmidler
til dette. I tillegg til budsjettering av utgifter til dette i de
årlige driftsbudsjettene er det nødvendig å avsette midler slik
at man har økonomiske virkemidler til å møte framtidige periodiske
behov for vedlikehold og fornyelse. Avsetningene må være tilstrekkelige
til å kunne dekke kostnadene til utskiftninger og andre vedlikeholdstiltak
som skjer regelmessig med flerårige intervaller.
Scenekunstinstitusjonenes årlige interne budsjetter
må besluttes i samsvar med de langsiktige planene. Selv om statusbeskrivelsen
i meldingen viser at eiendomsforvaltningen i enkelte institusjoner
har vært nedprioritert, vil departementet fastholde at det overordnede
ansvaret for prioriteringen av dette fortsatt skal ligge hos styrene. Det
er således ikke aktuelt for departementet å øremerke midler til
vedlikehold, fornyelse og andre investeringer innenfor de årlige
driftstilskudd. Prinsippet om rammebudsjettering innen scenekunstområdet
vil bli videreført. Dette innebærer at både årlige utgifter til
vedlikehold og fornyelse og årlige avsetninger til framtidige behov
må finansieres innenfor rammen av de ordinære offentlige driftstilskudd.
Inntil problemene med alvorlig vedlikeholdsetterslep
er overvunnet, vil det kunne være aktuelt for institusjonene å ta
opp lån for å finansiere tiltakene. Betjening av slike lån må da
skje innenfor institusjonenes ordinære budsjetter.
Kultur- og kirkedepartementet vil stille krav
om at ansvaret for eiendomsforvaltningen med drift og vedlikehold
av egne og leide bygninger og lokaler er organisert på en måte som
gir et klart og entydig ansvar, legger til rette for langsiktighet
og sikrer tilgang på relevant fagkompetanse. I forbindelse med styringsdialogen
mellom Kultur- og kirkedepartementet og scenekunstinstitusjonene
vil departementet få årlige rapporter om tilstanden og planer for
bygningsvedlikeholdet og utskifting av utstyr. Institusjonene har ansvaret
for at departementet mottar oppdatert oversikt fra denne delen av
scenekunstområdet. I tillegg forutsetter Kultur- og kirkedepartementet
at eierne av scenekunstbygningene sørger for eksternt tilsyn med
disse eiendommene minst hvert fjerde år. Slike tilsyn skal resultere
i rapporter om tilstand, planer, gjennomførte tiltak, kompetanse
og organisering av eiendomsforvaltningen. Rapport fra slike tilsyn
skal sammen med teatrets plan for oppfølgingen forelegges Kultur-
og kirkedepartementet.
For scenekunstinstitusjoner
som har overordnet forvaltningsansvar for bygninger, bør det vurderes
forvaltningsavtaler med for eksempel Statsbygg. Dette må det tas
stilling til i det enkelte tilfelle.
Innskjerping av årlig rapportering om:
planer for vedlikehold
av bygninger og vedlikehold/utskifting av teknisk utstyr
utgifter til gjennomført vedlikehold og
utskiftinger/avsetning til framtidig vedlikehold og utskiftinger
eventuelle nye avtaler om organisering
av vedlikeholdet.
Krav om at institusjonene gjennomfører
eksternt tilsyn hvert fjerde år, med rapporter om tilstand, planer,
gjennomførte tiltak, kompetanse og organisering av utstyrs- og eiendomsforvaltningen. Rapport
fra slike tilsyn med teatrets plan for oppfølgingen skal forelegges
Kultur- og kirkedepartementet.
Inntil problemene med alvorlig vedlikeholdsetterslep
er overvunnet, er det aktuelt for institusjonene å ta opp lån for
å finansiere tiltakene. Til gjengjeld må det kreves at institusjonene
inngår avtale med ekstern forvalter, jf. første strekpunkt.
Statens ansvar for samisk kulturpolitikk ivaretas ved
å legge til rette for at Sametinget kan føre en selvstendig kulturpolitikk,
og ved at samisk kultur inngår som en del av den nasjonale kulturpolitikken.
Statens ansvar for samisk kultur inngår i statens overordnede kulturpolitiske
ansvar. Regjeringen vil bedre Sametingets muligheter til å drive
en aktiv kulturpolitikk og bedre rammebetingelsene for samiske kunstnere og
kulturutøvere. Samisk kultur er også en viktig del av kulturløftet.
I tråd med utviklingen i Sametingets myndighet opprettet
Kultur- og kirkedepartementet i 2002 en ny budsjettpost, kap. 320
Allmenne kulturformål, post 53 Samiske kulturformål. Regjeringen
ønsker i minst mulig grad å legge føringer på eller øremerke disse
bevilgningene. Det vises for øvrig til St.meld nr. 28 (2007–2008)
Samepolitikken, som også omhandler samisk scenekunst.
Det er Sametingets ansvar å prioritere mellom behovene
på det samiske kulturfeltet innenfor de midler som stilles til disposisjon.
Det er Sametinget som fordeler midler til de samiske teatrene fra
midlene som er avsatt under kap. 320 Allmenne kulturformål, post
53 Samiske kulturformål.
Sametingsrådet har i sin melding om samisk kunst
fra 2005 uttrykt at Sametinget vil:
at Beaivváð Sámi
Teáhter sikres et forsvarlig økonomisk fundament for virksomheten
som samisk nasjonalteater, slik at de er i stand til å betjene hele
det samiske bosettingsområdet
arbeide for et eget teaterbygg til Beaivváð
Sámi Teáhter
arbeide for å øke antallet samiske teaterproduksjoner
og utvikle samiske dramatikere
arbeide for at det rekrutteres nye samiske skuespillere
og teaterarbeidere
at samisk amatørteatervirksomhet som særlig
er rettet mot barn og unge, prioriteres
sikre Åarjelhsaemien Teatere/Sydsamisk
teater permanent drift.
Som nevnt ovenfor ble det offentliges finansielle og
forvaltningsmessige ansvar for driften av Beaivváð Sámi Teáhter
overført til Sametinget fra budsjettåret 2002. Staten ved Kultur-
og kirkedepartementet står fortsatt som eier av 40 pst. av aksjene
i teatret. De øvrige aksjene er delt på Kautokeino kommune med 40
pst. og Samenes Landsforbund og Norske Samers Riksforbund med 10
pst. hver. Det er imidlertid Sametinget som har ansvar for å oppneve
de statlige styremedlemmene til styret for Beaivváð Sámi Teáhter.
For å oppnå forenkling og redusert byråkrati
bør forvaltningen av aksjene i teatret samordnes med tildeling og
forvaltning av det statlig finansierte tilskuddet. Det er derfor
naturlig at Sametinget som tildeler og forvalter statstilskuddet
til Beaivváð Sámi Teáhter også forvalter aksjene i teatret. Kultur-
og kirkedepartementet vil derfor foreslå å overføre departementets
aksjepost i Beaivváð Sámi Teáhter til Sametinget vederlagsfritt.
For at Beaivváð Sámi Teáhter, som viktig del
av det samlede teatertilbudet i Norge, skal kunne bli sett i sammenheng
med de øvrige teaterinstitusjonene, vil Kultur- og kirkedepartementet foreslå
at teatrets resultater blir presentert for Stortinget i de årlige
budsjettproposisjoner på samme måte som de øvrige faste institusjonene.
Det er Sametingets ansvar å prioritere mellom behovene
på det samiske kulturfeltet innenfor de midler som stilles til disposisjon.
Departementet vil likevel understreke Beaivváð Sámi Teáhters og
Sydsamisk Teater/Åarjelhsaemien Teateres betydning for samisk språk,
kultur og identitet, og at det er av vesentlig betydning at teatrene
har gode rammebetingelser for driften.
Departementet støtter utviklingen av et Dramatikkens
Hus for bl.a. å styrke utviklingen av samisk dramatikk. Det er viktig
for den samiske scenekunsten å ha manuskripter på samisk tilpasset
et samisk teater og et samisk publikum. Et Dramatikkens Hus vil
også være et tilbud til dramatikere som skriver på samisk og vil
dermed også bety en styrking av samisk scenekunst.
Departementet gjennomfører halvårlige kontaktmøter
med Sametinget hvor blant annet budsjettspørsmål blir drøftet. Det
vil være anledning for Sametinget å ta opp spørsmål knyttet til samisk
scenekunst i denne sammenheng.
Departementet gjennomfører
halvårlige kontaktmøter med Sametinget, og spørsmål vedrørende samisk
scenekunst kan tas opp i disse møtene. Med bakgrunn i statens overordnede
ansvar for samisk kultur, vil departementet legge til rette for
at samisk scenekunst kan videreutvikles.
Utviklingen av et Dramatikkens Hus vil
også komme samisk scenekunst til gode.
Departementet vil presentere Beaivváð Sámi Teáhters
resultater sammen med rapportering fra de øvrige teatrene i de årlige
budsjettproposisjonene slik at Beaivváð Sámi Teáhter blir sett i sammenheng
med resultater fra de øvrige teaterinstitusjonene med fast årlig
støtte. Departementet vil invitere til at også samisk scenekunst
skal kunne omfattes av den systematiske kvalitative vurderingen
som innfattes for de øvrige institusjonene.
For å samordne ansvaret for og oppfølging
av Beaivváð Sámi Teáhter, vil departementet foreslå at aksjene i
teatret overføres til Sametinget vederlagsfritt.
Det er en viktig oppgave å legge til rette for
at forestillingene som produseres av frie grupper, når ut til et
bredt og mangfoldig publikum.
Den frie scenekunsten er i stadig utvikling
og det er viktig at tilskuddsordninger gir rom for at nye initiativ
og ideer kan bli fanget opp og at hele sjangerbredden blir ivaretatt.
Forskriften for tilskuddsordningen
for fri scenekunst/dans endres slik at det gjennom ordningen også
kan gis tilskudd til visninger av den ferdige produksjonen. For
at antall grupper som nyter godt av ordningen ikke skal bli redusert, må
avsetningene til fri scenekunst, dans, teater/annen scenekunst økes.
Det tas sikte på å styrke tilskuddsordningen
for basisfinansiering av frie scenekunstgrupper.
Departementet vil bidra til å styrke og
profesjonalisere produsentleddet for frie scenekunstgrupper innen
teater/annen scenekunst.
Departementet vil bidra til å legge forholdene bedre
til rette for formidling av nyskapende scenekunst gjennom å styrke
teatre som inngår i formidlingsnettverk.
Tilskuddet til Nettverket for scenekunst
fordeles på de tre medlemsinstitusjonene, Black Box Teater, BIT
Teatergarasjen og Teaterhuset Avant Garden.
Tilskuddsordningen for gjestespill styrkes
og utvides til å omfatte turneer.
De statlige tilskuddsordningene til gjestespill
og turneer både i utlandet og i Norge samordnes.
Tilskuddsordningen for historiske spill
endres og rettes inn mot sektorens behov.
Departementet tar sikte på å styrke virksomheten ved
Norsk teaterråd.
Bidra til at kulturpolitikken ivaretar
hele sjangerbredden innenfor teater/annen fri scenekunst.
Med det nye operabygget i Oslo har vi helt nye muligheter
for opera i Norge. Departementet har bidratt finansielt til å sikre
driftsgrunnlaget for Den Norske Opera & Ballett og tar sikte
på å styrke tilskuddet ytterligere. Samtidig er det viktig at operatilbudet
når ut til hele landet, og departementet vil styrke region- og distriktsoperavirksomhetene.
Disse tiltakene er imidlertid fortsatt få. Departementet vil derfor være
en samarbeidspartner for initiativ som kan gi region- og distriktsopera
en sterkere basis. I tillegg vil departementet legge til rette for
at Den Norske Opera & Ballett tar et ansvar for operavirksomhet
over hele landet. Det er også viktig at lokale operatiltak samarbeider
og støtter hverandre.
Det er departementets oppfatning at Den Norske Opera
& Ballett nå har gode forutsetninger for å kunne oppfylle målene
om fordobling av forestillinger og antall besøkende. Departementet
legger også til grunn at Den Norske Opera & Ballett vil være
seg sitt ansvar bevisst om å bidra til at norske komponister og
koreografer får anledning til å utvikle og føre opp nye verk innenfor
institusjonen.
Erfaringer så langt viser at nybygget oppfyller
de meget strenge krav som er satt for å kunne produsere og framføre
opera, ballett og konserter på høyt, internasjonalt kunstnerisk
nivå. Bygningen framstår i seg selv som en attraksjon og har vakt stor
oppmerksomhet i mediene og blant publikum. Driftstilskuddet til
Den Norske Opera & Ballett er de siste årene trappet opp betydelig
for å sette organisasjonen i stand til å ta i bruk det nye huset
på en god måte. Statstilskuddet for 2008 er 346 mill. kroner, og
er altså økt med 110 mill. kroner fra 239 mill. kroner for 2005.
Departementet tar sikte på videre styrking av tilskuddet til Den
Norske Opera & Ballett i henhold til omforent opptrappingsplan.
Når det gjelder norske komponister og librettister,
tar Den Norske Opera & Ballett sikte på at deres arbeid vies
særskilt oppmerksomhet gjennom et forpliktende utviklingsarbeid,
finansiert med øremerkede midler. Forutsetningen skal være at de
prosjektene som inviteres med, også forventes å bli oppført. Dette
opplegget vil innebære en intensivering og skjerping av det arbeidet
som til nå har vært gjennomført innenfor rammene av det såkalte
Operatoriet.
Den Norske Opera & Ballett skal også bidra
til å styrke operaformidlingen utover landet gjennom opera- og ballettproduksjoner
i egen regi eller i samarbeid med andre. Departementet viser også til
at det er viktig å ta vare på og videreføre erfaringer og kompetanse
som er skapt gjennom prosjektet AdOpera! Departementet er også kjent
med at flere av region- og distriktsoperavirksomhetene har behov
for budsjettmessig styrking for å kunne gi et bedre kunstnerisk
tilbud til publikum, herunder større repertoarmessig variasjon.
Departementet tar sikte på særlig å styrke Den Nye Opera, mindre
operavirksomheter og operavirksomheter som satser på nyskapende
virksomhet.
Departementet vil sette i gang et særskilt arbeid med
sikte på å styrke scenekunsttilbudet i Hedmark, Oppland, Akershus,
Østfold og Buskerud.
Tilskuddet til Den
Norske Opera & Ballett vil bli økt, og bidra til et løft for
opera- og dansekunsten i Norge.
Den Norske Opera & Ballett skal bidra
til at norske komponister og koreografer får anledning til å utvikle
og oppføre verk innenfor institusjonen.
Den Norske Opera & Ballett skal bidra
til å styrke formidlingen av opera og ballett i hele landet.
Det tas sikte på budsjettmessig styrking
av region- og distriktsoperavirksomhetene.
Samarbeid med andre offentlig finansierte
virksomheter vil bli vektlagt.
Andre relevante institusjoner med offentlig
tilskudd skal støtte opp om utviklingen av operaproduksjoner.
Erfaringer og kompetanse fra prosjektet
AdOpera! skal ivaretas og videreføres.
Departementet vil vurdere status som distriktsopera
for Opera Østfold.
Bidra til at kulturpolitikken ivaretar
hele sjangerbredden innenfor opera.
2008 er et merkeår for profesjonell dans i Norge. Med
åpningen av det nye bygget for Den Norske Opera & Ballett og
egne, særskilt tilrettelagte lokaler for Dansens Hus, er det lagt
et nytt grunnlag for profesjonell dans i Norge. Departementet har
forventninger om at denne satsingen sammen med den styrkingen av
tilskuddsordningen for dans som har skjedd i de senere år og som alt
i alt gir dansekunstnerne sterkt forbedrede vilkår, også skal resultere
i et fornyet, mangfoldig og variert tilbud til publikum.
Likevel er det fortsatt ønskelig å styrke dansekunsten
både innenfor institusjonene og i frie danseensembler. Det er lagt
en omforent opptrappingsplan for tilskuddet til Den Norske Opera
& Ballett som også vil komme Nasjonalballetten til gode. Departementet
vil også styrke tilskuddet til Carte Blanche for å styrke den publikumsrettede
virksomheten.
Ved finansielt å legge til rette for at Dansens
Hus fra 2008 kan drive virksomheten i egne lokaler for produksjon
og visninger, har departementet lagt til rette for et betydelig
løft for samtidsdansen, kunstnerisk og publikumsmessig. Dansens Hus
har utviklet en strategi for publikumsrekruttering som innebærer
at publikumsbesøket innen 2012 skal økes til 25 000 per år, som
innebærer en dekningsgrad på 73 pst. av tilgjengelig kapasitet i
Dansens Hus.
Departementet støtter det ønske Dansens Hus har
om å utvikle en nasjonal plan for dans. Det er viktig at et bredt
miljø innenfor teater- og dans blir trukket med i dette arbeidet.
Dansefestivaler er viktige arenaer for formidling av dans, og Riksteatret
som regelmessig turnerer danseoppsetninger, bidrar sterkt til å
styrke interesse for og oppslutning om dansen. Det er ønskelig å
styrke dansemiljøene rundt i landet gjennom flere tiltak. Lokalt
er flere sterke miljøer i utvikling. Departementet vil vurdere forsøkstiltak
lokalt for å stimulere slike miljøer ytterligere. Et referansepunkt
er den svenske ordningen med dansekonsulenter på fylkesnivå. Innenfor samtidsdansen
er det mange eksempler på vellykket kunstnerisk samarbeid mellom
frie grupper og institusjonene Den Norske Opera & Ballett og
Carte Blanche.
Det bør legges bedre til rette for å turnere
forestillinger. Med økte midler til produksjon øker også behovet
for midler til å vise forestillinger nasjonalt og internasjonalt.
Det er ønskelig at gjestespillordningen under Norsk kulturråd blir utvidet
til å gjelde turneer, og det er nødvendig å styrke avsetningen som
for 2008 er 3,6 mill. kroner. Løsningene på disse utfordringene
kan finnes ved å utvikle den aktuelle ordningen i et samspill med
utvikling av ordningene for basisfinansiering og for gjestespill
som også har det frie feltet som målgruppe. Det er dessuten behov for
å styrke ordningen for utvikling av koreografi.
Det er imidlertid flere grupper som i dag får
tilskudd via ordningen for dans, som har behov for en langsiktighet
i tildelingene av midler for å styrke den kunstneriske kvaliteten
på produksjonen. Departementet vil derfor bidra til at flere grupper
kan komme inn på ordningen for basisfinansiering gjennom økte budsjettmessige avsetninger.
Det vil også medføre at det blir frigjort midler til nye grupper
under støtteordningene for fri scenekunst, dans og teater/annen scenekunst.
Tilskudd til presentasjon av norsk scenekunst
i utlandet gis også over Utenriksdepartementets budsjett som reisestøtte
og støtte til kulturutveksling med land i sør. For 2008 utgjør reisestøtteavsetningen
1,7 mill. kroner. Kultur- og kirkedepartementet vil ta initiativ
til å samordne de ulike ordningene.
I Oslo er Riksscenen – scene for nasjonal og
internasjonal folkemusikk, joik og folkedans – under oppbygging.
Departementet legger til grunn at Riksscenen vil få en viktig rolle
for å ta vare på og videreføre norske folkedanstradisjoner og vil
bli viktig for utviklingen av norsk folkedans også som scenisk uttrykk.
Departementet vil styrke norsk dansekunst gjennom
å
Endre forskriften
for fri scenekunst dans for å åpne for tilskudd til visninger av
den ferdige produksjonen. Budsjettrammene for ordningen må økes
for å opprettholde omfanget av produksjoner.
Styrke tilskuddsordningen for basisfinansiering av
frie scenekunstgrupper.
Etablere ordninger for profesjonalisering
av produsentleddet.
Styrke formidling av dans gjennom formidlingsnettverk.
Tilskudd til gjestespill styrkes og kan
inkludere turneer.
Ulike statlige ordninger for formidling
av norsk scenekunst i utlandet samordnes og styrkes.
Styrke dansemiljøene rundt i landet gjennom
pilotprosjekt med utgangspunkt i sterke lokale dansemiljøer Tiltaket
forutsetter regional/lokal medfinansiering.
Bidra til utviklingen av riksscenen for
folkemusikk og folkedans og styrke folkedansen.
Styrke dans i Nord-Norge.
Styrke dansefestivaler.
Styrke Gratis Daglig Trening.
Bidra til å utvikle flere spillesteder
for dans gjennom kompetansebygging og nettverk.
Styrke Carte Blanche.
Støtte Riksteatrets arbeid for å inkludere
dans i sine turneer.
Bidra til at kulturpolitikken ivaretar
hele sjangerbredden innenfor dans.
Norge er et flerkulturelt samfunn, og det er
et mål å utvikle et velfungerende flerkulturelt samfunn hvor kulturuttrykk
møtes og utvikles, og nye kulturuttrykk skapes. Regjeringen har
i Soria Moria-erklæringen slått fast at den vil synliggjøre det
flerkulturelle perspektivet på alle felter i kulturlivet, og bidra
til å skape bedre møteplasser mellom majoritets- og minoritetskulturer.
Det må derfor stimuleres og legges til rette for at minoritetskulturer
kan delta i kulturlivet på lik linje som majoritetssamfunnet. Det
er også behov for å bevisstgjøre og iverksette tiltak for å fremme
kulturelt mangfold for å sikre at kunstnere med minoritetsbakgrunn får
utviklet sitt hele og fulle potensial.
Departementet mener at det framover er nødvendig
å gjennomgå de mekanismer og strukturer som medfører at kulturlivet
i Norge ikke gjenspeiler det kulturelle mangfoldet som finnes i
Norge i dag.
Strategier for kulturelt mangfold i scenekunstinstitusjoner
må fremme kulturelt mangfold i det daglige arbeidet i repertoarutforming,
i publikumsarbeid, på scenen, i produksjon, i ledelse og administrasjon.
Det er viktig å samarbeide med lokale, regionale og nasjonale aktører
og organisasjoner med kompetanse på det flerkulturelle feltet for
å nå målsettingen om å gjenspeile det kulturelle mangfoldet i det
samfunnet der institusjonen holder til. For å lykkes er det avgjørende
at partene i slike samarbeid fremstår som likeverdige, og at små
aktører ikke tvinges inn i samarbeid på majoritetens og/eller institusjonens
premisser.
I flere av tilbakemeldingene Norsk teater- og orkesterforening
fikk fra institusjonene i forbindelse med kartlegging av kulturelt
mangfold, refereres det bl.a. til gjestespill og et internasjonalt
arbeid som enkeltinstitusjoner er involvert i. Dette er positivt,
men departementet vil understreke at mangfoldsarbeidet først og
fremst har et fokus på det nære ved at det skal avspeile det kulturelle
mangfoldet som finnes i dagens Norge. Erfaringen viser at estetisk
mangfold åpner for etnisk mangfold. For å styrke publikumsarbeid
og repertoarutvikling kan det imidlertid være hensiktsmessig å hente
internasjonale kunstnere med anerkjennelse i bestemte miljøer i
samarbeid med lokale flerkulturelle aktører.
Ved inngangen til Mangfoldsåret 2008 har departementet
mottatt signaler om at flere institusjonsteatre arbeider med å inkorporere Mangfoldsårets
intensjoner i sine strategiplaner. Nationaltheatret har eksempelvis
vedtatt en langsiktig mangfoldsstrategi. Etter initiativ fra Sekretariatet
for Mangfoldsåret er det satt i gang et manusutviklingsprosjekt
for uetablerte dramatikere med flerkulturell bakgrunn, Nye scenetekster.
Prosjektets hovedformål er å identifisere og rekruttere nye dramatikertalenter
fra det flerkulturelle Norge. Prosjektet skjer i samarbeid med Nationaltheatret,
Det Norske Teatret, Riksteatret, Oslo Nye Teater, NRK Radioteatret,
Det Åpne Teater, Norsk Dramatikkfestival og Nordic Black Theatre
og ble utlyst som konkurranse i juni 2007. Vinnere vil tilbys oppfølging
av en dramaturg ved Oslo-teatrene for videreutvikling av sceneteksten,
blant annet med tanke på en presentasjon under Riksteatrets planlagte
mangfoldsfestival i november 2008.
Departementet vil likevel understreke behovet for
at de faste institusjonene, tar de utfordringer som Norge er stilt
overfor når det gjelder integrering av etniske minoriteter, jf.
formålet med Mangfoldsåret 2008. I denne forbindelse må institusjonenes
repertoar i større grad enn i dag oppleves som relevant for minoritetsbefolkningen. Videre
må kvalifisering og rekruttering av skuespillere med minoritetsbakgrunn
gjennom institusjonene styrkes, og institusjonene må arbeide for
at publikum får en sammensetning som i større grad enn i dag gjenspeiler
den totale befolkningens sammensetning.
Institusjonene bør – hver for seg eller sammen
– utvikle strategier for og rekruttere og eventuelt bidra til å
kvalifisere skuespillere og annet kunstnerisk personale med minoritetsbakgrunn
– innenfor de rammer for faste og midlertidige tilsettinger som
tariffavtalene tillater.
Departementet vil på sin side bidra til at personer med
minoritetsbakgrunn blir oppnevnt til institusjonenes styrer.
Departementet har som intensjon å bidra til
å sikre og utvikle Nordic Black Theatre og Nordic Black Express’
styrke og potensial. Dette teatret viser et mangfold i valg av veier
for å utvikle, forsterke og synliggjøre den transkulturelle scenekunsten,
og i dette mangfoldet ligger teatrets styrke og potensial. I den
videre utviklingen for å realisere dette potensialet kan det være nødvendig
å se nærmere på teatrets organisering, økonomi og hvordan det plasserer
seg som en del av det totale scenekunstfeltet. Departementet vil initiere
en prosess for å vurdere hvordan dette kan oppnås i samarbeid med
blant andre teatret selv og Riksteatret.
Sette mål om at de
faste institusjonene utvikler strategier og planer for å rekruttere
og kvalifisere skuespillere og annet kunstnerisk personale med minoritetsbakgrunn.
Sette mål om at institusjonene utvikler
strategier for publikumsarbeid som inkluderer minoritetsbefolkningen.
Styrking av Nordic Black Theatre og Nordic Black
Express. Departementet vil initiere en prosess for å få en nærmere
vurdering av teatrets drift og se denne i sammenheng med Riksteatret.
Departementet vil bidra til at det blir
oppnevnt personer med minoritetsbakgrunn til styrer og andre verv
i institusjonene.
Departementet vil be institusjonene rapportere om
sine aktiviteter i Mangfoldsåret.
Likestilling mellom kvinner og menn, like muligheter
til å oppnå ulike posisjoner og arbeidsoppgaver er et viktig mål
innenfor scenekunsten.
I meldingen har departementet redegjort for fordelingen
av arbeidsoppgaver, kunstnerisk og administrativt og for fordelingen
av styreposisjoner. Meldingen viser at det fortsatt er et stykke igjen
før de mest ettertraktede posisjonene innenfor teatret er likt fordelt
mellom kvinner og menn.
Departementet har satt likestilling på dagsorden ved
blant annet å ta initiativ til programmet som skal bidra til å rekruttere
kvinner til ledende stillinger innenfor scenekunst, film, musikk
og tv. Det er interessant, men ikke overraskende, at antallet søknader
om å få være med på tiltaket er meget stor.
Scenekunstinstitusjonene må ta likestillingsutfordringene
på alvor og sørge for at kvinner får samme muligheter som menn til
å utvikle talenter og ferdigheter gjennom utfordrende oppgaver. Dette
er ikke bare et spørsmål om rettferdighet, men også om kunstnerisk
utvikling og resultater og om tilbudet til publikum. Departementet
vil følge dette opp som en del av styringsdialogen med institusjonene
blant annet gjennom den årlige rapporteringen.
Departementet vil:
kreve som en forutsetning
for statstilskuddet at institusjonene utarbeider strategier for
å sikre at kvinner og menn får like muligheter til kunstfaglige,
tekniske og administrative posisjoner
bidra finansielt til forsøksprogrammet
for rekruttering av kvinner til ledende stillinger innen scenekunst,
musikk, film og TV
sørge for lik fordeling av verv, herunder
lederverv for kvinner og menn.
Departementet har satt som forutsetning for
det årlige driftstilskuddet til de nasjonale scenekunstinstitusjonene
at de medvirker til at oppsetninger kan transmitteres for visning
på fjernsyn. Denne forutsetningen gjelder i dag ikke for region-/landsdelsinstitusjonene
eller øvrige scenekunstinstitusjoner. Årlig produseres det en rekke
oppsetninger av høy kvalitet ved scenekunstinstitusjonene landet
over. Flere av dem kan egne seg for visning i fjernsyn. Departementet
mener at forutsetningen som gjelder for de nasjonale institusjonene
også bør omfatte region-/landsdelsinstitusjonene.
En sentral utfordring for å få til flere transmisjoner
er kunstnernes opphavsrett som kan utløse krav om store økonomiske
vederlag. Den enkleste løsningen på denne utfordringen er at scenekunstinstitusjonene
som produsent av oppsetningen gjør avtaler som sikrer rett til kunstnergruppenes
opphavsrett, jf. den avtalen som er etablert mellom NRK og Den Norske
Opera & Ballett. Dette vil bidra til å gjøre det både enklere og
rimeligere for tv-selskapene og scenekunstinstitusjonene å inngå
avtale om transmisjon, og derigjennom øke sannsynligheten for flere
transmisjoner.
I dag har kunstnernes opphavsrett en mer teoretisk
verdi fordi scenekunstinstitusjonene og NRK likevel ikke har økonomi
til å utløse rettighetene i det omfang som kunne føre til flere transmisjoner.
Å få kunstnergruppene til gi fra seg opphavsretten er et forhandlingsspørsmål
og noe som antagelig vil kreve en viss økonomisk kompensasjon.
Spørsmålet om kunstnergruppenes opphavsrett blir
stadig mer aktualisert på grunn av digitale teknikker som gir store
muligheter for å utvikle nye formidlingstiltak i framtiden, muligheter som
vil bli vanskelig å utnytte dersom spørsmålet om opphavsretten ikke
finner en løsning.
Digitalisering og det pågående skifte fra analog til
digital teknologi gjør at stadig flere kan formidle og distribuere
forestillinger for direkte visning på en relativt rimelig måte.
Digital distribusjon kan skje via satellitt, kabel, bakkenett og
bredbånd.
I 2006 startet Metropolitan Opera i New York
å sende noen av sine operaforestillinger direkte til 30 digitalkinoer
i USA. I dag er antall produksjoner som sendes på denne måten økt
til åtte per år, og antall digitalkinoer som viser forestillingene,
er økt til 230 hvorav flere kinoer er i andre land, herunder Verdensteatret
kino i Tromsø. Verdensteatret har også vist forestillinger sendt direkte
fra Dramaten i Stockholm. Distribusjonen skjer over satellitt. I
Oslo har Gimle kino overført forestillinger fra Metropolitan Opera.
I Norge pågår det for tiden forsøk og utprøving av
digital kinodrift over hele landet. Som eksemplet med Metropolitan
Opera viser, vil digitaliserte kinosaler kunne bli fylt med langt
mer enn bare film i framtiden.
Opplevelsen av scenekunst vil selvsagt være
forskjellig om man sitter som publikum i salen sammenlignet med
om man sitter i en kinosal eller laster ned en direktesendt forestilling
over internett. Det er ønskelig at så mange som mulig får oppleve
"levende" scenekunst der de bor, men samtidig gir den nye teknologien
et mulig kulturtilbud for hele den norske befolkningen som for bare
kort tid siden var utenkelig.
Det er viktig at norske scenekunstinstitusjoner forholder
seg åpne til de nye formidlingsteknologiene og vurderer muligheten
av å ta disse i bruk for å nå bredere ut. Departementet vil imidlertid
understreke at de nye formidlingsteknologiene ikke kan erstatte
den fysiske opplevelsen av scenekunst, og at disse derfor må komme
i tillegg til det øvrige formidlingsarbeidet.
NRK-plakaten legger til rette for opptak og transmisjon
av flere norske scenekunstforestillinger enn i dag. Transmisjonsavtaler
lik Den Norske Opera & Balletts pilotprosjekt vil trolig kunne
være aktuell for de aller største teatrene. Imidlertid må scenekunstinstitusjonene
i framtiden være åpne for ulike samarbeidsmodeller med NRK. Andre
TV-kanaler er også viktige. Departementet vil i enkelttilfeller
vurdere å støtte eventuelle inngåtte transmisjonsavtaler og samarbeidsmodeller.
Med bakgrunn i NRK-plakaten
legger departementet til grunn at det bør utarbeides avtaler mellom
NRK og statsstøttede teatre om transmisjon av oppsetninger, jf.
pilotprosjekt mellom NRK og Den Norske Opera & Ballett.
Scenekunstinstitusjonene bør vurdere de mulighetene
ny teknologi gir for formidling for å sikre at scenekunsttilbudet
når nye publikumsgrupper.
Forutsetningen om at de nasjonale scenekunstinstitusjonene
skal medvirke til at oppsetninger kan transmitteres for visning
på fjernsyn, gjøres også gjeldende for regional-/landsdelsinstitusjonene.
Departementet vil i enkelttilfeller vurdere
å støtte avtaler om opphavsrettigheter som sikrer transmisjonsavtaler.
Utdanningsfeltet er dynamisk. Institusjoner
som er godkjent som høyere utdanningsinstitusjoner, har anledning
til selv å opprette de studier på bachelornivå de ønsker ut fra
registrerte behov og økonomiske og faglige ressurser. Kunsthøgskolen
i Bergen har lenge vurdert å starte utdanning i scenekunst, uten
å ha funnet økonomisk rom for det. Kunsthøgskolen i Oslo arbeider
med å utvide sitt tilbud av masterstudier. Også private institusjoner
på lavere nivå har på lignende måte mulighet for å tilpasse sine
tilbud til tilstrømning og behov.
Kunnskapsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet
har mottatt en felles henvendelse fra Kunsthøgskolen i Oslo, Norges
musikkhøgskole og Den Norske Opera & Ballett om ny operautdanning
og repetitørutdanning. De to høgskolene ønsker i samarbeid å skape
en mer kompakt og helhetlig operautdanning med mulighet for en ettårig
praktikantordning ved Den Norske Opera & Ballett. I tillegg
ser man et stort behov for å etablere en ny type utdanning i Norge,
en masterutdanning for repetitører, med mulighet for spesialisering
som sangrepetitør eller danserepetitør. Kunnskapsdepartementet og
Kultur- og kirkedepartementet vil vurdere disse søknadene i forbindelse
med de årlige statsbudsjett.
Spørsmål knyttet til utdanning, etterutdanning og
rekruttering vil i første rekke være forhold som berører skuespillere,
dansere og andre kunstneriske yrkesgrupper på scenekunstområdet. Utdanning
og rekruttering har derfor nær sammenheng med kunstnerpolitikken.
Over Kultur- og kirkedepartementets budsjett gis
årlig støtte til Norsk Skuespillersenter. Dette er et viktig tiltak.
Slike tiltak vil bli vurdert også for andre deler av scenekunstfeltet.
Kunstnerundersøkelsen som er gjennomført av Telemarksforsking-Bø
på oppdrag av Kultur- og kirkedepartementet, vil være et viktig
grunnlag for en nærmere vurdering av utfordringer og behov for tiltak
på utdanning, etterutdanning og rekruttering. Resultatene av kunstnerundersøkelsen
er lagt frem i juni 2008 og vil gi en kartlegging av kunstnergruppenes
arbeids- og inntektsforhold, der forhold knyttet til utdanning inngår
som en viktig del av datainnsamlingen. Departementet vil derfor
komme tilbake til spørsmål om utdanning, etterutdanning og rekruttering
i forbindelse med oppfølgingen av kunstnerundersøkelsen i kunstnerpolitisk
sammenheng.
Departementet vil
komme tilbake til spørsmål om utdanning, etterutdanning og rekruttering
i forbindelse med oppfølging av kunstnerundersøkelsen.
Søknaden om ny operautdanning og repetitørutdanning
vil bli vurdert i budsjettsammenheng.
Støtte kompetanseutviklingstiltak for scenekunstfeltet
som for eksempel Norsk Skuespillersenter.
I dag oppnevner staten v/Kultur- og kirkedepartementet
et flertall av styremedlemmene til styrene i de nasjonale institusjonene
og i region-/landsdelsinstitusjonene inkludert styreleder.
Departementet ser på oppnevning av styremedlemmer
som et bidrag til å sikre at institusjonene får gode styrer som
kan se til at forvaltingen av virksomheten følger lover og regler,
og at institusjonene lever opp til de forutsetningene som staten
har satt for tilskuddet. Statens styring med institusjonene skjer
likevel først og fremst gjennom forutsetningene for statstilskuddet.
Departementet vil likevel understreke viktigheten av at det oppnevnes kompetente
styrer slik at styret som kollegium har bred kompetanse, både når
det gjelder virksomhetenes faglige oppgaver og de økonomiske og
administrative oppgavene.
Med referanse til St.meld. nr. 12 (2006–2007) Regionale
fortrinn – regional framtid, og Stortingets behandling av meldingen,
jf. Innst. S. nr. 166 (2006–2007), foreslår departementet at regionene
skal ha større ansvar for oppnevning av styreledere og styremedlemmer
til region-/landsdelsinstitusjonene og knutepunktinstitusjonene
fra 2010. Hovedregelen er at det regionale forvaltingsnivået skal
ha ansvar for å oppnevne styreleder og eventuelt noen av eller alle
de offentlig oppnevnte styremedlemmene, men at regjeringen i særskilte
tilfeller kan fravike denne regelen. I hvert enkelt tilfelle må
en gjennomgå og ta stilling til nøyaktig fordeling. På scenekunstområdet
innebærer dette at en går bort fra praksisen med statlig styreflertall
i region-/landsdelsinstitusjonene og oppnevning av styreleder i
knutepunktinstitusjonene.
Ettersom det skal gjennomføres valg i mange
av region-/landsdelsinstitusjonene innen utgangen av juni 2008 har
departementet, i påvente av konklusjoner med hensyn til gjennomføringen av
St.meld. nr. 12 (2006–2007) Regionale fortrinn – regional framtid,
allerede nå gjort endringer i statens styrerepresentasjon. Departementet
går bort fra kravet om statlig styreflertall og vil begrense oppnevningen
av styremedlemmer til maksimalt tre inkludert styreleder og ett
varamedlem. Denne endringen gir en gradvis overgang til en framtidig
modell der den statlige styrerepresentasjonen reduseres ytterligere.
Staten foreslår i dag også et visst antall medlemmer
og varamedlemmer til bedriftsforsamlingene ved Nationaltheatret
og Rogaland Teater. Ifølge aksjeloven er utgangpunktet at bedrifter med
over 200 ansatte skal ha bedriftsforsamling, men det kan også bestemmes
i vedtektene at selskaper som ikke oppfyller dette vilkåret skal
ha bedriftsforsamling, slik som ved Rogaland Teater. Departementet
vil se nærmere på mulighetene for å endre vedtektene ved disse institusjonene
slik at staten ikke lenger foreslår valg av medlemmer til bedriftsforsamlingene.
Fra 2008 har Nord-Trøndelag Teater fått status som
region-/landsdelsinstitusjon og Peer Gynt-stemnet fått status som
knutepunktinstitusjon. Knutepunktinstitusjonene har ikke vært omfattet av
kravet om statlig styreflertall, men det har vært en forutsetning
om at staten skulle oppnevne styreleder og et styremedlem med vararepresentanter.
St.meld. nr. 10 (2007–2008) Knutepunkt, punkt 5.3,
er oppnevning av styre og valg av organisasjonsform for knutepunktene
omtalt. Det sies om dette bl.a. at departementet vil gå inn for
at staten oppnevner ett styremedlem med varamedlem til styre for
knutepunktene.
Videre uttales det:
"Departementet legg til grunn at stifting framleis skal
vere den vanlege organisasjonsforma for eit knutepunkt. Ein vil
like vel ikkje sjå bort frå at andre organisasjonsformer kan bli
vurderte i særskilde tilfelle.
Det er under alle omstende
ein føresetnad at verksemda er organisert slik at det er mogleg
å kontrollere at tilskotet blir brukt i samsvar med formålet."
Fra 2010 overføres
som hovedregel statens ansvar for å oppnevne flere offentlige styremedlemmer
inkludert styreleder i region-/landsdelsinstitusjonene til det regionale
forvaltningsnivået. I særskilte tilfeller kan departementet fravike
dette. Departementet vil gjennomgå og ta stilling til den endelige
fordelingen.
Departementet understreker at det fortsatt
må legges stor vekt på å oppnevne kompetente styrer som kan følge
opp at forutsetningene for statstilskuddet til institusjonene blir
oppfylt.
Departementet går bort fra kravet om statlig
styreflertall fra 2008 og begrenser oppnevningen til tre styremedlemmer
inkludert styreleder og ett varamedlem.
Departementet vil se nærmere på mulighetene for
å endre vedtektene ved Nationaltheatret og Rogaland Teater slik
at staten ikke lenger foreslår valg av medlemmer til bedriftsforsamlingene.
Departementet viser til at det er besluttet
å innføre evaluering av kvalitativ måloppnåelse for knutepunktinstitusjonene,
jf. St.meld. nr. 10 (2007–2008) Knutepunkt og Innst. S. nr. 168 (2007–2008).
Slike evalueringer bør også foretas for musikk- og scenekunstinstitusjonene
på en systematisk måte og med noen års mellomrom for den enkelte
institusjons vedkommende. Med innføring av systematisk kvalitativ
evaluering av institusjonene kan kravene til årlig rapportering
reduseres. Det er imidlertid ønskelig å sikre rapportering om status
for institusjonenes arbeid med likestilling og mangfold. Departementet
vil ta initiativ til et samarbeid med institusjonene om dette gjennom
Norsk teater- og orkesterforening.
Parallelt er det ønskelig å utvikle rapporteringen om
resultatet av tilskudd til fri scenekunst. Departementet vil i samarbeid
med berørte organisasjoner og Norsk kulturråd vurdere målformuleringene
for tilskudd til frie grupper innen dans og teater, og på denne
bakgrunn også vurdere rapportering, innsamling og presentasjon av
data med hensyn til bl.a. produksjoner og visninger, kunstnerisk
fornyelse og publikumsoppslutning. Dette er også aktuelt for tilskudd til
prosjekter m.m. innenfor andre utenominstitusjonelle kunstområder.
Det innføres evaluering
av kvalitativ måloppnåelse, men med noen års mellomrom for scenekunst-
og musikkinstitusjonene.
Det tas initiativ til å gjennomgå dagens
mål- og resultatmål med tanke på forenkling.
Mål for og kriterier for likestilling og
mangfold skal inngå i resultatrapporteringen.
Det tas initiativ til å utvikle rapportering, innsamling
og presentasjon av data vedrørende fri scenekunst.
Det har vært reist spørsmål om offentlige tilskudd
til scenekunstformål kan stride mot reglene i EØS-avtalen.
Departementet legger til grunn at dagens scenekunsttilbud
ikke vil kunne opprettholdes uten den statstøtte som ytes, og at
statsstøtten til de norske scenekunstinstitusjonene ikke er i strid med
EØS-avtalen artikkel 59.
Departementet anser at den støtte som gis til scenekunstformål
ikke omfattes av forbudet mot statstøtte i artikkel 61. Det er en
forutsetning for forbudet i EØS-avtalen artikkel 61 at støtten påvirker
samhandelen mellom landene i EØS-området. Dette er ikke tilfellet
for statsstøtten til scenekunstinstitusjoner i Norge.
Scenekunstpolitikken er et sentralt element
i norsk kulturpolitikk. Det offentlige tilskuddet er en helt nødvendig
forutsetning for at dette mangfoldige tilbudet skal kunne bli opprettholdt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunn Karin Gjul, Knut Werner Hansen, Britt Hildeng og Espen Johnsen,
fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre,
Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig
Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Trond
Lode, og fra Venstre, Trine Skei Grande, mener at meldingen
gir et godt inntrykk av dagens situasjon på scenekunstfeltet, men
at det er noen utfordringer å ta tak i. Målet med scenekunstmeldingen
er å fokusere på at scenekunstfeltet skal være et tilbud av høy
kunstnerisk kvalitet, som er mangfoldig, nyskapende og utfordrende,
og som når hele befolkningen og forvalter kulturarven vår.
Komiteen har merket seg at måloppnåelse
skal skje gjennom:
Profesjonelt tilbud
av teater-, opera- og danseforestillinger og andre sceneuttrykk
over hele landet
Høy kvalitet gjennom utvikling og fornyelse
Nå hele befolkningen
Større mangfold
Effektiv ressursutnyttelse
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om
scenekunst, som omfatter hele bredden og mangfoldet innen scenekunstfeltet
over hele landet. Flertallet merker seg at meldingen
er blitt godt mottatt i de ulike scenekunstmiljøene.
Komiteen viser til
at utvalget skulle se på fordelingsmekanismene ved tildeling av
tilskudd fra departementet, underliggende instanser og dels ikke-statlige
virksomheter og organisasjoner. Utvalget kom med sin endelige rapport
5. juni 2008.
Komiteen viser til at rapporten
konkluderte med at det var store forskjeller og at scenekunstnere,
særlig på det frie feltet, hadde svært lave inntekter, sett i forhold
til en norsk gjennomsnittsinntekt. Utvalgets rapport har vært ute
på høring, og Regjeringen har varslet at den vil komme tilbake til
Stortinget på egnet måte med en sak om dette. Scenekunstnernes inntektsforhold blir
derfor ikke drøftet her.
Komiteen viser til at gjennom
høringene har det blitt påpekt at det er store forskjeller på inntektsgrunnlaget
for scenekunstnere. Undersøkelsen om kunstnernes aktivitet, arbeids-
og inntektsforhold 2006 foretatt av Telemarksforskning Bø på oppdrag
for Kultur- og kirkedepartementet, viser at skuespillere fortsatt
rangerer høyest når vi sammenlikner kunstneriske inntekter mellom
kunstnergrupper. Samtidig er det slik at skuespillerne knapt har
hatt noen positiv reallønnsutvikling siden 1993. Hovedårsaken er trolig
den kraftige veksten i antall skuespillere. Økningen er også beskjeden
for sceneintruktører og scenografer.
Komiteen har merket
seg at tilbudet av profesjonell scenekunst i Norge omfattet i 2006
totalt 1 293 oppsetninger formidlet gjennom 14 970 forstillinger
og nådde ut til 2 237 732 publikummere. Tatt i betraktning av at
Norge er et lite land, så er det imponerende at over halvparten
av den norske befolkningen opplevde scenekunst minst én gang i løpet
av året 2006. Da har man ikke inkludert forestillinger fra de frie
gruppene som ikke er medlem av Danse og teatersentrum, de private
teatrene og amatørteatrene. Dette viser at formidling av scenekunst
gjennom ulike virkemidler, som for eksempel Den kulturelle skolesekken,
har fungert godt.
Komiteen vil likevel peke på
at det er viktig at når så mange institusjoner innenfor scenekunsten
mottar statlige tilskudd, enten fra departementet eller fra underliggende
etater, at man holder armlengdes avstand. Det er viktig at scenekunsten
i størst mulig grad får det handlingsrom som kunsten er nødt til
å ha for å utvikle seg og gi publikum den kvalitet og nyskaping
som er forventet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at institusjonenes kunstneriske frihet ivaretas
godt i en struktur der styre og kunstnerisk ledelse har klart definerte
ulike oppgaver og funksjoner. Flertallet vil peke
på at nettopp slik organisering gir armlengdes avstand mellom institusjonenes
kunstneriske oppdrag og offentlige tilskuddsparter, ved at det er
styrene som har ansvaret for at offentlige tilskudd brukes i tråd med
overordnede mål for den enkelte institusjon, mens kunstnerisk ledelse
avgjør de kunstneriske veivalgene. Flertallet merker
seg at scenekunstmeldingen legger opp til at staten fra 2010 går bort
fra praksisen med statlige styreflertall inklusiv oppnevning av
styreleder i region- og landsdelsinstitusjonene, og at det regionale forvaltningsnivået
som hovedregel skal ha ansvaret for dette. Flertallet er
enig i dette.
Flertallet vil for øvrig peke
på at Regjeringens initiativ til et kulturelt mangfoldsår i 2008
ble godt mottatt både av det frie kulturfeltet og av kulturlivets
institusjoner. Mangfoldsåret 2008 bidro til nye samarbeidsprosjekter
og nytenking i forhold til flerkulturelle satsinger innen kulturlivet.
Det er flertallets mening at Mangfoldsårets mange
tiltak for å speile det flerkulturelle Norge vil kunne styrke både
det institusjonelle kulturlivet og det frie feltet i årene som kommer,
og bidra til kunstnerisk fornyelse av de ulike kunstuttrykkene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
er viktig at kunsten ikke styres av politikerne, men gjennom kreativitet gir
publikum opplevelser. Det er ikke statens oppgave å styre kulturinstitusjonene.
Staten trenger bare å sørge for at de ressursene som staten bevilger,
blir brukt etter intensjonene.
Disse medlemmer mener det er
viktig, og nødvendig, å ivareta institusjonenes selvstendige stilling
og dermed deres kunstneriske frihet. Disse medlemmer mener
staten gjennom tildelingsbrevene som følger de statlige midlene, har
betydelig innflytelse over institusjonenes virksomhet, noe som må
brukes med stor varsomhet. Disse medlemmer vil i
denne sammenheng peke på Regjeringens instruks i forhold til institusjonenes
deltagelse i "mangfoldsåret" som etter disse medlemmers oppfatning
må sees som utidig innblanding i institusjonenes kunstneriske virksomhet. Disse medlemmer mener
statens oppnevning av styremedlemmer kan begrenses i forhold til
dagens praksis, og mener meldingens signaler om dette er et skritt
i riktig retning. Dette gjelder både i forhold til antall medlemmer
i det enkelte styre og i forhold til hvilke institusjoner staten
har reelt behov for å styre. Disse medlemmer mener
reell kunstnerisk frihet også henger sammen med graden av økonomisk
avhengighet og ser dette som et selvstendig argument for at kulturlivets
institusjoner bør søke flere økonomiske kilder.
Komiteen mener meldingen
gir et godt bilde fra fylke til fylke om de ulike tilbudene innen scenekunsten
(teater, opera, dans, festivaler og annet), om antall publikum,
antall produksjoner og antall forestillinger.
Komiteen har også merket seg
den viktige rollen Den kulturelle skolesekken har spilt for tilbudet
til barn og unge i Norge. Bortimot 500 000 barn og unge har fått
oppleve profesjonell kunst på nært hold takket være dette tiltaket. Komiteen er
fornøyd med at så mange barn og unge får oppleve scenekunst på nært
hold, og dermed latt seg engasjere og inspirere til å forsette å
være publikum, også i voksen alder.
Komiteen ser likevel med en viss
bekymring på at i 8 av landets fylker er 50 pst. eller mer av de
forestillingene som vises basert på Den kulturelle skolesekken.
Den kulturelle skolesekken er basert på overskudd av spillemidler
fra Norsk Tipping, og skulle omsetningen gå ned på spill, vil det
derfor være usikre tider for scenekunsttilbudet i 8 av landets fylker.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, ser det som positivt
at det tas initiativ til kulturelt og institusjonelt samarbeid på
tvers av både region- og fylkesgrenser. Slikt samarbeid vil etter flertallets mening
kunne være positivt både ut fra et kunstnerisk perspektiv og med
tanke på publikumsmessig nedslagsfelt. Flertallet legger
til grunn at Kultur- og kirkedepartementet har god dialog med aktuelle
regionale og lokale myndigheter med tanke på slikt samarbeid.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, merker seg i den forbindelse at meldingen
spesielt legger opp til å styrke scenekunsttilbudet i de fylkene
som i dag ikke er godt nok dekket. For Oppland vil etablering av Innlandet
Teater i samarbeid med Hedmark kunne gi begge fylkene et bedre scenekunsttilbud.
Komiteen viser til
meldingen hvor det framgår at det kun er fire fylker, Oppland, Akershus, Buskerud
og Østfold, som ikke har teater med fast tilskudd innenfor funksjonsdelingssystemet etter
at Nord-Trøndelag teater fra 2008 er gitt status som region-/landsdelsinstitusjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er oppmerksom på og stiller seg positiv til det pågående arbeidet
i Buskerud med å utvikle en helhetlig plan for scenekunst i fylket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kjent med planene for regionsteater i Buskerud, og stiller seg positive
til dette.
Komiteen mener det
er viktig at alle deler av landet får anledning til å utvikle et
profesjonelt teatertilbud basert på utvikling av egne krefter og
ut fra egne premisser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre har merket seg diskusjonene i Oppland i
forhold til eventuelt å gå inn i et samarbeid med Hedmark fylke
om en videreføring av Hedmark Teater i et nytt Teater Innlandet,
eller å bygge et alternativ ut fra en modell basert på en nettverksløsning
der flere miljøer er involvert. Disse medlemmer mener Oppland
fylkeskommune må ha full frihet til selv å velge modell for sin
virksomhet og at denne regionen på linje med andre har krav på statlige
midler til profesjonell scenekunst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre finner det uheldig
at opp til 73 pst. av de totale forestillingene i Oppland fylke
er basert på Den kulturelle skolesekken, og håper at fylkene ikke
baserer seg bare på spillemidler, men også ser etter andre finansieringsformer.
Komiteen har gjennom
høringene blitt kjent med at i svært mange kommuner og fylker har man
ikke kommet veldig langt i forhold til den innførte kulturloven.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at kulturloven er en intensjonslov, som ikke har som
hensikt å detaljregulere regionale og kommunale kultursatsinger. Flertallet legger
imidlertid til grunn at man har en løpende dialog mellom staten
og de øvrige forvaltningsnivåene om hvordan loven skal forstås på
et overordnet plan, og om hvordan den kan bidra til sterkere satsing
på kultur lokalt og regionalt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det kan synes som om loven er for kortfattet til at man helt
ute i landet forstår de forpliktelsene som ligger i lovteksten. Regjeringen
bør derfor snarest utarbeide retningslinjer for hvordan kommuner
og fylker skal anvende denne loven, og hvilke forpliktelser den enkelte
kommune har i henhold til loven.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres merknader i forbindelse med behandlingen av kulturloven,
jf. Innst. O. nr. 97 (2006–2007), hvor det er redegjort for Venstres syn
på kulturlovens innretning. Etter Venstres mening bør hensikten
med en kulturlov være å bidra til at de statlige kulturtiltakene
sees i sammenheng gjennom forenkling og samling av dagens oppstykkede
regelverk og konkretiserer de statlige kulturforpliktelsene. Dette
medlem registrerer at dagens lov ikke ivaretar disse hensynene.
Dette medlem ønsker en kulturlov
som er omfattende, forpliktende og i større grad tar opp i seg andre
lover på kulturfeltet, herunder relevant lovgivning vedrørende bibliotek,
arkiv, museer mv. Videre mener dette medlem at kulturlovens
formålsparagraf burde understreket kunsten og kulturens egenverdi,
at loven burde omfattet frivilligheten, og at loven også i større
grad burde berørt kommunenes ansvar for å utvikle planer for kulturaktivitet
– herunder scenekunst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil videre understreke
hvor viktig det er at man fra statlig hold legger til rette for
"kulturlivets infrastruktur" i forbindelse med lokaler mv. Disse
medlemmer har merket seg høringsuttalelsen fra Utviklingsgruppa
for kulturbygg hvor det bl.a. fremkommer informasjon om at det i
løpet av de senere år har vært et økende gap mellom tilskudd til
idrettsanlegg og tilskudd til lokale og regionale kulturbygg. Disse
medlemmer viser i denne forbindelse til Dokument nr. 8:72
(2005–2006) om en ny finansieringsmodell for kulturbygg i Norge,
jf. Innst. S. nr. 34 (2006–2007), og konstaterer således at problemstillingen
løftet i dette representantforslaget fortsatt er gyldig. Disse
medlemmer mener det er behov for en finansieringsmodell
som innebærer en betydelig økning i statlige bevilgninger til finansiering
av nasjonale, regionale og lokale kulturbygg; en forbedret likestilling
av kulturbygg og idrettsanlegg; og en favorisering av prosjekter
som vektlegger praktisk flerbruk og fleksibilitet, samt barn og
unges bruksmuligheter.
Komiteen viser til,
som det kommer frem av meldingen, at Norge har et mangfoldig teatertilbud
over hele landet. Det består av statsinstitusjonen Riksteatret,
nasjonale institusjoner, region-/og landsdelsinstitusjoner, samisk
teater og det frie teaterfeltet. I tillegg kommer de private teatrene,
historiske spill, festivaler og amatørteater. For øvrig finnes det
også prosjektteater, private teatre, festivaler og amatørteater.
Dette betyr at folk over hele landet kan få et godt og variert teatertilbud.
Det er ikke tvil om at folk bruker teatrene og lar seg begeistre,
røre og engasjere i opplevelsene de får gjennom teaterkunsten.
Komiteen merker seg
at scenekunstmeldingen understreker Riksteatrets betydning som et
teater for hele landet, og at det tas til orde for å gi teatret
en utvidet budsjettmessig fleksibilitet for at teatret kan ha et
bedre grunnlag for ivareta sitt oppdrag. Komiteen vil
spesielt peke på at Riksteatret samarbeider med andre teatre om
å bringe gode oppsettinger til et større publikum. Dette er etter komiteens mening
positivt og bidrar til god utnyttelse av de samlede ressurser på
scenekunstfeltet. Komiteen mener at et slikt samarbeid
bør prioriteres framfor å ansette flere faste skuespillere ved Riksteatret.
Det er også etter komiteens mening viktig at planlegging
av turneer for Riksteatret tar sikte på samordning med f.eks. regionteatrenes
spilleplaner, slik at ulike tilbud av scenekunst til publikum blir
så komplementære som mulig.
Komiteen vil påpeke at Riksteatret
er en nødvendighet for å nå publikum i både bygd og by.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er kjent med at enkelte spillesteder er
svært krevende for et teater med 70 faste spillesteder. Riksteatret
har 80 ansatte, hvorav fire faste skuespillere, tre dukkespillere
og to musikere.
Komiteen mener det
er nødvendig med noen nasjonale scener. Den Nationale Scene, Det
Norske Teatret og Nationaltheatret er hele folkets teatre.
Komiteen viser til at det er
viktig å ha noen institusjoner som ivaretar kulturarven vår med
et fast ensemble og forutsigbare rammer. Likevel må også disse tre
nasjonale scenene tenke nytt og kreativt for å sikre at det gis
mulighet for ny dramatikk å vokse frem, og at publikum får et tilbud de
er interessert i.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil peke på at Nationaltheatret og Den Nationale
Scene befinner seg i gamle og ærverdige bygg, som til enhver tid
har store vedlikeholdsbehov.
Komiteen merker seg
at scenekunstmeldingen tar til orde for at Nationaltheatret, Det
Norske Teateret og Den Nationale Scene på bakgrunn av erfaringer
med etterslep i vedlikehold og fornyelse av bygninger og teknisk
utstyr bør vurdere organisering av vedlikeholdet og fornyelsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at staten
bør komme inn og avhjelpe investeringsbehovene, og at det kan være
fornuftig å se på om dette kan gjøres i forbindelse med at man skal
sysselsette byggebransjen i forbindelse med finanskrisen. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere fram mot Revidert
nasjonalbudsjett for 2009 muligheten til å bruke midler av krisetiltak
i forbindelse med finanskrisen, for å sette i stand de gamle bygningene
som våre to store nasjonale scener, Nationaltheatret og Den Nationale
Scene, holder til i, og som har store vedlikeholdsbehov."
Komiteen viser til
at det er store behov for investering i nye kulturbygg, og for vedlikehold
av eksisterende bygg over hele landet. Komiteen mener
det i tider med økende arbeidsledighet, og med ledig kapasitet innen
bygg og anlegg, bør være et prioritert område for statlige myndigheter
å bidra til utvikling av gode kulturbygg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener staten bør
bidra med økte tilskudd til gode kulturarenaer over hele landet. Dette
gjelder for både nybygg og rehabilitering/oppgradering av eksisterende
bygg. Særlig viktig er det å ivareta sikkerhet og kvalitet på bygg slik
at kultur-arenaene har god funksjonalitet og trygge rammer for alle
som benytter seg av disse. For å styrke kulturarenaer over hele
landet fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en opptrappingsplan for investering og vedlikehold av kulturbygg
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009."
Komiteen viser til
den fremlagte tiltakspakken for kulturbygg der det er satt av 70
mill. kroner til lokale og regionale kulturbygg.
Komiteen har merket
seg at region-/og landsdelsinstitusjonene har fått en vesentlig
forbedring både økonomisk og publikumsmessig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at mye av dette kan man nok takke Den kulturelle skolesekken
for. Dette var et treffsikkert virkemiddel for å nå ut til barn
og unge over hele landet og gjorde det mulig for region- og landsdelsinstitusjoner
å finansiere ulike nye prosjekter.
Komiteen finner det
nødvendig å si noe om den viktige delen av scenekunsten som amatørteatrene
representerer. Komiteen mener det er viktig at det
føres en stabil og utviklende politikk overfor amatørteatrene og
organisasjonene. Det er viktig at amatørteatrene blir anerkjent
for det arbeidet som gjøres i forbindelse med kompetanseheving,
rekruttering og som oppdragsgiver for profesjonelle aktører.
Komiteen mener at amatørteatrene
bidrar til levende kulturliv og gode lokalsamfunn, og at det er
viktig med forutsigbare rammer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
derfor det er svært viktig at amatørteatrene blir en del av regionens scenekunsttilbud.
Komiteen vil vise
til at Norsk Teaterråds medlemsorganisasjoner i 2006 rapporterte
om 3 531 oppsetninger, 11 644 forestillinger og et publikumsbesøk
på 500 000. Dette viser at amatørteatrene når ut til et bredt publikum
og gir mange mennesker den gode opplevelsen, enten som deltager
i forestillingene eller som publikum.
Komiteen har merket
seg at Norsk Scenekunstbruk formidler scenekunstproduksjoner fra
frie scenekunstgrupper og er en sentral bidragsyter til Den kulturelle
skolesekken. Komiteen har merket seg at i meldingen
står det at Norsk Scenekunstbruk formidler produksjoner til hele landet,
med unntak av Finnmark, Nord-Trøndelag og Oslo. Finnmark har stått
på venteliste mens Nord-Trøndelag og Oslo ikke har søkt.
Komiteen har i forbindelse med
sine høringer blitt kjent med at også Finnmark nå er inne i Norsk
Scenekunstbruk og at Oslo fremdeles ikke har søkt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
Regjeringen har pekt ut Norsk Scenekunstbruk til å samordne scenekunstfeltet
i Den kulturelle skolesekken for å sikre sammenhengen mellom produksjon
og formidling av fri scenekunst.
Flertallet er enig i at Norsk
Scenekunstbruk kan ha denne funksjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vurderer
det dit hen at ABM-utvikling ble satt til å forvalte midlene til
Den kulturelle skolesekken, og at det var fylkene og kommunene som
skulle gjøre bestillingene. Det er derfor med en viss bekymring
man ser at det nå bygges opp enda en organisasjon som skal forvalte
dette. Disse medlemmer vil bemerke at intensjonene
med Den kulturelle skolesekken var å nå alle barn og unge i Norge,
og at mest mulig av disse midlene skulle nå ut til disse. Disse
medlemmer er bekymret for at nok et formidlingskontor skal
bruke midler som i utgangspunktet var tenkt å gå til barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig
at Den kulturelle skolesekken også formidler godt teater. Disse medlemmer vil
peke på betydningen av at skolesekken er godt forankret hos den
enkelte skole og mener derfor det er ønskelig at programmeringen
skjer nærmest mulig brukerne.
Komiteen viser i denne
forbindelse til gode erfaringer fra enkelte av de store byene der
programmeringen skjer kommunalt. Komiteen viser også
til at flere av fylkeskommunene, som i hovedregelen har ansvaret
for formidlingsarbeidet i skolesekken, har utviklet gode turneorganisasjoner. Komiteen mener
faglig veiledning og god formidling i denne sammenheng er av stor
betydning. Komiteen mener Norsk Scenekunstbruk her
kan spille en viktig rolle.
Komiteen har merket
seg at den statistikk som ligger i meldingen, naturligvis ikke har
fanget opp at Norge har fått et nytt operahus i Oslo. Det er knyttet
store forventinger til den nye nasjonale storstue som Den Norske
Opera & Ballett i Bjørvika er. Det har for øvrig også de siste
årene vært en betydelig økning av driftsmidler over statsbudsjettet.
Komiteen er svært fornøyd den
store publikumsinteressen det har vist seg å være for det nye operabygget
og forestillingene som har vært satt opp siden åpningen i april
2008. Komiteen har merket seg at det samlede antall
besøkende var oppe i nærmere 1 million ved årsskiftet, og at forestillingene
ved operaen i 2009 er utsolgt fram til høsten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
legger til grunn at Den Norske Opera & Ballett også i årene
framover skal ha gode økonomiske vilkår gjennom statlige bevilgninger,
men understreker samtidig at det forventes at operaen i større grad
øker sine budsjetter gjennom å utnytte bedre det kommersielle potensialet
institusjonen har.
Komiteen har også
store forventinger til Den Norske Opera & Ballett i Bjørvika
og vil følge utviklingen av både produksjoner og publikumstall fremover.
Det har vært gjort store investeringer og da er det viktig at folk
også besøker operaen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet håper
at Den Norske Opera & Ballett også fortsetter arbeidet med å
finne ulike andre finansieringskilder slik at ikke staten må øke driftsbudsjettene
ytterligere.
Komiteen viser til
at operakreftene i Norge har etablert et samarbeidsorgan gjennom
foreningen "Opera Norge". Komiteen mener dette er meget
positivt, ikke minst fordi dette bidrar til å skape en god kontaktflate
mellom Den Norske Opera & Ballett og institusjonene rundt om
i landet. Komiteen vil understreke Den Norske Opera
& Balletts sentrale oppgave og ansvar i forhold til utvikling
av operakunsten over hele landet og således bidra aktivt gjennom
samproduksjoner, ressursforvaltning (utstyr etc.) og kompetansehevende
virksomhet. Komiteen viser i denne sammenheng til
Den Norske Opera & Balletts avdeling "Scenerommet" som har dette
som virksomhetsområde.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser også til de diskusjoner
som har vært om Den Norske Opera & Balletts budsjettmessige
rammer der det har vært påpekt at de anslag som ble lagt til grunn
i opptrappingsplanen neppe er tilstrekkelige for å utnytte institusjonens
kapasitet, det være seg i Oslo eller som bidragsyter i forhold til annen
operavirksomhet i landet for øvrig.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen legger stor vekt på den økningen som har funnet sted
i antall arrangementer og antall besøkende ved Den Norske Opera
& Ballett, og at dette gjøres til et viktig suksesskriterium. Disse medlemmer er
glad for at et økende antall publikummere benytter seg av tilbudet,
men understreker likevel at suksess først og fremst bør måles på
innhold og kvalitet, og ikke kvantitet alene. Disse medlemmer viser
til at produksjoner har blitt avlyst som følge av mangler ved infrastrukturen,
noe disse medlemmer mener er svært uheldig. Det er
avgjørende viktig at det nye operabygget fylles med innhold av høy
internasjonal kvalitet, slik at Den Norske Opera & Ballett blir
et kraftsenter for hele landet, og et referansepunkt for operakunsten
i Norge. Disse medlemmer mener Regjeringen nå må
ta en full gjennomgang av Den Norske Opera & Ballett økonomiske
behov slik at bevilgningene blir på et nivå som gir god uttelling
for den bygningsmessige investering som er gjort.
Komiteen er fornøyd
med at region- og distriktsoperaene i Norge har fått bedre vilkår
og håper at interessen for opera vil øke i forbindelse med at vi
har fått en ny nasjonal opera. Vi må likevel ikke glemme at svært
mange av de som er publikum, ser forestillinger gjennom distriktsoperaene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er glad for at de statlige bevilgningene til region- og distriktsoperane
økte med vel 10 mill. kroner i statsbudsjettet for 2009.
For å sikre nødvendig kvalitet og
kompetanse også innenfor distriktsoperaene fremmer komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere om Operaen i
Kristiansund kan bli knutepunktinstitusjon for å sikre kompetanse
og kvalitet også ute i distriktene."
Disse medlemmer viser
til at Stortinget 15. juni 1999 fattet vedtak om at det skulle utvikles
en modell for opera- og ballettformidling i Norge innen ferdigstillelsen
av det nye operahuset. Vedtaket ble fattet samtidig som bygging av
nytt operahus i Bjørvika ble vedtatt, og var et viktig premiss for
at distrikts- og regionsoperaene støttet bygging av nytt operahus
i Oslo. På bakgrunn av vedtaket la regjeringen våren 2002 fram sin
anbefaling i form av "Nasjonal plan for produksjon og formidling
av opera og ballett". Planen ble lagt fram med full støtte fra en
bredt sammensatt referansegruppe med representanter fra blant annet
riksoperaen, distriktsoperaene og regionsoperaene. Disse
medlemmer er skuffet over at "Nasjonal plan for formidling
og produksjon av opera og ballett" ikke er fulgt opp av sittende
regjering. Dersom denne planen ikke følges opp, bygger den brede
regionale og lokale støtten til nytt operahus på bristende forutsetninger. Disse
medlemmer mener det er viktig at planen følges opp og at
de anbefalte tiltak gjennomføres.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å innarbeide "Nasjonal
plan for produksjon og formidling av opera og ballett" i sin fremtidige
satsing på feltet."
Komiteen mener det
også er viktig å legge til rette for at det kan vokse frem frie
ensembler innenfor opera. Opera fungerer også godt i kammerformat,
og fremveksten av en ny generasjon musikere i Norge vil her kunne
finne godt og anvendelig stoff til glede for publikum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener dette tilsier
at tilskuddsordningene i Norsk kulturråd også tilrettelegges opera og
at kravet til å være såkalt "nyskapende" fjernes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at frie sceniske produksjoner innen opera og musikkdramatikk
skal kunne få støtte, fra f.eks. Norsk kulturråd, enten det dreier
seg om tradisjonsstoff eller ny samtidsdramatikk. Begrepet "nyskapende"
er etter flertallets mening ikke ekskluderende i
forhold til bestemte kunstneriske uttrykk. Det utelater heller ikke
kunst som er skapt i tidligere tider, og som f.eks. defineres som
klassisk eller tradisjonsbasert, da begrepet "kunstnerisk nyskapende"
vil måtte dreie seg om helheten, hvor f.eks. også valg av tolknings-
og framføringsgrep må vurderes.
Komiteen har merket
seg at Norske Dansekunstnere er godt fornøyd med tiltakspakken som
er foreslått fra Regjeringen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil likevel bemerke at mange av de som velger dans som yrke opplever
at det kan være vanskelig å livnære seg av det alene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil likevel bemerke
at mange av de som velger dans som yrke opplever at det kan være
vanskelig å livnære seg av det alene. Litt av grunnen til det er
at dans har fått for lite oppmerksomhet i forbindelsen med Den kulturelle skolesekken,
og at dans først de senere årene har blitt oppfattet som et eget
område innenfor scenekunstfeltet.
Komiteen har merket
seg at Norske dansekunstnere har et ønske om at det opprettes en Danseallianse
etter modell fra Sverige. Dette vil medføre at forskjellene mellom
fast ansatte og frilansedansere blir mindre, og at dette vil øke tilbudet
til jobb for alle dansere. Komiteen synes dette høres
fornuftig ut og støtter at dette utredes videre.
Komiteen viser til at Norge nettopp
har fått et Dansens Hus som også vil bidra til å gi dansere landet
over viktig kompetanse og gi alle frilansdansere informasjon og
tilbud om ulike aktiviteter.
Komiteen er kjent med at Danse-
og Teatersentrum gjennom flere år har arbeidet ut fra et internasjonalt
så vel som nasjonalt perspektiv. Det frie scenekunstfeltet får bl.a.
støtte over Utenriksdepartementets reisestøtteordning som forvaltes
av Danse- og Teatersentrum. Dette er etter komiteens mening
viktig for internasjonal utveksling og kan videreutvikles i samarbeid med
scenekunstfeltet.
Komiteen mener det er viktig
å klargjøre hvem som har ansvaret for innhenting av informasjonsgrunnlaget
om norsk dans fra aktører som Norsk teater- og orkesterforening,
Danse- og Teatersentrum og Norsk Scenekunstbruk. Komiteen mener
det vil være fornuftig å vurdere Danseinformasjonen i denne forbindelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
den statlige finansieringen av scenekunstfeltet totalt beløp seg
til omtrent 1,5 mrd. kroner for 2009 for hele feltet, inkludert
Den kulturelle skolesekken og de bidrag som kommer fra Utenriksdepartementet. Av
dette får de fire nasjonale scenene ca. 750 mill. kroner, hvorav
Den Norske Opera & Ballett og Nationaltheatret som de største
bidragsmottakerne får henholdsvis 380 mill. kroner og 144 mill.
kroner. Det kan synes som om det bidrar til en skjevfinansiering
i forhold til både publikumstall, og antall produksjoner, hvis man
sammenligner med landet for øvrig.
Disse medlemmer viser til at
i tillegg til de midlene scenekunstfeltet mottar over statsbudsjettet,
får feltet også tildelt midler fra Norsk kulturråd, Fond for lyd
og bilde, Utenriksdepartementet, Den kulturelle skolesekken og ekstraordinære
prosjektmidler fra Kultur- og kirkedepartementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil for øvrig bemerke
at finansieringen av scenekunstfeltet er fordelt mellom flere ulike aktører.
Størst når det gjelder nasjonale institusjoner er helt klart statlig
støtte som utgjør ca. 77 pst. Alle andre inntekter og tilskudd utgjør
23 pst. herav egeninntekt 18 pst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
slik fordeling ikke er overraskende, men det betyr at billetter
til de nasjonale scenene er betydelig subsidiert og man kan neppe
snakke om armlengdes avstand fra staten når staten er en så vesentlig
bidragsyter.
Komiteen har merket
seg at når det gjelder region-/landsdelsinstitusjoner, så finansierer
staten over 50 pst. De regionale tilskuddene utgjør 22 pst. og egeninntekten
utgjør ca. 18 pst., så også her er det offentlige en vesentlig bidragsyter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
når det gjelder andre scenekunsttiltak, har disse et større krav
til egeninntekter, dvs. 23 pst. Det offentlige bidraget fra stat
og region utgjør 60 pst.
Disse medlemmer viser til at
fordelingen av tilskudd er bortimot det samme for frie grupper og
frie scener.
Komiteen har merket
seg at Kulturmomsutvalget leverte sin utredning i februar 2008.
Finansdepartementet har sendt utredningen ut på tre måneders høring.
Spørsmålet om kulturmoms blir derfor ikke drøftet i denne meldingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at sponsormidler utgjør en liten del av de totale inntektene i
scenekunstfeltet. Selv om det er de offentlige tilskuddene som vil
utgjøre størstedelen av inntektene for scenekunstinstitusjoner og
-tiltak også i årene framover, slutter flertallet seg
til at det bør være et klart mål at institusjonene øker sine egeninntekter,
dvs. inntekter fra salg av billetter, gaver, sponsorer etc. Det
er en fordel å redusere avhengigheten av en inntektskilde, og samarbeid
med næringslivet kan gi nye publikumsgrupper. Flertallet har
merket seg og støtter at departementet vil følge dette opp i dialog
med institusjonene. Flertallet er enig i at sponsorinntekter
ikke skal føre til at det offentlige tilskuddet blir redusert og
at bortfall av sponsorinntekter heller ikke skal føre til at statstilskuddet
blir økt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at for
de 65 institusjonene og tiltakene under scenekunstformål har man
innrapportert til sammen 34,3 mill. kroner i 2006.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen ønsker en kulturpolitisk dreining mot en mer blandet
økonomi, som innebærer at institusjonene i mindre grad blir avhengig
av offentlige midler og i større grad av private finansieringskilder
enn det som er tilfelle i dag. Disse medlemmer støtter
dette.
At dette beløpet har blitt noe større de siste årene,
i forhold til 2006, er realistisk å tro, særlig fordi Den Norske
Opera & Ballett har gjort et stykke arbeid for å få sponsorer
til sitt nye bygg i Bjørvika. Disse medlemmer vil
bemerke at dette ikke utgjør noen særlig store summer, sammenlignet
med hva man får i offentlige overføringer.
Komiteen er også kjent
med at finanskrisen verden over kan bidra til at det også i den
nærmeste fremtid vil bli vanskelig å finne friske midler. Likevel
er komiteen av den oppfatning at institusjonene har
et potensial for å hente inn midler i form av private investeringer,
gaver og sponsorpenger, særlig når man ser at det totale sponsormarkedet
er på over 3 mrd. kroner.
Komiteen vil understreke at sponsorvirksomhet
de siste årene i stor grad har utviklet seg til å bli et positivt
samarbeid som bygger på gjensidig nytte, hvor begge parter på ulikt
vis tjener på de avtalene som er inngått. Det er etter komiteens mening
viktig at sponsorsamarbeid ikke berører kunstinstitusjonenes frihet
i forhold til kunstneriske veivalg, og komiteen er
fornøyd med at dette hensynet i stor grad ser ut til å bli ivaretatt i
de sponsoravtalene som i dag inngås.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at en ikke
kan kalle all privat investering i kultur for sponsormidler. Nøkkelen til
å utvikle privat finansiering er et nært samspill mellom investor
og kulturtiltak, uten at det skal stilles krav til kulturtiltakets
integritet.
Komiteen mener at
scenekunsten er tjent med å se det store potensialet som ligger
i samarbeid med næringslivet. Institusjonene og den enkelte kulturarbeider,
både ansatte og frilansere, kan dyrke frem et tilbud som næringslivet
finner interessant og nyttig. På den måten får scenekunsten flere
ben å stå på, både kunstnerisk og økonomisk. Komiteen vil
her vise til komiteens behandling av St.meld. nr. 22 (2004–2005) om
Kultur og næring hvor komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Høyre og Kristelig Folkeparti, i Innst. S. nr. 230 (2004–2005)
"viser til at skuespillere har kompetanse innen en rekke
felt, slik som rollespill og kommunikasjon som kan selges til næringslivet.
Prosjektet hjelper skuespillere til å skjønne næringslivets behov og
forstå hvilken verdi egen kompetanse har. Med en egenandel for å
delta i prosjektet, blir dette en investering som både skuespilleren
som enkeltmannsforetak og næringslivet nyter godt av. I tillegg
gir det kulturarbeidere en bredere inntektsbasis, og sikrer indirekte
kulturvirksomheter en større skuespillerbase. Flertallet ser verdien
av slike prosjekt og ønsker at de kan fortsette."
Komiteen merker seg
at departementet ønsker å styrke det profesjonelle scenekunsttilbudet
landet over.
Komiteen er fornøyd med at det
legges vekt på at alle regioner skal ha profesjonelle scenekunsttilbud. Komiteen vil
også understreke betydningen av å ha gode og aktive miljøer innen amatørteater,
revy og dans, og ser det som viktig å styrke hele verdikjeden innen
scenekunstfeltet. Utveksling og samarbeid mellom profesjonelle og
amatører er etter komiteens mening positivt der dette
ligger til rette for det.
Komiteen merker seg at departementet
vil ta initiativ til dialog med det enkelte teater. Komiteen ser
positivt på dette og mener slik dialog ikke står i motsetning til
den enkelte institusjons kunstneriske frihet.
Komiteen er enig i at det skal
være et teatertilbud over hele landet, og at man også må kunne bruke
de lokale, kreative krefter, og la disse samarbeide med de profesjonelle.
Amatørteateret er et sted for rekruttering, og det er viktig at
også lokale aktører får være med å bidra til et levende scenekunstfelt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at videre
ønsker departementet å ta initiativ til dialog om oppdraget for
det enkelte teater. Disse medlemmer er usikre på hva
som menes med dette og er skeptiske til at departementet skal gi
oppdrag til det enkelte teater. Ønsker man armlengdes avstand, må
også departementet overlate det kunstneriske innhold i teatrene
til styret og leder ved det enkelte teater.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener en videre
utvikling av det frie feltet, dvs. frie grupper innenfor teater,
dans, performance og beslektede områder, er nøkkelen til å styrke mangfoldet
og vitaliteten i norsk scenekunst. Flertallet mener
det i denne sammenheng må gis rom for en bredde av større og mindre
grupper som for enkeltforestillinger, eller i mer permanente samarbeidskonstellasjoner,
får mulighet til å utvikle scenekunst innenfor de genre og estetiske
rammer de selv tar initiativet til.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at det i statsbudsjettet for 2007 ble innført en 4-årig
basisfinansiering for frie grupper. Det ble avsatt 6 mill. kroner
til ordningen, delt mellom to kompanier. For 2009 er basisfinansieringen
utvidet til 12 mill. kroner, og Norsk kulturråd kan dermed etter
vurdering av tilskuddsbehovet gi støtte til flere nye kompanier.
En godt fungerende basisfinansiering/virksomhetsstøtte kan gi den
nødvendige forutsigbarhet for det frie feltet, noe som etter dette
flertallets mening kan oppnås ved at ordningen utvides.
Dette flertallet merket seg for
øvrig at det under budsjetthøringen kom fram synspunkter som viste
til at samarbeid og samproduksjon mellom institusjonene og det frie
scenekunstfeltet er forbedret de siste årene. Dette flertallet ser positivt
på dette, og mener det er viktig å bidra til å styrke en slik utvikling.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener en sterkere
satsing på det frie feltet vil styrke entreprenørskapet innenfor
scenekunsten, gi mye teater for pengene og bidra til dynamiske kunstneriske
prosesser. Flertallet mener dynamikken mellom de
faste institusjonene og det frie feltet må bli bedre.
For å få dette til mener komiteens
medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre det
er nødvendig å utvide dagens tilskuddsordninger slik at man kan
se for seg et helhetlig utviklingsløp for frie grupper som strekker
seg fra enkle grupper sammensatt på basis av enkeltprosjekter, og
frem til faste produserende enheter som også skal kunne mestre store
formater. Dette innebærer en styrking av dagens tilskuddsordninger
til prosjekter, samt en vesentlig styrking av basisfinansieringen.
I tillegg til dette mener disse medlemmer det også
vil være nødvendig enten å utvide ordningen for basisfinansiering
både i forhold til størrelsen på de enkelte bidrag og i forhold
til det tidsperspektiv det kan gis støtte til. Disse medlemmer mener
det også ville være av interesse å prøve ut en ordning der en, eller
et par, grupper, faste eller sammensatt for formålet, fikk et relativt
sett stort tilskudd, eksempelvis 10–12 mill. kroner årlig, gjennom
en tidsavgrenset periode, eksempelvis 3–5 år, basert på en søknad om
et mer omfattende kunstnerisk prosjekt. Disse medlemmer mener
frie grupper som gjennom mange år har innarbeidet seg og levert gode
kunstneriske resultater, også må kunne finne veien til mer permanent
finansiering gjennom en fast plass på statsbudsjettet. Disse medlemmer vil
i denne sammenheng også ta avstand fra den ordningen Regjeringen
ønsker gjennomført der grupper med faste tilskudd over statsbudsjettet
skal avskjæres fra tilskuddsordningene for øvrig. Disse medlemmer mener dette
er en endring av premissene det ikke budsjettmessig er kompensert
for og som derfor vil slå meget uheldig ut dersom den gjennomføres
i praksis. Disse medlemmer tror heller ikke dette
er et hensiktsmessig grep fordi det gir mindre fleksibilitet i systemet.
Disse medlemmer viser til at
den forholdsmessige fordelingen av bevilgninger mellom det frie
feltet og institusjonene ikke har endret seg vesentlig til tross
for betydelige økninger i statens bevilgninger til teater gjennom
de senere år. Disse medlemmer mener en bevisst og
sterkere satsing på det frie feltet også må bety at dette området
får en forholdsmessig større andel av midlene enn i dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil også peke på
kravet om "nyskaping" som ligger inne som kriterium i Norsk kulturråds
tilskuddsordninger. Disse medlemmer mener "nyskapende"
i kunstnerisk sammenheng er et vanskelig uttrykk brukt som kriterium
for generelle tilskuddsordninger som dette bør være. Disse
medlemmer mener erfaringene viser at nyskapingskravet virker
begrensende i forhold til fremveksten av et bredt anlagt fritt felt.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fjerne kravet til
å være nyskapende som kriterium for de generelle tilskuddsordningene
gjennom Norsk kulturråd."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det også bør utarbeides
bedre og mer omfattende ordninger for programmerende scener.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener den programmerende
scenes arbeidsform kan være et svært hensiktsmessig grep for utvikling
av scenekunst utover i landet. Flertallet viser til de
erfaringer som er gjort gjennom Nettverk for scenekunst der programmerende
virksomhet, og egne initierte produksjoner, svært ofte i koproduksjon
med andre scener i genrebaserte nettverk, utgjør en spennende programflate
for publikum. Flertallet mener dette er en interessant
arbeidsform som bør videreutvikles.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det her bør iverksettes
et pilotprosjekt, dessuten at man gjennom tilskuddsordningene inviterer
til oppbygging av denne type nettverk uavhengig av genre. Disse
medlemmer mener denne arbeidsformen er egnet til å utvikle
godt teater utover i landet og knytte gode faglige nettverk uavhengig
av geografi. Disse medlemmer mener slike nettverk
kan bygges i ganske tette konstellasjoner og utvikles til institusjonslignende
enheter der kuraterende ledelse kan være en interessant løsning.
Komiteen vil peke
på teaterfestivalenes betydning for visning og relasjonsbygging
innenfor det frie feltet. Komiteen mener festivalene
på dette området bør styrkes i årene som kommer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil også understreke
viktigheten av formidlingsaspektet i forhold til det frie feltet.
I denne sammenheng vil utvikling av sterkere programmerende enheter være
viktig.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil i denne sammenheng særlig
peke på Norsk Scenekunstbruks positive betydning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener også Danse-
og teatersentrum er en nøkkelorganisasjon i forhold til det frie
feltets internasjonale kontaktflate og at dette perspektivet bør
utvikles videre.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til de foreslåtte tiltak under dette kapitlet i meldingen,
og støtter disse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til de foreslåtte
tiltak under dette kapitlet i meldingen og vil drøfte noen tiltak. Disse
medlemmer slutter seg til de tiltakene som ikke er nevnt
i innstillingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter departementets
planer om opprettelsen av et Dramatikkens hus.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
skeptiske til at man støtter oppbygging av en ny internasjonal festival
for samtidskunst i Oslo. Det kom frem under budsjettbehandlingen
for 2009 at den kommunale finansieringen ikke var på plass, og man
kan forvente at det vil bli svært vanskelig å finne privat kapital
som vil bidra til dette arrangementet. Disse medlemmer råder
derfor Regjeringen til å avvente dette tiltaket og komme tilbake
til det ved en senere anledning.
Disse medlemmer er også usikre
på om man bør etablere et Dramatikkens hus, all den tid man har
etablerte institusjoner som med glede burde ta imot et slikt oppdrag. Disse
medlemmer mener man kunne opprette en dramabase ved en av
de nasjonale institusjonene hvor nye forfattere kunne deponere sine
stykker og gjøre dem tilgjengelig for alle teatre i landet.
Komiteen har merket
seg det arbeidet Norsk Teaterråd gjør i forhold til manusbase (dramabase),
og det klareringsarbeidet som organisasjonen samtidig foretar. Komiteen mener tilgjengelighet
er viktig så vel for eldre som ny dramatikk. Komiteen mener
det er særlig viktig å ivareta de opphavsrettslige spørsmål i denne
forbindelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener flere alternativer
for hvor dramabasen legges bør utredes. Disse medlemmer mener
Norsk Dramatikerforbund bør bringes inn i arbeidet med en dramabase,
eventuelt andre måter å formidle norsk dramatikk på. Disse medlemmer mener
flere mulige forankringer for en dramabase bør utredes. Alternativene
her kan eksempelvis være en utvidelse av dramabasen i Norsk Teaterråd,
Dramatikkens hus, Norsk Dramatikerforbund eller Nasjonalbiblioteket.
Disse medlemmer foreslår derfor
følgende:
"Stortinget ber Regjeringen om å vurdere å opprette
en dramabase, som gjør det mulig for nye dramatikere å gjøre sine
verk tilgjengelige."
Komiteen slutter seg
til målsettingen om at barn og unge skal ha det samme kunst- og
kulturtilbudet som voksne, om enn på sine egne premisser. Komiteen er
likevel av den oppfatning av at barn og unge ikke bare skal være
passive tilskuere til profesjonell scenekunst, men også aktive deltagere
i sine kunst- og kulturopplevelser i tråd med og etter intensjonene
til opprettelsen av Den kulturelle skolesekken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
derfor foreslå:
"Stortinget ber Regjeringen å sørge for at midler fra
Den kulturelle skolesekken også bidrar til å stimulere barn og unge
til aktivitet innenfor scenekunstfeltet."
Komiteen har merket
seg at det ifølge Danseinformasjonen finnes over hundre ballettskoler
i Norge. Disse er viktig for rekruttering til scenisk dans over
hele landet. Mange av dagens dansekunstnere har sin faglige bakgrunn
fra disse ballettskolene.
Komiteen mener det er svært viktig
at alle barn og unge får et godt tilbud, og at det bør vurderes om
Riksteatret kan produsere for Den kulturelle skolesekken.
For øvrig finner komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet det uheldig at Norsk Scenekunstbruk
skal forvalte og samordne scenekunstfeltet for Den kulturelle skolesekken. ABM-
utvikling og fylker og kommuner hadde dette oppdraget sammen, og disse
medlemmer er av den oppfatning at ved å overføre denne oppgaven
til et relativt nytt organ, går mindre av midlene til kulturopplevelser
til barn og unge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig
å sikre gode kunstproduksjoner til Den kulturelle skolesekken. Flertallet har
merket seg arbeidet med utvikling av Kulturproduksjonssenteret i
Volda, hvor aktører fra ulike steder i landet får utviklet og prøvd
ut produksjoner for å fremme kvalitet på kunstproduksjoner for barn og
unge. Tiltaket er et samarbeid mellom miljø med barnefaglig og kunstfaglig
kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener dette er særlig relevant
med hensyn til å sikre kvalitetsproduksjoner for Den kulturelle skolesekken. Disse
medlemmer ber Regjeringen vurdere ulike tiltak for å sikre
drift av senteret.
Komiteen viser til
sine merknader og forslag under de nasjonale scener og ber Regjeringen vurdere
å bruke tilsvarende virkemidler også når det gjelder region-/landsdelsteatrene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter departementets
understreking av Beaivváš Sámi Teáhters betydning som en viktig
kulturell og språklig nasjonal institusjon for det samiske folk.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at alle partiene på Stortinget med unntak av Fremskrittspartiet
har sluttet seg til at det forvaltningsmessige ansvaret for en rekke
formål, herunder tilskuddet til Beaivváš Sámi Teáhter, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 2 (2001–2002) skal tillegges Sametinget. Dette flertallet viser
også til Kultur- og kirkedepartementets brev til Stortinget 24. oktober
2008 der det går fram at tilskuddene til samiske formål er økt fra
32,1 mill. kroner i 2005 til 62 mill. kroner for 2009. Dette innebærer
nær en dobling av bevilgningene. Dette flertallet understreker at
i den fremlagte scenekunstmeldingen ikke innebærer noen statusmessig
endring for teatret.
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Beaivváš Sámi Teáhters finansielle og forvaltningsmessige
ansvar ble overført Sametinget i 2002. Regjeringen forslår at dette
teateret nå skal rapportere inn oppnådde resultater til departementet
på samme måte som de andre teatrene. Dette flertallet har
merket seg diskusjonen rundt et eget teaterbygg for det samiske
teateret og støtter Regjeringens forslag om at dette må Sametinget
ta ansvaret for, all den tid Sametinget også har det øvrige økonomiske
ansvaret for teateret.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke viktigheten
av at Beaivváš Sámi Teáhter opprettholdes som et nasjonalt teater
for samene i hele Norge. Disse medlemmer viser til
at det i denne forbindelse er svært viktig å sikre videre fremdrift
i forbindelse med planene om et eget teaterbygg for Beaivváš Sámi
Teáhter i Kautokeino.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2009 hvor det ble foreslått
å bevilge 3 mill. kroner til dette formål over kap. 320 post 53.
Komiteen flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener Beaivváš Sámi Teáhter er en svært viktig teaterinstitusjon
både i nasjonalt perspektiv og for samisk kultur og den samiske
befolkningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener Beaivváš Sámi Teáhter
må sees på linje med de øvrige nasjonale teaterinstitusjonene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
at Beaivváš Sámi Teáhter ikke bare er et teater for samene, men
like mye et teater som med sitt samiske utspring og forankring bidrar med
forestillinger av allmenn interesse. Ikke minst gjelder dette som
formidler av samtidsuttrykk innenfor teater.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil imidlertid peke på at det vil være viktig å følge Sametingets
vedtatte prioriteringer for realisering av samiske kulturbygg.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen ønsker å styrke det frie feltets basisfinansiering,
i tillegg til at tilskuddsordningen skal endres slik at det også
gis tilskudd til visninger av ferdige produksjoner, og at de frie
gruppene skal kunne formidle nyskapende scenekunst gjennom formidlingsnettverk.
Komiteen har også merket seg
at tilskuddsordningene for historiske spill endres, og rettes inn mot
sektorens behov, og at Norsk Teaterråd får ansvaret for å forvalte
tilskuddene til historiske spel.
Komiteen vil understreke viktigheten
av statlige tilskudd til spelarrangørene, og at dette reflekterer
behovet mange spel har for forutsigbarhet og for å kunne nyttiggjøre
seg av profesjonell kompetanse, for eksempel i forbindelse med produksjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen
av å øke basisfinansieringen av det frie scenekunstfeltet. Det bør
også være mulig for dem som mottar støtte fra basisfinansieringen
å søke ytterligere finansiering, for eksempel fra Norsk kulturråd.
Sistnevnte er viktig for å bidra til å styrke infrastrukturen innen
det frie feltet, samt muliggjøre større satsinger nasjonalt så vel
som internasjonalt.
I denne forbindelse vil komiteens
flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, også
trekke frem viktigheten av at man utvider Utenriksdepartementets
støtteordninger for å sikre at norske kompanier har en reell mulighet til
å opptre i utlandet når de blir inviterte.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser i denne sammenheng til at Utenriksdepartementets tilskudd
til reisestøtte til utlandet for norske scenekunstnere er økt fra
2008 til 2009 og er tilfreds med dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at Regjeringen ønsker å øke tilskuddene til Den Norske
Opera & Ballett, og at dette vil bidra til et løft for opera
og dansekunsten i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
i den forbindelse peke på at Den Norske Opera & Ballett allerede
mottar over dobbelt så mye som Nationaltheatret og er allerede i
en særstilling når det gjelder statlige tilskudd i forhold til antall
besøkende. Disse medlemmer vil vise til premissene
som ble lagt i 2002 i "Nasjonal plan for produksjon og formidling
av opera og ballett".
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser i den forbindelse til at styrking av driftsbudsjettet til
den nye operaen i Bjørvika også har gitt økte bevilgninger til operaformål
landet over, og at dette er tenkt fulgt opp i kommende budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er av den oppfatning
at man ikke bare kan tildele midler til det store prosjektet operaen i
Bjørvika uten å følge opp tidligere vedtatte planer. Skal man oppnå
at kulturpolitikken ivaretar hele sjangerbredden innenfor opera,
må man, slik disse medlemmer ser det, satse på hele
landet og ikke skape motsetninger by mot land. Disse medlemmer viser
for øvrig til sine merknader og forslag.
Komiteen er glad for
at scenekunstmeldingen tar til orde for å styrke dansen, og har
merket seg at dansemiljøene er positive til satsingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
Regjeringen ikke ser på dans som en egen sektor i like stor grad
som teater og opera. Det er heller ikke de samme visjonene for dansekunstfeltet
som for resten av scenekunstfeltet.
Komiteen ble under
den åpne høringen i Stortinget gjort oppmerksom på at Norske Dansekunstnere
ønsker å organisere seg i en "Danseallianse" som vil redusere forskjellene mellom
fast ansatte og frilansere innenfor sektoren. Komiteen mener
at dette er et fornuftig tiltak for dansekunstnere, da svært få
av disse er fast ansatt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med
at departementet vil styrke dansekunsten i Nord-Norge, og vil spesielt
legge vekt på det gode samarbeidet som drives av dansemiljøene på
tvers av grenser i nord.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller
seg noe uforstående til at man i meldingen eksplisitt skal styrke
dans i Nord-Norge. Det bør være like vilkår for dansere uansett
hvor i landet man befinner seg. For øvrig viser disse medlemmer til
sine merknader under dansefeltet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er meget fornøyd med at scenekunstmeldingen legger opp til ulike måter
å videreføre og styrke mangfoldsarbeidet på, med utgangspunkt i
de tiltakene og satsingene som ble initiert av Mangfoldsåret 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at mangfold skal råde også innenfor scenekunsten,
men er skeptiske til at man skal "kvotere" inn personer med minoritetsbakgrunn. Disse
medlemmer er av den oppfatning at dette vil komme av seg
selv, og viser til flere svært kompetente skuespillere og dansere
med minoritetsbakgrunn som er knyttet til scenekunstfeltet i dag. Disse
medlemmer mener for øvrig at skal man ha et mangfold skal
man også inkludere andre som ellers har svært vanskelig for å komme
inn både ved høyskolene og teatrene, som for eksempel mennesker
med en eller annen funksjonshemming.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener kvotering er et lite egnet virkemiddel
i forhold til arbeidet med kunstfaglige institusjoner og virksomheter,
også innenfor scenekunstfeltet. Større deltagelse fra de grupper man
ønsker rekruttert, eksempelvis mennesker med minoritetsbakgrunn
bør skje som følge av positive virkemidler og en naturlig utvikling. Disse
medlemmer viser til Høyre og Venstres forslag til statsbudsjett
for de tre siste årene der institusjoner sprunget ut av innvandrermiljøene selv
er foreslått tildelt ekstra bevilgninger utover Regjeringens forslag. Disse
medlemmer viser til de resultater eksempelvis Nordic Black Theatre
kan vise til i forhold til opplæring og trening på teaterområdet,
og vil holde dette frem som et godt eksempel på hvordan sterkere
integrering kan skje.
Komiteen støtter at
man utvikler strategier for publikumsarbeid, og at dette skal inkludere
alle deler av befolkningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at man ønsker å oppnevne personer med minoritetsbakgrunn
til styrer og verv ved institusjonene. Disse medlemmer støtter
ikke dette. Regjeringen kan hvis den ønsker det oppnevne personer
med minoritetsbakgrunn til styrer og verv, men man finner det svært
uheldig å legge slike føringer på de enkelte styrene.
Komiteen vil særlig
peke på Den Mangfoldige Scenen (DMS) – av flere karakterisert som
et av de mest spennende prosjektene i tilknytning til markeringsåret
for kulturelt mangfold. DMS er det største barne- og ungdomsteaterprosjektet
i sitt slag i Norge, og er et samarbeid mellom om lag 150 barn og
unge og 20 kunstnere. Hovedmålet er skape kunst i møtet mellom barn
og unges egne kulturuttrykk og kulturarv. Et bredt antall organisasjoner
og institusjoner står bak prosjektet, som i første omgang skal gå
frem til 2010.
Etter komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres mening
bør dette og tilsvarende prosjekter fortsatt være satsingsområder
i tiden som kommer.
Komiteen har intet
å bemerke.
Komiteen er enig i
at man i altfor liten utstrekning gjennomfører transmisjoner av
teateroppsetninger. Komiteen er derfor svært fornøyd
med at det med bakgrunn i NRK-plakaten utarbeides avtaler mellom
NRK og statsstøttede teatre om transmisjon av oppsetninger. Dette
skal ikke bare gjelde de nasjonale scenene, men også region-/landsdelsteatrene. Komiteen er
av den oppfatning at med dagens teknologi burde det være mulig å
få til langt flere transmisjoner enn tilfellet er i dag. Teatrene
burde ikke føle seg bundet av NRK, men også forsøke å selge stykkene
sine til andre tv-kanaler.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen ønsker å komme tilbake til spørsmålet om utdanning,
etterutdanning og rekruttering i forbindelse med oppfølging av kunstnerundersøkelsen. Komiteen vil
likevel peke på at det er nødvendig med et godt utdanningstilbud
til dem som ønsker å ta utdannelse innenfor scenekunstsektoren,
og at både private og offentlige tiltak er nødvendig.
Komiteen vil i denne forbindelse
trekke frem rekrutteringen for scenisk dans, som svært ofte foregår
ved ballettskolene over hele landet. Disse skolene er i hovedsak
drevet uten offentlig finansiering, og det undervises i en rekke
dansesjangre på ulike nivåer og for ulike aldersgrupper.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det bør gjennomføres
tiltak for å styrke ballettskolene, herunder bl.a. stipend for klassisk
ballett-talenter.
Komiteen er fornøyd
med at man fra 2010 som hovedregel overfører oppnevnelsen av flere
styrerepresentanter fra region-/landsdelsinstitusjonene fra det
statlige til det regionale nivået.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ser på de foreslåtte endringene som godt egnet til å få styrer med god
kompetanse, lokal og regional kunnskap og engasjement for kulturinstitusjonene. Flertallet er
også av den oppfatning at dette balanserer hensynet godt med henblikk
på kontakt mellom styrene og tilskuddspartene på den ene siden,
og kunstnerisk frihet og armlengdes avstand på den andre.
Men komiteen støtter
selvsagt også at det skal oppnevnes kompetente personer til styrene. Komiteen er
også fornøyd med at Regjeringen går bort fra kravet om statlig styreflertall.
De statlige representantene bør være valgt for å følge med hvordan
midlene blir forvaltet ved det enkelte teater. Teatrene må ha handlefrihet
nok til å utforme sine kunstneriske ideer, med armlengdes avstand
fra regjeringen og Kultur- og kirkedepartementet.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen vurdere fram mot
Revidert nasjonalbudsjett for 2009 muligheten til å bruke midler
av krisetiltak i forbindelse med finanskrisen, for å sette i stand
de gamle bygningene som våre to store nasjonale scener, Nationaltheatret
og Den Nationale Scene, holder til i, og som har store vedlikeholdsbehov.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen vurdere om Operaen i
Kristiansund kan bli knutepunktinstitusjon for å sikre kompetanse
og kvalitet også ute i distriktene.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen om å innarbeide "Nasjonal
plan for produksjon og formidling av opera og ballett" i sin fremtidige
satsing på feltet.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen om å vurdere å opprette
en dramabase, som gjør det mulig for nye dramatikere å gjøre sine
verk tilgjengelige.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen fjerne kravet til
å være nyskapende som kriterium for de generelle tilskuddsordningene
gjennom Norsk kulturråd.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en opptrappingsplan for investering og vedlikehold av kulturbygg
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen å sørge for at midler fra
Den kulturelle skolesekken også bidrar til å stimulere barn og unge
til aktivitet innenfor scenekunstfeltet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og til sine merknader og rår
Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
St.meld. nr. 32 (2007–2008) – Bak kulissene
– vedlegges protokollen.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 19. februar 2009
May-Helen Molvær Grimstad |
Karin S. Woldseth |
leder |
ordfører |