Departementet foreslår i meldingen en ny og mer spesialisert lærerutdanning for grunnskolen, der fagligheten blir styrket gjennom etablering av to ulike studieløp, et nytt og utvidet pedagogikkfag, endringer av obligatoriske fag og tydeligere krav til kvalitet og veiledning i praksisopplæringen. En ny, forskriftsfestet rammeplan for grunnskolelærerutdanningen skal utvikles i tråd med dette.

Høyere kvalitet i den fireårige lærerutdanningen og bedre oppfølging av den enkelte lærer er ment å øke interessen for og rekrutteringen til utdanningen. Departementet legger også opp til en gradvis utbygging av en femårig mastergradsutdanning for grunnskolen. Lærerrollen drøftes i meldingen, herunder læreryrkets status og sammenhengen mellom læreres kompetanse og elevers læring. Tiltakene som foreslås inngår i målene om en kvalitetsheving i skolen og sosial utjevning, jf. St.meld. nr. 31 (2007–2008) og St.meld. nr. 16 (2006–2007) og Stortingets behandling av disse.

Meldingen behandler i all hovedsak grunnskolelærerutdanning. Vurderinger og tiltak av mer generell karakter vil imidlertid også omfatte andre typer lærerutdanninger. Departementet har gitt NOKUT i oppdrag å evaluere førskolelærerutdanningen. Resultatene skal etter planen legges fram høsten 2010. Utdanningen av førskolelærere er derfor i mindre grad behandlet i den foreliggende meldingen.

Departementet trekker i meldingen fram internasjonale undersøkelser som viser at elevenes faglige kompetanse må styrkes, og at det er nødvendig med tidlig oppfølging og tilpasset læringsstøtte for elevene. Det blir påpekt at ny kunnskap om læring og skoleutvikling i liten grad tas systematisk i bruk i skolen. Departementet mener dagens allmennlærerutdanning er for bred til å gi lærerkandidatene nødvendig faglig og pedagogisk kompetanse for alle trinn og for alle fag i skolen. Departementet foreslår derfor en rekke tiltak på nasjonalt nivå.

Departementet foreslår å endre dagens allmennlærerutdanning til en ny grunnskolelærerutdanning som deles inn i to hovedretninger. Trinn 1–7 skal normalt ha fire undervisningsfag med vekt på begynneropplæring. Av disse fagene skal norsk og matematikk være obligatoriske. Trinn 5–10 skal normalt ha tre undervisningsfag. Ingen av disse skal være obligatoriske, men det skal være mulighet til å velge spesialisering innenfor et område.

Departementet foreslår et nytt og utvidet pedagogikkfag, med i alt ett års omfang, som skal være obligatorisk i begge hovedretningene av lærerutdanningen. Faget, som gis navnet Pedagogikk og elevkunnskap, skal være praksisrettet og ha som utgangspunkt at det trengs lærere i dag som både har god fagkompetanse og evnen til å formidle og inspirere. Det utvidede faget skal samtidig sette læreren i stand til å møte mange av de nye utfordringene som preger skolehverdagen, knyttet til sosiale problemer, mobbing og annen trakassering.

Departementet vil beholde flere lærere i yrket og foreslår en veiledningsordning for alle nyutdannede lærere. En fast ordning med veiledning av alle nyutdannede lærere vil være med på å motvirke det som blir kalt praksissjokket ved overgangen til læreryrket. Departementet ser det som et mål at alle nyutdannede lærere i grunnskolen og videregående opplæring tilbys veiledning fra skoleåret 2010–2011. Departementet tar i den forbindelse sikte på å øke tildelingen til universiteter og høyskoler til ca. 40 mill. kroner.

Arbeidet med en ny rammeplan for grunnskolelærerutdanningen vil starte i 2009. Rammeplanen vil bli forskriftsfestet. Departementet ønsker at det skal utvikles en helhetlig felles struktur for lærerutdanningene for grunnskolen. Dette vil lette samarbeid mellom institusjonene, studentenes overgang mellom dem og innplassering av internasjonale delstudier.

Departementet går inn for tydeligere krav og forventninger til lærerstudentene og at institusjonenes ledelse og ansatte uavbrutt arbeider for å øke studentenes læringsutbytte og studiets relevans. Departementet ønsker en innovativ, utviklingsorientert og tilpasningsdyktig lærerutdanning. Departementet vil utrede en eventuell sertifisering av lærere.

Departementet ser en god og relevant lærerutdanning som det viktigste virkemiddelet for å sikre skolen tilgang på velkvalifiserte lærere og å øke læreryrkets status og omdømme. Flere må søke seg til yrket og flere må bli i yrket. For å bedre rekrutteringen til lærerutdanningene foreslår departementet avskrivning av studielån for lærere i visse fag. Det skal også settes i gang en rekrutteringskampanje. Departementet foreslår videre nye rekrutteringsveier til læreryrket gjennom en lektor II-ordning.

Departementet foreslår en gradvis utbygging av flere femårige mastergradsutdanninger for grunnskolen, slik at det innen 2014 kan tilbys 800 studieplasser på dette nivået som er tilpasset den nye grunnskolelærerutdanningen. Departementet vil oppnevne et sakkyndig utvalg til å utrede innhold og organisering av masterutdanningen og eventuell overgang til femårig MA for lærere i grunnskolen. Hensikten er å øke antall lærere med solid faglig og pedagogisk kompetanse. Fullfinansiering av 800 studieplasser anslås til 100 mill. kroner.

Departementet vil høsten 2009 sette i gang en ordning med sentre for fremragende undervisning i lærerutdanningene. Departementet vil også legge til rette for forskerskole for lærerutdanninger i løpet av 2009. En følgegruppe med bred faglig kompetanse skal sikre overblikk og vurdere kvalitet og resultater når det gjelder oppfølgingen av meldingens forslag.