12.1 Sammendrag

Flere institusjoner er tillagt ansvar for å gi høyere utdanning og drive forskningsvirksomhet rettet mot det samiske samfunn. Universitetet i Tromsø har den mest omfattende og faglig bredeste virksomheten, mens Samisk høgskole som den eneste samiskspråklige institusjonen har et særlig ansvar for utvikling av samisk språk. Også høgskolene i Finnmark, Bodø og Nord-Trøndelag har utdanningstilbud beregnet på den samiske befolkning.

Ansvaret for samisk forskning er sektorovergripende, og forskningen blir finansiert av ulike departementer.

Strategier og tiltak

• Universitetet i Tromsø vil fortsatt ha et nasjonalt ansvar for urfolksrelatert forskning, utdanning og formidling, inklusive samisk. Forskerutdanning innenfor samisk- og urfolksrelaterte fagområder vil være en sentral oppgave for universitetet. Ved tildeling av rekrutteringsstillinger forutsettes det at universitetet prioriterer også disse fagområdene. For alle disse tiltakene vil Senter for samiske studier måtte spille en sentral rolle.

• Samisk høgskole har fortsatt et nasjonalt ansvar for å ivareta og utvikle reindrift, duodji og samisk språk som vitenskapsfag. Samorganiseringen med Nordisk Samisk Institutt og instituttets fagmiljø i samisk språk forventes å gi synergieffekter slik at faget samisk språk kan opprettes på høyere nivå.

• Det er en utfordring å rekruttere studenter til studier i samiske språk og til samisk lærer- og førskolelærerudanning. Regjeringen vil vurdere å tildele ekstra midler til forkurs i nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk språk.

• Regjeringen vil vurdere hensiktsmessigheten av stipendordninger som virkemiddel for å øke rekrutteringen til samiske lærerutdanninger.

• Regjeringen ser det som viktig at Samisk høgskole kan bidra mer aktivt inn mot kompetanseoppbyggingen innen ulike deler av offentlig sektor; helse, skolevesen, politi/fengselsvesen osv. Dette kan også gjennomføres desentralisert.

• I forbindelse med gjennomgangen av nåværende allmennlærerutdanning vil Kunnskapsdepartementet vurdere hvordan samisk historie- og kulturforståelse kan styrkes i ny rammeplan for utdanningen.

• Det er et mål at en samorganisert Samisk høgskole/Nordisk Samisk Institutt skal bli godkjent som vitenskapelig høgskole. Det forutsettes at det ved akkreditering godtgjøres at fastsatte kriterier er oppfylt.

• Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord-Trøndelag skal fortsatt ha nasjonalt ansvar for henholdsvis lulesamisk og sørsamisk som ledd i lærerutdanning.

• Regjeringen vil vurdere å nedsette et utvalg for å se nærmere på de utfordringer på området høyere utdanning og forskning som er skissert i kjølvannet av St.meld. nr. 34 (2001–2002). Det bør legges spesiell vekt på de forslag som fremkommer i utredningen "Samarbeid om samisk høyere utdanning og forskning" (Samisk høgskole/NSI). Spesielt vil koblingen mellom Samisk høgskole/Nordisk Samisk Institutt og Universitetet i Tromsø med sikte på å sikre kompetanseoppbyggingen rundt samiske forhold være av interesse i denne sammenhengen. Videre bør det tas utgangspunkt i at Samisk høgskole utvikles ut fra sin målsetting om samisk som administrativt og faglig hovedspråk og med tilbud til befolkningen i Russland, Finland, Sverige og Norge.

• Regjeringen vil som ledd i nordområdestrategien bidra til oppbygging av kapasiteten ved de samiske institusjonene innen urfolksrelatert forskning.

• Regjeringen legger til rette for tettere samarbeid mellom flere samiske institusjoner gjennom å realisere et felles vitenskapsbygg i Kautokeino.

• Regjeringen vil arbeide for fortsatt styrking av samisk forskning og rekruttering av samiske forskere.

12.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til følgende flertallsmerknad i Innst. S. nr. 12 (2002–2003):

"(…)Flertallet er enig med Regjeringens målsetninger om at Samisk høgskole/Sámi allaskuvlas status kan utvikles til vitenskapelig høyskole. Flertallet mener dette vil kreve en målrettet satsning både fra Utdannings- og forskningsdepartementet og fra høyskolen selv. En slik målsetning forutsetter at det følges opp med ressurser. Flertallet mener departementet i samråd med Samisk høgskole/Sámi allaskuvla bør lage en forpliktende plan for finansiering og fremgangsmåte for å kunne bli til en vitenskapelig høyskole.(…)"

Flertallet vil understreke viktigheten av at arbeidet følges opp.

Flertallet mener videre den samiske befolkningens geografiske spredning gjør det både naturlig og riktig å se forskningspolitikken i et nordisk perspektiv. Den samiske befolkningen bor i fire land. Det må også forskningen gjenspeile.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at flere institusjoner er tillagt ansvar for å gi høyere utdanning og drive forskningsvirksomhet rettet mot det samiske samfunn. For eksempel har Universitetet i Tromsø den mest omfattende og faglig bredeste virksomheten, mens Samisk høgskole som den eneste samiskspråklige institusjonen har et særlig ansvar for utvikling av samisk vitenskapelig språk. Samisk høgskole kan også bidra mer aktivt inn mot kompetanseoppbyggingen innen ulike deler av offentlig sektor; helse, skolevesen, politi/fengselsvesen osv.

Dette flertallet merker seg at antall studenter som uteksamineres fra lærerutdanningene på Samisk høgskole, er svært lavt. En av årsakene er at for få elever har nødvendige samiskkunnskaper slik at de har mulighet til å gjennomføre lærerutdanningene. Dette flertallet merker seg at stipendordninger for å øke rekrutteringen til lærerutdanningene vil kunne være aktuelt, samtidig kan det være et behov for å kanalisere ekstra midler til forkurs i de samiske språkene slik at rekrutteringsgrunnlaget til lærerutdanningene blir større.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er svært gledelig at samisk språk og kultur opplever en revitalisering i kystområdene og i de lule- og sørsamiske områdene. Dette medfører et økt behov for kvalifiserte lærere i samisk, både innen skoleverket og i voksenopplæringssammenheng i disse delene av landet. Det er da svært viktig at de samiske språksentrene og Samisk høgskole samarbeider om løsninger hvor det tilbys forkurs og semesteremne i samisk til søkere som senere kan tenke seg å ta en pedagogisk fagutdanning ved Samisk høgskole.

Disse medlemmer mener at det i tillegg til økt fokus på sør- og lulesamisk språk er viktig at det blir lagt til rette slik at det blir mulig å ta en høyere utdanning innen sør- og lulesamisk duodji/duetjie. Dette vil være svært viktig for at den samiske kulturen og tradisjonene skal kunne ivaretas og videreutvikles også i disse områdene. Høgskolen i Bodø har ansvar for lulesamisk og Høgskolen i Nord-Trøndelag har ansvar for sørsamisk. Komiteens medlem fra Venstre, Vera Lysklætt, har tatt denne saken opp med forsknings- og høyere utdanningsministeren i Dokument nr. 15:326 (2008–2009).

Komiteens medlem fra Venstre mener det ikke er tilstrekkelig slik Regjeringen legger opp til, når det i meldinga står at man vil vurdere å tildele ekstra midler til forkurs i nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk språk – og dessuten vil vurdere hensiktsmessigheten av stipendordninger som virkemiddel for å øke rekrutteringen til samiske lærerutdanninger. Dette medlem mener situasjonen i dag er dramatisk, og vi står overfor en svært stor utfordring i å rekruttere nok studenter til studier i samisk språk og til samisk lærer- og førskolelærerutdanning. Dette medlem støtter derfor rektor ved Samisk høgskole når han i høring med komiteen uttaler at stipendordninger ikke bare bør vurderes, men at de må omsettes i praktisk handling. Antall studenter som i dag blir uteksaminert eller som søker førskolelærer- og allmennlærerutdanningen ved Samisk høgskole er dessverre svært lavt, og det er helt avgjørende nå for ivaretakelsen av de ulike samiske språk at det tenkes i nye baner på dette området for å øke rekrutteringen.

Dette medlem har tatt opp den dramatiske nedgangen i antall søkere til den samiske allmenn- og førskolelærerutdanningen med forsknings- og høyere utdanningsministeren i Dokument nr. 15:1526 (2007–2008).