Til Stortinget
Stortinget besluttet i tilknytning til vedtak om sameloven at "Regjeringen framlegger inntil videre for Stortinget årlig stortingsmelding om Sametingets virksomhet. En gang i hver stortingsperiode fremlegges melding om de tiltak som foretas for å sikre og utvikle samenes språk, kultur og samfunnsliv". St.meld. nr. 28 (2007–2008) er den fjerde meldingen av en slik karakter.
De senere års samepolitiske utvikling ligger
til grunn for arbeidet med stortingsmeldingen, herunder Sametingets
vedtak, rapporter og innspill. I arbeidet med stortingsmeldingen
har Regjeringen også søkt å hente inn synspunkter og innspill fra
organisasjoner, institusjoner, skoler, kommuner og private.
Regjeringen vil føre en politikk som skal tjene den
samiske befolkningen slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv
skal ha en sikker fremtid i Norge. Samtidig vil Regjeringen føre
et aktivt samepolitisk samarbeid med de øvrige stater der samene
bor, og fortsatt bidra til å utvikle internasjonalt urfolksarbeid
i regi av FN og andre internasjonale institusjoner.
For Regjeringen er Sametinget, som samenes representative
folkevalgte organ, den viktigste premissleverandøren for samepolitikken. Sametinget
må ha reell innflytelse på alle områder som er viktige for det samiske
samfunn. Samtidig kan ikke samepolitikken isoleres fra det øvrige
samfunn. Offentlige myndigheter på alle forvaltningsnivå må derfor
ta et aktivt ansvar for utforming og iverksetting av samepolitikk
innenfor sine myndighetsområder. Regjeringens mål er at samisk egenart
må få utvikle seg i god sameksistens med det øvrige samfunn, samtidig
som samenes stilling og rettigheter som urfolk i Norge blir ivaretatt.
Regjeringen ønsker først og fremst å ivareta
hele befolkningen gjennom den generelle lovgivningen. Det er imidlertid
særregler for å sikre hensynet til den samiske befolkningen i Grunnloven § 110
a og Lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven).
Videre er Lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes
stilling i norsk rett (menneskerettsloven) av betydning. Hensynet
til samiske interesser er videre ivaretatt i andre deler av norsk
rett – utenfor de lovbestemmelser som er vedtatt for særlig å sikre og
utvikle samisk kultur.
Norge har sluttet seg til flere internasjonale
konvensjoner, erklæringer og avtaler som har betydning for urfolk
og etniske minoriteter. Art. 27 i FNs konvensjon av 1966 om sivile
og politiske rettigheter og ILO-konvensjon nr. 169 av 1989 om urfolk
og stammefolk i selvstendige stater er særlig viktige for norsk
samepolitikk, men også andre folkerettsinstrumenter har betydning. Blant
disse er FNs konvensjon om barnets rettigheter. Norge ratifiserte
konvensjonen i 1991 og den ble inkorporert i menneskerettsloven
i 2003. Også Konvensjonen om biologisk mangfold har betydning for
samepolitikken. Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk
trådte i kraft i 1998. Paktens formål er å verne om minoritetsspråk
for derved å bevare en mangeartet europeisk kultur.
FN-erklæringen om urfolks rettigheter ble vedtatt
i FNs generalforsamling 13. september 2007. Erklæringen er ikke
et folkerettslig bindende dokument, men vil legge viktige føringer i
det videre arbeidet for å fastslå hvilke rettigheter urfolk har.
I forbindelse med arbeidet med erklæringen har den
største debatten vært i tilknytning til urfolks rett til selvbestemmelse.
Selv om begrepet selvbestemmelse ikke har et presist innhold, har Regjeringen
og Sametinget vært i dialog om praktiske tiltak for å gjennomføre
samisk beslutningsmyndighet og medbestemmelse innenfor dagens regelverk.
Enkelte tiltak er gjennomført, som finnmarksloven og konsultasjonsprosedyrene.
Det vil være behov for å videreføre arbeidet
med å fastlegge hva samenes rett til selvbestemmelse konkret kan
innebære. Det er sannsynlig at de løsninger man kommer frem til
i Norge vil kunne tillegges vekt i den internasjonale utviklingen knyttet
til selvbestemmelsesretten for urfolk. Regjeringen forutsetter at
utviklingen av samisk selvbestemmelse skal skje innenfor rammen
av en eksisterende uavhengig og demokratisk stat, og innenfor Norges
eksisterende geografiske grenser.
Videreføring av arbeidet med utkastet til nordisk samekonvensjon
vil kunne være et viktig bidrag til fastleggelsen av det nærmere
innholdet i samers rett til selvbestemmelse.
Deltakelse i det internasjonale arbeidet for
å fremme urfolks rettigheter blir høyt prioritert fra norsk side.
Størstedelen av samarbeidet på urfolksområdet har dreid seg om støtte
til styrking av urfolks rettigheter i Latin-Amerika, men de siste
årene har støtte til urfolk i Afrika og Asia fått økt oppmerksomhet.
En betydelig andel av samarbeidet på urfolksområdet omfatter styrking
av urfolks egne organisasjoner, og inngår som del av Norads samarbeid
for støtte til styrking av det sivile samfunn. Samarbeidet kanaliseres
via globale ordninger som Norad har ansvar for.
Norge var blant pådriverne for å etablere et
permanent forum for urfolkssaker i FN. Forumet ble vedtatt etablert
i 2001 som et rådgivende og koordinerende organ under FNs økonomiske
og sosiale råd (ECOSOC).
Fra norsk side støttes det opp om virksomheten til
FNs spesialrapportør for urfolks menneskerettighetssituasjon, som
bidrar til å bringe urfolks situasjon til det internasjonale samfunns
bevissthet.
Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter
ble etablert i 2002 med den målsetting å øke kunnskapen om og forståelsen
for urfolks rettigheter.
I utviklingen av en helhetlig samepolitikk er
det viktig å se samiske spørsmål i et felles nordisk perspektiv
med utvikling og etablering av fellestiltak og samarbeid på tvers
av landegrensene.
Regjeringen anser Samisk parlamentarisk råd som
et viktig organ for det nordiske samarbeidet og et organ som har
betydning i internasjonale sammenhenger for et styrket samarbeid
urfolk imellom, og mellom urfolk og andre aktører.
Regjeringens nordområdepolitikk skal bidra til
å trygge urfolkenes livsgrunnlag, næringer, historie og kultur i
nordområdene. Urfolksdimensjonen er sentral i Regjeringens nordområdestrategi
og i Norges formannskap i Arktisk råd.
For å styrke det internasjonale samarbeidet
om reindrift ble Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift
etablert i 2005 i Kautokeino. Senteret skal utveksle kunnskap og
informasjon mellom reindriftsutøvere, forskere og forvaltning i
forskjellige land og fremme reindriftssamarbeid mellom landene.
Regjeringen vil
bidra til lettere
samordning av grenseoverskridende tiltak og fellesprosjekter som
berører samene spesielt
legge til rette for at samiske fag- og
forskningsmiljøer i Finland, Norge, Sverige og Russland har gode
vilkår for arbeidet med felles forskningsstrategier og standarder
bidra til økt kontakt og samarbeid mellom
reindriftsnæringen og reindriftsmyndighetene i Norge, Sverige og
Finland
bidra til å sikre gode vilkår for Samisk
parlamentarisk råds virksomhet
vektlegge et videre arbeid med sikte på
en nordisk samekonvensjon
involvere Sametinget og urfolksrepresentanter til
et nært samarbeid i nordområdespørsmål og i utviklingen av nasjonale
tilpasningsstrategier
bidra til at det utvikles felles urfolksstandarder for
økonomisk virksomhet i nordområdene
legge til rette for økt folk til folk-samarbeid
og satse på økt kultursamarbeid med Russland
videreføre 1 mill. kroner i 2008 til Barentssekretariatet
for multilaterale tiltak og prosjekter på barne- og ungdomsområdet.
Målgruppen er barn og ungdom fra de 13 regionene og urbefolkningene
i Barentsregionen.
bidra til å styrke nettverket mellom sameradioene
i nordområdene og støtte etablering av en felles radiokanal når
det digitale sendernettet er ferdig utbygd i de nordiske landene
i nært samarbeid med aktuelle samiske institusjoner
og organisasjoner, bidra til utvikling og gjennomføring av konkrete
prosjekter og tiltak som bidrar til kunnskaps- og kompetanseutvikling
i nordområdene, herunder innenfor Arktisk råd og i prosjektsamarbeidet
med Nordvest-Russland
følge opp arbeidet med sikte på ytterligere
lettelser for grensepassering i nord med russiske myndigheter
vurdere muligheter og rammer for næringsutvikling
i samiske områder
bidra til oppbygging av kapasitet ved de
samiske institusjoner innen urfolksrelatert forskning
bidra til en videreutvikling av Arktisk
Universitet
arbeide for at urfolks kunnskap og observasjoner får
en sentral plass i oppfølgingen av klimarapporten (ACIA) til Arktisk
råd
prioritere videre kunnskapsoppbygging om
klimaendringer, konsekvenser og tilpasninger for urfolks levesett
i samarbeid med andre land i nord.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger
Løite, Tom Strømstad Olsen og Arild Stokkan-Grande, fra Høyre, Bent
Høie og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf
Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet,
Anna Ceselie Brustad Moe, og fra Venstre, Vera Lysklætt,
viser til at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet
til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har den samme
rett til og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt
språk.
Flertallet mener St.meld. nr.
28 (2007–2008) om samepolitikken er et solid og grundig dokument
som uttrykker mange viktige intensjoner og som har en klart positiv
grunntone. Flertallet har merket seg at det i stortingsmeldingen
er foreslått mange gode tiltak som vil bidra til utviklingen av
det samiske samfunnet. Flertallet er enig i at det
er viktig å føre en samepolitikk bygget på rettferdighet og fellesskap
mellom samene og landets øvrige innbyggere. Samtidig mener flertallet det
er viktig å føre en politikk som skal tjene den samiske befolkningen
slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv skal ha en sikker fremtid
i Norge. Flertallet er positivt til at meldingen
klart vektlegger viktigheten av å stimulere og satse på samisk språk.
For å fremme forståelsen av samenes situasjon, og for å kunne fungere
relevant i forhold til samiske brukere, er flertallet enig
i at offentlige organer skal og må ha kunnskap om samiske forhold,
samisk kultur og historie.
Flertallet er kjent med at det
i 2002 ble etablert et fast, nordisk samarbeid mellom ministrene ansvarlig
for samiske saker og de ulike sametingspresidentene. Flertallet ser
positivt på et slikt samarbeid og mener det er viktig med felles innsats
og felles målsettinger om å styrke og utvikle de samiske interessene
på tvers av landegrensene. Flertallet er enig i at urfolksdimensjonen
skal være sentral i nordområdepolitikken og bidra til å trygge urfolkenes livsgrunnlag,
næringer, historie og kultur.
Komiteen vil understreke
alle norske statsborgeres likeverd og grunnleggende plikter og rettigheter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener også at en
levende samisk kultur og samisk språk er avhengig av at samene selv
aktivt tar i bruk sin rike arv. Offentlig støtte kan ikke alene
bevare og videreutvikle en kulturarv, bare bidra til å styrke de
impulser som allerede finnes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, mener at
en levende samisk kultur og samiske språk først og fremst ivaretas
ved at samene selv aktivt tar i bruk sin rike arv.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
det samiske samfunnets mangfold og variasjon. Det er viktig at samepolitikken
legger dette til grunn.
Flertallet understreker at den
samiske politikken må koordineres og følges opp bedre over landegrensene.
Mange i den samiske befolkningen har en livssituasjon som gjør at
de arbeider i et annet land enn der barna går på skole.
Flertallet mener det er positivt
at samiske institusjoner skal ha et ansvar for urfolksforskningen
i nord, ut ifra målsettingen om reell innflytelse over egen situasjon,
og ut fra kapasitetsbygging både i urfolkssamfunnene og urfolksinstitusjonene. Flertallet viser
til at kapasiteten innen urfolksrelatert forskning ved de samiske
institusjonene skal økes gjennom nordområdesatsingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringens
strategier for nordområdene er langsiktige og at konkretiseringen
av disse vil skje løpende over flere år. Disse medlemmer vil
videre påpeke at mange av tiltakene som foreslås i meldingen, er
oppfølging av allerede vedtatte lover. Disse medlemmer savner
en mer proaktiv holdning fra Regjeringens side og mener særlig det
haster med å sette større trykk på utviklingen av de samiske språk,
rekruttering av lærere og generell kompetanseheving.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at det i meldingen er et sterkt fokus på å følge
opp tidligere vedtatte lover med tiltak som skal sikre den praktiske
integreringen av samiske hensyn på alle samfunnsområder og forvaltningsnivåer. Flertallet viser
for øvrig til merknader under punkt 19 om samisk språk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, viser
til at enhver etnisk same med norsk statsborgerskap i utgangspunktet
har de samme grunnleggende demokratiske og politiske rettigheter
i det norske samfunn som enhver annen norsk statsborger.
Disse medlemmer tar sterk avstand
fra at etnisk bakgrunn avgjør stemmerett og valgbarhet i sametingsvalg,
og viser til Fremskrittspartiets grunnleggende menneskesyn om respekt
for enkeltindividet uavhengig av etnisk opprinnelse, religion, politisk
ståsted og nasjonal tilhørighet. Disse medlemmer mener
at et politisk system bygd på etnisk tilhørighet er helt uakseptabelt, og
at dette skaper grobunn for store kulturkonflikter.
Disse medlemmer påpeker at det
å gi samene demokratiske tilleggsrettigheter skaper en farlig presedens,
fordi samene ikke er i nærheten av å være den største minoriteten
i Norge. Særlig i Oslo-området finnes det mange grupper som over
tid kan gjøre krav på de samme rettighetene Stortinget på feil grunnlag
har gitt samene. I Norge er det i dag dobbelt så mange barn som har
urdu enn samisk i grunnskolen, og dette gir en god indikasjon på
størrelsesforholdet minoritetene imellom. Den beste måten å unngå fremtidige
konflikter på er å sikre alle grupper nøyaktig de samme rettighetene.
Disse medlemmer påpeker at nyere
forskning avdekker at grunnlaget for å definere samer som urbefolkning
i Norge stadig svekkes, og at samene sannsynligvis var blant de
aller siste folkegruppene som innvandret til Nordkalotten. Fremskrittspartiet
aksepterer derfor ikke at samene karakteriseres som urfolk da de
ikke innfrir de krav som settes til en slik betegnelse, og ønsker
at urbefolkningsstatusen revurderes og ILO-konvensjon nr. 169 tres
ut av.
Disse medlemmer viser til at
Finnmarkseiendommen i praksis førte til at de 96 pst. av Finnmark
som tidligere var eid av Statskog SF, ble omgjort til et privat
rettssubjekt der den samiske minoriteten har urettmessig kontroll over
naturressursene. Området dekker omtrent 46 000 km2, dvs. et areal
større enn Sveits. Disse medlemmer mener at alle
i Finnmark bør ha lik rett til å utnytte naturressursene, både i nærings-,
friluftslivs-, jakt-, fiske- og rekreasjonsmessig sammenheng, uavhengig
av etnisk eller kulturell bakgrunn. Disse medlemmer fremmet
derfor i Dokument nr. 8:106 (2006–2007) forslag om å avvikle Finnmarkseiendommen. Disse
medlemmer vil for øvrig påpeke at folk flest i Finnmark
er imot finnmarksloven, og at Fremskrittspartiet dessverre ikke
fikk flertall for forslaget om lokal folkeavstemning i Innst. O.
nr. 80 (2004–2005).
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
prinsipper om likebehandling og ikke-diskriminering, og er på denne
bakgrunn prinsipielt imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte
organ. Disse medlemmer påpeker at ILOs konvensjon
nr. 169 ikke stiller krav til sameting, og uansett har verken Sverige,
Finland eller Russland knyttet seg til denne konvensjonen da de ikke
anser samer som urfolk. Disse medlemmer mener at
samiske tilleggsrettigheter skaper en farlig presedens, fordi andre
større minoritetsgrupper på sikt vil kunne kreve tilsvarende rettigheter
og særbehandling.
Det samiske samfunnet kan deles inn på ulike måter
språklig, næringsmessig, geografisk og kulturelt, som for eksempel
østsamer, nordsamer, lulesamer, pitesamer, sørsamer, bysamer, markasamer,
sjøsamer og reindriftssamer. Disse gruppene har forskjellige tilpasninger
til den felles samiske kulturen og utgjør til sammen den samiske
kulturens helhet. Betingelsene for utøvelse av samisk språk og kultur
er forskjellig rundt om i landet.
I meldingen påpekes det at på tross av en stadig mer
offensiv utvikling av samepolitikk og samepolitiske tiltak fra nasjonale
myndigheters side, har de forskjellige samiske gruppene mange spesielle
behov og utfordringer som ikke så lett synliggjøres i den generelle
samepolitikken. I politikkutformingen må det derfor tas hensyn til variasjoner
internt i det samiske samfunnet. Utviklingen har vist at det er
nødvendig å sette inn tiltak direkte rettet mot de forskjellige
gruppene samer, i nært samarbeid med de berørte grupper. Sametinget
har, sammen med nasjonale myndigheter, et spesielt ansvar for å
legge til rette for å sikre de ulike språklige og kulturelle grupper samer
en bærekraftig fremtid, samtidig som iverksettingen av politikk
og tiltak i stor grad må skje gjennom kommuner og fylkeskommuner
og lokale og regionale statlige organer.
I dag finnes det et mangfold av samiske organisasjoner
og institusjoner som arbeider både med lokale og nasjonale samiske
spørsmål. De samiske organisasjonene spiller en viktig rolle i arbeidet
med revitalisering og utvikling av samisk identitet, språk, kultur,
næringer og samfunnsliv i lokalsamfunnene. Lokale organisasjoner
er viktige samarbeidspartnere for kommunene og fylkeskommunene i
utviklingen av den lokale og regionale samepolitikken. Det er en
nær sammenheng mellom forekomsten av samiske organisasjoner og institusjoner
i ulike samiske områder og utviklingen av en offentlig politikk
som tar hensyn til samiske interesser i de ulike lokalsamfunn og
regioner. En fortsatt utvikling av samiske institusjoner og organisasjoner
er derfor viktig.
Statistisk sentralbyrå har gjennomført en utredning
om muligheter til å lage en individbasert statistikk over den samiske
befolkningen. Arbeids- og inkluderingsdepartementet ønsker i samarbeid
med Sametinget å se på hvordan man kan komme videre i arbeidet med
individbasert samisk statistikk.
Med bakgrunn i prosedyrene for konsultasjoner mellom
statlige myndigheter og Sametinget har Arbeids- og inkluderingsdepartementet
sammen med Sametinget etablert en faglig analysegruppe for samisk
statistikk som årlig skal legge fram en rapport til departementet
og Sametinget. Rapporten legges til grunn for konsultasjoner mellom
statlige myndigheter og Sametinget.
Regjeringen har i
2008 satt av midler til å styrke østsamisk/skoltesamisk språk og
kultur. Aktuelle tiltak vil bli utformet i dialog med østsamene og
Sametinget.
Regjeringen vil arbeide for å styrke østsamisk/skoltesamisk
språk og kultur ved grenseoverskridende samarbeid mellom de østsamiske/skoltesamiske
miljøene og myndighetene i Norge, Finland og Russland.
Regjeringen oppfordrer Sør-Varanger kommune,
Finnmark fylkeskommune og Sametinget til å etablere et målrettet
samarbeid med sikte på å styrke østsamisk kultur i vid forstand,
i nær dialog med østsamene/skoltesamene og deres organisasjoner.
Regjeringen vil innenfor arbeidet med en
handlingsplan for samisk språk også arbeide for å styrke sørsamisk
og lulesamisk språk. Sametinget, aktuelle kommuner og fylkeskommuner
og andre vil bli invitert til å delta i dette arbeidet.
Regjeringen vil sammen med Sametinget sikre at
det utvikles et sørsamisk korrekturprogram for elektronisk tekstbehandling.
Kommunale og regionale myndigheter har
et viktig ansvar for at samisk kultur og språk skal kunne bevares
og utvikles også i byer og tettsteder. Det er viktig at kommunene,
i samarbeid med lokale samiske organisasjoner og Sametinget, utvikler
tilbud for sin samiske befolkning når det gjelder bl.a. barnehagetilbud, samisk
i skolen, helse- og sosialtjenester, eldreomsorg og arenaer for
utøvelse av samisk språk og kultur.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
i meldingen gis en bred fremstilling av situasjonen for ulike områder
og grupper innenfor det samiske samfunnet, herunder østsamer/skoltesamer,
sørsamer, pitesamer, lulesamer og markasamer. Flertallet er
enig i at det er viktig å sette fokus også på de mindre samiske
gruppene og deres særegenhet og språk.
Den samiske identiteten har mange former og
er i stadig endring. Samisk identitet står i brytningspunktet mellom
det tradisjonelle og det moderne, det samiske og det fleretniske,
det lokale og det globale. Diskursen om samisk identitet er levende
og foregår både på akademisk plan, på lokalplan, i møte med storsamfunnet
og i den enkelte sames hverdag. I noen områder er det samiske en
selvfølge, i andre områder er det en aktiv kamp for å vinne aksept
for synlig samisk tilstedeværelse.
Den samiske kollektive identiteten er knyttet
til det samiske fellesskapet, felles samiske kulturelle symboler
og den allsamiske forståelsen av samiskhet på tvers av nasjonalstatens
grenser. Den er også knyttet til urfolkssituasjonen og forståelsen
av at samene, sammen med en rekke folk i verden, er urfolk.
Stortingsmeldingen påpeker at det samiske samfunnet
i dag står overfor en viktig utfordring hva gjelder å definere samiskhet
slik at så mange samer som mulig skal kunne inkluderes i denne definisjonen.
I den samiske bevegelsen har hovedfokus vært på
å bevare og utvikle samisk kultur og språk, og bevare og utvikle
det samiske samfunn på samenes egne premisser. For å skape et sterkt
og levedyktig samisk samfunn har fokus hittil vært på fellesskapets
verdier og normer, og utviklingen av en felles forståelse av samisk
identitet. En viktig del av denne prosessen er inkludering i det samiske
fellesskapet.
På grunn av språkets betydning er det viktig
at flere får mulighet til å lære samisk. Samisk språk er imidlertid
ikke den eneste identitetsmarkøren i det samiske samfunnet. Tilhørighet
til lokalsamfunnet, slekten og tradisjoner er viktige for mange.
Dessuten spiller samiske symboler som klestradisjoner, duodji, joik
osv. en viktig rolle for samisk identitet. For mange er også deltakelse
i samepolitikken en vei inn i det samiske samfunnet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at stortingsmeldingen
og intensjonene om styrking og utvikling av politikken overfor samer
som urfolk er nødvendig og må sees på bakgrunn av at fornorskningspolitikken
var fremtredende norsk politikk fra 1880-tallet, særlig sterkt rundt
1900, og at den holdt seg som ideologi til langt ut i etterkrigstida. Flertallet er
fornøyd med at de samiske læreplanene i Kunnskapsløftet – samisk er
laget i samarbeid mellom Sametinget og Kunnskapsdepartementet og
legger grunnlaget for samisk identitet for den oppvoksende generasjon.
Stortingsmeldingen viser til at mye av arven
fra fornorskningspolitikken henger igjen i folks holdninger, selv
om den offentlige politikken er lagt om. Derfor er det viktig å
ha fokus på spørsmål knyttet til diskriminering av samer, både personlig
og strukturelt.
Arbeidet mot diskriminering av samer er først
og fremst bygget på informasjon og holdningsarbeid. Her er skolen
svært viktig. I arbeidet med læreplanene for Kunnskapsløftet er
det blitt lagt vekt på at alle elever i grunn- og videregående skole
skal tilegne seg grunnleggende kunnskap om samisk historie, kultur
og samfunnsliv.
Regjeringen har gjort prosjektet Samiske veivisere
til en permanent ordning fra 2008.
Barne- og likestillingsdepartementet vil gjennomføre
en kartlegging av livssituasjonen og levekår for lesbiske og homofile
samer. Kartleggingen bør munne ut i forslag til tiltak for å bedre levekårene
for gruppene.
Barne- og likestillingsdepartementet ønsker
i samarbeid med Landslaget for lesbiske og homofile (LLH) å drifte
en samisk side under Landslagets hjemmeside, i første omgang på nordsamisk.
Regjeringen legger vekt på å styrke arbeidet
mot diskriminering av samer og diskriminering i det samiske samfunnet.
Regjeringen vil invitere Sametinget og Likestillings- og diskrimineringsombudet
til en felles satsing mot diskriminering i det samiske samfunnet.
Likestillings- og diskrimineringsombudet skal besitte
kompetanse også på det samiske området. For å sikre at ombudet har
en fast samarbeidspart i det samiske miljøet på likestillings- og
mangfoldsspørsmål, vil Regjeringen i samråd med Sametinget tilrettelegge
for at det kan bli opprettet en stilling forankret i det samiske
miljøet som arbeider med slike spørsmål. Arbeidet skal skje i samråd
med Sametinget.
Sametinget skal etter planen behandle en handlingsplan
om likestilling i det samiske samfunnet våren 2008. Barne- og likestillingsdepartementet
vil kunne bidra faglig og økonomisk til strategiske tiltak i planen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at ulike
undersøkelser bekrefter at et stort antall samer har opplevd å bli
diskriminert på grunn av sitt opphav. Flertallet viser
til at i arbeidet med læreplanene for Kunnskapsløftet er det blitt
lagt vekt på at alle elever i grunn- og videregående skole skal
tilegne seg grunnleggende kunnskap om samisk historie, kultur og
samfunnsliv. Flertallet mener at økt kunnskap om
den samiske kulturen kan bidra til å hindre diskriminering av samer.
Flertallet har merket seg at
Regjeringen vil invitere Sametinget og Likestillings- og diskrimineringsombudet
til en felles satsing mot diskriminering i det samiske samfunnet.
Flertallet er positivt til at
Barne- og likestillingsdepartementet vil gjennomføre en kartlegging
av livssituasjonen og levekårene for homofile og lesbiske samer. Flertallet mener også
det er viktig at Sametinget arbeider med likestillingsspørsmål.
Samepolitikken bygger på at hensynet til samiske
og samisktalende brukere som hovedregel skal integreres i det ordinære
offentlige tjenestetilbudet.
Det hviler følgelig et stort ansvar på offentlige virksomheter
på alle nivåer når det gjelder å ivareta samiske hensyn i sin virksomhet.
Det innebærer at det må tas hensyn til samiskspråklige brukere av
tjenestene, og det innebærer at virksomheten må ha tilstrekkelig
samisk kulturkompetanse til å vite hvordan eget tjenestetilbud skal
innrettes for å ivareta samiske brukere av ulike tjenester og tilbud
på en god og likeverdig måte.
Alle offentlige organ har ansvar for å ivareta samepolitiske
hensyn i utøvelsen av sin virksomhet. Omfanget av dette ansvaret
vil variere fra virksomhet til virksomhet, men alle må ha et bevisst
forhold til at disse hensyn skal ivaretas. Det krever systematisk
og planmessig tilnærming som må bygge på et kunnskapsgrunnlag om samiske
forhold av betydning for egen virksomhet.
Regjeringen ønsker å sette et større fokus på hvordan
samepolitiske målsettinger og etablerte rettigheter kommer til praktisk
uttrykk innenfor velferdsstatens ordninger og tilbud, slik at samer kan
ha trygghet for at deres behov imøtekommes.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i samråd
med aktuelle departementer se på muligheten for at Samisk høgskole
kan ha en sterkere rolle i kompetansegivende studietilbud rettet
mot offentlig sektor, knyttet til for eksempel lærere, helse- og
omsorgsarbeidere, saksbehandlere og ledere i offentlig forvaltning,
politi og kriminalomsorg, arbeids- og velferdsetaten mv.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil, sammen
med aktuelle departementer, Sametinget og Samisk høgskole, gjennomgå
dagens tolketjeneste og vurdere hvilke tiltak som vil være nødvendig
for å etablere en velfungerende tolketjeneste. I den sammenheng
bør spørsmål knyttet til rekruttering til tolkeutdanningen, mulighet
for etter- og videreutdanning, eventuelle muligheter for samarbeid
mellom Samisk høgskole og Høgskolen i Oslo, og den eksisterende
tolkeautorisasjonsordningen vurderes.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i
sine styringssignaler til Arbeids- og velferdsdirektoratet gitt
føringer for etatens oppfølging av samiske brukere. Departementet
vil på denne måten prøve ut hvordan man på en bedre måte kan sikre
at statlige etater ivaretar det samiske perspektivet i planleggingen
av sin virksomhet, og i utformingen av praktiske tiltak. Departementet
vil bearbeide og videreformidle erfaringene til andre departementer.
Justisdepartementet vil i arbeidet med utbedring av
nødmeldetjenesten også legge vekt på samiske brukeres behov for
å kunne gi nødmeldinger på eget språk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at det
i dag er for liten kunnskap om samiske forhold innenfor offentlige
virksomheter. Flertallet vil gi uttrykk for at det
er viktig at arbeidsgivere med behov for samisk kompetanse legger
til rette for kompetanseutvikling gjennom egen kompetanseplanlegging
og rekruttering.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at Samisk høgskole
kan ha en sterkere rolle når det gjelder kompetansegivende studietilbud
rettet mot forholdene i offentlig sektor. Disse medlemmer vil
for øvrig påpeke viktigheten av rollen til Samisk høgskole, både
når det gjelder informasjon og bistand til å bygge opp tilbud i eksisterende
studier. Ikke minst vil det være viktig at Samisk høgskole får muligheten
til å etablere egne tilbud ved høgskolen. Disse medlemmer viser
til at høgskolen kan utnytte infrastrukturen knyttet til de samiske
språk- og kultursentrene i Norge, og at skolen også vil se på muligheten
for nettbaserte løsninger. Disse medlemmer mener
Samisk høgskole også kan påta seg oppdrag og ansvar for kompetanseheving
når det gjelder å utvikle en mangelfull tolketjeneste, og vil peke
på at Samisk høgskole selv ønsker å bygge opp et studieopplegg for tolking
som en treårig utdanning som kan kombineres med språklige emner
som samisk, norsk og engelsk med "flerkulturell forståelse", og med
kunnskaper innen fagområder som helse- og sosialfag og jus.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener Samisk høgskole
kan bidra med mer kompetanse også for offentlig sektor, men vil
understreke at bevilgningsnivå må stå i forhold til pålagte oppgaver. Flertallet er
tilfreds med den sentrale rollen Samisk høgskole er tiltenkt gjennom
stortingsmeldingen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Samisk høgskole, som den eneste fullt ut samiskspråklige utdanningsinstitusjonen, har
et særlig ansvar for samisk som vitenskapsspråk og for samisk lærerutdanning,
og er en sentral institusjon for utviklingen av samisk språk. Høyskolen
har også en viktig rolle i å formidle samisk språk og kultur, ikke
minst overfor offentlig sektor.
Som utgangspunkt har både kommunale og fylkeskommunale
myndigheter den samme plikten som statlige myndigheter til å følge
opp internasjonale forpliktelser og nasjonal rett med hensyn til
samene i Norge.
Samene er i mindretall i de fleste kommuner, med
noen få unntak. Dette gir utfordringer for kommunesektoren med hensyn
til at politiske flertallsbeslutninger også skal ivareta samiske interesser.
Ut fra hensynet til det kommunale selvstyret
og de betydelige regionale variasjonene i det samiske samfunnet,
er det fra statens side utvist varsomhet med hensyn til å pålegge
lokale og regionale folkevalgte myndigheter særskilte samepolitiske
oppgaver. Samtidig har staten et ansvar for å påse at samene og
de samiske samfunn i de ulike områder faktisk får nyte godt av den
samepolitiske og rettslige utvikling som har funnet sted de siste
tiårene. Dette ansvaret har også Sametinget, som er det fremste
organ til å vurdere virkningen offentlig politikk har når det gjelder
samene.
I kommuner med en betydelig samisk befolkning
bør kommuneplanleggingen offensivt ta opp oppgaver for å legge til
rette for vern og utvikling av samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv.
Tilsvarende bør slike spørsmål tas opp i den regionale planleggingen.
Hensynet til samiske interesser skal kunne ivaretas på samme måte
som andre viktige nasjonale og regionale hensyn i planleggingen.
Det er viktig at kommunene legger til rette
for at samisk kultur og språk skal kunne bevares og utvikles også
i byer og andre sentra med mange samiske innbyggere. Slik tilrettelegging
kan skje gjennom barnehagetilbud, samiskundervisning, helse- og
sosialtjenester, eldreomsorg og arenaer for utøvelse av samisk
språk og kultur.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil invitere
KS og Sametinget til et nærmere samarbeid om kommunenes arbeid med
samiske spørsmål. Det er i denne forbindelse aktuelt å gjøre en kartlegging.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i
samarbeid med aktuelle departementer vurdere hvordan fylkesmannens
veiledningsrolle overfor kommunene kan utvikles når det gjelder
samiske forhold.
Regjeringen vil ivareta samiske interesser i
arbeidet med forvaltningsreformen.
I likhet med Regjeringen er komiteens
flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
bekymret over at den samiske befolkningen i mange kommuner ikke
i tilstrekkelig grad får ivaretatt sine interesser og behov.
Flertallet viser til at det i
dag ikke finnes noen systematisk oversikt over eller rapportering
om samepolitiske tiltak i kommunesektoren. Flertallet er
enig i at fylkesmannen bør få en mer aktiv rolle i dette arbeidet. Flertallet vil
videre påpeke viktigheten av at fylkesmannen utfører tilsyn der
det er nødvendig for å sikre at kommunene overholder sitt ansvar
jf. gjeldende lovverk.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser i den forbindelse til sin merknad i Innst. S. nr. 5 (2008–2009)
om tilsyn etter opplæringsloven overfor kommuner med samisktalende
elever.
Dette flertallet viser til flertallsmerknad
i kirke- og utdanningskomiteens Budsjett-innst. S. nr. 12 (2008–2009),
som ber Kunnskapsdepartementet om å følge kommunenes ivaretakelse
av sitt ansvar for de samiske elevenes opplæringssituasjon tett. Dette
flertallet ber departementet vurdere om det føres tilsyn
med ivaretakelse av deres rettigheter, herunder også tilgang på
læremidler.
Sametinget ble opprettet i medhold av lov av 12. juni
1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven).
Det har skjedd en betydelig utvikling av rammevilkårene
som er med på å bestemme Sametingets stilling og handlingsrom etter
at sameloven ble vedtatt. Noe av det viktigste er tilføringen av
forvaltningsoppgaver, myndighet gitt gjennom særlover, utviklingen
i den budsjettmessige stillingen og konsultasjonsavtalen fra 2005.
Sametinget har et parlamentarisk system, der Sametingsrådet
utgår fra flertallet i Sametingets plenum. Sametingsrådet har det
politiske ansvaret for Sametingets løpende virksomhet, herunder
den administrative virksomheten.
Sametingets myndighet sorteres i to hovedkategorier,
myndighet gitt i lov og/eller forskrifter og myndighet til å fordele
økonomiske tilskudd. I meldingen er det gitt en nærmere beskrivelse
av Sametingets myndighet, oppgaver og politiske virksomhet.
Ved kongelig resolusjon 1. juli 2005 ble det stadfestet
at prosedyrene for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og
Sametinget skal gjelde for hele statsforvaltningen. Bakgrunnen for
fastsettelsen av konsultasjonsprosedyrene er urfolks rett til å
bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem, jf.
ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater,
artikkel 6.
Konsultasjonsprosedyrene har medført ny og mer
formalisert kontakt mellom statlige etater og Sametinget.
Erfaringene med konsultasjonsordningen er stort sett
positive. Det har i mange saker vist seg at dialog om beslutningsgrunnlaget
har ført til praktiske og omforente løsninger som både ivaretar samiske
hensyn og andre samfunnshensyn på en god måte.
Sametingets forhold til kommunene og fylkeskommunene
er på enkelte områder regulert i lovbestemmelser.
Selv om mange kommuner i samiske områder fortsatt
ikke har utviklet aktive samepolitiske tiltak, så har Sametingets
samarbeid med kommunene utviklet seg positivt over tid.
Sametinget har de senere årene etablert et aktivt og
formalisert samarbeid med fylkeskommunene i samiske områder gjennom
samarbeidsavtaler. Formålet med avtalene er å styrke samisk kultur,
språk og samfunnsliv, og å styrke samarbeidet og samarbeidsarenaene
mellom fylkeskommunene og Sametinget, og slik styrke arbeidet med
samiske og regionalpolitiske saker.
Sametinget deltar i det regionale partnerskapet (RUP)
i Finnmark og Troms. Samarbeid om næringsutvikling skjer både med
Innovasjon Norge, fylkeskommunen og fylkesmannes landbruksavdeling
og kommunene.
En arbeidsgruppe la i april 2007 fram rapporten "Sametingets
formelle stilling og budsjettprosedyrer". Arbeidsgruppen foreslår
at den frie stillingen Sametinget har i dag bør formaliseres, dvs.
fastsettes i lov. Gruppen går primært inn for at Sametinget fristilles
fra staten, fordi dette "trolig er det beste sett i lys av dagens
praksis og syn på Sametinget som selvstendig folkevalgt organ".
Regjeringen har vurdert arbeidsgruppens forslag,
og legger til grunn at den betydelige utviklingen som har skjedd
i rammebetingelser og forvaltningspraksis siden sameloven ble vedtatt og
Sametinget etablert, tilsier at sameloven bør endres for å tydeliggjøre
Sametingets spesielle og frie stilling.
Det foreligger etter Regjeringens vurdering
ikke formelle hindringer for å etablere Sametinget som eget rettssubjekt.
Etter Regjeringens vurdering er det knyttet usikkerhet til hvilken
løsning som i det lange løp vil tjene Sametinget best.
Sametinget utarbeider årlig sitt budsjettforslag og
gir her sitt syn på behov for nye tiltak for å styrke samisk språk,
kultur og samfunnsliv. Sametingets budsjettbehov inngår som et grunnlagsdokument
i Regjeringens arbeid med satsingsforslagene på det samepolitiske
feltet.
I meldingen påpekes det at det er viktig at Sametinget
i større utstrekning enn i dag blir involvert i arbeidet med å utarbeide
budsjettet til samiske formål og til Sametinget.
Regjeringen vil sette i gang et lovarbeid med sikte
på å utarbeide forslag til de lovendringer som er nødvendige for
at Sametinget skal kunne etableres som et eget rettssubjekt, og
for øvrig bringe loven i tråd med dagens praksis.
Regjeringen vil legge til rette for at det etableres en
ordning med faste konsultasjonsmøter mellom finansministeren, statsråden
med ansvar for samiske saker og Sametinget før Regjeringens første
budsjettkonferanse. Nærmere prosedyrer for hvordan disse budsjettkonsultasjonene
skal gjennomføres og hva de skal omfatte vil bli utarbeidet i samråd
med Sametinget. Det tas sikte på at prosedyrene skal kunne legges
til grunn for arbeidet med statsbudsjettet for 2010.
Med hensyn til organisering av samisk kulturminneforvaltning
har Regjeringen foreslått en endring i kulturminneloven § 28 der
hjemmelen for delegasjon til Sametinget blir presisert, jf. Ot.prp.
nr. 23 (2007–2008).
Regjeringen la i februar 2008 fram et forslag
til ny plan- og bygningslov (Ot.prp. nr. 32 (2007–2008)) der Sametinget
gis innsigelsesrett og skal ha samme rolle når det gjelder planlegging
som statlige organer. Regjeringen vil på denne måten sikre at samiske
interesser ivaretas i planarbeidet.
Sametinget mener at myndigheten til å fastsette nærmere
bestemmelser om sametingsvalget bør gis til Sametinget selv. Arbeids-
og inkluderingsdepartementet tar sikte på å vurdere dette spørsmålet
i tilknytning til lovarbeidet som skal settes i gang om Sametingets
rettslige og formelle stilling. Sametingsvalget har hittil ikke vært
gjenstand for valgforskning. Arbeids- og inkluderingsdepartementet
ønsker i samarbeid med Sametinget å sette i gang et slikt arbeid
for framtidige valg.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Sametingets
budsjett har økt jevnt fra 31,7 mill. kroner i 1990 til om lag 311
mill. kroner i 2008, en utvikling som er i tråd med statlige myndigheters
målsetting om å gi Sametinget større innflytelse og myndighet i
saker som er av spesiell interesse for den samiske befolkningen.
Flertallet viser til konsultasjonsprosedyrene der
det fastslås at det skal avholdes faste halvårlige politiske møter
mellom statsråden for samiske saker og sametingspresidenten. I de faste
halvårlige politiske møtene skal en ta opp situasjon og utviklingsbehov
for samiske samfunn, saker av grunnleggende prinsipiell karakter
og pågående prosesser. Det skal også avholdes halvårlige møter mellom
Sametinget og det interdepartementale samordningsutvalget for samiske
spørsmål. Flertallet er kjent med at Sametinget ønsker
mer dialog og tilbakemeldinger, og faste konsultasjonsmøter før Regjeringens
første budsjettkonferanse.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringen vil legge
til rette for at det etableres en ordning med faste konsultasjonsmøter mellom
finansministeren, statsråden med ansvar for samiske saker og Sametinget
før Regjeringens første budsjettkonferanse. Dette flertallet er
enig med Regjeringen i at det er viktig at Sametinget i større utstrekning
enn i dag blir involvert i arbeidet med å utarbeide budsjettet til
samiske formål og Sametinget.
Dette flertallet er kjent med
at Regjeringen vil sette i gang et lovarbeid med sikte på å utarbeide
forslag til lovendringer som er nødvendige for at Sametinget skal
kunne etableres som et eget rettssubjekt. Dette flertallet avventer dette
arbeidet og vil ta endelig stilling til spørsmålet om utskilling
av Sametinget som et eget rettssubjekt når saken er ferdig utredet
og kommer til Stortinget for behandling.
Regjeringen har som mål at befolkningen skal
ha likeverdige tilbud av helse- og sosialtjenester uavhengig av
språklig og kulturell bakgrunn. Gjennom prosedyrer for samarbeid
mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Sametinget vil Regjeringen
sikre at et samisk perspektiv integreres i arbeidet med utviklingen
av helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning.
Den overordnede statlige strategi er å utjevne forskjeller
i helsetilbudet og at hele befolkningen skal ha likeverdige tilbud
til helse- og sosialtjenester. For å oppnå dette for den samiske befolkning
ønsker staten, gjennom forskning og bedre kunnskapsgrunnlag for
ansatte i kommunale tjenester, og gjennom sin eierstyring av spesialisthelsetjenester,
å bidra til at den samiske befolkning opplever større tilfredshet
med helse- og sosialtjenesten. Følgende tiltak er konkrete virkemidler
i en slik strategi:
Helse- og omsorgsdepartementet
vil i samarbeid med Helsedirektoratet og fylkesmennene styrke råd
og veiledning overfor de kommunale og fylkeskommunale tjenester
mht. tilbudet til den samiske befolkningen.
Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeid med
Sametinget vurdere hvordan tolketjenesten til den samiske befolkning
kan bli bedre i helsetjenesten.
Som ledd i delplan til omsorgsplan 2015
"Demensplan 2015 – den gode dagen" vil Helsedirektoratet iverksette
forsknings- og utviklingsprosjekter om ulike brukergrupper, herunder
personer med demens som har samisk bakgrunn.
For å bedre behandlingsresultatene til
samiske pasienter i rusinstitusjoner vil Helse- og omsorgsdepartementet
i samarbeid med Sametinget og samiske helse- og sosialfaglige miljøer etablere
tilbud som tar opp i seg samisk kulturell erfaring.
Helsedirektoratet vil utarbeide materiale
som kan tas i bruk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten som ledd
i å bedre tannhelsen hos den samiske befolkning.
Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeid med
Sametinget utrede nærmere hvordan likeverdighet i helsetjenesten
kan bli ivaretatt i de lulesamiske og sørsamiske områdene.
Helse- og omsorgsdepartementet vil bidra
til finansiering av utviklingstiltak og av institusjoner med samisk
kompetanse innenfor helsetjenesten.
Helse- og omsorgsdepartementet
ønsker å styrke samisk brukermedvirkning i statlige tjenester. Eksempel
på dette er deltakelse i brukerrådene for helseforetakene.
Helse- og omsorgsdepartementet vil stimulere
til ytterligere forskning ved Senter for samisk helseforskning knyttet
til samers helse og levekår.
Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeid med
Statens helsetilsyn vurdere hvordan tilsynet ivaretar den samiske
befolkningens rett til helsehjelp samt hvordan retten til nødvendig
helsehjelp etterleves.
Helse- og omsorgsdepartementet vil synliggjøre i
oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene at samiske
pasienters rett og behov for tilrettelagte tjenester må etterspørres
og synliggjøres i planlegging, utredning og når beslutninger tas.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at dersom
det skal bli god kvalitet i helsetilbudet, forutsettes det tilstrekkelig
personell med kompetanse i samisk språk og kultur.
Flertallet har merket seg at
Helse- og omsorgsdepartementet vil bidra til finansiering av utviklingstiltak
og av institusjoner med samisk kompetanse innenfor helsetjenesten. Flertallet viser
til at det er mange utfordringer når det gjelder psykisk helse,
også i de samiske områdene, og vil understreke viktigheten av en
økt kompetanse på området.
Flertallet viser til notat fra
Barneombudet datert 17. november 2008 der det fremgår at ombudet
er tilfreds med det arbeidet som ble satt inn i Kautokeino kommune
etter at ulike overgrepssaker ble kjent.
Flertallet vil understreke viktigheten
av at alle kommuner har planer, forebyggende tiltak og beredskap
med hensyn til overgrepsproblematikken.
Flertallet viser til at det er
i gangsatt viktige helsetiltak rettet mot den samiske befolkningen, blant
annet gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse. Flertallet er
kjent med at det fortsatt er noen utfordringer knyttet til arbeidet, blant
annet som en følge av manglende kulturell og språklig forståelse
og kompetanse i hjelpeapparatet. Flertallet mener
det er viktig å ha stor oppmerksomhet mot det forebyggende og behandlende
hjelpearbeidet, særlig rettet mot samiske barn og unge. Økt kulturell
forståelse er i den forbindelse viktig.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener at arbeidet med å tilrettelegge for en
god og velfungerende tolketjeneste i helsevesenet nå må prioriteres. Det
har blitt gjort altfor lite hittil i denne perioden for å finne
konkrete løsninger som kan gi et bedre tilbud for de samiske pasientene.
I kontakt med helsevesenet må den samiske befolkningen ha anledning
til å bruke sitt eget språk dersom de ønsker det. Blant den eldre
generasjon samisktalende er det mange som verken forstår eller snakker
norsk, og de må sikres et tilbud om tolking og informasjon på sitt
eget språk. I et skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsministeren
i Dokument nr. 15:1259 (2006–2007) tok Venstres representant Vera
Lysklætt opp den mangelfulle tolketjenesten som er i dag, og helseministeren erkjente
da at tolketjenesten for den samiske befolkning i helsetjenesten
ikke er god nok.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Arbeids- og inkluderingsdepartementet, sammen med aktuelle
departementer, Sametinget og Samisk høgskole, vil gjennomgå dagens
tolketjeneste og vurdere hvilke tiltak som vil være nødvendig for å
etablere en velfungerende tolketjeneste.
Regjeringens mål er at samiske barn og unge skal
kunne vokse opp med trygghet for egen kultur, språk og identitet.
Barneombudet har gjennom Barnekonvensjonens
artikkel 30 et ansvar for å følge opp samiske barn og unges mulighet
til å ivareta sin kultur. Barne- og likestillingsdepartementet styrket
i 2007 Barneombudets budsjett for å sikre en bedre kompetanse på
samiske spørsmål. Ombudet har fra 2008 en egen rådgiver med faglig
ansvar for samiske barn og unge, barn av nasjonale minoriteter og
barn med flerkulturell bakgrunn. For å sikre og styrke samiske barns
rettigheter vil Barne- og likestillingsdepartementet fortsatt bidra
til å styrke kompetansen på samiske spørsmål hos Barneombudet.
Sametinget arbeider for å skape gode og stabile oppvekstvilkår
for samiske barn og unge. Ved fordeling av tilskudd prioriteres
barn og unge. Samiske festivaler som har innslag for eller med samiske
barn og unge gis støtte, likedan teatervirksomhet. Sametinget støtter
informasjonskontoret for samisk ungdom Infonuorra.
Sametinget forvalter en egen tilskuddsordning for
barns oppvekstvilkår.
Samiske ungdomsorganisasjoner har fått driftstilskudd
fra Barne- og likestillingsdepartementets tilskuddsordning for grunnstøtte
til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.
Barne-, ungdoms- og familieetaten, region nord (Alta),
har et spesielt ansvar for å gi den samiske befolkningen et godt
barnevernstilbud. Et mål for virksomheten er at barnevernet skal
ivareta det samiske perspektivet i arbeidet med samiske barn og
familier. Barne- og likestillingsdepartementet har gjennom tildelingsbrev
presisert at det statlige barnevernet skal ivareta det samiske perspektivet
og ha kunnskap om barnevernet i samisk kontekst.
Barne-, ungdoms- og familieetaten skal fortsatt ha
fokus på utvikling av et kunnskapsbasert barnevern som tar hensyn
til kulturen, og på å gi den samiske befolkningen et godt barnevernstilbud
i samsvar med bl.a. lovverket og politiske føringer. Den samiske
befolkningen er bosatt i hele landet, og det bør derfor være et
nasjonalt fokus på kompetanseutviklingen.
Barne- og likestillingsdepartementet vil gjennom
et flerårig kunnskaps- og kompetanseprogram, som ble iverksatt i
2007, bidra til å styrke kommunenes kompetanse om bl.a. barnevern
i samiske områder.
Flere samiske kommuner vil i løpet av 2008 få tilbud
om opplæring i familieråd. Modellen er også anvendelig i rekruttering
av fosterhjem i barnets nettverk.
Barne- og likestillingsdepartementet ønsker
å være i dialog med Sametinget om framtidige strategier for å styrke
barnevernets kompetanse om et samisk barnevern.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at
det er stor mangel på kunnskap om samiske barn i barnevernet, og
at den kunnskapen som finnes, i hovedsak bare omhandler forhold
i Finnmark.
Flertallet viser til at det er
nedsatt et ekspertutvalg (Befringutvalget) som skal se på innholdet
i utdanning til arbeid i barnevernet. Flertallet vil avvente anbefalingene
fra utvalget.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at samiske barns rettigheter ikke alltid blir godt nok ivaretatt
i barnevernet i dag. Tidligere barne- og likestillingsminister Karita
Bekkemellem erkjente i sitt skriftlige svar til dette medlem i Dokument
nr. 15:198 (2006–2007) at det kan være en utfordring å oppfylle
rettighetene i praksis. Samme statsråd svarte også i spørretimen
i mai 2007 på spørsmål fra dette medlem at familieråd
ennå ikke har blitt en innarbeidet metode i arbeidet med samiske
familier. I november 2008 svarte nåværende barne- og likestillingsminister
Anniken Huitfeldt i en interpellasjon fra dette medlem et
klart "ja" på at familieråd bør brukes i flere saker hvor samiske familier
er involvert.
Dette medlem mener at det nå
er på høy tid at vi får en barnevernstjeneste som sikrer at samiske
barns rettigheter blir ivaretatt fullt ut. Dessverre har altfor
lite skjedd hittil i denne stortingsperioden til tross for at Venstre
har tatt opp og belyst denne problemstillingen ved flere anledninger.
Familieråd må nå snarest bli en innarbeidet metode i arbeidet med
samiske familier i barnevernet. Familieråd er en beslutningsmodell
hvor barnevernet gir storfamilien og nettverket rundt barnet eller
ungdommen en mulighet til selv å finne løsninger og ta ansvar for
å gjennomføre disse. Samiske familier er stort sett store familier
med mange familiemedlemmer med tette bånd og samhold seg imellom.
Et samisk barn som først opplever det å bli tatt fra sine foreldre,
for deretter å bli plassert i et norsk og norsktalende fosterhjem
som kanskje i tillegg ligger svært langt hjemmefra, opplever ikke
bare å miste sine foreldre og eventuelt søsken, men blir samtidig
fratatt muligheten til å utvikle sitt samiske språk og sin kultur
– dvs. hele sin samiske identitet. De mister på mange måter alt
– og slik kan ikke en barnevernstjeneste her i landet som skal hensynta
barnets beste, fungere i fortsettelsen.
Regjeringens mål er å styrke bruken av samisk språk
og å legge til rette for at samiske barn opplever samisk og norsk
som likeverdige språk. Det er derfor viktig at samiske barn får
et barnehagetilbud som styrker deres samiske språkutvikling.
Formålet med det særskilte tilskuddet til samisk barnehagetilbud
er å legge til rette for at samiske barn skal få utvikle samisk
språk og kultur i barnehagen. Øvrige tilskudd som går til stimulering
av utbygging av barnehageplasser og finansiering av drift, gjelder
for samiske barnehager på lik linje med norske barnehager.
I 2007 var det 41 samiske barnehager i Norge med
om lag 1000 samiske barn.
Som en oppfølging
av Kompetansestrategien for barnehagen vil Kunnskapsdepartementet
invitere Sametinget til samarbeid om tiltak rettet mot den samiske
barnehagesektor, bl.a. tilsyn.
Kunnskapsdepartementet vil se behovet for
rekruttering av pedagogisk barnehagepersonale med samisk språk-
og kulturkompetanse i sammenheng med fordelingen av kompetansemidler i
barnehagesektoren.
Kunnskapsdepartementet vil fra 2008 ta
initiativ til to årlige administrative samarbeidsmøter med Sametinget
om utfordringer og tiltak i den samiske barnehagesektoren.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
er en stor utfordring å rekruttere barnehagepersonale med samiskspråklig
kompetanse, og at Samisk høgskole, som er den eneste høgskolen med
denne utdanningen, enkelte år ikke har hatt søkergrunnlag nok til
å igangsette førskolelærerstudiet. Flertallet er
kjent med at Høgskolen arbeider med nye måter å rekruttere på, bl.a. gjennom
desentraliserte opplegg og etterutdanningstilbud. Dette arbeidet
bør videreutvikles. Flertallet viser for øvrig til
sine merknader under punkt 11 om grunnopplæringen.
For den samiske befolkningen er retten til opplæring
i samisk av avgjørende betydning for at språket skal utvikles og
revitaliseres som talespråk og skriftspråk. I tillegg gir grunnopplæringen
den samiske befolkningen forutsetninger for å velge høyere utdanning
på sitt språk. Et godt tilrettelagt opplæringstilbud er derfor sentralt
for samisk språks framtid.
For samfunnet for øvrig er det samiske innholdet i
de nasjonale læreplanene grunnlaget for å øke kunnskapen om samiske
forhold i Norge generelt.
Utviklingen i antallet elever som velger samiskopplæring
gir et bilde av situasjonen for samisk språk i Norge. For Regjeringen
er det et mål at flere elever velger samiskopplæring. For å oppnå
dette må kommuner og fylkeskommuner legge til rette for at de som
ønsker det, får et tilfredsstillende opplæringstilbud. Videre er
det avgjørende at det foreligger gode læremidler og at det fins
tilstrekkelige lærekrefter med kompetanse til å undervise i samisk.
Dette er utfordringer Regjeringen aktivt vil arbeide med.
Sametingets myndighet på opplæringsområdet framkommer
først og fremst av opplæringsloven § 6-4. Sametinget har ansvar
for utarbeiding av læreplaner for samiske elever på grunnskolen
og for opplæring i samisk og særskilte samiske fag i den videregående
skolen. Sametinget har også ansvar for å gi forskrifter om samisk
innhold i de ulike fagområdene.
Videre gir Sametinget pedagogisk veiledning
og informasjon om samisk opplæring. Sametinget arbeider for å sikre
tilgang og kvalitet på læremidler, forvalter midler til utvikling
av læremidler, og informerer om og låner ut læremidler til skoler
og barnehager. Sametinget forvalter ulike stipendordninger innenfor
utdanning.
I dialogen med Sametinget legger Kunnskapsdepartementet
konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter til
grunn. Det gjennomføres for øvrig faste dialogmøter på administrativt
nivå mellom Sametinget og departementet.
Staten har det overordnede ansvaret for at elever i
grunnopplæringen får oppfylt retten til opplæring i samisk uavhengig
av bosted, og for at det gis opplæring etter læreplanverket Kunnskapsløftet/Kunnskapsløftet
– Samisk.
I henhold til opplæringslovens kapittel 6 har barn
i grunnskolealder i samiske distrikt individuell rett til opplæring
i og på samisk. Utenfor samiske distrikt har elever rett til slik
opplæring dersom det er minst ti elever i en kommune, og dersom
gruppene kan videreføres med minst seks elever, jf. opplæringsloven
§ 6-2. Departementet ser at lovfesting av rett til samiskopplæring
har bidratt til at samiske barn og unge får en økt trygghet til
å bruke morsmålet sitt i alle sammenhenger. I tillegg gir opplæringen
en innsikt i egen kultur som medvirker til at de i langt større
grad enn tidligere blir stolte av sin bakgrunn og får muligheter
til å bringe sine tradisjoner videre.
Samer i videregående opplæring har rett til
opplæring i samisk, jf. opplæringsloven § 6-3. For å bidra til at
samiske elever/lærlinger i videregående skole får opplæring i samsvar
med rettighetene sine, gis det øremerket tilskudd til slik opplæring.
Kunnskapsdepartementet vil konsultere med Sametinget
om de opplæringstiltakene som det tas sikte på å sette i verk.
Kunnskapsdepartementet
vil kartlegge i hvilken grad elever ikke får oppfylt sine rettigheter
til et fullverdig opplæringstilbud i samisk, og hvordan dette eventuelt
kan bedres.
Som en følge av at faget samisk språk og
kultur ikke er videreført i Kunnskapsløftet, er det totale antall
som velger samiskopplæring noe redusert. Departementet vil følge
utviklingen og se den i sammenheng med den undersøkelsen som fylkesmennene
i de tre nordligste fylkene ønsker å sette i gang for å se på antall
elever som velger samisk.
Departementet vil iverksette en elevundersøkelse
om hvordan samiske elever i grunnopplæringen, også utenfor samiske
distrikt, opplever sin egen opplæringssituasjon. Departementet vil
vurdere om det kan legges til rette for at flere som ønsker opplæring
på samisk, kan få tilbud om dette, f.eks. gjennom fjernundervisning.
I første rekke tar departementet sikte på å legge best mulig til
rette for at alle får innfridd sin rett til opplæring i samisk.
Når interessen for opplæring i samisk øker
i videregående skole, vil det også bli økt oppmerksomhet på kvaliteten
på tilbudene. Departementet vil derfor fortsatt følge utviklingen
og påse at det gis tilbud i samsvar med elevenes rettigheter.
På bakgrunn av de forslagene som er framkommet
i forbindelse med vurderingen av forvaltningsansvaret for de statlige
samiske videregående skolene i arbeidsgrupperapporten og i Sametingets
vedtak i saken, vil Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Sametinget, Fylkesmannen
i Finnmark og Finnmark fylkeskommune finne fram til hvordan forvaltningsansvaret
best kan ivaretas.
Departementet vil sørge for at det framskaffes
et bedre kunnskapsgrunnlag over behovet for samiskopplæring blant
voksne, og antall voksne som får samiskopplæring.
Kunnskapsdepartementet ved Utdanningsdirektoratet
vil, i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet og med
invitasjon til Sametinget, sette i gang et prosjekt om samisk morsmålsanalfabetisme.
Det bør vurderes samarbeid med alfabetiseringskampanjen som Troms
fylkeskommune og Sametinget tar sikte på å sette i gang.
Opplæringsloven åpner for at opplæring i samisk kan
gis på alternative måter når lærer med samisk kompetanse ikke er
tilgjengelig. Slik alternativ opplæring vil som regel omfatte fjernundervisning/nettlæring,
hospitering/integreringsopphold ved en samisk skole og ambulerende
lærer/besøkslærer.
Regjeringen vil arbeide
videre for at alle elever som ikke kan følge ordinær undervisning
skal få tilbud om fjernundervisning, og at kvaliteten på denne skal
være høy uavhengig av bosted og av hvilket samisk språk de benytter.
I løpet av 2008 skal Utdanningsdirektoratet
utarbeide en plan for samisk fjernundervisning.
På bakgrunn av erfaringene fra ulike prosjekter vil
departementet arbeide for ordinær og forutsigbar drift av fjernundervisning
på alle de tre samiske språkene.
Da opplæringsloven trådte i kraft i 1999, fikk Sametinget
vesentlig større innflytelse og ansvar for utvikling av læreplaner.
Sametingene i Norge, Sverige og Finland har vedtatt
å arbeide for samnordiske læreplaner i blant annet samiske språk
og duodji.
Tilgang til læremidler på samisk er en forutsetning
for at skolen skal kunne gi et fullverdig undervisningstilbud til
samiske elever. Innføring av Kunnskapsløftet – Samisk med nye læreplaner
har ført til økt behov for samiske læremidler i de fleste fag. Per
i dag er tilfanget av samiske læremidler tilpasset Kunnskapsløftet
– Samisk begrenset.
For videregående opplæring er det kun produsert læremidler
for enkelte prioriterte fag.
Sametinget har foretatt en ekstern evaluering
av tilskuddsordningen og strategiplanen for samiske læremidler.
Evalueringen viser at tilskuddsordningene Sametinget disponerer
ikke har fungert tilfredsstillende.
Departementet vil
våren 2008, i forståelse med Sametinget, opprette en bredt sammensatt
arbeidsgruppe som skal utarbeide en plan for utvikling av samiske
læremidler for grunnopplæringen. I tillegg skal arbeidsgruppen vurdere
om læremidler beregnet for det norske markedet i større grad kan
oversettes og tilpasses Kunnskapsløftet – Samisk. Arbeidsgruppen
skal også vurdere økonomiske insitamenter som kan bidra til å stimulere
ulike fagmiljøer til å engasjere seg i økt produksjon av samiske læremidler.
Planen vil bli sett i sammenheng med Sametingets strategiske plan
for læremidler.
Departementet vil i samarbeid med Sametinget gjennomgå
evalueringen for å se nærmere på hvordan støtteordningen for læremidler
har fungert, og hvordan utvikling og oppfølging av støtteordninger
kan forbedres.
Departementet vil ta initiativ til, i samarbeid
med Utdanningsportalen www.utdanning.no å kartlegge og lage en oversikt
over trykte og digitale samiske læremidler. Det vil bli opprettet
et eget nettsted for samiske læremidler på www.utdanning.no.
I forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet
overførte Regjeringen 2 mill. kroner til Sametinget til kompetanseutvikling
for lærere som gir opplæring i/på samisk.
I tilknytning til implementering av læreplanene
i Kunnskapsløftet har det vært stor etterspørsel etter ressursmateriell
om det samiske innholdet i de nasjonale læreplanene. For å møte
dette behovet har Samisk høgskole, på oppdrag fra nasjonale utdanningsmyndigheter,
utviklet en veileder for det samiske innholdet i nasjonale læreplaner.
Veilederen Gávnos skal være en del av en informasjons- og motivasjonspakke
for samisk innhold koblet til etterutdanning og opplæring av fagpersonell.
For å legge til rette
for en nasjonal kompetanseheving har Utdanningsdirektoratet med
utgangspunkt i Gávnos gitt Samisk høgskole i oppdrag å utvikle et
opplegg for etterutdanning av lærere om samisk innhold i Kunnskapsløftet.
Departementet ser det som viktig å styrke
samisk leseopplæring og vil i samråd med Samisk høgskole vurdere
hvordan dette best kan ivaretas.
Det er to samiske studieforbund, Samisk studieutvalg
(SOL) og Sjøsamisk studieforbund (SSF) som har som hovedmål å jobbe
for å gi opplæring i samisk språk og kulturarv.
En del av de øvrige studieforbundene, bl.a. Folkeuniversitetet,
gir også tilbud om opplæring i samisk, ofte som fjernundervisning.
De samiske språksentrene er også aktører som gir ulike kurs for
voksne.
Gjennom program for Basiskompetanse i arbeidslivet
(BKA) er det gitt midler til grunnleggende opplæring i matematikk,
lesing og skriving på samisk og norsk og i IKT i regi også av samiske
forbund/utøvere.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at
interessen for samiskopplæring øker, men at tallet på studenter
i dag er lavt i forhold til de behov som foreligger. Flertallet vil
bemerke at situasjonen i barnehager og grunnskolen tilsier et økt
behov for kvalifiserte samisklærere, både i skoleverket og i voksenopplæringssammenheng. Flertallet viser
til sine merknader under punkt 12 om høyere utdanning og forskning.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil bemerke at Samisk høgskole
tidligere utarbeidet nasjonale prøver på samisk, men at dette arbeidet
stanset opp pga. manglende finansiering fra Regjeringen f.o.m. 2006. Disse
medlemmer er kjent med at Utdanningsdirektoratet har fått
i oppdrag å utvikle nasjonale prøver i lesing på samisk for elever
som har samisk som første språk og at det foreligger planer for
videre arbeid på dette feltet. Disse medlemmer mener
det er viktig å bruke og videreutvikle det arbeidet og den kompetansen
som Samisk høgskole har på dette feltet. Disse medlemmer mener
derfor at utarbeidelsen av nasjonale prøver på samisk igjen bør
legges til Samisk høgskole, og at Regjeringen raskt stiller nødvendige
midler til disposisjon for dette arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreker betydningen av gode kvalitetsvurderingssystemer, og at
nasjonale prøver er sentralt i denne sammenhengen. Etter evaluering
av de nasjonale prøvene måtte prøvene forbedres, og det ble derfor
en pause i 2006. For de samiske elevene har det vært nødvendig å
ha en noe lengre prosess enn resten av grunnskolen for å klargjøre grunnlaget
for nasjonale prøver. Det er en rekke faglige utfordringer knyttet
til å utvikle en nasjonal prøve i lesing på samisk for elever som
har samisk som førstespråk, bl.a. metodiske krav til pilotering
og elevgruppens størrelse. Flertallet har merket
seg at det er tett dialog mellom Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet,
Sametinget og Samisk høgskole om dette. Flertallet viser
til oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet
18. juni 2007 der det bl.a. heter:
"Departementet legger til grunn som prinsipp at alle
elever i norsk skole skal gjennomføre nasjonale prøver, med mindre
de gis fritak etter reglene i forskriften. Elever som har samisk
som første- eller andrespråk bør ha like mange nasjonale prøver
som andre elever, "og videre: "Arbeidet skal legges opp slik at
nasjonale prøver i lesing på samisk kan gjennomføres første gang høsten
2009. Rammeverket for prøvene og prøvene skal utvikles på nordsamisk
og oversettes til sørsamisk og lulesamisk.""
Flertallet vil peke på viktigheten
av å utvikle grunnleggende ferdigheter i samisk lesing, skriving
og muntlig fremstilling. Det må tas i bruk flere virkemidler for
å sikre kvalitet og kontinuitet i opplæringen. Flertallet viser
i den forbindelse til flertallsmerknad i Budsjett-innst. S. nr.
12 (2008–2009) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen der
det heter:
"Flertallet har merket seg at Samisk høgskole jobber
for å etablere et nasjonalt kompetansesenter for samisk i opplæringen.
Flertallet ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av dette."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at sentrale myndigheter har et ansvar
for å bevare og videreutvikle den samiske kulturen og språket.
I dette ligger også et ansvar for samiske elever i grunnopplæringen.
Det er svært viktig at samiske barn får ivaretatt og utviklet sin språklige
identitet. Samiske elever har krav på oppdatert læremateriell som
er i tråd med Kunnskapsløftet Samisk, og utvikling av samiske læremidler
må derfor prioriteres for å sikre en god opplæring i og på samisk.
Dette gjelder læremidler både til elever som har samisk som førstespråk,
til de som har det som andrespråk og til elever i det sør- og lulesamiske området.
Det er derfor svært viktig at sentrale myndigheter ikke fraskriver
seg det overordna ansvaret de har for at samiske elever og lærere har
nødvendige samiske læremidler. Etter opplæringsloven har alle elever
krav på opplæring, og i det ligger også krav på tilrettelagte læremidler.
Det er i tillegg kommunens ansvar å sørge for at læremidler som
er ferdigprodusert, er tilgjengelige for kommunens elever og lærere til
enhver tid.
Disse medlemmer mener det er
behov for en samisk læremiddelkoordinator, primært plassert hos
fylkesmannen. Dette fordi fylkesmannen ikke bare skal være et tilsynsorgan,
men også skal drive veiledning og oppfølging av kommunene og allerede
har et kontaktnett mot kommuner, fylkeskommune og Sametinget. Disse medlemmer mener
det er veien å gå framfor å frata Sametinget ansvaret for utvikling
av samiske læremidler, slik Regjeringen har antydet.
Disse medlemmer mener det i tillegg
er viktig å bedre arbeidsvilkårene for samiske lærebokforfattere.
Disse rekrutteres fra et svært lite miljø- og det er ofte lærere
som tar permisjon fra sin stilling i skoleverket for å utvikle samiske læremidler.
De frikjøpes til bistillinger som ofte ikke har pensjons- og forsikringsordninger
og arbeidstakerrettigheter. Det er derfor behov for at det utarbeides
frikjøpsavtaler på vegne av ansatte i kommuner som vil sikre arbeidstakerrettighetene
i biarbeid for læremiddelproduksjon. Hvis ikke dette blir gjort,
vil det også i fortsettelsen bli vanskelig å rekruttere samiske
lærebokforfattere.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre hvert år i denne stortingsperioden har foreslått
å bevilge flere millioner mer til samisk læremiddelproduksjon i
sine alternative statsbudsjett enn det Regjeringen har. For inneværende
år har Venstre foreslått å bevilge 13 mill. kroner mer til samiske
formål enn Regjeringen, hvorav 3 mill. kroner til økt produksjon
av samiske læremidler og 2 mill. kroner til å bedre arbeidsvilkårene
for samiske lærebokforfattere. Dette medlem har dessuten
gjentatte ganger i inneværende periode tatt opp behovet for samiske
læremidler tilpasset Kunnskapsløftet Samisk, bl.a. med statsministeren
i spørretimen i mai 2008, med to ulike kunnskapsministre og med
arbeids- og inkluderingsministeren, jf. Dokument nr. 15:1297 (2006–2007),
Dokument nr. 15:703 (2007–2008), Dokument nr. 15:1009 (2007–2008)
og Dokument nr. 15:1154 (2007–2008).
Dette medlem er glad for at interessen
for samiskopplæring øker. Med en økende interesse for opplæring
i samisk er det viktig at kvaliteten i tilbudene følges opp og utvikles.
De fleste som ønsker det får opplæring i samisk i Finnmark og Troms,
men dette medlem vil også understreke at det i 2007
ble gitt tilbud om videregående opplæring på samisk i 6 øvrige fylker. Dette
medlem vil peke på at det er svært viktig at for eksempel
Oslo, med et så stort antall samisktalende, er seg sitt ansvar bevisst,
at det legges til rette for et samiskspråklig tilbud i videregående
opplæring og at det blir gitt tilstrekkelig informasjon om dette
og hvilke rettigheter elevene har.
Dette medlem vil for øvrig peke
på at Finnmark er det fylket som har slitt mest med høyt frafall
i videregående opplæring. På grunn av store avstander må mange flytte
hjemmefra for å gå på videregående skole. Dette medlem vil
sterkt understreke behovet for et bedre botilbud generelt for elever
i den videregående skolen i Finnmark og at dette også vil komme samiske
elver til gode. Det vises i så måte til et pågående prosjekt i Nordland,
der både utleiere og leietakere (elever) får oppfølging for å bedre bosituasjonen
for borteboende elever i videregående skole. Dette medlem vil
oppfordre til at statlige aktører som Husbanken tar en mer aktiv
rolle for å bidra til et bedre og mer tilpasset botilbud ved de
videregående skolene i fylket. De statlige videregående skolene,
Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino og Samisk
videregående skole i Karasjok, har begge behov for et hybelbygg
i tilknytning til disse skolene dersom de skal kunne utgjøre reelle
skoletilbud for samiske elever fra hele landet.
Det er også et behov for å styrke rådgivningstjenesten
i den videregående opplæringen, både generelt og mer spesielt, for
å få fram flere rådgivere med samisk bakgrunn og språk. Dette medlem vil
også understreke betydningen av å få mer praksis inn i yrkesutdanningen
også for samiske ungdommer i videregående opplæring.
Dette medlem mener dessuten at
det er svært viktig at det jobbes videre med å få realisert planene
om et nytt skolebygg ved Samisk videregående skole og reindriftsskole
i Kautokeino og en utvidelse av Samisk videregående skole i Karasjok,
slik at begge skolene tilfredsstiller dagens krav til spesialrom
og opplæring.
Dette medlem mener det er på
høy tid at stiftelsen Kárášjoga Dáiddaskuvla/Kunstskolen i Karasjok
får realisert planene om en kunstskole på videregående skole-nivå
i Karasjok. Det er et stort behov for nettopp et slikt skoletilbud
i denne delen av landet og i et samisk miljø. Det eksisterer ikke
et slikt skoletilbud nord for Lofoten i dag, og det vil dermed heller
ikke komme til å bli en konkurrent til noen offentlig skole i landsdelen.
Mange barn og unge har interesser og ferdigheter innen kunst- og
kulturfag, de har vært elever ved ulike kulturskoler i kommunene, og
Kunstskolen vil dermed fylle det behovet som er for en utdanning
innen visuelle fag på dette nivået. Dette medlem har
tatt denne saken opp med kunnskapsministeren i Dokument nr. 15:762
(2008–2009).
Flere institusjoner er tillagt ansvar for å
gi høyere utdanning og drive forskningsvirksomhet rettet mot det
samiske samfunn. Universitetet i Tromsø har den mest omfattende
og faglig bredeste virksomheten, mens Samisk høgskole som den eneste
samiskspråklige institusjonen har et særlig ansvar for utvikling
av samisk språk. Også høgskolene i Finnmark, Bodø og Nord-Trøndelag
har utdanningstilbud beregnet på den samiske befolkning.
Ansvaret for samisk forskning er sektorovergripende,
og forskningen blir finansiert av ulike departementer.
Universitetet i Tromsø
vil fortsatt ha et nasjonalt ansvar for urfolksrelatert forskning,
utdanning og formidling, inklusive samisk. Forskerutdanning innenfor
samisk- og urfolksrelaterte fagområder vil være en sentral oppgave
for universitetet. Ved tildeling av rekrutteringsstillinger forutsettes
det at universitetet prioriterer også disse fagområdene. For alle
disse tiltakene vil Senter for samiske studier måtte spille en sentral
rolle.
Samisk høgskole har fortsatt et nasjonalt
ansvar for å ivareta og utvikle reindrift, duodji og samisk språk
som vitenskapsfag. Samorganiseringen med Nordisk Samisk Institutt
og instituttets fagmiljø i samisk språk forventes å gi synergieffekter
slik at faget samisk språk kan opprettes på høyere nivå.
Det er en utfordring å rekruttere studenter
til studier i samiske språk og til samisk lærer- og førskolelærerudanning.
Regjeringen vil vurdere å tildele ekstra midler til forkurs i nordsamisk, lulesamisk
og sørsamisk språk.
Regjeringen vil vurdere hensiktsmessigheten
av stipendordninger som virkemiddel for å øke rekrutteringen til
samiske lærerutdanninger.
Regjeringen ser det som viktig at Samisk
høgskole kan bidra mer aktivt inn mot kompetanseoppbyggingen innen
ulike deler av offentlig sektor; helse, skolevesen, politi/fengselsvesen osv.
Dette kan også gjennomføres desentralisert.
I forbindelse med gjennomgangen av nåværende allmennlærerutdanning
vil Kunnskapsdepartementet vurdere hvordan samisk historie- og kulturforståelse
kan styrkes i ny rammeplan for utdanningen.
Det er et mål at en samorganisert Samisk
høgskole/Nordisk Samisk Institutt skal bli godkjent som vitenskapelig
høgskole. Det forutsettes at det ved akkreditering godtgjøres at
fastsatte kriterier er oppfylt.
Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord-Trøndelag
skal fortsatt ha nasjonalt ansvar for henholdsvis lulesamisk og
sørsamisk som ledd i lærerutdanning.
Regjeringen vil vurdere å nedsette et utvalg
for å se nærmere på de utfordringer på området høyere utdanning
og forskning som er skissert i kjølvannet av St.meld. nr. 34 (2001–2002).
Det bør legges spesiell vekt på de forslag som fremkommer i utredningen
"Samarbeid om samisk høyere utdanning og forskning" (Samisk høgskole/NSI).
Spesielt vil koblingen mellom Samisk høgskole/Nordisk Samisk Institutt
og Universitetet i Tromsø med sikte på å sikre kompetanseoppbyggingen
rundt samiske forhold være av interesse i denne sammenhengen. Videre
bør det tas utgangspunkt i at Samisk høgskole utvikles ut fra sin
målsetting om samisk som administrativt og faglig hovedspråk og
med tilbud til befolkningen i Russland, Finland, Sverige og Norge.
Regjeringen vil som ledd i nordområdestrategien bidra
til oppbygging av kapasiteten ved de samiske institusjonene innen
urfolksrelatert forskning.
Regjeringen legger til rette for tettere
samarbeid mellom flere samiske institusjoner gjennom å realisere
et felles vitenskapsbygg i Kautokeino.
Regjeringen vil arbeide for fortsatt styrking
av samisk forskning og rekruttering av samiske forskere.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til følgende
flertallsmerknad i Innst. S. nr. 12 (2002–2003):
"(…)Flertallet er enig med Regjeringens målsetninger
om at Samisk høgskole/Sámi allaskuvlas status kan utvikles til vitenskapelig
høyskole. Flertallet mener dette vil kreve en målrettet satsning
både fra Utdannings- og forskningsdepartementet og fra høyskolen
selv. En slik målsetning forutsetter at det følges opp med ressurser.
Flertallet mener departementet i samråd med Samisk høgskole/Sámi
allaskuvla bør lage en forpliktende plan for finansiering og fremgangsmåte
for å kunne bli til en vitenskapelig høyskole.(…)"
Flertallet vil understreke viktigheten
av at arbeidet følges opp.
Flertallet mener videre den samiske
befolkningens geografiske spredning gjør det både naturlig og riktig
å se forskningspolitikken i et nordisk perspektiv. Den samiske befolkningen bor
i fire land. Det må også forskningen gjenspeile.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at flere institusjoner er tillagt ansvar for å gi
høyere utdanning og drive forskningsvirksomhet rettet mot det samiske
samfunn. For eksempel har Universitetet i Tromsø den mest omfattende
og faglig bredeste virksomheten, mens Samisk høgskole som den eneste
samiskspråklige institusjonen har et særlig ansvar for utvikling
av samisk vitenskapelig språk. Samisk høgskole kan også bidra mer
aktivt inn mot kompetanseoppbyggingen innen ulike deler av offentlig
sektor; helse, skolevesen, politi/fengselsvesen osv.
Dette flertallet merker seg at
antall studenter som uteksamineres fra lærerutdanningene på Samisk
høgskole, er svært lavt. En av årsakene er at for få elever har
nødvendige samiskkunnskaper slik at de har mulighet til å gjennomføre
lærerutdanningene. Dette flertallet merker seg at
stipendordninger for å øke rekrutteringen til lærerutdanningene
vil kunne være aktuelt, samtidig kan det være et behov for å kanalisere
ekstra midler til forkurs i de samiske språkene slik at rekrutteringsgrunnlaget
til lærerutdanningene blir større.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener det er svært gledelig at samisk språk og
kultur opplever en revitalisering i kystområdene og i de lule- og
sørsamiske områdene. Dette medfører et økt behov for kvalifiserte
lærere i samisk, både innen skoleverket og i voksenopplæringssammenheng i
disse delene av landet. Det er da svært viktig at de samiske språksentrene
og Samisk høgskole samarbeider om løsninger hvor det tilbys forkurs og
semesteremne i samisk til søkere som senere kan tenke seg å ta en
pedagogisk fagutdanning ved Samisk høgskole.
Disse medlemmer mener at det
i tillegg til økt fokus på sør- og lulesamisk språk er viktig at
det blir lagt til rette slik at det blir mulig å ta en høyere utdanning
innen sør- og lulesamisk duodji/duetjie. Dette vil være svært viktig
for at den samiske kulturen og tradisjonene skal kunne ivaretas
og videreutvikles også i disse områdene. Høgskolen i Bodø har ansvar
for lulesamisk og Høgskolen i Nord-Trøndelag har ansvar for sørsamisk.
Komiteens medlem fra Venstre, Vera Lysklætt, har tatt denne saken
opp med forsknings- og høyere utdanningsministeren i Dokument nr.
15:326 (2008–2009).
Komiteens medlem fra Venstre mener
det ikke er tilstrekkelig slik Regjeringen legger opp til, når det
i meldinga står at man vil vurdere å tildele ekstra midler til forkurs
i nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk språk – og dessuten vil vurdere
hensiktsmessigheten av stipendordninger som virkemiddel for å øke
rekrutteringen til samiske lærerutdanninger. Dette medlem mener
situasjonen i dag er dramatisk, og vi står overfor en svært stor
utfordring i å rekruttere nok studenter til studier i samisk språk
og til samisk lærer- og førskolelærerutdanning. Dette medlem støtter
derfor rektor ved Samisk høgskole når han i høring med komiteen
uttaler at stipendordninger ikke bare bør vurderes, men at de må omsettes
i praktisk handling. Antall studenter som i dag blir uteksaminert
eller som søker førskolelærer- og allmennlærerutdanningen ved Samisk
høgskole er dessverre svært lavt, og det er helt avgjørende nå for
ivaretakelsen av de ulike samiske språk at det tenkes i nye baner
på dette området for å øke rekrutteringen.
Dette medlem har tatt opp den
dramatiske nedgangen i antall søkere til den samiske allmenn- og
førskolelærerutdanningen med forsknings- og høyere utdanningsministeren
i Dokument nr. 15:1526 (2007–2008).
Gjennom ratifikasjonen av FN-konvensjonen om
biologisk mangfold 9. juli 1993 har Norge forpliktet seg til å ivareta
samers og lokalsamfunns tradisjonelle kunnskaper knyttet til biologisk
mangfold. UNESCOs konvensjoner om immateriell kulturarv og om et
mangfold av kulturuttrykk har også betydning for tradisjonell kunnskap.
Arbeidet i WIPO (World Intellectual Property Organization) er også
viktig i denne sammenheng.
Samiske kulturuttrykk er vernet etter åndsverkloven
såfremt de er "åndsverk", dvs. at de er skapt ved en selvstendig
skapende åndsinnsats.
Tradisjonell kunnskap og kulturuttrykk utgjør
en viktig del av den samiske kultur og identitet. Tradisjonelle
kulturuttrykk kan omfatte joik, fortellerkunst og tradisjonelt håndverk
(duodji). Spenninger og konflikter kan oppstå der ulike krefter
ønsker å kommersialisere deler av den samiske kulturarven og samisk
tradisjonell kunnskap.
Et samarbeid mellom de nordiske land om tradisjonell
kunnskap er viktig ut fra en målsetting om å sikre samisk kultur
i et nordisk perspektiv. Det vil også bidra til å optimalisere ressursbruken
med hensyn til det metodiske og praktiske arbeidet med tradisjonell
kunnskap. Dette må ses i forhold til det kulturelle samarbeidet
som ellers skjer i Norden og i dialogen med Russland, med sikte
på å styrke og utvikle samisk språk, kultur, næringer og samfunnsliv.
Under konvensjonen om biologisk mangfold diskuteres
registrering av tradisjonell kunnskap som ett av flere tiltak for
å bevare tradisjonelle kunnskaper. Det er behov for å utrede spørsmål knyttet
til et register for samisk tradisjonell kunnskap i Norge, som et
samarbeid mellom Sametinget, aktuelle departementer og institusjoner.
Spørsmålet er hvordan registrering kan bidra til synliggjøring,
legitimering og videreutvikling av tradisjonelle kunnskaper, og
dermed en styrking av de samiske lokalsamfunn. En utredning bør
kunne gi grunnlag for en beslutning om hvorvidt et slikt register
skal etableres i Norge.
Regjeringen ønsker å praktisere som et overordnet
prinsipp at tradisjonell kunnskap som samles inn lokalt, skal komme
lokalsamfunnet til gode, og således være en viktig faktor når det
gjelder lokal aktivitet og utvikling. Innsamlet informasjon, for
eksempel i registre, bør organiseres slik at innholdet blir lett
tilgjengelig for de lokalsamfunnene som har frambrakt denne kunnskapen. Regjeringen
mener at samiske lokalsamfunn gjennom regionale og lokale samiske
institusjoner som språk- og kultursentra, museer, osv., bør kunne
ha en viktig rolle som aktører i en prosess med kartlegging, bruk
og oppbevaring av tradisjonell kunnskap. Som et samarbeid mellom
Sametinget, aktuelle departementer og institusjoner, vil Regjeringen
starte et arbeid
hvor man ser i sammenheng de forskjellige internasjonale instrumenter
som vil få innvirking når man skal gjøre et praktisk arbeid med
tradisjonell kunnskap i Norge
identifisere samarbeidsmuligheter på nordisk nivå
i et arbeid med tradisjonell kunnskap
utrede spørsmål knyttet til et register
for samisk tradisjonell kunnskap i Norge slik at rettslige, metodiske
og etiske sider ved innsamling, lagring og bruk av slik kunnskap
kan bli klarlagt
Regjeringen har i 2008 satt av 1,3 mill. kroner over
Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett til aktiviteter
som tar sikte på å styrke arbeidet med innhenting, systematisering
og bruk av samers tradisjonelle kunnskaper. Departementet vil samarbeide
nært med Sametinget om bruken av midlene. Sametinget har også avsatt
midler til tilsvarende formål på sine budsjetter for 2008. Regjeringen
ønsker som et samarbeid med Sametinget og samiske institusjoner
å sette i gang:
en konferanse som
belyser spørsmål i forhold til det videre arbeidet med innsamling
av tradisjonell kunnskap
enkelte pilotprosjekter som gir erfaringer
med arbeid med tradisjonell kunnskap fra forskjellige deler av det
samiske bosettingsområdet
et forprosjekt som gir en viss oversikt
over innsamlet materiale, pågående og planlagte aktiviteter, samt
de behov som forefinnes når det gjelder tradisjonell samisk kunnskap.
Komiteens medlem fra Venstre savner
et større fokus i meldinga på hvordan samiske tradisjoner og kunnskaper
i forbindelse med høsting av utmarksressurser og utmarksnæringer skal
kunne videreføres til barn og unge som vokser opp i dag. På dette
området har skolen en svært viktig oppgave, og det er derfor nødvendig at
skolen tilføres ressurser som gjør dette mulig. I den forbindelse
viser dette medlem til at Venstre har satt av 2 mill.
kroner til dette formålet i sitt alternative statsbudsjett.
Staten skal ivareta et selvstendig ansvar for samisk
kultur gjennom en overordnet, nasjonal kulturpolitikk som også omfatter
samisk kultur. Dette omfatter bevilgninger til statlige virksomheter,
tilskudd til kunst- og kulturinstitusjoner og enkeltkunstnere, og
tilskudd til investeringer. I meldingen er det gitt eksempler på
hvordan samisk kultur kommer til syne gjennom disse ordningene.
Med noen unntak er institusjoner og ordninger med
utelukkende samisk innhold lagt under Sametingets forvaltning. Kunstnere
og kulturutøvere som søker støtte fra ordninger under Sametingets
forvaltning, kan også søke om støtte gjennom nasjonale ordninger.
Dette er ikke minst viktig for å sikre at overføringen av forvaltningsansvar
til Sametinget ikke fører til marginalisering av samisk kultur.
Samarbeidsavtalene mellom Sametinget og fylkeskommunene
må ses som viktige bidrag til å sikre og utvikle samisk språk, kultur
og næringsliv.
Samisk kultur er i en positiv utvikling over
hele kulturfeltet. Ikke minst er det verdt å merke seg at flere
samiske kunstnere og prosjekter har markert seg innen det utøvende
kunstfeltet, blant annet innen musikk.
Regjeringen har merket seg at Sametinget prioriterer
kulturformål høyt, og vurderer Sametinget som den institusjonen
som er best egnet til å ha hovedansvaret for forvaltningen av samisk
kultur. Regjeringen har fulgt opp dette med en økning i bevilgningen
til Sametinget på kulturområdet med over 21 mill. kroner, eller over
60 pst., i 2006–2008. Bevilgningen er på 53,5 mill. kroner i 2008.
Overføring av ansvar til Sametinget har vært viktig
for å utvikle samisk kultur. Samtidig er det vesentlig å ta med
seg at de tiltakene og ordningene som er overført, er utviklet innen
en norsk nasjonal kontekst. Den administrative avgrensingen av hva
som faller inn under det kulturpolitiske ansvarsområdet, er historisk
flyttbar og varierer. Det er derfor nødvendig at Sametinget fører
en selvstendig kulturpolitikk for å ivareta et levende samisk kulturliv.
I meldingen omtales en del samiske kulturtiltak og
-prosjekter både i institusjoner som ligger under Sametingets forvaltning
og i andre institusjoner. Det blir også omtalt enkelte samarbeidsprosjekter
mellom institusjoner som ligger under Sametingets forvaltning og
andre institusjoner. Beskrivelsene er ikke uttømmende, men viser
på hvilken måte samisk kultur kommer til syne innen ulike deler
av kulturfeltet.
Myndighetene vil fortsette å arbeide langs to hovedlinjer
for å ivareta det statlige ansvaret for samisk kultur. For det første
vil Regjeringen legge til rette for at Sametinget kan føre en selvstendig
kulturpolitikk ved å forvalte en rekke samiske institusjoner og
ordninger på kulturfeltet. For det andre vil Regjeringen ivareta
et selvstendig, statlig ansvar for samisk kultur gjennom en overordnet,
nasjonal kulturpolitikk som også omfatter samisk kultur.
Regjeringen vil i minst mulig grad legge føringer på
midlene som overføres til og forvaltes av Sametinget. Det er opp
til Sametinget å prioritere mellom behovene på det samiske kulturfeltet
innen de midler som stilles til disposisjon.
Regjeringen er tilfreds med at en rekke institusjoner
ser samiske kunst- og kulturuttrykk som en naturlig del av sin virksomhet.
Staten har et ansvar for å bidra til at samisk kultur inngår som
en viktig del av den nasjonale kulturpolitikken.
Kultur- og kirkedepartementet vil se til at
ABM-utviklings ansvar for samisk kultur kommer klart frem i føringene
for tildelingene til institusjonen.
Kultur- og kirkedepartementet vil komme tilbake
til oppfølgingen av Bibliotekreform 2014 i en egen stortingsmelding.
Det skal vurderes hvordan forslaget om innføring
av en nordisk innkjøpsordning for samisk litteratur kan følges opp.
Kultur- og kirkedepartementet vil be Nasjonalbiblioteket
om å presentere en plan for å fullføre Samisk bibliografi for årene
1988–1992.
Departementet vil følge utviklingen av formidling
av samisk kunst og kultur i Den kulturelle skolesekken nøye i årene
fremover.
Regjeringen foreslår at Sametinget får alt ansvar for
å prioritere mellom aktuelle kulturbyggeprosjekter, og at en som
hovedregel tar i bruk husleieordningen i statlig finansiering av
nye kulturbygg som prioriteres av Sametinget. Kultur- og kirkedepartementet
vil invitere Sametinget til konsultasjoner før husleieordningen
eventuelt innføres.
Kultur- og kirkedepartementet anbefaler at statens
aksjer i Beaivváš Sámi Teáhter overføres til Sametinget vederlagsfritt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil understreke viktigheten
av intellektuell eiendomsrett i arbeidet med å ta vare på den samiske
kulturen, og mener det er viktig å ha fokus på dette arbeidet med hensyn
til internasjonale konvensjoner.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
legger vekt på at Sametinget kan føre en selvstendig kulturpolitikk
ved å forvalte en rekke samiske institusjoner og ordninger på kulturfeltet. Dette
flertallet er tilfreds med at Regjeringen i minst mulig
grad vil legge føringer på midlene som overføres til og forvaltes
av Sametinget. Dette flertallet har videre merket
seg at Sametinget prioriterer kulturformål høyt, og vurderer Sametinget
som den institusjonen som er best egnet til å ha hovedansvaret for
forvaltningen av samisk kultur.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det samiske teateret
Beaivváš Sámi Teáhter må sees på linje med de øvrige nasjonale teaterinstitusjonene. Disse
medlemmer mener videre at teateret ikke bare er et teater
for samene, men like mye et teater som med samisk utspring og forankring
bidrar med forestillinger av allmenn interesse, jf. Budsjett-innst.
S. nr. 2 (2008–2009).
Komiteens medlem fra Venstre mener
det er svært viktig å sikre videre framdrift i forbindelse med planene
om et eget teaterbygg for Beaivváš Sámi Teáhter i Kautokeino. Venstre foreslo
å bevilge 3 mill. kroner til dette formålet i sitt alternative statsbudsjett
for 2009, men forslaget fikk dessverre ikke støtte fra de andre partiene.
Beaivvás Sámi Teáhter har hatt svært stor betydning for oppblomstringen
i samisk kulturliv etter etableringen i 1981 og det er derfor på høy
tid at planene om et eget teaterbygg i Kautokeino kan bli en realitet
etter snart 30 år. Dette medlem har tatt opp situasjonen
for Beaivváš Sámi Teáhter med kulturministeren i Dokument nr. 15:92
(2008–2009).
Dette medlem viser også til at
det i en årrekke har blitt arbeidet iherdig for å få etablert et samisk
kunstmuseum i Karasjok. Til tross for stor innsats både fra kunstnerorganisasjoner
og Sametinget er et slikt museum fremdeles ikke en realitet. I dag
står samiske kunstskatter stuet vekk og er i ferd med å råtne bort
i dårlige kjellerlokaler. Det haster derfor med å få på plass et samisk
kunstmuseum slik at kunsten blir ivaretatt for ettertida og slik
at offentligheten kan få sett den. Dette medlem viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for inneværende
år foreslo å bevilge 3 mill. kroner til videre planlegging og etablering
av et samisk kunstmuseum i Karasjok, men forslaget fikk dessverre
ikke støtte fra de andre partiene.
Regjeringen ønsker å legge til rette for frivillig engasjement.
Det er viktig innenfor samiske miljø å ha et sterkt organisasjonsliv
som kan knytte personer sammen og som kan bidra til å vedlikeholde
felles verdier og kulturell identitet. Samiske organisasjoner har
alltid vært preget av samarbeid over landegrensene.
Kultur- og kirkedepartementet vil vurdere å
sette i gang et prosjekt for å få økt kunnskap om forskjeller mellom
samisk frivillighet og frivillighet i den øvrige befolkningen.
Videre vil det bli vurdert satt i gang prøveprosjekter
ved en eller flere frivillighetssentraler, der formålet er å bidra
til større bevissthet om eventuelle kulturforskjeller som har betydning for
frivillig engasjement i den samiske befolkningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener frivillige lag og
organisasjoner sikrer at vi får et samfunn med større bredde og
rom. Disse medlemmer mener videre at utgangspunktet må
være at det frivillige liv er et produkt av enkeltmenneskenes deltakelse.
Da må ikke staten legge føringer på hvordan frivilligheten drives. Disse
medlemmer ønsker å gi rom for frivillige organisasjoner
til å løse store og viktige oppgaver.
Fra spillemidlene til idrettsformål har det
siden 2005 blitt gitt tilskudd til samisk idrett. Formålet med tilskuddet
er å opprettholde og videreutvikle de særegne samiske idrettsaktiviteter
som er en del av tradisjonell samisk kultur. Det er også en målsetting
at tilskuddet skal bidra til økt omfang av idrett og fysisk aktivitet
i befolkningen. Tilskuddet skal primært benyttes til aktiviteter
rettet mot barn (6–12 år) og ungdom (13–19 år).
Samisk idrett mottar i dag også økonomisk støtte fra
Sametinget. I tillegg har samisk idrett mulighet til å motta tilskudd
fra spillemidlene til nødvendig infrastruktur gjennom eksisterende tilskuddsordninger
til idrettsanlegg. Samiske idrettslag vil også ha en mulighet til
å motta midler gjennom tilskuddsordningen til lokale lag og foreninger.
Utover ordinære idrettsaktiviteter organiserer Sámi
Valaštallan Lihttu (Samisk idrettsforbund) tradisjonelle idrettsaktiviteter
som er særegent samiske og knyttet til samisk kultur.
Den norske kirkes stilling som majoritetskirke stiller
særlige krav til måten minoriteter blir varetatt på.
Et overordnet hensyn i varetakelsen av samisk kirkeliv
i Den norske kirke er at det må utvikles i pakt med samisk selvforståelse
og samiske tradisjoner.
Med opprettelsen av Samisk kirkeråd i 1992 har Den
norske kirke fått et representativt organ som kan fremme og følge
opp tiltak for samisk kirkeliv. Kirkemøtet har vedtatt at samisk
kirkeliv skal være et satsingsområde. De økonomiske midlene Kirkemøtet
disponerer i denne sammenheng, blir kanalisert til og gjennom Samisk
kirkeråd.
Ved å legge til rette for at samiske tradisjoner
og uttrykksformer kan spille en levende rolle i gudstjenestelivet
vil Den norske kirke samtidig kunne bidra til å styrke samiske språk.
Særlig innen det lulesamiske og sørsamiske området er det behov
for en styrking av samisk som språk i kirken.
Tilgangen på kvalifisert samiskspråklig arbeidskraft
en utfordring i kirken. For å bøte noe på dette har Nord-Hålogland
bispedømme det siste året utviklet språkopplæring for prester.
Utfordringen må også ses i et større perspektiv. Det er for eksempel
nødvendig å styrke rekrutteringsarbeidet rettet mot samisk ungdom
også innenfor kirkelige utdanninger.
I tillegg til kirkefaglig kompetanse er behovet for
kompetanse i samisk språk og kultur nødvendig for de fleste kirkelige
stillinger i samiske områder. Dette gjelder alle nivåer i kirken,
og dreier seg om for eksempel tolketjeneste, IT-løsninger, kursopplegg
for tilsatte, og tospråklig skilting.
I kommuner med mange samiskspråklige innbyggere
har ordningen med kirketolk eksistert lenge. Det er imidlertid en
utfordring også å få dekket behovet for kirketolker.
Utgifter knyttet til tospråklighet dekkes innenfor virksomhetenes
eksisterende budsjettrammer.
Bevilgningsbehovet for å sikre en forsvarlig
kirkelig administrasjon vil variere etter lokale forhold. Kravet
er at kirken skal ha tilstrekkelig administrative ressurser slik
at oppgavene kan ivaretas på forsvarlig måte.
Det pågår arbeid for å etablere en samisk menighet
i sørsamisk område. Kultur- og kirkedepartementet støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener Kirken bør bidra til
å ivareta samisk kultur og språk, men vil understreke at Kirken
selv bør styre indre anliggender.
Regjeringen mener at pressefrihet og godt fungerende
medier er avgjørende forutsetninger for ytringsfrihet, rettssikkerhet
og et levende demokrati. Dette gjelder også for det samiske samfunnet.
Samiske aviser har mottatt statlig driftstilskudd siden
1978. Siden 1991 er tilskuddet tildelt over en egen post på Kultur-
og kirkedepartementets budsjett. I 2007 omfattet tilskuddsordningen
tre aviser, de samiskspråklige avisene áššu og Min áigi og den hovedsakelig
norskspråklige avisen Ságat. I tillegg mottok publikasjonen Nuorttanaste
et øremerket tilskudd over samme budsjettpost.
Siden 2005 har dessuten Lokalavisa Nordsalten mottatt
et mindre tilskudd til produksjon av avissider på lulesamisk.
Regjeringen mener at hovedvekten av tilskuddet fremdeles
bør gå til avisproduksjon på samisk, og legger vekt på at det er
mer kostnadskrevende å produsere aviser på samisk enn på norsk.
Innretningen av tilskuddet bør reflektere disse merkostnadene.
Den norske filmpolitikken skal bidra til å bevare og
videreutvikle den samiske kulturen. Statlig støtte til filmproduksjon
er et viktig virkemiddel for å sikre at publikum får et godt tilbud
av filmer på eget språk, forankret i egen kultur. Dette gjelder
i like stor grad for samisk film som for norsk.
Allmennkringkasterne NRK, TV 2, Kanal 24 og P4
har programforpliktelser som pålegger dem å tilby programmer til
den samiske befolkningen, enten på samisk eller med samisk innhold.
Samiskspråklige aviser spiller en viktig rolle
i bevaring og utvikling av de samiske språkene, bl.a. som læremiddel
i skolen. Samtidig er norskspråklige samiske aviser en viktig kilde
til informasjon for samer som ikke behersker samisk skriftspråk.
Regjeringen har økt tilskuddet til samiske aviser med 5 mill. kroner
i 2008 til 18,9 mill. kroner. Regjeringen tar sikte på å øke bevilgningen
ytterligere i statsbudsjettet for 2009. Budsjettøkningen og endringene
i det samiske avismønsteret har gjort det nødvendig å gjennomgå
den nærmere innretningen av pressestøtten til samiske aviser. Kultur-
og kirkedepartementet vil endre forskriften for tilskudd til samiske
aviser med virkning for tildeling av tilskudd for 2008.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at en
av konklusjonene fra Barneombudets rapport "Retten til medvirkning
for samiske barn og unge" er at det er stor mangel på ungdomslitteratur, TV-programmer
og aviser tilpasset samisk ungdom, og samiske blader og tidsskrifter
som barn og unge finner interessante. Flertallet er
enig i at barneperspektivet bør komme tydeligere fram i behandlingen
av mangfoldet i ytringskanaler for alle grupper i samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke viktigheten
av et livskraftig samisk filmmiljø innenfor filmstøtteordningene.
Et slikt miljø må bygge på variasjonen og mangfoldet i den samiske
kulturen.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at tilskuddet til samiske aviser også i fortsettelsen skal forvaltes
av Medietilsynet i henhold til forskrift fastsatt av Kultur- og
kirkedepartementet, og at statens konsultasjonsplikt overfor samiske interesser
tilsier at det også gjennomføres konsultasjoner direkte med den
samiske pressen. Stortinget har gjentatte ganger påpekt at samiske dagsaviser
"er helt avgjørende for informasjonsformidling, identitetsutvikling
og demokratiet i det samiske samfunnet", jf. bl.a. Innst. S. nr.
92 (2005–2006) og Innst. S. nr. 202 (2006–2007). Det er viktig at
også tilskuddet til produksjon av lule- og sørsamiske avissider
økes. Dette må finansieres ved friske midler og ikke ved å redusere tilskuddet
til de to samiske dagsavisene. En differensiert samisk presse er
av stor betydning for utvikling av demokrati, ytringsfrihet, identitet, språk
og kultur i de ulike samiske samfunn.
Dette medlem tok opp pressestøtten
til samiske aviser med kultur- og kirkeministeren i Dokument nr.
15:1274 (2007–2008).
Både norsk og samisk regnes som offisielle språk
i Norge. Samisk språk skal ha en sikker framtid i Norge.
Etter lang tid med fornorskning er samisk språk i
en revitaliseringsfase. I mange samiske områder legges det ned et
stort arbeid for å revitalisere språket.
I sør- og lulesamiske områder er samisk et truet språk.
Innlemmingen av Tysfjord kommune og Snåsa kommune i forvaltningsområdet
for samisk språk gir imidlertid nye muligheter. For Regjeringen
er det viktig at innlemmelsen av disse kommunene i forvaltningsområdet
skal stimulere til en forsterket innsats for samisk språk i disse
områdene, både fra Sametingets, kommunenes, fylkeskommunenes og
statens side.
For at samisk språk skal være et levende språk, er
det også helt avgjørende at det fins gode tilbud i barnehager og
skoler. Revitaliseringen av samisk språk må ytterligere stimuleres
gjennom at det legges enda bedre til rette for samiskopplæring gjennom
hele skoleløpet. Videre er det viktig å legge til rette for opplæring
i samisk for voksne samer som har mistet morsmålet sitt, og lese-
og skriveopplæring for voksne samer som snakker samisk.
Det er stor mangel på personer med kompetanse i
samisk språk på alle nivåer i Norge. Det er statens ansvar, sammen
med Sametinget, å sørge for at samfunnet får denne nødvendige kompetansen.
Utfordringen fremover vil derfor være å skape best mulig rekrutteringsgrunnlag
i befolkningen samt å stimulere rekrutteringen til samiskspråklig
utdannelse på alle nivåer.
For at samisk språk skal kunne utvikle seg til
et naturlig bruksspråk i områder hvor samiske språkbrukere er i
minoritet, er det viktig å skape arenaer der samisk språk kan brukes
som kommunikasjonsspråk både i sosiale og kulturelle sammenhenger.
Samisk språk må være synlig i det offentlige rom.
Bruk av samiske stedsnavn og skilting på samisk bidrar til å vise
at samisk er et språk som er i bruk. Samiske sendinger på NRK Sámi
Radio og TV-program om samisk kultur og samiske forhold på samisk
bidrar til å synliggjøre samisk språk for allmennheten.
Mange offentlige virksomheter har samisk språk som
et valg på sine nettsider, og har utarbeidet skjemaer og offentlig
informasjon etc. på samisk. Arbeidet med å sikre at den samiske
befolkningen får informasjon på sitt språk, skal fortsette.
Norge har tatt viktige skritt de senere årene
for å styrke samisk språk, noe også Europarådets ekspertkomité understreker
i sine kommentarer til den tredje rapporten om Norges etterlevelse
av Minoritetsspråkpakten. Regjeringen vil fortsette arbeidet med
å oppfylle Minoritetsspråkpakten generelt og de anbefalinger som
er gitt av Ministerkomiteen spesielt.
Regjeringen vil invitere Sametinget til et samarbeid
om å utarbeide en handlingsplan for samisk språk. Regjeringen vil
innenfor dette arbeidet legge vekt på å styrke sørsamisk og lulesamisk språk.
Regjeringen vil styrke sørsamisk språk gjennom å
bidra til finansieringen av et korrekturprogram for sørsamisk språk.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i 2008
avsatt midler til tiltak for østsamisk/skoltesamisk språk og kultur.
Det arbeidet som gjøres i flere kommuner, ved skoler,
utdannings- og forskningsinstitusjoner og språksentre, viser en
positiv utvikling. Likevel viser evalueringen av samelovens språkregler at
de fleste offentlige organer som omfattes av reglene, ikke oppfyller
lovens krav fullt ut. Hovedårsaken synes å være mangel på kompetanse
i samisk språk blant ansatte innen offentlige etater. Evalueringen
av samelovens språkregler vil være et viktig grunnlag for arbeidet
med en handlingsplan for samisk språk.
Regjeringen mener det er viktig å etablere tospråklige
samfunn der hvor dette er mulig, og er positiv til en ytterligere
utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk. Innlemmelse av en
kommune i forvaltningsområdet for samisk språk er viktig for den
enkeltes rett til å bruke samisk i møte med det offentlige. I tillegg
synes forståelsen av samisk og norsk som likeverdige språk å ha
blitt en alminnelig oppfatning og har således stor betydning for
identitet og selvrespekt. Til slutt bidrar innlemmelse i forvaltningsområdet
til økt kompetanse og til å styrke og utvikle samisk språk.
Det er et viktig mål for Regjeringen å øke bruken av
samisk i det offentlige rom. Samisk språk skal kunne benyttes på
alle samfunnsarenaer. Mer av den offentlig informasjonen må utgis
også på samisk. For å gjøre forvaltningen mer bevisst om bruken
av samisk språk, skal departementene omtale dette i tildelingsbrevene
til aktuelle statlige virksomheter.
Det er en utfordring for offentlig forvaltning
at arbeidet med å godkjenne samiske termer går sakte, særlig i forbindelse
med oversettelse av lover. Arbeids- og inkluderingsdepartementet
vil vurdere hvordan bruk av samisk språk i lovoversettelser og andre
offentlige dokumenter best kan kvalitetssikres.
Det er Regjeringens mål at alle offentlige registre
skal kunne bruke samiske tegn, og at datautvekslingen mellom registrene
skal fungere med samiske tegn. Fornyings- og administrasjonsdepartementet
vurderer om det skal etableres et obligatorisk krav for etater og
kommuner om bruk av en felles tegnsettstandard.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
at dersom samisk skal være et levende språk, er det helt avgjørende
at det finnes gode språktilbud i barnehager og skoler.
Flertallet viser til at Regjeringen,
i samarbeid med Sametinget, skal utarbeide en egen handlingsplan
for samisk språk. Flertallet legger til grunn at
det i den forbindelse igangsettes målrettede tiltak for å styrke
samisk språk i hele det samiske området. Flertallet har
spesielt merket seg at handlingsplanen vil legge vekt på å styrke
sørsamisk og lulesamisk språk.
Flertallet viser til sine tidligere
merknader om økt rekruttering av studenter og satsing på kompetansehevingstiltak
i befolkningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at voksne
samer som har mistet morsmålet sitt, kan få lese- og skriveopplæring.
Komiteens medlem fra Venstre har
tatt opp situasjonen for samer og kvener som tapte skolegang under
krigen og på grunn av fornorskingspolitikken med arbeids- og inkluderingsministeren
i spørretimen og i Dokument nr. 15:1230 (2007–2008).
Rammebetingelser som gjelder generelt for distriktene
har også betydning for verdiskaping og utvikling av næringslivet
i samiske bosettingsområder. Regjeringen ser det som viktig at man utvikler
en næringspolitikk som også er tilrettelagt for samiske bosettingsområder.
Regjeringen ønsker å skape ringvirkninger på land
av utviklingen i olje- og gassektoren i Nord-Norge. Det legges vekt
på behovet for å fremme positiv utvikling innenfor andre viktige
næringer som fiske og havbruk, reiseliv, landbruk og reindrift.
Det gjelder også næringer som er viktige for de samiske bosettingene
og den samiske kulturen i tillegg til reindriften.
Regjeringen ønsker også å legge vekt på å fremme
innovasjon og nyskaping i næringslivet. Soria Moria-erklæringen
sier at Regjeringen vil sette i verk et verdiskapingsprogram for
næringskombinasjoner i samiske strøk og satse på samisk reiselivsutvikling
som skal sikre og styrke næringslivet i samiske områder.
Regjeringen vil at Sametinget skal ha reell
innflytelse på utforming av jordbruks-, reindrifts- og fiskeripolitikken,
og på forvaltningen av avgjørende ressurser for samisk samfunnsliv.
Etter finnmarksloven skal det opprettes en kommisjon,
Finnmarkskommisjonen, for å kartlegge eksisterende rettigheter til
den grunnen Finnmarkseiendommen 1. juli 2006 overtok fra Statskog
SF. I tillegg skal det opprettes en særdomstol, Utmarksdomstolen
for Finnmark, for å pådømme tvister som reiser seg i den forbindelse.
Samerettsutvalget som ble gjenoppnevnt i juni 2001,
la i desember 2007 frem NOU 2007:13 Den nye sameretten som inneholder
en rekke forslag om ny lovgivning og om endringer i eksisterende
lover. Samtidig ble NOU 2007:14 Samisk naturbruk og rettssituasjon
fra Hedmark til Troms fremlagt. Denne inneholder ulike historiske
bakgrunnsutredninger.
Et samlet utvalg foreslår en ny lov om kartlegging
og anerkjennelse av rettigheter til grunn og naturressurser i tradisjonelle
samiske områder fra og med Troms og sørover.
Utredningen i NOU 2007:13 ble sendt på høring 15. februar
2008. På grunn av dens omfang og det store antallet lovforslag som
er fremsatt, er høringsfristen satt til 15. februar 2009.
Arbeidet til kystfiskeutvalget for Finnmark
ble avsluttet ultimo desember 2007, og innstillingen er publisert
som NOU 2008:5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark. Innstillingen
ble avgitt 18. februar 2008 og sendt på bred høring.
I sin innstilling konstaterer utvalget en rett
til fiske i havet utenfor Finnmark for folk som er bosatt i Finnmark.
Utvalget foreslår videre en særlig rett til å fiske i fjordene for
folk bosatt ved den enkelte fjord, i loven kalt fjordretten. Det foreslås
opprettet et nytt regionalt organ, Finnmark fiskeriforvaltning,
med myndighet til å fastsette reguleringer for fartøystørrelser
og redskapsbruk i havet ut til fire nautiske mil fra grunnlinjene.
Utvalgets forslag innebærer i sum en egen kystfiskesone for Finnmark,
i loven kalt Finnmarkssonen.
Innen tradisjonell samisk kultur har høsting
av utmarksressurser vært en del av næringsgrunnlaget. Bruk av naturen
er derfor i dag både en kilde for livsopphold og en viktig bestanddel i
utøvelse, bevaring og videreføring av samisk kultur.
Samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv er
under press fra det norske storsamfunnet på mange måter, men kan
ivaretas og fremmes gjennom en aktiv og bevisst planlegging i kommuner
og fylker. Plan- og bygningslovens regler, og hvordan loven blir
praktisert, har derfor en stor betydning for hvordan de samiske
interessene blir ivaretatt.
Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter
skal vurdere hvilken betydning endret bruk av utmark vil ha for
samisk kultur, og i denne vurderingen skal Sametingets retningslinjer
legges til grunn. Sametingets retningslinjer er begrenset til saker
om endret bruk av utmark i Finnmark fylke.
Det har i perioden 2005–2007 vært konsultasjoner
mellom Sametinget og Miljøverndepartementet med målsetting å få
fram retningslinjer for arbeidet med vern etter naturvernloven i samiske
områder. Sametinget vedtok retningslinjene 1. mars 2007.
Det ble nedsatt et arbeidsutvalg som våren 2006 la
fram et forslag til omforent opplegg til organisering av arbeidet
og et program for framdrift som kombinerer bruk og vern av Tysfjord–Hellemo.
Forslaget ble overrakt Sametinget og Miljøverndepartementet i april
2006. Regjeringen vil i 2008 og i samarbeid med Sametinget ta stilling
til videreføringen av vernesaken for Tysfjord/Hellemobotn.
Med grunnlag i evalueringen av forsøket med
ny forvaltningsmodell for motorferdsel i utmark, MoSa-prosjektet
og erfaringene fra praktiseringen av dagens regelverk, har Direktoratet
for naturforvaltning utarbeidet et forslag til revisjon av motorferdselregelverket.
Sametinget mener motorferdselregelverket ikke tar nødvendig hensyn
til samiske lokalsamfunns tradisjonelle bruk og lokalbaserte virksomhet.
Lovforslaget er til behandling i Miljøverndepartementet som vil gjennomføre
konsultasjoner med Sametinget. Et eventuelt forslag til lovendringer
vil trolig bli lagt frem for Stortinget i 2008.
Siden ny minerallov vil kunne påvirke det materielle
kulturgrunnlaget for samisk kultur er Sametinget opptatt av utformingen
av den nye loven. Nærings- og handelsdepartementet gjennomfører
konsultasjoner med Sametinget og Norske reindriftsamers landsforbund
iht. konsultasjonsavtalen mellom statlige myndigheter og Sametinget.
Etter at konsultasjonene er avsluttet, vil departementet legge frem
et lovforslag for Stortinget.
Det er et mål for Regjeringen å legge til rette
for økt utbygging av vindkraft i Norge. Hvor store negative konsekvenser
etablering av en vindmøllepark har for reinen og for reindriften
er imidlertid usikkert. Per i dag foreligger det få undersøkelser
på dette området, og de undersøkelsene som er gjennomført er divergerende
i sine konklusjoner. Det er derfor viktig at det foretas gode konsekvensutredninger
i den enkelte sak.
Utbygging av små vannkraftverk har økt betydelig
de siste år. Fylkeskommunene oppfordres gjennom retningslinjene
til å prioritere å utarbeide planer for områder med stort utbyggingspress
og områder der utbygging har stort konfliktpotensial med andre hensyn.
I områder med reindrift anbefales det at hensynet til denne næringen
inkluderes som et eget utredningstema i planene. Kulturminner og
kulturmiljø, herunder samiske, er et annet anbefalt utredningstema.
I konsesjonsbehandlingen av enkeltsaker vil også reindrift, samiske
kulturminner og andre samiske interesser inngå i vurderingsgrunnlaget.
Regjeringen vil legge
til rette for en rovviltforvaltning som ikke er til hinder for opprettholdelse
av den tradisjonelle reindriften.
Det er igangsatt et flerårig studie for
å dokumentere produksjonen og tapene, samt økt innsats for en bedre
bestandsoversikt og overvåkning av fredet rovvilt.
Regjeringen vil videreføre dialogen med
reindriftsnæringen gjennom årlige møter mellom Miljøverndepartementet
og Norske reindriftsamers landsforbund.
Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2009
foreslå å øke innsatsen til forebyggende tiltak med 40 millioner
kroner på årsbasis
Innenfor rammene av gjeldende norsk rovviltpolitikk
vil Regjeringen legge til rette for uttak av jerv i de områder hvor
den ordinære lisensfellingen ikke har bidratt til å redusere jervebestanden
mot bestandsmålene. Videre skal rovvilt som utgjør en potensiell
skade for beitedyr i områder hvor beitedyr er prioritert raskt kunne
tas ut gjennom kvotejakt, lisensfelling eller ved ekstraordinært
uttak. En forutsetning for slik felling er imidlertid at det ikke
finnes andre tilfredsstillende løsninger, og at slik felling ikke er
skadelig for bestandens overlevelse.
I dag utøves samisk reindrift i fjell- og utmarksområder
i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag, samt i deler av Møre
og Romsdal, Sør-Trøndelag og Hedmark.
Totalt foregår det reindrift i nærmere 140 av
landets kommuner, og på et areal som brutto utgjør om lag 40 pst.
av landarealet i Norge eller ca. 140 000 km2.
Hovedtyngden av den samiske reindriften finnes i
Finnmark, med 398 siidaandeler og drøyt 2 100 personer. Per 1. april
2007 var reintallet i vårflokk (før kalving) i de samiske reinbeiteområdene
om lag 229 000.
Reindriften som næring har mange positive elementer
i seg. Den representerer i utgangspunktet en god og fornuftig ressursutnyttelse
i marginale fjell- og utmarksområder. Den bidrar til et næringsmessig
mangfold, og den er en sentral bærer av samisk kultur.
Regjeringen vil prioritere
arbeidet med rammebetingelser, og det vil være fokus på dette i
forbindelse med implementeringen av den nye reindriftsloven.
Ved implementeringen av den nye reindriftsloven
vil utformingen av bruksregler være viktig.
Regjeringen har etablert et prosjekt som
har som formål å styrke det interdepartementale samarbeidet for
å øke oppmerksomheten omkring arealforvaltning og reindrift, samt
å legge til rette for en bedre sikring av reindriftens arealer.
Regjeringen har i Ot.prp. om ny plandel
i plan- og bygningsloven fremmet forslag om endringer som videreutvikler
loven til et bedre verktøy som i sterkere grad synliggjør reindriftens
behov og interesser, og samtidig legger til rette for at reindriftens
interesser ivaretas i de ulike planprosessene.
I arbeidet med å synliggjøre reindriftens
arealbruk skal det utarbeides en verdiklassifisering av reindriftens
arealer. Denne verdiklassifiseringen vil være et sentralt verktøy
i kommunal- og regional planlegging.
Berørte departementer skal fortsatt delta
aktivt i gjennomføringen av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sitt prosjekt
"En felles politikk for fjellområdene i Sør-Trøndelag". Ved ferdigstillelse
av prosjektet skal overføringsverdien av prosjektet videreformidles
til områder i landet med tilsvarende konflikter.
Regjeringen er innstilt på å finne en løsning
på de langvarige konfliktene i Rørosregionen, for å sikre den sørsamiske
reindriften på en god måte. Etter forhandlinger ligger det nå til
rette for minnelige løsninger, men i den utstrekning enkeltgrunneiere
ikke skulle slutte seg til det framforhandlede avtaleopplegget,
vil Regjeringen eventuelt måtte vurdere ekspropriasjon av beiterett.
Ved større tiltak innenfor reinbeiteområdene, herunder
forslag til større verneområder og utbyggingstiltak, skal reindriftens
interesser konsulteres. Det tas sikte på å utforme nærmere retningslinjer
for konsultasjonsprosessen i slike saker.
Det samiske fisket er i det alt vesentlige et
fjord- og kystfiske. Tradisjonelle sjøsamiske bosettingsområder
finnes hovedsakelig i kyst- og fjordområder fra nordlige deler av
Nordland, gjennom Troms og Finnmark frem til grensen mot Russland.
På bakgrunn av fiskets sentrale betydning for
det materielle grunnlaget for samisk kultur omfattes en rekke fiskerispørsmål
av konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og Regjeringen.
Regjeringen har lagt
fram en odelstingsproposisjon om ny havressurslov.
Regjeringen har fremmet en stortingsmelding om
kongekrabbe, som bl.a. slår fast at det er de som er berørt av kongekrabbeinvasjonen
som først og fremst skal kunne høste av ressursen.
Regjeringen har for 2008 innført en bifangstordning
til erstatning for distriktskvoteordningen.
Regjeringen har mottatt og sendt på høring innstillingen
fra Kystfiskeutvalget for Finnmark.
Regjeringen vil videreføre en justert utgave
av strukturordningene.
Regjeringen vil vektlegge fiskeripolitikken
og urfolkspolitikken i sin nordområdesatsing.
Regjeringen vil videreføre marint verdiskapingsprogram.
Regjeringen vil legge til rette for bedre
utnyttelse av våre naturgitte fortrinn – nærhet til viktige ressurser
og til kjøpekraftige, modne markeder – gjennom tiltak nedfelt i
Regjeringens ferskfiskstrategi.
Regjeringen vil videreføre de etablerte prosessene
for Sametingets innflytelse på utformingen av jordbrukspolitikken
ved at Sametinget og Landbruks- og matdepartementet har en dialog
i forkant av de årlige jordbruksforhandlingene. Det vektlegges også
at det regionalt er kontakt mellom Sametinget, fylkesmannen og Innovasjon
Norge, spesielt med tanke på tiltak for næringsutvikling knyttet
til landbruket.
Landbruks- og matdepartementet overfører årlig midler,
som avsettes i forbindelse med jordbruksforhandlingene, til Sametinget.
Fra og med 2008 settes det i gang et 5-årig
utviklingsprogram for innlandsfiske, med sikte på å utvikle velfungerende
næringer med et større utbud av kvalitetssikrede produkter innenfor næringsfiske,
innlandsfiskeoppdrett og fisketurisme.
Duodji er en viktig samisk næring, og er i en særstilling
som en kulturbærende næring. Sametinget har fra etableringen forvaltet
tilskudd til duodji. Sametinget har i samarbeid med duodjiorganisasjonene
utarbeidet en hovedavtale for duodjinæringen. Her forhandles det mellom
duodjiorganisasjonene og Sametinget om en årlig næringsavtale. Sametinget
har utdelt arbeidsstipendier til duodjiutøvere som vil videreutvikle
sine virksomheter. Det er også satt i gang etablereropplæring og
et arbeid med merkevarebygging. Sametinget har utarbeidet en rapport
om fritak fra moms for duodjiutøvere, som virkemiddel for å bedre
lønnsomheten i duodjinæringen.
Samisk reiseliv er ofte sesongbetont og drives
i mange tilfeller i kombinasjon med andre virksomheter, gjerne primærnæringer.
Samisk reiseliv preges av at natur, samisk kultur, samiske kulturtradisjoner,
samisk mat og "samiske opplevelser" inngår i et konsept basert på
kulturell og økologisk bærekraft.
Det er et generelt behov for å stimulere til
innovasjon og produktutvikling med basis i samisk kultur. Det gjelder
å anspore til videreutvikling av samisk design, og å initiere merkevarebygging
knyttet til produkter med basis i primærnæringene, slik at de også
kan inngå som komponenter i småskala reiseliv.
Regjeringen har satt av 6,5 mill. kroner i 2008
til Verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner. Hovedmålsettingen
er å fremme levedyktige virksomheter, og bidra til en bærekraftig
utvikling i samiske samfunn. Programmet må sees i sammenheng med
en rekke andre programmer og satsinger innenfor næringsutvikling
og reiseliv.
Programmets innhold og organisering har vært tema
for konsultasjoner med Sametinget. Sametinget vil stå for driften
av programmet. Nærmere programbeskrivelse blir utformet av Sametinget
i samarbeid med andre institusjoner og etater.
Regjeringen ønsker i tilknytning til disse satsingene
å diskutere med Sametinget strategier for utvikling av utmarksnæringer
i samiske strøk og bedring av rammebetingelsene for duodjinæringen,
bl.a. rekruttering.
En utredning om tradisjonelt håndverk som er avlagt
til Kultur- og kirkedepartementet, har tiltak som på sikt bør ses
i forhold til behovene i duodjinæringen.
Fylkeskommunene har ansvaret for hovedtyngden
av det regionale utviklingsarbeidet og de regional- og distriktspolitiske
virkemidlene innenfor Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.
Fylkeskommunene har stor frihet når det gjelder å legge til rette
for og understøtte regional og lokal utvikling innenfor det distriktspolitiske
virkeområdet i sine fylker.
Innovasjon Norges formål er å fremme bedrifts- og
samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse
ulike regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon,
internasjonalisering og profilering.
Et omfattende nettverk av kontorer sikrer at Innovasjon
Norges beslutninger kan tas raskt og nær brukerne. Innovasjon Norge
Finnmark/Innovašuovdna Norga Finnmarkku har egne strategier for
arbeidet i relasjon til samiske brukere i Finnmark. For å koordinere
offentlige innsats, samt kvalitetssikre arbeidet mot politiske bestillinger,
gjennomføres arbeidet i nært samarbeid med Sametinget, høyskoler,
næringsorganisasjoner og næringsavdelinger/landbrukskontor i kommunene.
Det jobbes også for å etablere egne strategier for samiske brukere
i andre fylker.
Samisk nærings- og utredningssenter, SEG, er initiativtaker
til næringshagen i Tana som ble etablert i 2007. SEG mener det er
avgjørende for næringslivet i Tana og de samiske områder at man
får på plass et bredere og mer dynamisk næringsliv for å kunne få
mest mulig ut av Regjeringens strategiske nordområdesatsing.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at rammebetingelser som
gjelder generelt for næringslivet og distriktene, også har betydning
for verdiskaping og utvikling av næringslivet i samiske bosettingsområder. Flertallet er
enig med Regjeringen i å utvikle en næringspolitikk som også er
tilrettelagt for samiske bosettingsområder, særlig innenfor næringer
som fiske og havbruk, reiseliv, landbruk, reindrift, samt andre næringer
som er viktige for de samiske bosettingene og den samiske kulturen. Flertallet ser positivt
på etableringen av verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner
og mener dette vil styrke Sametingets muligheter til å tilrettelegge
for næringsutvikling, innovasjon og nyskaping i samarbeid med andre
virkemiddelaktører.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, har merket seg at gjennomgangen av reindriftsloven
i 2007 tok for seg de indre styringsmekanismene for reindrifta,
mens det var enighet med Sametinget om å ikke gjennomføre endringer
i de ytre styringsmekanismene i den omgangen. Dette flertallet har
videre merket seg at Regjeringen vil at Sametinget skal ha reell
innflytelse på utforming av jordbruks-, reindrifts- og fiskeripolitikken,
og på forvaltningen av avgjørende ressurser for samisk samfunnsliv.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener en god næringspolitikk
handler om å satse på god samferdsel, lavere skatter og avgifter
samt rydde opp i unødige regler og byråkrati.
Disse medlemmer viser til at
finnmarksloven ble vedtatt i 2005 av et bredt flertall på Stortinget.
I samsvar med loven overtok Finnmarkseiendommen/ Finnmárkkuopmodat
(FeFo) 1. juli 2006 Statskog SFs grunn i Finnmark. Disse
medlemmer viser videre til at det etter loven skulle opprettes
en kommisjon, Finnmarkskommisjonen, for å kartlegge eksisterende
rettigheter til den grunnen Finnmarkseiendommen overtok, og at
denne ble opprettet i mars 2008.
Disse medlemmer mener det må
satses ytterligere på reiseliv i de samiske områdene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener små vannkraftverk bør kunne
bygges ut uten at det legges under konsesjonsordningen.
Disse medlemmer er kjent med
at snøscootere avgiftsmessig behandles som biler. Disse medlemmer mener
avgiftene snarere bør harmoniseres med fiskeri- og landbruksnæringene slik
at snøscooter avgiftsmessig behandles likt med for eksempel traktorer.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener reindriftsnæringen
er en internasjonalt rettet næring med store eksportmuligheter.
I dag ligger reindriften under Landbruksdepartementet. Disse
medlemmer er av den oppfatning at det vil være mer hensiktsmessig
for reindriftsnæringen å ligge under Fiskeri- og kystdepartementet som
har større eksportfokus. Disse medlemmer vil henstille
til Regjeringen om å vurdere å legge reindriftssaker under Fiskeri-
og kystdepartementet.
Komiteens medlem fra Venstre mener høsting
og naturbruk er svært viktig for at den samiske kulturen, språket
og levemåten skal kunne videreføres og ivaretas for framtida. Reindriftsnæringa
er ei viktig samisk primærnæring, men den er også en viktig samisk
kulturbærer. Beitearealer og kalvingsland er i dag under et sterkt
press fra alle kanter. Det er viktig at reindriftas arealer kan
sikres for framtida og at det i områder hvor det for eksempel foreligger
planer om utbygging av vindmølleparker, blir tatt hensyn til dette.
Det er derfor helt avgjørende at myndighetene gjennomfører konsultasjoner
med Sametinget og andre samiske interesser i saker som vil komme
til å medføre store endringer i bruken av utmarka i samiske områder.
Det er nå på høy tid at reindriftsutøverens
behov for bl.a. snøscooter i utøvelsen av sin næring avgiftsmessig
blir behandla på lik linje med bondens behov og bruk av traktor
i sin næring. Dette medlem har tatt denne saken opp
med finansministeren i Dokument nr. 15:560 (2006–2007) og i forbindelse
med behandling av reindriftsavtalen.
Viktige samiske næringer og kulturbærere er også
jordbruk, fiskeri, utmarksnæringer og duodji. Dette medlem mener
det er store muligheter for verdiskaping og produktutvikling med
basis i samiske primærnæringer og kultur. Rekruttering til primærnæringene
er en utfordring som må tas på alvor. Dette medlem har
tatt opp nyrekruttering og det store antallet gårdsbruk som nå også
legges ned i samiske områder av landet med landbruks- og matministeren
i Dokument nr. 15:399 (2007–2008) og en satsing på økologisk landbruk
med tanke på produktutvikling i Dokument nr. 15:442 (2008–2009).
Det er behov for å iverksette tiltak for "å
få livet tilbake" til bl.a. Porsangerfjorden i Finnmark, som er
en fjord i økologisk ubalanse. Langs Porsangerfjorden har det stort
sett vært sjøsamisk bosetting og det har hatt store negative konsekvenser
for bosettinga og den sjøsamiske kulturen at fisken ble borte i
fjorden. Det er derfor behov for tiltak som kan gjøre Porsangerfjorden til
en fiskerik fjord igjen. Samtidig må det nytenking og produktutvikling
til og dette medlem har tatt denne problemstillingen
opp med miljø- og utviklingsministeren i Dokument nr. 15:1075 (2007–2008).
Laksefisket har alltid inngått som en svært
viktig del av den samiske kulturen langs hele Tanavassdraget. Norge
og Finland har en felles villaksbestand å forvalte i dette grensevassdraget.
I dag er det ulike lover og regler i våre to naboland når det gjelder
hyttebygging langs ei felles grenseelv, og dette bekymrer lokalbefolkningen på
norsk side av Tanadalen. Det er behov for en felles forvaltning
i dette grenseområdet, og dette medlem har tatt denne
saken opp med utenriksministeren i Dokument nr. 15:1455 (2007–2008).
Tiltakene som foreslås i meldingen berører mange
departementer. Felles for de fleste tiltakene er at de behandles
i henhold til konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter.
Sametingets posisjon er at alle tiltak som er nevnt i stortingsmeldingen,
blir gjort til gjenstand for enkeltstående konsultasjoner før det
enkelte tiltak iverksettes. Dette vil gi et godt grunnlag for konkrete
konsultasjoner om de enkelte tiltak, og man vil få helhetlige prosesser rundt
hvert tiltak.
Eventuell overføring av myndighet og oppgaver fra
departementene til Sametinget innebærer at ressurser til administrativ
oppfølging av den aktuelle myndigheten eller oppgaven også må overføres
til Sametinget. Selv om Sametinget overtar forvaltningen av en tilskuddsordning eller
en institusjon, og dermed får avgjørende innflytelse over disse,
har fagdepartementet fremdeles et overordnet ansvar for ordninger som
Sametinget forvalter. Departementene skal etablere rutiner for konsultasjon
med Sametinget, legge til rette for en god og åpen dialog, og følge
opp overførte ordninger både faglig og budsjettmessig.
Forslag og tiltak som er beskrevet nærmere i
de ulike kapitlene, kan få visse økonomiske og administrative konsekvenser.
Enkelte foreslåtte tiltak forutsettes finansiert innenfor gjeldende budsjettrammer.
Mer konkrete økonomiske og administrative konsekvenser av de enkelte forslagene
må vurderes nærmere. Dette vil skje som ledd i arbeidet med konkretiseringen
av forslagene. Regjeringen vil vurdere eventuelle budsjettmessige
konsekvenser i forbindelse med de årlige budsjettframleggene.
Departementene legger til grunn at tiltakene
ikke innebærer vesentlige endringer for fylkeskommunalt eller kommunalt
nivå.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
St.meld. nr. 28 (2007–2008) – om samepolitikken
– vedlegges protokollen.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 1. april 2009
Tore Hagebakken |
Torbjørn Røe Isaksen |
leder |
ordfører |