11.1 Sammendrag

For den samiske befolkningen er retten til opplæring i samisk av avgjørende betydning for at språket skal utvikles og revitaliseres som talespråk og skriftspråk. I tillegg gir grunnopplæringen den samiske befolkningen forutsetninger for å velge høyere utdanning på sitt språk. Et godt tilrettelagt opplæringstilbud er derfor sentralt for samisk språks framtid.

For samfunnet for øvrig er det samiske innholdet i de nasjonale læreplanene grunnlaget for å øke kunnskapen om samiske forhold i Norge generelt.

Utviklingen i antallet elever som velger samiskopplæring gir et bilde av situasjonen for samisk språk i Norge. For Regjeringen er det et mål at flere elever velger samiskopplæring. For å oppnå dette må kommuner og fylkeskommuner legge til rette for at de som ønsker det, får et tilfredsstillende opplæringstilbud. Videre er det avgjørende at det foreligger gode læremidler og at det fins tilstrekkelige lærekrefter med kompetanse til å undervise i samisk. Dette er utfordringer Regjeringen aktivt vil arbeide med.

11.1.1 Sametingets rolle, ansvar og oppgaver innen opplæring

Sametingets myndighet på opplæringsområdet framkommer først og fremst av opplæringsloven § 6-4. Sametinget har ansvar for utarbeiding av læreplaner for samiske elever på grunnskolen og for opplæring i samisk og særskilte samiske fag i den videregående skolen. Sametinget har også ansvar for å gi forskrifter om samisk innhold i de ulike fagområdene.

Videre gir Sametinget pedagogisk veiledning og informasjon om samisk opplæring. Sametinget arbeider for å sikre tilgang og kvalitet på læremidler, forvalter midler til utvikling av læremidler, og informerer om og låner ut læremidler til skoler og barnehager. Sametinget forvalter ulike stipendordninger innenfor utdanning.

I dialogen med Sametinget legger Kunnskapsdepartementet konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og statlige myndigheter til grunn. Det gjennomføres for øvrig faste dialogmøter på administrativt nivå mellom Sametinget og departementet.

11.1.2 Samisk i grunnopplæringen

Staten har det overordnede ansvaret for at elever i grunnopplæringen får oppfylt retten til opplæring i samisk uavhengig av bosted, og for at det gis opplæring etter læreplanverket Kunnskapsløftet/Kunnskapsløftet – Samisk.

I henhold til opplæringslovens kapittel 6 har barn i grunnskolealder i samiske distrikt individuell rett til opplæring i og på samisk. Utenfor samiske distrikt har elever rett til slik opplæring dersom det er minst ti elever i en kommune, og dersom gruppene kan videreføres med minst seks elever, jf. opplæringsloven § 6-2. Departementet ser at lovfesting av rett til samiskopplæring har bidratt til at samiske barn og unge får en økt trygghet til å bruke morsmålet sitt i alle sammenhenger. I tillegg gir opplæringen en innsikt i egen kultur som medvirker til at de i langt større grad enn tidligere blir stolte av sin bakgrunn og får muligheter til å bringe sine tradisjoner videre.

Samer i videregående opplæring har rett til opplæring i samisk, jf. opplæringsloven § 6-3. For å bidra til at samiske elever/lærlinger i videregående skole får opplæring i samsvar med rettighetene sine, gis det øremerket tilskudd til slik opplæring.

Strategier og tiltak

Kunnskapsdepartementet vil konsultere med Sametinget om de opplæringstiltakene som det tas sikte på å sette i verk.

• Kunnskapsdepartementet vil kartlegge i hvilken grad elever ikke får oppfylt sine rettigheter til et fullverdig opplæringstilbud i samisk, og hvordan dette eventuelt kan bedres.

• Som en følge av at faget samisk språk og kultur ikke er videreført i Kunnskapsløftet, er det totale antall som velger samiskopplæring noe redusert. Departementet vil følge utviklingen og se den i sammenheng med den undersøkelsen som fylkesmennene i de tre nordligste fylkene ønsker å sette i gang for å se på antall elever som velger samisk.

• Departementet vil iverksette en elevundersøkelse om hvordan samiske elever i grunnopplæringen, også utenfor samiske distrikt, opplever sin egen opplæringssituasjon. Departementet vil vurdere om det kan legges til rette for at flere som ønsker opplæring på samisk, kan få tilbud om dette, f.eks. gjennom fjernundervisning. I første rekke tar departementet sikte på å legge best mulig til rette for at alle får innfridd sin rett til opplæring i samisk.

• Når interessen for opplæring i samisk øker i videregående skole, vil det også bli økt oppmerksomhet på kvaliteten på tilbudene. Departementet vil derfor fortsatt følge utviklingen og påse at det gis tilbud i samsvar med elevenes rettigheter.

• På bakgrunn av de forslagene som er framkommet i forbindelse med vurderingen av forvaltningsansvaret for de statlige samiske videregående skolene i arbeidsgrupperapporten og i Sametingets vedtak i saken, vil Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Sametinget, Fylkesmannen i Finnmark og Finnmark fylkeskommune finne fram til hvordan forvaltningsansvaret best kan ivaretas.

• Departementet vil sørge for at det framskaffes et bedre kunnskapsgrunnlag over behovet for samiskopplæring blant voksne, og antall voksne som får samiskopplæring.

• Kunnskapsdepartementet ved Utdanningsdirektoratet vil, i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet og med invitasjon til Sametinget, sette i gang et prosjekt om samisk morsmålsanalfabetisme. Det bør vurderes samarbeid med alfabetiseringskampanjen som Troms fylkeskommune og Sametinget tar sikte på å sette i gang.

11.1.3 Fjernundervisning

Opplæringsloven åpner for at opplæring i samisk kan gis på alternative måter når lærer med samisk kompetanse ikke er tilgjengelig. Slik alternativ opplæring vil som regel omfatte fjernundervisning/nettlæring, hospitering/integreringsopphold ved en samisk skole og ambulerende lærer/besøkslærer.

Strategier og tiltak

• Regjeringen vil arbeide videre for at alle elever som ikke kan følge ordinær undervisning skal få tilbud om fjernundervisning, og at kvaliteten på denne skal være høy uavhengig av bosted og av hvilket samisk språk de benytter.

• I løpet av 2008 skal Utdanningsdirektoratet utarbeide en plan for samisk fjernundervisning.

• På bakgrunn av erfaringene fra ulike prosjekter vil departementet arbeide for ordinær og forutsigbar drift av fjernundervisning på alle de tre samiske språkene.

11.1.4 Utvikling og innføring av Læreplanverket for Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet – Samisk (LK06-S)

Da opplæringsloven trådte i kraft i 1999, fikk Sametinget vesentlig større innflytelse og ansvar for utvikling av læreplaner.

Sametingene i Norge, Sverige og Finland har vedtatt å arbeide for samnordiske læreplaner i blant annet samiske språk og duodji.

Strategier og tiltak

• Regjeringen vil videreføre det grenseoverskridende skolesamarbeid i samiske områder.

• I samarbeid med Sametinget utarbeides et eget rammeverk for nasjonale prøver i lesing på samisk.

11.1.5 Samiske læremidler

Tilgang til læremidler på samisk er en forutsetning for at skolen skal kunne gi et fullverdig undervisningstilbud til samiske elever. Innføring av Kunnskapsløftet – Samisk med nye læreplaner har ført til økt behov for samiske læremidler i de fleste fag. Per i dag er tilfanget av samiske læremidler tilpasset Kunnskapsløftet – Samisk begrenset.

For videregående opplæring er det kun produsert læremidler for enkelte prioriterte fag.

Sametinget har foretatt en ekstern evaluering av tilskuddsordningen og strategiplanen for samiske læremidler. Evalueringen viser at tilskuddsordningene Sametinget disponerer ikke har fungert tilfredsstillende.

Strategier og tiltak

• Departementet vil våren 2008, i forståelse med Sametinget, opprette en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal utarbeide en plan for utvikling av samiske læremidler for grunnopplæringen. I tillegg skal arbeidsgruppen vurdere om læremidler beregnet for det norske markedet i større grad kan oversettes og tilpasses Kunnskapsløftet – Samisk. Arbeidsgruppen skal også vurdere økonomiske insitamenter som kan bidra til å stimulere ulike fagmiljøer til å engasjere seg i økt produksjon av samiske læremidler. Planen vil bli sett i sammenheng med Sametingets strategiske plan for læremidler.

• Departementet vil i samarbeid med Sametinget gjennomgå evalueringen for å se nærmere på hvordan støtteordningen for læremidler har fungert, og hvordan utvikling og oppfølging av støtteordninger kan forbedres.

• Departementet vil ta initiativ til, i samarbeid med Utdanningsportalen www.utdanning.no å kartlegge og lage en oversikt over trykte og digitale samiske læremidler. Det vil bli opprettet et eget nettsted for samiske læremidler på www.utdanning.no.

11.1.6 Kompetanseutvikling

I forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet overførte Regjeringen 2 mill. kroner til Sametinget til kompetanseutvikling for lærere som gir opplæring i/på samisk.

I tilknytning til implementering av læreplanene i Kunnskapsløftet har det vært stor etterspørsel etter ressursmateriell om det samiske innholdet i de nasjonale læreplanene. For å møte dette behovet har Samisk høgskole, på oppdrag fra nasjonale utdanningsmyndigheter, utviklet en veileder for det samiske innholdet i nasjonale læreplaner. Veilederen Gávnos skal være en del av en informasjons- og motivasjonspakke for samisk innhold koblet til etterutdanning og opplæring av fagpersonell.

Strategier og tiltak

• For å legge til rette for en nasjonal kompetanseheving har Utdanningsdirektoratet med utgangspunkt i Gávnos gitt Samisk høgskole i oppdrag å utvikle et opplegg for etterutdanning av lærere om samisk innhold i Kunnskapsløftet.

• Departementet ser det som viktig å styrke samisk leseopplæring og vil i samråd med Samisk høgskole vurdere hvordan dette best kan ivaretas.

11.1.7 Studieforbund og tilbud for voksne

Det er to samiske studieforbund, Samisk studieutvalg (SOL) og Sjøsamisk studieforbund (SSF) som har som hovedmål å jobbe for å gi opplæring i samisk språk og kulturarv.

En del av de øvrige studieforbundene, bl.a. Folkeuniversitetet, gir også tilbud om opplæring i samisk, ofte som fjernundervisning. De samiske språksentrene er også aktører som gir ulike kurs for voksne.

Gjennom program for Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) er det gitt midler til grunnleggende opplæring i matematikk, lesing og skriving på samisk og norsk og i IKT i regi også av samiske forbund/utøvere.

11.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at interessen for samiskopplæring øker, men at tallet på studenter i dag er lavt i forhold til de behov som foreligger. Flertallet vil bemerke at situasjonen i barnehager og grunnskolen tilsier et økt behov for kvalifiserte samisklærere, både i skoleverket og i voksenopplæringssammenheng. Flertallet viser til sine merknader under punkt 12 om høyere utdanning og forskning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil bemerke at Samisk høgskole tidligere utarbeidet nasjonale prøver på samisk, men at dette arbeidet stanset opp pga. manglende finansiering fra Regjeringen f.o.m. 2006. Disse medlemmer er kjent med at Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utvikle nasjonale prøver i lesing på samisk for elever som har samisk som første språk og at det foreligger planer for videre arbeid på dette feltet. Disse medlemmer mener det er viktig å bruke og videreutvikle det arbeidet og den kompetansen som Samisk høgskole har på dette feltet. Disse medlemmer mener derfor at utarbeidelsen av nasjonale prøver på samisk igjen bør legges til Samisk høgskole, og at Regjeringen raskt stiller nødvendige midler til disposisjon for dette arbeidet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker betydningen av gode kvalitetsvurderingssystemer, og at nasjonale prøver er sentralt i denne sammenhengen. Etter evaluering av de nasjonale prøvene måtte prøvene forbedres, og det ble derfor en pause i 2006. For de samiske elevene har det vært nødvendig å ha en noe lengre prosess enn resten av grunnskolen for å klargjøre grunnlaget for nasjonale prøver. Det er en rekke faglige utfordringer knyttet til å utvikle en nasjonal prøve i lesing på samisk for elever som har samisk som førstespråk, bl.a. metodiske krav til pilotering og elevgruppens størrelse. Flertallet har merket seg at det er tett dialog mellom Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, Sametinget og Samisk høgskole om dette. Flertallet viser til oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet 18. juni 2007 der det bl.a. heter:

"Departementet legger til grunn som prinsipp at alle elever i norsk skole skal gjennomføre nasjonale prøver, med mindre de gis fritak etter reglene i forskriften. Elever som har samisk som første- eller andrespråk bør ha like mange nasjonale prøver som andre elever, "og videre: "Arbeidet skal legges opp slik at nasjonale prøver i lesing på samisk kan gjennomføres første gang høsten 2009. Rammeverket for prøvene og prøvene skal utvikles på nordsamisk og oversettes til sørsamisk og lulesamisk.""

Flertallet vil peke på viktigheten av å utvikle grunnleggende ferdigheter i samisk lesing, skriving og muntlig fremstilling. Det må tas i bruk flere virkemidler for å sikre kvalitet og kontinuitet i opplæringen. Flertallet viser i den forbindelse til flertallsmerknad i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2008–2009) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen der det heter:

"Flertallet har merket seg at Samisk høgskole jobber for å etablere et nasjonalt kompetansesenter for samisk i opplæringen. Flertallet ber Regjeringen komme tilbake med en vurdering av dette."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at sentrale myndigheter har et ansvar for å bevare og videreutvikle den samiske kulturen og språket. I dette ligger også et ansvar for samiske elever i grunnopplæringen. Det er svært viktig at samiske barn får ivaretatt og utviklet sin språklige identitet. Samiske elever har krav på oppdatert læremateriell som er i tråd med Kunnskapsløftet Samisk, og utvikling av samiske læremidler må derfor prioriteres for å sikre en god opplæring i og på samisk. Dette gjelder læremidler både til elever som har samisk som førstespråk, til de som har det som andrespråk og til elever i det sør- og lulesamiske området. Det er derfor svært viktig at sentrale myndigheter ikke fraskriver seg det overordna ansvaret de har for at samiske elever og lærere har nødvendige samiske læremidler. Etter opplæringsloven har alle elever krav på opplæring, og i det ligger også krav på tilrettelagte læremidler. Det er i tillegg kommunens ansvar å sørge for at læremidler som er ferdigprodusert, er tilgjengelige for kommunens elever og lærere til enhver tid.

Disse medlemmer mener det er behov for en samisk læremiddelkoordinator, primært plassert hos fylkesmannen. Dette fordi fylkesmannen ikke bare skal være et tilsynsorgan, men også skal drive veiledning og oppfølging av kommunene og allerede har et kontaktnett mot kommuner, fylkeskommune og Sametinget. Disse medlemmer mener det er veien å gå framfor å frata Sametinget ansvaret for utvikling av samiske læremidler, slik Regjeringen har antydet.

Disse medlemmer mener det i tillegg er viktig å bedre arbeidsvilkårene for samiske lærebokforfattere. Disse rekrutteres fra et svært lite miljø- og det er ofte lærere som tar permisjon fra sin stilling i skoleverket for å utvikle samiske læremidler. De frikjøpes til bistillinger som ofte ikke har pensjons- og forsikringsordninger og arbeidstakerrettigheter. Det er derfor behov for at det utarbeides frikjøpsavtaler på vegne av ansatte i kommuner som vil sikre arbeidstakerrettighetene i biarbeid for læremiddelproduksjon. Hvis ikke dette blir gjort, vil det også i fortsettelsen bli vanskelig å rekruttere samiske lærebokforfattere.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre hvert år i denne stortingsperioden har foreslått å bevilge flere millioner mer til samisk læremiddelproduksjon i sine alternative statsbudsjett enn det Regjeringen har. For inneværende år har Venstre foreslått å bevilge 13 mill. kroner mer til samiske formål enn Regjeringen, hvorav 3 mill. kroner til økt produksjon av samiske læremidler og 2 mill. kroner til å bedre arbeidsvilkårene for samiske lærebokforfattere. Dette medlem har dessuten gjentatte ganger i inneværende periode tatt opp behovet for samiske læremidler tilpasset Kunnskapsløftet Samisk, bl.a. med statsministeren i spørretimen i mai 2008, med to ulike kunnskapsministre og med arbeids- og inkluderingsministeren, jf. Dokument nr. 15:1297 (2006–2007), Dokument nr. 15:703 (2007–2008), Dokument nr. 15:1009 (2007–2008) og Dokument nr. 15:1154 (2007–2008).

Dette medlem er glad for at interessen for samiskopplæring øker. Med en økende interesse for opplæring i samisk er det viktig at kvaliteten i tilbudene følges opp og utvikles. De fleste som ønsker det får opplæring i samisk i Finnmark og Troms, men dette medlem vil også understreke at det i 2007 ble gitt tilbud om videregående opplæring på samisk i 6 øvrige fylker. Dette medlem vil peke på at det er svært viktig at for eksempel Oslo, med et så stort antall samisktalende, er seg sitt ansvar bevisst, at det legges til rette for et samiskspråklig tilbud i videregående opplæring og at det blir gitt tilstrekkelig informasjon om dette og hvilke rettigheter elevene har.

Dette medlem vil for øvrig peke på at Finnmark er det fylket som har slitt mest med høyt frafall i videregående opplæring. På grunn av store avstander må mange flytte hjemmefra for å gå på videregående skole. Dette medlem vil sterkt understreke behovet for et bedre botilbud generelt for elever i den videregående skolen i Finnmark og at dette også vil komme samiske elver til gode. Det vises i så måte til et pågående prosjekt i Nordland, der både utleiere og leietakere (elever) får oppfølging for å bedre bosituasjonen for borteboende elever i videregående skole. Dette medlem vil oppfordre til at statlige aktører som Husbanken tar en mer aktiv rolle for å bidra til et bedre og mer tilpasset botilbud ved de videregående skolene i fylket. De statlige videregående skolene, Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino og Samisk videregående skole i Karasjok, har begge behov for et hybelbygg i tilknytning til disse skolene dersom de skal kunne utgjøre reelle skoletilbud for samiske elever fra hele landet.

Det er også et behov for å styrke rådgivningstjenesten i den videregående opplæringen, både generelt og mer spesielt, for å få fram flere rådgivere med samisk bakgrunn og språk. Dette medlem vil også understreke betydningen av å få mer praksis inn i yrkesutdanningen også for samiske ungdommer i videregående opplæring.

Dette medlem mener dessuten at det er svært viktig at det jobbes videre med å få realisert planene om et nytt skolebygg ved Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino og en utvidelse av Samisk videregående skole i Karasjok, slik at begge skolene tilfredsstiller dagens krav til spesialrom og opplæring.

Dette medlem mener det er på høy tid at stiftelsen Kárášjoga Dáiddaskuvla/Kunstskolen i Karasjok får realisert planene om en kunstskole på videregående skole-nivå i Karasjok. Det er et stort behov for nettopp et slikt skoletilbud i denne delen av landet og i et samisk miljø. Det eksisterer ikke et slikt skoletilbud nord for Lofoten i dag, og det vil dermed heller ikke komme til å bli en konkurrent til noen offentlig skole i landsdelen. Mange barn og unge har interesser og ferdigheter innen kunst- og kulturfag, de har vært elever ved ulike kulturskoler i kommunene, og Kunstskolen vil dermed fylle det behovet som er for en utdanning innen visuelle fag på dette nivået. Dette medlem har tatt denne saken opp med kunnskapsministeren i Dokument nr. 15:762 (2008–2009).