5. Fråsegn frå utanrikskomiteen

Utkast til innstilling ble 23. mars 2009 oversendt utenrikskomiteen til uttalelse. Utenrikskomiteen uttaler følgende i sitt brev til næringskomiteen av 1. april 2009:

Utenrikskomiteen har behandlet den foreløpige innstilling til ovennevnte stortingsproposisjon i sitt møte i dag og har følgende merknader til innstillingen:

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til sine respektive partiers merknader i innstillingen fra næringskomiteen og slutter seg til disse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknader i innstillingen fra næringskomiteen og støtter disse. Disse medlemmer mener at globaliseringen representert ved frie åpne markeder og handel med varer og tjenester på tvers av landegrensene gjennom de siste tiår har løftet milliarder av mennesker ut av fattigdom. Det er disse medlemmers mening at det i frie, åpne økonomier er større sannsynlighet for at befolkningen nyter fulle demokratiske rettigheter. De landene som sakker akterut i globaliseringen, er ofte de samme landene som innskrenker grunnleggende friheter for sin befolkning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres merknader i innstillingen fra næringskomiteen og slutter seg til disse. Disse medlemmer viser for øvrig til St.meld. nr. 15 (2008–2009) som konstaterer at globalisering har gitt Norge en betydelig velferdsgevinst. Meldingen slår videre fast at økonomisk globalisering ikke har svekket den norske velferdsstaten eller den nordiske modellen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at tjenestedirektivet har som mål å øke konkurransen om å yte tjenester på tvers av grensene i EU. Formålet med dette er å bedre unionens konkurransekraft i forhold til andre regioner. Disse medlemmer mener det er uklokt å bygge opp et økonomisk system som etterstreber at store deler av arbeidsstyrken til enhver tid er mobil. Dette svekker viktige gruppers deltakelse i demokratiske prosesser og familiers mulighet til å leve sammen. I USA har et mobilt arbeidsmarked med sterk konkurranse om arbeidskraft ført til lave reallønninger i forhold til kostnadsnivå for store grupper.

Disse medlemmer ønsker utveksling av arbeidskraft over landegrensene, men mener at lovverket må sikre at en slik utveksling ikke tar form av sosial dumping. Svekkelse av lønns- og arbeidsvilkår vil true den nordiske velferdsmodellen som er basert på arbeidstakeres skatteevne.

Økt konkurranse om å yte tjenester vil føre til at konkurransen øker mellom arbeidstakerne som skal yte disse tjenestene. Den økte konkurransen mellom arbeidstakere øker faren for sosial dumping. Disse medlemmer mener at faren for sosial dumping er spesielt stor i et arbeidsmarked som omfatter 28 land hvor mange millioner er arbeidsløse. I tillegg preges dette arbeidsmarkedet av store forskjeller i lønns- og arbeidsvilkår, i regelverk og i vilkår for fagorganisering. Direktivet vil gjøre det enklere å yte tjenester i Norge fra selskap etablert i land med dårligere lønns- og arbeidsvilkår, svak fagbevegelse og svakt utbygd tilsyn med forhold i arbeidslivet. Dette innebærer økt press på eksisterende lønns- og arbeidsvilkår. Dette presset vil være størst i de deler av arbeidslivet der det ikke er tariffavtaler. Dette økte presset vil føre til at situasjonen for lavtlønte blir vanskeligere.