Jeg viser til brev av 5. februar 2009 hvor Næringskomiteen
har spørsmål knyttet til behandlingen av St.prp. nr. 34 (2008)-2009).
I brevet vises det til at det i den åpne høringen om
tjenestedirektivet ble stilt spørsmål om hvorvidt kommunale hjemmetjenester,
renhold og VAR-tjenester (vann, avløp og renovasjon) omfattes av
direktivet.
Tjenestedirektivet regulerer kommersielle tjenester
som ytes av tjenesteytere etablert i en EØS-stat. Offentlige tjenester
er derfor i utgangspunktet omfattet av tjenestedirektivet bare hvis tjenestene
er av økonomisk karakter og er konkurranseutsatt. Slike tjenester
omtales i direktivet som tjenester av allmenn økonomisk interesse.
Det er dessuten kun etableringsreglene i direktivet som gjelder.
Se nærmere om dette i Stortingsproposisjonen pkt. 2.2 og pkt. 5.5.1. Det
må vurderes konkret hvorvidt den enkelte tjeneste er en offentlig
tjeneste som omfattes av direktivet.
Når det gjelder kommunale hjemmetjenester vil disse
i Norge normalt være tjenester som er omfattet av helse- eller sosiallovgivningen
og som derfor er offentlige tjenester som er unntatt fra direktivet
jf. de spesifikke unntakene for helsetjenester og sosialtjenester.
I andre land kan det normale være at slike tjenester ikke er offentlige,
og der vil de dermed være omfattet av direktivet.
Når det gjelder hjemmetjenester som ikke omfattes
av helse- eller sosiallovgivningen, som for eksempel private hjemmehjelpstjenester,
som tilbys i markedet i tillegg til de kommunale hjemmehjelpstjenestene,
vil disse anses som alminnelige kommersielle tjenester, og tjenestedirektivet
gjelder.
Når det gjelder renhold, vil dette i all hovedsak være
tjenester som tilbys i markedet i dag og som ikke anses som offentlige.
Disse tjenestene omfattes da av tjenestedirektivet. Direktivet hindrer
imidlertid ikke at slike tjenester gjøres om til offentlige, ikke-konkurranseutsatte
tjenester dersom det skulle være politisk ønskelig.
På samme måte står vi fritt til å organisere
vann, avløp og renovasjon på den måten vi finner det mest hensiktsmessig.
Noen kommuner har i dag konkurranseutsatt renovasjon, men fordi
renovasjon anses som en offentlig tjeneste, gjelder kun etableringsreglene
i tjenestedirektivet. Det er gjort unntak i tjenestedirektivet for
reglene om midlertidig tjenesteyting når det gjelder konkurranseutsatte
offentlige tjenester. Det betyr at dersom noen vil etablere seg
innenfor renovasjonssektoren i Norge, skal kravene i eventuelle
tillatelsesordninger være ikke-diskriminerende, begrunnet i tvingende
allmenne hensyn, forholdsmessige, klare og objektive, og tilgjengelige
og forutsigbare. Dette er også vilkår som gjelder i dag, jf. EF-domstolens rettspraksis.
Så langt vi er kjent med, er ikke vann- og avløpstjenester
konkurranseutsatt i noen kommuner i Norge. Dermed er dette rene
offentlige tjenester som ikke omfattes av direktivet. Dersom en
kommune skulle ønske å konkurranseutsette vann- og avløpstjenester,
vil det på samme måte som for renovasjon kun være etableringsreglene
i direktivet som gjelder, som følge av unntaket i direktivet for
midlertidig tjenesteyting når det gjelder konkurranseutsatte offentlige
tjenester. Det er vel uansett tvilsomt om noen vil selge denne typen
tjenester i Norge kun på midlertidig basis. Det naturlige er antagelig
at man i tilfelle etablerer virksomhet på mer permanent basis. Dette
unntaket har derfor neppe så stor praktisk betydning.
Oppsummert kan det sies at kommunale hjemmetjenester
er unntatt fra direktivet som følge av uttrykkelige unntak i direktivet
for helse- og sosialtjenester. Andre offentlige tjenester som ikke er
konkurranseutsatt, som for eksempel vann og avløp, er ikke omfattet
av direktivet. Renovasjon vil være omfattet av direktivet dersom
tjenestene er konkurranseutsatt, men det vil kun være etableringsreglene
i direktivet som gjelder.
Næringskomiteen ber videre om kommentar til Nei
til EUs påstand under høringen om at firmaer som tilbyr hjemmetjenester,
med direktivet i hånd kan kreve at denne typen tjenester skal konkurranseutsettes.
Det fremgår uttrykkelig av tjenestedirektivets
artikkel 1 at det ikke berører medlemsstatenes organisering og finansiering
av offentlige tjenester. Stat og kommuner beholder sin adgang til
å bestemme om tjenester skal privatiseres, konkurranseutsettes eller
rekommunaliseres. Nasjonale myndigheter definerer selv hvilke tjenester
som skal konkurranseutsettes. Dette må imidlertid som i dag, gjøres
i tråd med konkurransereglene i EØS-avtalen. Mulighetene for å
løse samfunnsmessige oppgaver gjennom offentlig sektor påvirkes
derfor ikke av tjenestedirektivet.
Til sist viser Næringskomiteen til utsagn under høringen
om at negative konsekvenser av direktivet ikke er omtalt i stortingsproposisjonen, blant
annet FAFOs bekymringer for hvorvidt den såkalte anti-kontraktørklausulen
kan opprettholdes dersom tjenestedirektivet implementeres i norsk
rett.
Det har ikke vært gjort forsøk på å dekke over noen
av direktivets konsekvenser. Det er riktig at FAFO påpekte at den
såkalte anti-kontraktørklausulen i forskrift om offentlige anskaffelser,
ville kunne være i strid med tjenestedirektivet. Fornyings- og administrasjonsdepartementet,
som har ansvar for regelverket, har imidlertid foretatt sin egen
vurdering av om anskaffelsesforskriftens tiltak mot kontraktørvirksomhet
er i strid med tjenestedirektivet. Etter deres vurdering har gjennomføring
av tjenestedirektivet ikke konsekvenser for forskriften om offentlige
anskaffelser.