I dokumentet fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige lovendringsforslag
for å sikre kommunene mulighet til å organisere skolene med driftsstyrer
der foreldre/foresatte i kombinasjon med elevrepresentasjon utgjør
flertall i brukerstyret."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren
og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon
Jæger Gåsvatn og Åse Michaelsen, fra Høyre, Gunnar Gundersen og
lederen Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti,
Geir-Ketil Hansen og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun
Eriksen, fra Senterpartiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd
Einar Dørum, viser til representantforslaget.
Komiteen mener det er viktig
at foreldrene/foresatte har innflytelse på hvordan skolehverdagen
til elevene skal være. Komiteen viser til svarbrev
30. mars 2009 fra statsråden der det blir gjort rede for hvordan
regelverket fungerer med hensyn til foreldrerepresentasjon i brukerstyrene for
hver enkelt skole. Komiteen er kjent med at det innenfor
dagens regelverk også er mulig for skoleeier å opprette et eget
styre for skolen i tillegg til samarbeidsutvalget.
Komiteen viser også til at det
ikke er bare gjennom samarbeidsutvalgene foreldre og elever er sikret
innflytelse på skolens innhold, men også via organisasjoner som
f.eks. Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG).
Komiteen viser i den forbindelse
til statsbudsjettet for 2009, hvor Elevorganisasjonen og FUG fikk
tilført ekstra ressurser. Komiteen viser også til
formålsparagrafen for grunnopplæringen hvor foreldrenes rolle er
tydelig definert.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ønsker ikke å åpne
for foreldreflertall i brukerstyrene, men ønsker å bidra til og
fortsette å rette fokus på skole/hjem-samarbeidet.
Komiteen mener det
er viktig at foreldre/foresatte har god innflytelse på hvordan skolehverdagen
til elevene er, og at de gis mulighet til aktivt å ta del i opplæringen.
Opplæringsloven slår i dag fast at det ved hver grunnskole skal
være et samarbeidsutvalg med to representanter fra undervisningspersonalet,
en for ansatte, to for foreldrerådet, to for elevene og to for kommunen.
Kommunene har anledning til selv å delegere styringsoppgaver til
dette utvalget.
Komiteen viser til at kommunene
også har mulighet til å oppnevne flere representanter til samarbeidsutvalget.
Opplæringsloven fastsetter ingen grenser for mange representanter
kommunen kan oppnevne utover de faste representantene opplæringsloven
fastsetter. Kommunen kan også velge å oppnevne et eget styre for
skolen (i tillegg til samarbeidsutvalget), og da skal minst to representanter
for foreldrerådet være med i styret. Opplæringsloven fastsetter
at ingen av gruppene elever, ansatte eller foresatte kan ha flertall
i et slikt styre alene.
Komiteen mener at det ligger
betydelige friheter i dagens regelverk. Mange kommuner har innført
driftsstyrer for skolene, oftest som følge av et ønske om nettopp
å øke brukerinnflytelsen på den enkelte skole.
Det finnes mange ulike måter å organisere
styringen og brukermedvirkningen i skolen på, men komiteens
flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
ser ikke behovet for at noen enkeltgrupper skal ha flertall i denne
sammenheng. Foreldrene har også innflytelse på skolenes drift gjennom
Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at foreldre/foresatte utgjør en viktig, men uutnyttet ressurs for
skolen. Til tross for at samtlige partier har vært opptatt av foreldremedvirkning
og samarbeid mellom hjem og skole, vil bare Fremskrittspartiet gi
foreldrene reell innflytelse og makt i skolen, dersom skoleeier
ønsker å organisere skolene med brukerstyrer og foreldreflertall. Disse
medlemmer viser til at forslaget dreier seg om å fjerne
en hindring i loven som nekter skoleeier å organisere egen virksomhet
på den måten som skoleeier/kommunen mener er best. Forslaget vil
således ikke påtvinge noen en styringsreform, men åpne muligheten
for de som vil benytte seg av den.
Disse medlemmer viser videre
til at norsk skole opplever en rekke alvorlige utfordringer. Til
tross for at den norske skolen ligger i toppsjiktet i lærertetthet
og ressursbruk, opplever vi at kunnskapsnivå og kvalitet er middels godt. Disse
medlemmer er kjent med at Elevinspektørene, PISA og TIMSS
melder at støy og uro er omfattende i norsk skole. Det kan tyde
på at forholdet mellom skole og hjem er i ferd med å bli preget
av tillitssvikt og konflikt.
Disse medlemmer mener det er
mange tiltak som må gjennomføres for at norsk skole skal komme seg
inn på en nytt og mer konstruktivt spor. Ett av tiltakene er å forbedre
foreldrenes kontakt med og innflytelse i skolen. Et godt samarbeid mellom
skole og hjem er avgjørende for at eleven skal få den opplæringen
eleven har krav på, og det er avgjørende for å sikre en bedre oppfølging
både faglig og sosialt.
Disse medlemmer mener det er
viktig at foreldre/foresatte får innflytelse på hvordan skolehverdagen
til elevene skal være, også i den praktiske styringen av skolen.
Den beste måten å gi innflytelse på er å kombinere innflytelse med ansvar.
Det kan gjøres gjennom at skolene får såkalte brukerstyrer hvor
foreldre/foresatte er i flertall og har direkte innflytelse på skolens
drift og prioriteringer.
Brukerstyring blir tidvis angrepet som begrep fordi
de som er i skolen ikke skal sees på som kunder. Det er imidlertid
en selsom angrepsmetodikk som ikke går inn på realitetene. Brukermedvirkning
omtales i de fleste miljø som noe positivt. Den mest konkrete form
for brukermedvirkning er brukerstyring, hvor brukerne, eller i dette
tilfellet brukerens foresatte, tar uavhengige avgjørelser og utvikler
sine egne kontakter, samt har full kontroll over planlegging og
implementering av aktiviteter.
Disse medlemmer mener det er
unødvendig å hindre foreldre/foresatte i å ha den reelle makten i
skolen, gjennom bestemmelser i lovverket.
Disse medlemmer viser til at
Larvik kommune i perioden 2003–2004 gjennomførte en forsøksordning
ved flere av sine skoler, hvor foreldrene har vært i flertall i
brukerstyret. Erfaringene fra Larvik kommune er svært positive. Disse
medlemmer viser til at både Høyre og Venstre i Larvik var
viktige støttespillere for å fortsette organiseringen som brukerstyrer
med foreldreflertall. Disse medlemmer finner det derfor
underlig at de nevnte partier sentralt tar avstand fra egne politikere
lokalt.
Disse medlemmer viser til evalueringen
etter forsøket i Larvik kommune. Det var tre skoler som frivillig
har sluttet seg til forsøket. Evalueringsrapporten er utarbeidet
av Høyskolen i Vestfold og heter HENÆR – rapport 02/2006. Om rektorenes
opplevelse av brukerstyrer med foreldreflertall sier rapporten bl.a.
følgende:
"Sammenheng mellom intensjon og erfaring fra forsøket
Det
er generell enighet om at arbeidet i brukerstyrene i meget stor
grad, har stått i forhold til forventningene. Sammensetningen av
brukerstyrene beskrives som godt egnet til å ivareta mål og intensjoner
med ordningen. Dette begrunnes med at brukere er involvert, og foresatte
er i flertall."
Det vises for øvrig til rapporten som er vedlagt forslaget.
Disse medlemmer mener det er
viktig at brukerstyrene er bredt sammensatt og at det er viktig
å sikre at også elever, lærere og andre ansatte ved skolen, skal
gis plass i styret. Disse medlemmer har tro på foreldrene
som ressurs også når beslutninger skal fattes, og mener det er grunnløst
å hevde at dagens organisering av skoler i Norge automatisk er den
mest hensiktsmessige. Resultatene i skolen tyder på at det er godt
rom for å tenke nytt og alternativt, særlig når det fra før er gjennomført
vellykkede forsøk med strålende resultater.
Disse medlemmer fremmer forslaget
i dokumentet.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige lovendringsforslag
for å sikre kommunene mulighet til å organisere skolene med driftsstyrer
der foreldre/foresatte i kombinasjon med elevrepresentasjon utgjør
flertall i brukerstyret.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:41 (2008–2009) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn
og Åse M. Schmidt om nødvendige lovendringer slik at kommunene kan
innføre brukerstyring med foreldreflertall i skolens brukerstyre
– bifalles ikke.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 29. april 2009
Ine Marie Eriksen Søreide |
Freddy de Ruiter |
leder |
ordfører |