I dokumentet fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om innføring
av rettighet for søkere til trygdeytelser for utbetaling av ytelse
når nærmere fastsatte tidsfrister for behandling av søknad overskrides av
forvaltningen."
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse
for forslaget.
Komiteen ba i brev av 19. mars 2009 om statsrådens
vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 31. mars 2009 følger
vedlagt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre
Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos
og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk
Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti,
Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og
fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til representantforslag
fra stortingsrepresentantene Åse Gunhild Woie Duesund, Laila Dåvøy og
Bjørg Tørresdal om å forsterke brukerrettigheter ved søknader om
trygdeytelser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til de tiltak og bevilgninger som ble fremmet i St.prp. nr.
51 (2008–2009) Redegjørelse om situasjonen i arbeids- og velferdsforvaltningen
og forslag om tilførsel av ressurser til Arbeids- og velferdsetaten,
jf. Innst. S. nr. 190 (2008–2009) og Innst. S. nr. 220 (2008–2009).
Forslagene har til hensikt å gjøre Arbeids- og velferdsetaten i
stand til å redusere saksbehandlingstidene for de sentrale trygdeytelsene.
Samtidig endres regelverket til brukernes fordel på områder hvor
dette kan gjøres uten at det går ut over kvaliteten på vedtakene.
Etaten blir blant annet gitt adgang til å fatte vedtak om forlengelse
av løpende ytelser slik at man unngår unødvendig "opphold" mellom
ulike stønadsperioder.
Flertallet viser til Ot.prp.
nr. 45 (2008–2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (tidsbegrenset
uførestønad) med forslag om at den som har en tidsbegrenset uførestønad
og har framsatt nytt krav om uføreytelse, kan gis fortsatt stønad inntil
saken er avgjort, jf. Innst. O. nr. 65 (2008–2009). Tilsvarende
problemstilling gjelder mottakere av rehabiliteringspenger som framsetter krav
om uføreytelse. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i St.prp.
nr. 51 (2008–2009) varslet at det vil bli fastsatt endring i forskrift
om rehabiliteringspenger som gir etaten kompetanse til å yte fortsatt
rehabiliteringspenger i påvente av at krav om uføreytelse avgjøres.
Flertallet vil understreke at
brukerne skal få sine saker behandlet innenfor de frister som blir satt.
Flertallet påpeker at det kan
forekomme tilfeller der brukere blir påført ekstrautgifter som følge
av at rettmessige ytelser ikke er utbetalt innen fristene som er
satt som yttergrense for ulike saker. Da er der ikke urimelig at
slike utgifter som bruker selv ikke har hatt mulighet til å forhindre,
dekkes av etaten som har oversittet fristen.
Flertallet viser til at Arbeids-
og velferdsetaten prinsipielt etter alminnelige erstatningsmessige
regler er ansvarlig for det økonomiske tap den enkelte bruker måtte
oppleve som følge av lang saksbehandlingstid. Hvor lang tid forvaltningen
kan benytte ved behandlingen av en sak, er beskrevet i forvaltningsloven,
som angir at saker skal avgjøres uten "ugrunnet opphold". I praksis
medfører dette at det skal svært mye til før det offentlige kan
sies å ha opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt i slike saker.
Flertallet viser til at forskjellige
modeller som ville utvidet Arbeids- og velferdsetatens ansvar ved
lang saksbehandlingstid ble vurdert i forbindelse med arbeidet med
St.prp. nr. 51 (2008–2009), men at det gjenstår å utrede og vurdere
ulike elementer og avgrensninger i en slik eventuell ordning. Som
eksempel kan nevnes om det kan være fare for at ordningen vil medføre
et press på etaten om å fatte ytelsesvedtak uten at det er gjennomført
tilstrekkelig kontroll. En eventuell erstatningsordning må fungere
innenfor en forsvarlig økonomiforvaltning og fylle rettsikkerhetsperspektivet.
På denne bakgrunn mener flertallet det
ikke er hensiktsmessig å innføre en erstatningsordning nå, men vil
be Regjeringen vurdere dette som en del av det pågående arbeidet
med gjennomgang av klage- og ankemuligheter i Arbeids- og velferdsforvaltningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til de mange
oppslag i media om uakseptabel lang saksbehandlingstid ved flere Nav-kontor.
I tilfeller hvor man står uten noen trygdeytelse, medfører dette
et betydelig økonomisk problem for den enkelte.
Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev
av 31. mars 2009:
"Det er etter min vurdering mer hensiktsmessig å
benytte Arbeids- og velferdsetatens ressurser til å redusere saksbehandlingstidene
og øke kvaliteten i saksbehandlingen, fremfor å lage nye ordninger
for å bøte på problemene med forsinkede utbetalinger."
Dette utsagnet fra statsråden kan lett oppfattes som
at Regjeringen ikke har forståelse for at folk ikke er i stand til
å greie seg i månedsvis uten inntekt. Disse medlemmer støtter
imidlertid statsråden i at det er viktig at man nå ikke innfører
nye ordninger som vanskeliggjør eller forsinker saksbehandlingen
i Nav, samtidig som disse medlemmer er opptatt av
at brukere av Nav innehar nødvendige rettigheter. Statsråden viser
videre til at det faktisk er innført og er planlagt innført en del
regelendringer som sikrer noen av Navs brukere. Disse medlemmer viser
videre til et oppslag i Glåmdalen den 3. april 2009 hvor komitéleder
Karin Andersen (SV) blant annet uttaler:
"Videre må vi se på hvilket erstatningsansvar etaten
bør ha for ekstrautgifter folk kan få hvis pengene ikke kommer i
tide. Ekstrautgifter om regninger ikke blir betalt i tide, er det
rett og rimelig at Nav dekker."
Disse medlemmer støtter en vurdering
av problemstillingen fremsatt av komitéleder i Glåmdalen den 3. april
2009, som ytterligere forsterkes av komiteens flertall; medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet som
i sine merknader skriver:
"I praksis medfører dette at det skal svært mye til før
det offentlige kan sies å ha opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt
i slike saker."
Dette, sammen med at noen forbedringer er innført,
og det store antall saker som disse medlemmer er
blitt gjort kjent med via presse eller personlig, gjør at disse
medlemmer imøteser en "opprydding". Det konstateres at regjeringspartiene
ikke ønsker en forbedring av rettigheter, men ser seg fornøyd med
kun en gjennomgang.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at dette blir for passivt under de rådende forhold.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om innføring
av rettighet for søkere til trygdeytelser for utbetaling av ytelser
når nærmere fastsatte tidsfrister for behandling av søknad overskrides av
forvaltningen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om innføring
av et erstatningsansvar for søkere til trygdeytelser for utbetaling
av ytelser når nærmere fastsatte tidsfrister for behandling av søknad overskrides
av forvaltningen, og hvor søker har pådratt seg ekstrakostnader
grunnet forsinkelsen."
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkepart
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om innføring
av rettighet for søkere til trygdeytelser for utbetaling av ytelser
når nærmere fastsatte tidsfrister for behandling av søknad overskrides av
forvaltningen.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om innføring
av et erstatningsansvar for søkere til trygdeytelser for utbetaling
av ytelser når nærmere fastsatte tidsfrister for behandling av søknad overskrides
av forvaltningen, og hvor søker har pådratt seg ekstrakostnader
grunnet forsinkelsen.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:56 (2008–2009) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Åse Gunhild Woie Duesund, Laila Dåvøy
og Bjørg Tørresdal om å forsterke brukerrettigheter ved søknader om
trygdeytelser – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 19. mars 2009 hvor Arbeids- og
sosialkomiteen ber om en vurdering av forslaget i dokument nr. 8:56
(2008–2009).
I dokument nr. 8:56 (2008–2009) foreslås det
at det innføres en rett til utbetaling for søkere av trygdeytelser
når nærmere fastsatte tidsfrister for saksbehandlingen overskrides
av forvaltningen.
I St.prp. nr. 51 (2008–2009), som ble oversendt Stortinget
20. mars i år, har departementet redegjort for, og foreslått, flere
tiltak for å redusere saksbehandlingstidene for ytelser som forvaltes av
Arbeids- og velferdsetaten. Det er etter min vurdering mer hensiktsmessig
å benytte Arbeids- og velferdsetatens ressurser til å redusere saksbehandlingstidene
og øke kvaliteten i saksbehandlingen, fremfor å lage nye ordninger
for å bøte på problemene med forsinkede utbetalinger. Tiltakene
som er iverksatt for å redusere saksbehandlingstidene omfatter blant
annet overføring av saker mellom fylker og mellom kontorer, opprettelse
av bedre posthåndteringssystemer, elektronisk overføring av skatteopplysninger
og innføring av nye og mer effektive saksbehandlingsrutiner. Tiltakene
har allerede resultert i at dagpengesakene nå behandles innenfor
de frister for saksbehandling som Arbeids- og velferdsetaten selv
har satt.
Ytterligere tiltak for å sikre og stabilisere
en forsvarlig ytelsesforvaltning er varslet. De nye tiltakene omfatter
blant annet gjennomgang av rutiner og grensesnitt mellom de ulike
forvaltningsnivåene, styrking av opplæringsaktiviteter for å sikre
ansatte tilstrekkelig og relevant kompetanse, gjennomføring av ulike
IKT-tiltak og tiltak for å etablere effektive og brukervennlige telefoniløsninger
og elektroniske selvbetjeningsløsninger.
For å sikre at Arbeids- og velferdsetaten har
tilstrekkelige ressurser og kapasitet er det foreslått å øke etatens
driftsbevilgning med til sammen 710 millioner kroner i 2009. Dette
gir bl.a. grunnlag for å opprettholde og styrke bemanningen ved
inngangen til 2009 for å kunne møte en forventet økning i arbeidsledighet.
Selv om departementets utgangspunkt er at Arbeids-
og velferdsetatens service overfor brukerne først og fremst ivaretas
ved kvalitativt god og rask saksbehandling, innføres flere lov-
og regelverksendringer for å sikre brukernes rettigheter i de tilfeller
Arbeids- og velferdsetatens saksbehandling blir forsinket. Dette
gjelder i første rekke tilfeller hvor det søkes om forlengelse av
en løpende ytelse eller overgang mellom ytelser. Bestemmelsene som
er innført gir Arbeids- og velferdsetaten adgang til å tilstå forlengelse
av den løpende stønaden (i inntil åtte måneder) i påvente av at
søknad om ny ytelse behandles. En slik adgang er gitt ved søknad
om overgang mellom attføringspenger og rehabiliteringspenger, og
mellom attføringspenger og uføreytelser. Det er også adgang til
å tilstå rehabiliteringspenger ved søknad om overgang til attføringspenger.
Videre er det varslet at en lignende bestemmelse vil bli innført
for overgangen mellom rehabiliteringspenger og uføreytelser. Adgang
til å innvilge forlenget stønad mellom arbeidsavklaringspenger og
uføreytelser er allerede vedtatt ved Stortingets behandling av Ot.prp.
nr. 4 (2008–2009), og vil ta til å gjelde når den ordningen blir
iverksatt. Når det gjelder personer som mottar tidsbegrenset uførestønad, og
som har søkt om fornyet uføreytelse, har Regjeringen i Ot. prp.
nr. 45 (2008–2009) fremmet forslag om at fortsatt ytelse skal kunne
gis inntil søknaden om fornyelse er avgjort. Stønadsmottaker skal
ha rett til slik fortsatt stønad dersom det er søkt innen tre måneder
før utløpet av stønadsperioden.
For å sikre rask behandling av dagpengesaker har
Regjeringen foreslått at Arbeids- og velferdsetaten gis fullmakt
til å iverksette forenklet saksbehandling av denne type saker. Fullmakten gir
anledning til forenklet forhåndskontroll av dokumentasjon av arbeidstid
og sluttårsak. Fullmakten skal kun benyttes i de tilfeller det er
fare for at saksbehandlingstiden blir for lang. Vedtak fattet i
tråd med fullmakten kontrolleres i ettertid.
Det er flere hensyn som taler mot ordninger
tilsvarende den som skisseres i forslaget. For det første vil en
tilståelse av en midlertidig ytelse, uansett utforming av vilkårene
for ytelsen, kreve økte saksbehandlingsressurser. Det vil derfor være
fare for at ordningen vil medføre ytterligere forsinkelser av behandlingen
av de ordinære ytelsene. Det vil også være usikkert om man vil kunne
behandle søknaden om den midlertidige ytelsen vesentlig raskere
enn den opprinnelige søknaden. For det andre vil forvaltningen av
en ny ytelse påføre etaten betydelig merarbeid i forbindelse med
etterkontroll og etterbetaling/krav om tilbakebetaling.
Lang saksbehandlingstid kan også komme av manglende
medvirkning fra søkeren. Det vil være en betydelig risiko for at
man iverksetter ordninger som gir insentiver til brukere om ikke å
medvirke i opplysningen av egen sak. I enkelte tilfeller vil det
også kunne være vanskelig å fastslå fra hvilket tidspunkt den lovhjemlede saksbehandlingstiden
begynner å løpe. Videre vil det kunne være fare for at ordningen
vil medføre et press på etaten om å fatte ordinære ytelsesvedtak
innenfor de gitte frister, uten at det er gjennomført tilstrekkelig
kontroll. En slik utvikling vil kunne forpurre en forsvarlig økonomiforvaltning,
og være betenkelig ut fra et rettsikkerhetsperspektiv.
På denne bakgrunn mener jeg at det ikke er hensiktsmessig
å innføre en rett til utbetaling for søkere av trygdeytelser når
nærmere fastsatte tidsfrister for saksbehandlingen overskrides av forvaltningen.
Etter min mening er det mer hensiktsmessig å følge opp de forslag
som er fremmet i St.prp. nr. 51 (2008–2009). Forslagene skal primært
gjøre Arbeids- og velferdsetaten i stand til å redusere saksbehandlingstidene
for de sentrale trygdeytelsene. Samtidig endres regelverket til
brukernes fordel på områder hvor dette kan gjøres uten at det går
ut over kvaliteten på vedtakene eller påfører Arbeids- og velferdsetaten
ekstra arbeidsbyrde.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 5. mai 2009
Karin Andersen |
Kari Kjønaas Kjos |
leder |
ordfører |