Jeg viser til brev av 18. mars 2009 fra Stortingets kontroll-
og konstitusjonskomite, hvor Riksrevisjonen blir bedt om å utvide
undersøkelsen av omstillingen i forsvarssektoren til hele 2008 på bakgrunn
av at forsvarssjefens årsrapport for 2008 nå foreligger.
Foranledningen for Riksrevisjonens undersøkelse
av omstillingen i forsvarssektoren var at Stortinget gjennom behandlingen
av Innst. S. nr. 342 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000–2001) Omlegging av Forsvaret i perioden 2002–2005, og
Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004) Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden
2005–2008, vedtok en rekke økonomiske, strukturelle og organisatoriske endringer
for forsvarssektoren. Hovedmålet for omstillingen i begge langtidsperiodene
2002–2005 og 2005–2008 har vært et forsvar med en forbedret operativ
evne.
Nedenfor følger Riksrevisjonens gjennomgang av
forsvarssjefens årsrapport for 2008 for de temaene som er sentrale
i forhold til Riksrevisjonens undersøkelse. Forsvarssjefens årsrapport for
2008 omfatter både rapportering for virksomhetsåret 2008 og rapportering
for langtidsperioden 2005–2008, og gjennomgangen omfatter både 2008
og langtidsperioden.
Forsvarssjefens rapportering i årsrapporten
er deretter vurdert opp mot funn og vurderinger i Riksrevisjonens
undersøkelse, jf. Dokument 3:6 (2008–2009).
I forsvarssjefens resultat- og kontrollrapporter
1 og 2 for 2008, nr. 2 avgitt 1. oktober 2008, ble det rapportert
at operativ evne samlet sett ville ha en svak reduksjon i 2008,
sammenliknet med 2007. I forsvarssjefens årsrapport for 2008, avgitt
6. mars 2009, konkluderes det med at operativ evne i hovedsak er
bibeholdt som i 2007. En årsak til at operativ evne ikke økte i
2008 er utskiftninger av en rekke hovedvåpensystemer og oppgradering
av andre.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, s. 13–14.
Andre årsaker til at operativ evne ikke økte
fra 2007 til 2008, er ifølge forsvarssjefens årsrapport:
Manglende evne til
å realisere vedtatt struktur. Det er blant annet vesentlige forsinkelser
knyttet til innfasing av materiell, se side 4 i dette brevet for
en nærmere beskrivelse.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, Del 1, Vedlegg A, s. 14.
Kansellering av en rekke øvelser i 2008.
Dette har medført en lavere øvingsaktivitet enn i 2007. Redusert
trening og øving nasjonalt har gitt redusert operativ evne og utsatt
enkelte avdelingers status som klar. Dette gjelder spesielt samtrening
mellom avdelinger fra forskjellige forsvarsgrener.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, Del 1, Vedlegg A, s. 16.
Personellsituasjonen har gjennom 2008 vært
anstrengt og innen noen områder kritisk både i forsvarsgrenene og
i de delene av FLO som skal understøtte den operative strukturen.
Det er kapasitetsmangler på viktige fagområder og utfordringene
med å rekruttere og beholde personell med kritisk kompetanse er
fremtredende, spesielt i FLO, Hæren og Sjøforsvaret. Det vises i
årsrapporten til tiltak som har gitt en viss positiv effekt. Personellsituasjonen
har imidlertid samlet sett hatt negative konsekvenser både for gjennomføring
av materiellprosjekter, vedlikehold av strukturen og for styrkeproduksjonen.
Dette er bl.a. 1) personelltiltak for å stryke evnen til å gjennomføre
materiellinvesteringer, 2) rekrutteringstiltak for studenter og
3) tidlig kunngjøring av stillinger og adopsjonsmodeller for personell
som tjenestegjør i operasjoner i utlandet.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, s. 11.
I forsvarssjefens årsrapport for 2008 rapporteres det
også om måloppnåelse for perioden 2005–2008 som helhet. Her heter
det at perioden 2005–2008 har vært preget av en omfattende omstrukturering
fra invasjonsforsvar til innsatsforsvar. Utfasing av gamle strukturelementer
og innfasing av nye strukturelementer har medført noe reduksjon
i operativ evne i en overgangsfase, noe som har vært forutsett.
Overgangen har imidlertid ikke gått helt etter planen, og deler
av de operative målsettinger er ikke nådd i perioden. Sett under
ett har perioden 2005–2008 ifølge forsvarssjefen gitt Forsvaret
et betydelig operativt løft, og dette forventes å fortsette inn
i inneværende periode etter hvert som de store materiellfornyingsprogrammene
avsluttes.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, Del 1, Vedlegg B, s. 5.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, s. 13–14.
Videre framkommer det i forsvarssjefens årsrapport
at reduksjon og kansellering på øvingssiden, samt forsinkelser i
strukturutviklingen også har preget langtidsperioden. Dette har
ført til et gradvis svekket nivå både når det gjelder nasjonal evne
til å lede operasjoner, evne til å gjennomføre fellesoperasjoner
og et redusert nivå på enkeltkapasiteter. Dette er imidlertid i
stor grad et resultat av prioriteringer gjort underveis, og nivået
vil ifølge forsvarssjefen kunne heves betraktelig gjennom en intensiv
periode med prioritert øving og trening dersom det skulle være behov
for det.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, Del 1, Vedlegg B, s. 7.
Forsvarssjefen legger i denne sammenheng også vekt
på at selv om operativiteten (forstått som mengde aktivitet) innenfor
mange områder ikke har økt gjennom perioden, har effekten av de
aktiviteter som er gjennomført hatt en langt mer positiv utvikling.
Til tross for manglende kvantitative mål tyder dette på at det som
blir gjort, gjøres mer effektivt, med mer hensiktsmessig utnyttelse
av tilgjengelige ressurser og bedre utnyttelse av innsatsen som
legges ned.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, Del 1, Vedlegg B, s. 7.
I forsvarssjefens årsrapport kommenteres det også
at rapporteringssystemet som benyttes i Forsvaret, ikke gir mulighet
til å rapportere forbedringer i forhold
til eksisterende kapasiteter i løpet av perioden, bare mangler.
For å gi et korrekt bilde av hvordan den operative evnen har utviklet
seg for forsvarsstrukturen som helhet i perioden 2005–2008, ble
det i årsrapporten blant annet påpekt følgende forhold hvor det
har vært en styrking av den operative evnen:
Forsvarssjefens årsrapport, s. 4.
oppbemanning av Telemark
bataljon med vervet mannskap og befal til en fullverdig mekanisert bataljon
med høy reaksjonsevne og operativ kompetanse
endring av innkallingsmønsteret i Brigade
Nord, slik at det kan opprettholdes en nasjonal minimumsberedskap
i Nord-Norge med vernepliktsavdelinger til enhver tid
styrking av Hærens Jegerkommando (Hærens spesialstyrker)
materiell- og personellmessig
omvæpning av Hæren og resten av Forsvaret
til en ny familie av håndvåpen til erstatning for det snart 40 år
gamle AG-3 geværet
de store fornyelsesprogrammene
vil, etter hvert som de fullføres, gi en meget moderne og slagkraftig
marine, Norge vil da være det eneste land i Norden som fortsatt
opprettholder alle viktige sjøkrigskapasiteter i sin marine – fregattvåpen,
ubåtvåpen og minejaktvåpen i tillegg til missiltorpedobåter/kystkorvetter
marinens jegervåpen (Marine- og Kystjegerkommandoene)
er bygget videre ut med personell og materiell på meget høyt profesjonelt
nivå
Kystvakten er styrket ved tilføring av
moderne fartøyer til erstatning for de gamle bruksvaktfartøyene,
med forbedret evne til ressursjurisdiksjon i havområdene
Ifølge forsvarssjefens årsrapport forventes
den operative evnen å utvikle seg videre i positiv retning i perioden
2009–2012, etter hvert som nytt materiell kommer i tjeneste og oppgraderingsprogrammer
for eksisterende hovedmateriell fullføres. Det trekkes også fram
at nye kampfly vil få en avgjørende betydning for den operative evnen
mot slutten av neste langtidsperiode.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, s. 4–5.
Riksrevisjonen merker seg at forsvarssjefen
i sin årsrapport for 2008 uttaler at operativ evne for 2008 var
uendret i forhold til 2007. Ifølge forsvarssjefens årlige vurderinger
av operativ evne for årene 2005, 2006 og 2007, har ikke operativ evne
samlet sett økt i perioden 2005–2008, jf. Dokument 3:6 (2008–2009)
og forsvarssjefens årsrapport for 2008.
Riksrevisjonen vil understreke at økt operativ evne
har vært et hovedmål for omstillingen i forsvarssektoren. Riksrevisjonens
undersøkelse viser at det er vesentlige mangler knyttet til innfasing
og understøttelse av materiell, redusert og kansellert øvingsaktivitet
og kompetansemessige mangler knyttet til personell. Også etter en gjennomgang
av forsvarssjefens årsrapport for 2008, konstaterer Riksrevisjonen
at den operative evnen ved utgangen av 2008 ikke er blitt styrket
i perioden, slik Stortinget forutsatte for langtidsperioden 2005–2008,
jf. Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004) Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005–2008.
I forsvarssjefens årsrapport for 2008 framheves det
at strukturen ikke er et mål i seg selv, men at det er den operative
effekten eller evnen til å løse pålagte oppgaver som er det sentrale.
Forsvarssjefen uttaler imidlertid at utviklingen av strukturen er
en god indikator på den operative evnen.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, Del 1, Vedlegg B, s. 4.
Forsvarets strukturutvikling vurderes i forsvarssjefens
årsrapport til lite tilfredsstillende i forhold til ambisjonen for
2008. Under følger en gjennomgang av vesentlige avvik i forhold
til målet for 2008:
realiseringen av
Hærens struktur er betydelig forsinket
i enkelte våpen i Sjøforsvaret er det vakanser
i meget viktige stillinger, dette gjelder spesielt fregatt- og undervannsbåtvåpenet.
Sammen med FLOs marginale evne til å understøtte drift av Fridtjof
Nansen-klassen (FN klassen) gjør dette at innføring, mottak og drift
av FN klassen anses kritisk. De to siste FN klassen er ca ett år
forsinket i forhold til opprinnelig kontrakt, men dette forventes
ikke å ha operative konsekvenser. Forsinkelser av helikopter NH-90
fører til at system fregatt ikke oppnår full operativ kapasitet
før 2015. Det meldes at det er iverksatt tiltak både internt i Sjøforsvaret
og i FLO for å bedre på bemanningssituasjonen, men det ventes ikke
vesentlig effekt av disse før på noe lengre sikt. Ambisjonsnivået
bør derav senkes eller målet utsettes i tid.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, Del 1, Vedlegg A, s. 10.
missiltorpedobåtvåpenet (MTB) var ved utgangen
av perioden ikke operativt. Hauk-klassen ble avhendet i 2008. De
nye Skjold-klassen kystkorvett er anskaffet og de fleste vil overtas
av Forsvaret i 2009–2010.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, Del 1, Vedlegg B, s. 12.
for Luftforsvaret rapporteres det at enkelte
sentrale strukturelementer er vesentlig forsinket, for eksempel
for helikopter NH-90.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, Del 1, Vedlegg A, s. 10.
FLO logistikkbase 4 og 5 er besluttet ikke
realisert. Tre logistikkbaser, henholdsvis innen Luft, Land og Sjø,
er grunnet budsjettrammene etablert med begrenset kapasitet i forhold
til opprinnelig ambisjon.
Riksrevisjonen konstaterer at det er vesentlige avvik
i forhold til målet om å etablere vedtatt struktur for perioden
2005–2008. Gjennomgangen av forsvarssjefens årsrapport for 2008
gir ikke grunnlag for å endre på Riksrevisjonens vurdering om at
vedtatt struktur for perioden 2005–2008 ikke ble etablert som forutsatt.
Med opprettelsen av FLO skulle det legges til rette
for at FLO skulle ha organisatorisk og funksjonell tilpasningsevne
for å møte etterspørselen og de skiftende behovene fra forsvarssektoren.
I forsvarssjefens årsrapport for 2008 framkommer det at FLOs leveranser
i hovedsak har vært i henhold til det som er avtalt med brukerne.
Det rapporters imidlertid om store utfordringer i forbindelse med
innføringen av et felles integrert forvaltningssystem (FIF 2.0),
noe som førte til at FLO fikk betydelige utfordringer i deler av
2008 i forhold til å overholde leveranseavtalene. Det antas at FLO
vil ha problemer med leveranseevnen også i 2009 og 2010. Det påpekes
videre i årsrapporten at leveranser til pågående operasjoner har
vært gitt høyeste prioritet og slik sett ikke har vært negativt
rammet i 2008.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, s. 14.
FLOs evne til å levere vedlikeholdstjenester
har ifølge forsvarssjefen vært en begrensende faktor for forsvarsgrenenes
styrkeproduksjon: For landsystemer var det grunn til bekymring over bemanning
på verkstedene og reservedelstilgjengelighet. For maritime systemer
lå understøttelsen av Sjøforsvarets struktur på et minimum, og for
luftsystemene berørte implementeringen av et felles integrert forvaltningssystem
samtlige systemer negativt.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, Del 1, Vedlegg A, s. 27.
Riksrevisjonen vil påpeke at FLOs leveranser
er en helt nødvendig forutsetning for at forsvarsgrenene skal kunne
gjennomføre sine oppgaver. Forsvarssjefens rapportering for 2008
viser at utfordringene som er påpekt i Dokument 3:6 (2008–2009),
er blitt ytterligere forsterket på grunn av innføringen av et felles
integrert forvaltningssystem. Riksrevisjonen har merket seg at det
er besluttet å gjennomføre organisatoriske endringer i FLO.
I Riksrevisjonens undersøkelse var det arbeidsgruppen med representanter
fra Forsvarsdepartementet, Forsvarets forskningsinstitutt, Program
Fokus (forsvarssjefens omstillingsprogram), Forsvarsstaben og Riksrevisjonen
som utarbeidet dataanalysene. Dataene som ble utarbeidet omhandlet
hele forsvarssektoren.
Ifølge St.prp. nr. 42 (2003–2004) skulle det
i perioden 2005–2008 vris ressurser fra drift over til materiellinvesteringer.
Reduksjon i antall årsverk og eiendom, bygg og anlegg skulle være sentrale
virkemidler for å redusere driftsutgiftene. For perioden ble ingen
av de økonomisk-administrative målene for Forsvaret nådd fullt ut,
ifølge forsvarssjefens årsrapport for 2008.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, Del 1, Vedlegg B, s. 5.
Riksrevisjonens konstaterer at målet om å vri ressurser
fra drift til materiellinvesteringer ikke ble nådd.
Forsvarssjefen rapporterer i sin årsrapport
for 2008 at materiellinvesteringene for Forsvarets del, samlet viser
et mindre merforbruk i forhold til budsjettet for 2008, på 21,9
mill. kroner, tilsvarende 0,3 prosent. Forsvarssjefen uttaler at styrking
av investeringsvirksomheten har vært prioritert lenge og at det
nå har tatt effekt. Volumet av hurtiganskaffelser skaper imidlertid
utfordringer og det kan være vanskelig å håndtere de nærmeste år.
FLO har og skal ha en kapasitet til å foreta hurtiganskaffelser,
men volumet ser ut til å være for høyt. Mange av disse anskaffelsene
er i realiteten en forskuttering av prosjekter som er i tidligfaser
og da fører hurtiganskaffelser til betydelig merarbeid. Dette indikerer
et behov for i enda større grad å være forutseende når man planlegger
materiellanskaffelser i Forsvaret. Et viktig tiltak for å øke effektiviteten
i investeringsvirksomheten vil være å endre sammensetningen av prosjektporteføljen gjennom
flere større prosjekter og færre prosjekter totalt. I 2008 har utviklingen
ifølge forsvarssjefen gått i feil retning ved at det har blitt et større
antall små prosjekter i porteføljen.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, Del 1, Vedlegg A, s. 24.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, Del 1, Vedlegg A, s. 24.
Riksrevisjonen er tilfreds med at det i forsvarssjefens
årsrapport fokuseres på betydningen av en forbedret langtidsplanlegging
av investeringsprosjekter. Dette er i tråd med Riksrevisjonens uttalelse
i Dokument 3:6 (2008–2009). Det framgår også av Dokument 3:6 (2008–2009)
at det for årene 2005–2007 var et årlig mindreforbruk av materiellinvesteringsmidlene.
Riksrevisjonen konstaterer at det i forsvarssjefens årsrapport for
2008 rapporteres at materiellinvesteringene for Forsvarets del av
budsjettet, i hovedsak var i samsvar med bevilgningene dette året.
Dette temaet vil vurderes nærmere i forbindelse med Riksrevisjonens
revisjon av statsregnskapet for 2008.