Omstillingen i forsvarssektoren i perioden 2002–2005
ble fastsatt gjennom Stortingets behandling av Innst. S. nr. 342
(2000–2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000–2001) Omleggingen av Forsvaret
i perioden 2002–2005, og Innst. S. nr. 232 (2001–2002), jf. St.prp.
nr. 55 (2001–2002) Gjennomføringsproposisjonen – utfyllende rammer
for omleggingen av Forsvaret i perioden 2002–2005. Omstillingen
innebar en overgang fra et mobiliseringsforsvar mot et forsvar som skal
kunne møte et bredt spekter av utfordringer hjemme og ute. Det ble
lagt vekt på at forsvarssektoren måtte være forandringsdyktig og løpende
kunne tilpasse seg endringer i omgivelsene. Det ble satt mål om
å redusere forsvarssektorens årlige driftsutgifter med til sammen
2 mrd. kroner sammenliknet med et alternativ uten omstilling. Antall
årsverk i forsvarssektoren skulle reduseres med minimum 5 000 sammenliknet
med nivået per 1. september 2000, og omfanget av eiendom, bygg og
anlegg skulle reduseres med 2 mill. m². Stortinget vedtok også gjennom
behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000–2001) forsvarssektorens framtidige
styrkestruktur. Økte investeringer skulle være et sentralt virkemiddel
i omstillingen.
Våren 2004 behandlet Stortinget langtidsplanen for
forsvarssektoren for perioden 2005–2008, jf. Innst. S. nr. 234 (2003–2004)
og St.prp. nr. 42 (2003–2004) Den videre moderniseringen av Forsvaret
i perioden 2005–2008. Stortinget vedtok her forsvarssektorens framtidige
styrkestruktur. Driftsutgiftene til logistikk- og støttevirksomhet
skulle reduseres med minimum 2 mrd. 2004-kroner til fordel for operativ
virksomhet og materiellinvesteringer. Vridningen av ressursstrømmen
skulle være et av hovedelementene i omleggingen, og det som skulle
gjøre Forsvaret enda bedre i stand til å løse sine oppgaver. Innen
utgangen av 2008 skulle antallet årsverk i Forsvaret bringes ned
til anslagsvis 15 000, og omfanget av forsvarssektorens eiendom,
bygg og anlegg skulle reduseres til maksimalt 3,5 mill. m². Hovedmålet
med omstillingen av forsvarssektoren i begge langtidsperiodene har
vært å forbedre den operative evnen, det vil si evnen forsvarssektoren
har til å løse sine oppgaver.
Forsvarskomiteen understreket i sin behandling av
St.prp. nr. 42 (2003–2004) at en videre effektivisering av Forsvarets
logistikkorganisasjon (FLO) var av avgjørende betydning i omstillingen
av forsvarssektoren, spesielt med tanke på å vri ressurser fra logistikk-
og støttevirksomhet til operativ virksomhet og materiellinvesteringer.
FLO skulle i perioden frigjøre minimum 600 mill. kroner. I St.prp.
nr. 1 (2007–2008) heter det: "Forsvarets operative behov og kjernevirksomhet
skal være dimensjonerende for logistikktjenesten."
Revisjonskriteriene er utledet fra aktuelle
stortingsmeldinger og proposisjoner med tilhørende innstillinger,
Stortingets behandling av disse og Stortingets bevilgningsreglement.
Undersøkelsen omfatter perioden 2002–2008. Riksrevisjonen
har i Dokument nr. 1 i denne perioden hatt vesentlige merknader
til Forsvarets regnskap. Riksrevisjonen har i perioden også gjennomført
sju forvaltningsrevisjoner, der ulike temaer som er relevante for
omstillingen av Forsvaret, er berørt. Blant annet har undersøkelsene
omfattet Forsvarets materiellinvesteringer, innføring av felles forvaltningssystemer
og forutsetninger for Forsvarets deltakelse i operasjoner i utlandet.
Formålet med denne revisjonen har vært å vurdere
om resultatene av omstillingen i forsvarssektoren i periodene 2002–2005
og 2005–2008 har vært i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Dette har blitt vurdert ved å undersøke:
i hvilken grad forsvarssektoren
når de økonomiske og administrative målene som er satt for periodene
i hvilken grad FLO understøtter Forsvaret
med forsyninger og vedlikehold
i hvilken grad forsvarssektoren når målene
for vedtatt struktur og organisatoriske endringer
konsekvenser av manglende måloppnåelse,
spesielt når det gjelder målet om å forbedre den operative evnen
Undersøkelsen er basert på dokumentanalyser, intervjuer
og analyser av økonomiske og andre statistiske data. Stortingsdokumenter,
forsvarssjefens årsrapporter, resultat- og kontrollrapporter og
vurdering av operativ evne har vært sentrale kilder for alle problemstillingene.
Dokumentet gjør nærmere rede for datainnhentingen.
Riksrevisjonens undersøkelse viser at Forsvaret ikke
vil nå målet om å etablere vedtatt struktur for perioden 2005–2008,
og grunnen til dette er vesentlige mangler innen materiell, personell
og øving. Det er utfordringer og forsinkelser i Hæren, Sjøforsvaret,
Luftforsvaret, Heimevernet og felleskapasitetene. Hæren har store
utfordringer med å etablere vedtatt struktur innen 2008, blant annet
er Brigade Nord og Mobil taktisk landkommando (MTLK) vurdert som
ikke operative innenfor klartidskravet. For Sjøforsvaret er det
betydelige forsinkelser med innfasingen av nytt materiell, noe som
gjør at den forutsatte kapasiteten for kystvakt, fregatt- og missiltorpedobåtvåpenet
(MTB) ikke lar seg realisere som planlagt. Det skyldes blant annet
forsinkede leveranser av helikopter NH-90 og nytt sjømålsmissil
(NSM). I tillegg er tilgjengeligheten på undervannsbåter forbundet
med usikkerhet, blant annet på grunn av en anstrengt reservedelssituasjon.
For felleskapasitetene har undersøkelsen blant annet påvist mangler
i realiseringen av FLOs logistikkbase land og Forsvarets kompetansesenter
logistikk (FKL).
I 2007 rapporterte forsvarssjefen om for lav
treningsaktivitet i Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet.
Hærens øvingsaktivitet har vært vesentlig lavere enn forutsatt for
at kvalitetsmålene i Forsvarsdepartementets iverksettingsbrev for
2005–2008 skal kunne nås. Antall seilingstimer i Sjøforsvaret i
2007 var vesentlig lavere enn planlagt. For Luftforsvaret var status
at antall gjennomførte flytimer i 2007, for alle flytyper, var lavere
enn det som ifølge generalinspektøren for Luftforsvaret var det
som er nødvendig for å oppfylle de operative kravene. Forsvarssjefen
rapporterte i april 2008 at budsjettet for 2008 medførte et lavere
aktivitets- og treningsnivå enn nødvendig ut fra operative behov.
I juni 2008 ble det igangsatt tiltak for å holde budsjettet i balanse,
noe som førte til at Forsvaret måtte redusere øvingsaktiviteten
ytterligere.
Forsvarsdepartementet framholder i svarbrevet av
27. oktober 2008 at det er enig i Riksrevisjonens vurdering om at
forsvarssektoren ikke vil nå målet om å etablere vedtatt struktur
for perioden 2005–2008 innen utgangen av 2008. Departementet viser
videre til at omstillingen har ført fram til en struktur som gjør
det mulig for Norge å raskt respondere på utfordringer nasjonalt
og internasjonalt. Dette er en bekreftelse på at den grunnleggende
innretningen har vært riktig. Mange av Forsvarets enheter vurderes
å ha god operativ evne og bidrar på en god måte til å løse Forsvarets
oppgaver. Forsvarsdepartementet vurderer således at den operative
evnen innenfor flere områder er i tråd med det nivået som Stortinget
forutsatte ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf.
St.prp. nr. 42 (2003–2004). Forsvarsdepartementet viser i denne
forbindelse til at Hæren i perioden 2006–2008 har blitt styrket
med mer enn 40 prosent bemanningsmessig, og at en omfattende materiellmessig
fornyelse er påbegynt, med blant annet ny personlig bekledning,
nye håndvåpen og nye lettpansrede kjøretøyer. Sjøforsvaret har nye
fregatter og missiltorpedobåter under innfasing, samtidig som andre
fartøystyper gjennomgår omfattende oppdateringer. Når dette er gjennomført,
vil Norge ifølge Forsvarsdepartementet ha på plass den mest moderne
marinen i Europa. Luftforsvaret er i ferd med å fase inn nye transportfly,
som etter planen skal leveres i perioden 2008–2010. Kampflyene er
blitt løpende oppdatert, og det pågår en omfattende oppdatering
av maritime patruljefly. Heimevernet har foretatt en betydelig og nødvendig
omlegging gjennom kvalitetsreformen. I svarbrevet uttaler Forsvarsdepartementet at
dette samlet viser en betydelig strukturell fornyelse i løpet av
perioden 2005–2008. Fortsatt gjenstår det ifølge Forsvarsdepartementet imidlertid
utfordringer knyttet til den operative strukturen, blant annet når
det gjelder den videre utviklingen av Hæren og Sjøforsvaret.
I årsrapporten for 2007 rapporterer forsvarssjefen
at den operative evnen hadde en svak reduksjon fra 2006 til 2007,
og videre at den ikke kunne forventes å øke i 2008. Det var snarere
en risiko for at den kunne bli ytterligere redusert. En rekke øvelser
er blitt kansellert og utsatt, det er store etterslep i å realisere
vedtatt struktur, og det er kompetanse- og personellmessige utfordringer.
Heller ikke for årene 2005 eller 2006 ble det rapportert om en økning
i den operative evnen. Det er derfor grunn til å stille spørsmål om
den operative evnen høsten 2008 er på det nivået som Stortinget
forutsatte ved behandlingen av langtidsplanen for 2005–2008.
Både Sjøforsvaret og Luftforsvaret gjennomfører
store utskiftninger i materiellet. De neste årene vil det fases
inn både nye fartøy og nye fly. For Sjøforsvaret påregnes en periode
med færre fartøy med full operativ status, særlig innenfor fregatt-
og missiltorpedobåtvåpenet. Når innfasingen av de nye transportflyene
i Luftforsvaret starter i 2008/2009, vil dette umiddelbart øke Luftforsvarets
operative evne. Forsvarssjefen rapporterte i april 2008 at personellsituasjonen
er meget anstrengt i de delene av FLO som skal understøtte Sjøforsvarets,
Luftforsvarets og Hærens operative struktur, og at dette har negative
konsekvenser for både vedlikehold av strukturen og styrkeproduksjonen. Som
følge av de forsinkelsene som er påvist i innfasingen, og utfordringene
som er knyttet til å understøtte dette materiellet, er det i undersøkelsen
stilt spørsmål om hvilke konsekvenser dette vil ha for den operative
evnen de neste årene.
Ifølge Forsvarsdepartementets svarbrev vurderer departementet
det som sannsynlig at de kommende årene vil vise at den operative
evnen blir styrket. Flere strukturelementer vil oppnå høyere operativitet
etter hvert som treningsnivået øker og nytt materiell blir tilgjengelig.
Dette gjelder ikke minst overflatefartøyene i Sjøforsvaret. Forsvarsdepartementet
anser en midlertidig reduksjon i operativ evne innenfor fregatter
og missiltorpedobåter for å være en naturlig konsekvens når nytt
og komplekst materiell skal tas i bruk.
Med opprettelsen av FLO skulle det legges til rette
for at denne organisasjonen skulle ha organisatorisk og funksjonell
tilpasningsevne til å møte de skiftende behovene og etterspørselen
fra forsvarssektoren. Forventet omfang på de årlige leveransene
fra FLO nedfelles gjennom leveranseavtalene mellom FLO og generalinspektørene
for Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Leveranseavtalene gjengir
partenes forpliktelser for blant annet vedlikehold og forsyninger.
Undersøkelsen viser at FLO i stor grad overholder forpliktelsene
i leveranseavtalene som er inngått med både Hæren, Sjøforsvaret
og Luftforsvaret.
Generalinspektørene for Hæren, Sjøforsvaret
og Luftforsvaret har imidlertid uttalt at behovet for å få understøttelse
fra FLO i forbindelse med oppgavene som er knyttet til å etablere
vedtatt struktur og løse forsvarsgrenenes pålagte oppgaver, er større
enn det FLO kan forplikte seg til når leveranseavtalene inngås.
Dette tilsier at FLO ikke er dimensjonert for å støtte forsvarsgrenene
tilstrekkelig, og at FLO derfor ikke har klart å bidra til utvikling
og understøttelse av forsvarsgrenene i tilstrekkelig grad.
Forsvarets operative behov og kjernevirksomhet skal
ifølge St.prp. nr. 1 (2007–2008) være dimensjonerende for logistikktjenestene.
På bakgrunn av funnene i undersøkelsen ble det stilt spørsmål om
FLO leverer varer og tjenester i samsvar med Stortingets forutsetninger.
Forsvarsdepartementet framhever i svarbrevet at det foreligger leveransemessige
utfordringer knyttet til FLO. Departementet opplyser at i den grad
det oppstår ubalanse mellom forsvarsgrenenes uttalte behov og FLOs
kapasitet, forutsettes det at forsvarssjefen følger dette opp i
sine årlige budsjettinnspill og foreslår nødvendige tilpasninger. Forsvarsdepartementet
har blant annet på grunn av de leveransemessige utfordringene iverksatt en
egen gjennomgang av FLO for å kunne se på mulige tiltak, jf. St.prp.
nr. 48 (2007–2008) og St.prp. nr. 1 (2008–2009). Et viktig aspekt
ved dette arbeidet er å styrke den materiellmessige understøttelsen
av Forsvarets operative virksomhet.
FLO skal ivareta eierskapsrollen for alt materiell i
Forsvaret på vegne av forsvarssjefen og sørge for at materiellet
forvaltes på en forsvarlig og sikker måte. Undersøkelsen har vist
at når FLO ikke er i stand til å understøtte forsvarsgrenene, har
disse i økende grad benyttet seg av alternative leverandører, eller
etablert dublerende enheter i egen organisasjon. Ifølge sjef FLO
får dette konsekvenser for materiellsikkerheten. I undersøkelsen
ble det stilt spørsmål ved hvilke konsekvenser det kan få for materiellsikkerheten at
forsvarsgrenene bestiller varer og utfører tjenester selv, uten
at FLO som fagmyndighet er involvert. Forsvarsdepartementet opplyser
i svarbrevet at det ved flere anledninger har understreket viktigheten
av at investeringer må foregå i tråd med gjeldende retningslinjer.
Departementet kan imidlertid ikke se at forsvarssjefen har tatt
opp at dette kan gå på bekostning av materiellsikkerheten i Forsvaret. Forsvarsdepartementet
anser imidlertid at det fortsatt foreligger utfordringer knyttet
til hvordan Forsvarets materiell forvaltes.
Undersøkelsen viser at FLO har oppnådd en gevinstrealisering
på 999 mill. kroner i årene 2005–2007. Departementet opplyser i
svarbrevet at det først vil bli klarlagt om FLO har tilfredsstilt
minimumskravet for perioden, når regnskapet for 2008 er behandlet. Gevinstrealisering
i FLO har imidlertid, ifølge sjef FLO, bidratt til en ubalanse mellom
Forsvarets operative strukturs behov for logistikkstøtte og FLOs
kapasitet til å møte dette behovet. I undersøkelsen stilles det
derfor spørsmål om Forsvarsdepartementet i tilstrekkelig grad har
vurdert konsekvensene av målene som er satt for effektiviseringen
i FLO.
I begge omstillingsperiodene har det vært et
sentralt mål å redusere andelen av forsvarssektorens utgifter som
benyttes til drift og øke andelen til materiellinvesteringer, jf.
Innst. S. nr. 232 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002) Gjennomføringsproposisjonen
– utfyllende rammer for omleggingen av Forsvaret i perioden 2002–2005
og Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St. prp. nr. 42 (2003–2004)
Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005–2008.
Av stortingsdokumenter framgår det som et mål for
perioden 2002–2005 å redusere forsvarssektorens årlige driftsutgifter
med til sammen 2 mrd. kroner sammenliknet med et alternativ uten omstilling.
Driftsutgiftene i 2005 skulle således være 2 mrd. kroner lavere
sammenliknet med et nivå uten omstilling. Det framgår også at antall årsverk
og omfang av eiendom, bygg og anlegg i Forsvaret skulle reduseres
betydelig. Forsvarsdepartementet rapporterer at forsvarssektoren
i 2005 hadde oppnådd en innsparing i driftsutgiftene på 2,4 mrd.
kroner, sammenliknet med et alternativ uten omstilling. Målet om
en innsparing på 2 mrd. kroner ble derfor ifølge Forsvarsdepartementet
nådd. Alle struktur- og organisasjonsendringer som var planlagt
i perioden 2002–2005, ble gjennomført, og de fastsatte målene for
reduksjoner i antall årsverk og omfang av eiendom, bygg og anlegg
ble nådd. Undersøkelsen viser imidlertid at andelen av forsvarssektorens
totale årlige utgifter som ble benyttet til drift, økte i perioden,
og at den i 2005 utgjorde en vesentlig større andel enn forutsatt
i St.prp. nr. 55 (2001–2002). Andelen benyttet til materiellinvesteringer
gikk ned og utgjorde i 2005 en betydelig lavere andel enn forutsatt
i St.prp. nr. 55 (2001–2002).
Ifølge St.prp. nr. 42 (2003–2004) skulle det
i perioden 2005–2008 vris ressurser fra drift over til materiellinvesteringer.
Andelen av forsvarssektorens totale utgifter som er benyttet til
drift, har i årene 2005–2007 imidlertid vært større enn forutsatt,
mens andelen av forsvarssektorens totale utgifter som er benyttet
til materiellinvesteringer, har vært betydelig mindre enn forutsatt.
Forsvarsdepartementet rapporterer at det i perioden 2005–2008 vil
være investert for om lag 4 mrd. kroner mindre i nytt materiell
enn opprinnelig planlagt. Forsvarsdepartementet framholder i svarbrevet
at driftsutgiftene har hatt en økning framfor en reduksjon i perioden,
og at materiellinvesteringene er blitt lavere enn forutsatt. Dette forklares
særlig med forsinkelser i gevinstrealiseringen i FLO og manglende
besparelser i Forsvarets øverste ledelse og innenfor utenlandsstillinger.
I tillegg er bevilgningene ifølge departementet blitt noe lavere
enn forutsatt. I undersøkelsen stilles det spørsmål om den manglende
vridningen av ressurser fra drift til materiellinvesteringer er
i tråd med Stortingets forutsetninger.
I undersøkelsen stilles det videre spørsmål
ved hvilke konsekvenser manglende vridning til materiellinvesteringer
har hatt og får for materielltilgjengeligheten i Forsvaret, og hvilke
konsekvenser dette får for den operative evnen. Forsvarsdepartementet
viser i svarbrevet til at en planlagt og balansert strukturutvikling
vil påvirkes av at materiellet ikke innfases i strukturen på planlagte
tidspunkter og i det omfang som er forutsatt. Departementet framholder
at forsinkelser i materiellinvesteringer er en viktig årsak til
at strukturrealiseringene går saktere enn først planlagt.
Reduksjon i antall årsverk og eiendom, bygg
og anlegg er sentrale virkemidler for å redusere driftsutgiftene.
Konsekvensene av at Forsvaret per høsten 2008 ikke ser ut til å
nå målene innen årsverk, eiendom, bygg og anlegg som er satt for perioden
2005–2008, innen utgangen av 2008, er at driftsutgiftene blir høyere
enn forutsatt. Forsvaret må derfor ifølge forsvarssjefen foreta
likviditetsstyring, hvor det kuttes i utgifter som kan reduseres
på kort sikt. Dette innebærer at Forsvaret må redusere aktivitetsnivået
med antall øvelser, seilingsdøgn og flytimer. Forsvarsdepartementet
opplyser i svarbrevet at det vil være nødvendig å foreta tilpasninger
innenfor bevilgningene, og at det er forsvarssjefen som prioriterer
innenfor budsjettrammen for Forsvaret. Forsvarsdepartementet registrerer
at denne tilpasningen ofte skjer ved at det blir kuttet i de variable
kostnadene, det vil si i antall øvelser, øvingsdøgn, seilingsdøgn
og flytimer.
Materiellinvesteringene skal realiseres i henhold til
gitte budsjettrammer og gitte gjennomføringsoppdrag fra Forsvarsdepartementet.
Undersøkelsen viser at forsvarssektoren i årene 2005–2007 ikke har
investert i materiell i henhold til det Stortinget har bevilget
det enkelte år. I tillegg til et årlig mindreforbruk av materiellinvesteringsmidlene
er opprinnelig bevilgning blitt redusert ved budsjettendringer og
omgrupperinger. Samlet for årene 2005–2007 utgjør mindreforbruk
og budsjettendringer gjennom året 4,1 mrd. kroner. Mindreforbruket
som er beregnet etter budsjettendringene, er på 2 mrd. kroner.
Undersøkelsen viser at det er flere årsaker
til at forsvarssektoren har hatt manglende materiellinvesteringer
i årene 2005–2007. En av årsakene er forsinkelser hos leverandørene.
I tillegg har Forsvarsdepartementet i 2004 og 2005 gitt for få gjennomføringsoppdrag
til FLO for å sikre omsetning av bevilgede midler til materiellinvesteringer.
Ved å planlegge med en større portefølje i materiellplanene enn
det budsjettrammene tilsier, kan Forsvarsdepartementet ta høyde
for at det kan oppstå forsinkelser hos leverandørene. Forsvarsdepartementet
og forsvarssjefen er enig i at prosjektporteføljen de siste årene
ikke har vært stor nok til å ta høyde for dette. Manglende oppdrag
i ett år får også oftest konsekvenser for flere år. På bakgrunn
av mindreforbruket på investeringsmidler i årene 2005–2007 er det
i undersøkelsen stilt spørsmål om Forsvarsdepartementet i tilstrekkelig
grad har styrt materiellinvesteringsprosessen i tråd med Stortingets
forutsetninger om at de bevilgede midlene skulle benyttes.
Undersøkelsen viser også at kapasiteten knyttet til
merkantilt fagområde i FLO/Investering har vært for lav i årene
2005–2007. Kapasiteten fra FLO/Systemstyring og FLO/IKT til å understøtte
investeringene i Forsvaret med ingeniør- og systemteknisk kompetanse,
er også en utfordring. Flere fagområder innenfor både sjø, luft
og land har en bemanning som er på eller er svært nær et kritisk
nivå. I undersøkelsen er det på denne bakgrunn stilt spørsmål ved
hvilke konsekvenser dette vil kunne få for materiellinvesteringene
de kommende årene. Ifølge departementet er begrensningen ikke lenger mangel
på oppdrag, men snarere ressursene i FLO, som skal omsette oppdragsmengden
til forpliktelser i form av kontrakter. Departementet viser til
at det i St.prp. nr. 48 (2007–2008) er lagt opp til et lavere investeringsnivå
sammenliknet med omstillingsperioden 2005–2008 og vurderer det som
realistisk at forsvarssektoren kan gjennomføre de planlagte materiellinvesteringene.
I perioden 2005–2008 skal driftsutgiftene til
logistikk- og støttevirksomhet, ifølge St.prp. nr. 42 (2003–2004),
reduseres med 2,3 mrd. kroner årlig, mens driftsutgiftene til operativ
virksomhet og styrkeproduksjon skal økes med 1,4 mrd. kroner. Undersøkelsen
viser at det per høsten 2008 ikke er etablert systemer for å rapportere
konkret på disse målene. På bakgrunn av dette stilles det i undersøkelsen
spørsmål ved hvordan Stortinget skal få informasjon om hvorvidt
forsvarssektoren har nådd Stortingets vedtak og forutsetninger.
Forsvarsdepartementet viser i svarbrevet til at det ikke er etablert
et godt nok system i Forsvaret for at man skal kunne rapportere
hvordan frigjorte midler er benyttet. Bakgrunnen for dette er at
det har pågått og pågår en betydelig omlegging av rapporterings-
og regnskapssystemet i forbindelse med innføringen av Felles integrert
forvaltningssystem versjon 2.0. Forsvarsdepartementet vil i forbindelse
med budsjettproposisjonen for 2010 gi en samlet rapportering for
perioden 2005–2008, hvor også hele 2008 er tatt med. Her vil det
bli søkt utarbeidet en oversikt over hvorvidt det har foregått en dreining
av driftsutgiftene slik det ble lagt til grunn i St.prp. nr. 42
(2003–2004).
Forsvarsdepartementet gir i sine kommentarer uttrykk
for at omstillingen i hele perioden 2002–2008 må sees i sammenheng.
Dette er etter departementets vurdering nødvendig for å vurdere om
de tiltak som er gjennomført, har gitt et forsvar som er bedre tilpasset
utfordringer som kan oppstå i raskt skiftende omgivelser, og som
kan verne om Norges sikkerhet, interesser og verdier. Departementet
viser til at det for begge periodene har vært viktig å skape en
bedre balanse mellom oppgaver, struktur og ressurser. Forsvarsdepartementet
anser at rapporten i for liten grad får fram de overordnede utviklingstrekkene som
preger perioden som helhet. Dette er ifølge departementet nødvendig
for å forstå omfanget av den omstillingen som forsvarssektoren har vært
gjennom.
Forsvarsdepartementet finner det uheldig at
rapporten i betydelig grad vurderer måloppnåelsen basert på endringer
fra ett år til et annet, uten å se endringene i forhold til situasjonsbildet
i forkant av omstillingsperioden 2002–2008. Ifølge departementet
fører dette til at vurderingene i utbredt grad fokuserer på de forholdene
hvor måloppnåelsen ser ut til å bli noe svakere enn forutsatt, og
ikke på de organisatoriske og strukturmessige grepene som framstår
som positive og effektivitetsfremmende for forsvarssektoren. Tilnærmingen
i rapporten fører til at situasjonen før og etter omstillingen ikke
blir berørt i særlig grad.
Ifølge departementet anses rapportens vektlegging
av årene 2006, 2007 og første tertial 2008 å gi et for snevert bilde
når omstillingen i forsvarssektoren skal behandles. Departementet
påpeker videre de uheldige sidene ved å foreta en vurdering av perioden
2005–2008 uten at også regnskapet og rapporteringen for 2008 foreligger.
Departementet anser det også som uheldig å legge Forsvarets rapportering
for første tertial 2008 til grunn så lenge det ikke er foretatt
en samlet vurdering av 2008 som helhet.
Forsvarsdepartementet registrerer at det i rapporten
er benyttet referater fra møter på lavere nivåer i Forsvaret, og
da særlig kontaktforum mellom FLO og de ulike brukerne. Dette er
arbeidsmøter i Forsvaret som ikke har en formell rolle i etatsstyringen.
Utstrakt bruk av referater fra denne type møter bør ifølge departementet kvalifiseres
ved oppfølgende samtaler med ulike aktører. Departementet vurderer
det således positivt at Riksrevisjonen har gjennomført egne intervjuer
med forsvarssjefen, generalinspektørene og sjef FLO for å få et
bredere perspektiv.
Riksrevisjonen vil understreke at økt operativ evne
har vært et hovedmål for begge omstillingsperiodene. Riksrevisjonen
ser derfor alvorlig på at omstillingen samlet sett ikke har bedret
den operative evnen fra 2005 til 2007. Det vises til at forsvarssjefen
i 2005 og 2006 rapporterte at operativ evne var uendret eller noe
svakere, mens rapporteringen for 2007 viste en reduksjon. Forsvarssjefen
framholder også i sin årsrapport for 2007 at den operative evnen
ikke vil kunne forventes å øke i 2008.
Det vises i denne sammenheng til at forsvarssektoren
ikke vil nå målet om å etablere vedtatt struktur for perioden 2005–2008.
Grunnen til dette er vesentlige mangler innen materiell, personell
og øving. Manglene forekommer i alle forsvarsgrenene, i tillegg
til Heimevernet og felleskapasitetene, og omfatter således hovedelementene
i Forsvarets styrkeproduksjon.
Forsvarsdepartementet deler Riksrevisjonens vurdering
av at forsvarssektoren ikke vil nå målet om å etablere vedtatt struktur
for perioden 2005–2008 innen utgangen av 2008. Forsvarsdepartementet
framholder imidlertid at den operative evnen høsten 2008, innenfor
flere områder, er i tråd med det nivået som Stortinget forutsatte ved
behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42
(2003–2004). Riksrevisjonen vil påpeke at de vesentlige manglene
som er knyttet til målet om å nå vedtatt struktur, kansellerte og
utsatte øvelser og kompetanse- og personellmessige utfordringer,
samlet sett har ført til at den operative evne ikke er bedret, slik Stortinget
forutsatte da omstillingen av forsvarssektoren ble vedtatt.
Undersøkelsen viser også at FLO i stor grad
leverer det som er avtalt mellom styrkeprodusentene og FLO. Det
er imidlertid uheldig at det er ubalanse mellom forsvarsgrenenes
krav og FLOs kapasitet når avtalene inngås. Riksrevisjonen vil i
den forbindelse vise til at det med opprettelsen av FLO skulle legges
til rette for at FLO skulle ha organisatorisk og funksjonell tilpasningsevne
for å møte etterspørselen og de skiftende behovene fra forsvarssektoren.
Riksrevisjonen vil understreke Forsvarsdepartementets overordnede
ansvar for å sikre at FLO settes i stand til å levere i henhold
til forsvarsgrenenes behov.
Et viktig mål med omstillingen i forsvarssektoren
har vært å redusere driftsutgiftene og overføre ressurser til operativ
virksomhet og materiellinvesteringer. Forsvarsdepartementet rapporterer
at målet om å redusere driftsutgiftene med 2 mrd. kroner årlig,
sammenliknet med et alternativ uten omstilling, ble nådd for perioden
2002–2005. Undersøkelsen viser imidlertid at driftsutgiftenes andel
av forsvarssektorens totale utgifter i perioden 2002–2005 er større
og materiellinvesteringenes andel mindre enn forutsatt i St.prp.
nr. 55 (2001–2002). Tilsvarende bekrefter Forsvarsdepartementet
for perioden 2005–2008 at driftsnivået har hatt en økning framfor
en reduksjon, og at avsetninger til materiellinvesteringer er blitt
lavere enn forutsatt i langtidsproposisjonen for perioden. Riksrevisjonen
vil påpeke at Stortingets forutsetning om at det i perioden skal
vris ressurser fra drift til materiellinvesteringer, ikke er oppfylt.
Riksrevisjonen har merket seg at forsvarssektoren ikke har fått
bevilget det som lå til grunn i planforutsetningene for begge periodene.
Dette har fått konsekvenser for omstillingen av forsvarssektoren.
Undersøkelsen viser også at Forsvaret ikke har investert
i materiell tilsvarende det Stortinget har bevilget det enkelte
år. Riksrevisjonen vil påpeke at dette er uheldig for materielltilgjengeligheten
i forsvarsgrenene. Riksrevisjonen vil videre understreke betydningen
av langtidsplanlegging og framholder departementets overordnede
ansvar for å styre materiellinvesteringene i tråd med Stortingets forutsetninger.
Det er per høsten 2008 ikke etablert systemer
for å rapportere på målet om at det i perioden 2005–2008 skal foretas
en vridning av driftsutgiftene fra logistikk- og støttevirksomhet
til operativ virksomhet og styrkeproduksjon. Forsvarsdepartementet
opplyser at det først i forbindelse med budsjettproposisjonen for
2010 vil søke å utarbeide en oversikt over hvorvidt det har foregått en
dreining av driftsutgiftene slik som det ble lagt til grunn i St.prp.
nr. 42 (2003–2004). Riksrevisjonen mener det er uheldig at Stortinget ikke
får løpende informasjon om hvordan sentrale mål for omstillingen
i forsvarssektoren blir realisert.
Forsvarsdepartementet finner det uheldig at
undersøkelsen ikke omhandler endringene i forhold til situasjonsbildet
før omstillingsperioden 2002–2008. Videre framholder departementet
at de siste årene av omstillingen vektlegges, noe som gir et for
snevert bilde av omstillingen. Departementet finner det også uheldig
at ikke regnskapstallene og rapporteringen for hele 2008 foreligger
ved gjennomføringen av undersøkelsen. Riksrevisjonen understreker
at undersøkelsen blant annet er basert på dokumentanalyser, omfattende
intervjuer og analyser av statistiske data, gjennomgang av stortingsdokumenter, årsrapporter,
resultat- og kontrollrapporter samt forsvarssjefens vurderinger
av operativ evne. Datagrunnlaget er så omfattende at regnskapstallene
for 2008 ikke vil påvirke Riksrevisjonens vurdering av omstillingen
i forsvarssektoren. Samlet sett gir undersøkelsen derfor, etter
Riksrevisjonens mening, et godt grunnlag for å vurdere om målene
som ble satt for omstillingen, realiseres.
Saken har vært forelagt Forsvarsdepartementet, og
statsråden har i brev av 27. november 2008 svart:
"(…)
Operativ evne og strukturutvikling
FD
anser at omstillingen har ledet frem til en ny struktur som gjør
det mulig for Norge å raskt respondere på utfordringer nasjonalt
og internasjonalt. Dette er en bekreftelse på at den grunnleggende
innretningen har vært riktig. Mange av Forsvarets enheter vurderes
å ha god operativ evne, og bidrar på en god måte i løsing av Forsvarets
oppgaver, noe også de årlige vurderinger av operativ evne viser.
FD vurderer således at den operative evnen innenfor flere områder
er i tråd med det nivået som Stortinget forutsatte ved behandlingen
av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004).
Når det gjelder de deler av strukturen som ikke har blitt fullt
ut etablert innenfor periodene 2002–2005 og 2005–2008, vises det
til Stortingets behandling av innstillingene til de fremlagte årlige proposisjoner
og langtidsproposisjonene.
Når det gjelder den operative
evnen samlet sett, viser forsvarssjefens vurdering at den ikke har økt
i perioden 2005–2007. FD anser det som sannsynlig at de kommende
år vil vise en styrking av den operative evnen som resultat av at flere
strukturelementer vil oppnå høyere operativitet etter hvert som
treningsnivået øker og nytt materiell blir tilgjengelig. Dette gjelder
ikke minst overflatefartøyene i Sjøforsvaret.
(…)
Omstillingen
siden 2001 har så langt vist at samtlige forsvarsgrener, Heimevernet
og fellesenhetene har fått en forbedret operativ evne på de aller
fleste kapasitetsområder. Samtidig ser vi at både Hærens struktur,
og enkelte spesialistmiljøer, har blitt for små til å kunne bidra
med operative leveranser på tilstrekkelig nivå over tid. Forsvaret
har erfart stor slitasje på enkelte personellkategorier som representerer
små og sårbare fagmiljøer. Dette har sammenheng med at uansett størrelse
på et styrkebidrag, så er det et sett med nøkkelkapasiteter som
må deployeres, eksempelvis sanitet, samband, logistikk og etterretning.
I den nye langtidsproposisjonen varsler regjeringen flere tiltak
for å styrke disse nøkkelkapasitetene. Videre legges det opp til
at øvings- og treningsaktiviteten økes i den kommende planperioden.
Leveringsevnen
til Forsvarets logistikkorganisasjon
Forsvarets operative
virksomhet medfører et stort behov for logistikk- og støttevirksomhet som
må fungere. FD ønsker likevel å presisere at det ikke er relevant
å utelukkende legge til grunn forsvarsgrenenes uttalte behov i denne
sammenheng, og at balansering mellom oppgaver, krav og ressurstildeling
til forsvarsgrenene er viktig i så måte. I den grad det oppstår
ubalanser, forutsetter FD at forsvarssjefen gjør de nødvendige tilpasninger.
FD
har det overordnede ansvaret for den totale driften i forsvarssektoren.
Det kan imidlertid aldri legges til grunn at ethvert behov til enhver
tid kan bli imøtekommet. Å legge til grunn at det alltid skal være
balanse mellom det en forsvarsgren mener å skulle få levert til
enhver tid og den faktiske leveranseevne, vil ikke være riktig.
Imidlertid har omstillingen av FLO, spesielt i perioden 2005–2008,
nettopp vært å utvikle FLOs tjenester og produkter til i enda større
grad å møte Forsvarets operative behov.
Utover i
omstillingsperioden har FLOs virksomhet blitt så omfattende, mangeartet
og kompleks at fokuset på fremskaffelse og forvaltning av Forsvarets
materiell har blitt svekket. Regjeringen legger derfor opp til endringer
i FLOs fremtidige innretning, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009). Denne
fremtidige innretningen vurderes å bidra positivt for FLOs leveringsevne
gjennom en mer effektiv logistikkunderstøttelse og ved at styrings-
og ansvarslinjer mellom den operative virksomheten og logistikkvirksomheten
forenkles.
Driftsutviklingen
Det har
i tidsrommet 2002–2008 blitt gjennomført omfattende tiltak for å
sikre intern ressursfrigjøring i sektoren for å kunne overføre ressurser
til operativ virksomhet og materiellinvesteringer. For perioden
2002–2005 ble de økonomiske målene definert i forhold til et alternativ
uten omlegging (referansebane). Den faktiske driftsutviklingen sammenlignet
med denne referansebanen viste at driftsnivået ved utgangen av 2005
lå om lag 2,4 mrd. kroner lavere enn et alternativ uten omlegging.
En betydelig reduksjon i antall årsverk og antall kvadratmeter i
perioden bidro i vesentlig til at dette ble oppnådd. Beregninger
av nedbemanningen viser en netto besparelse på 3,3 mrd. kroner i
årene 2000–2005.
For perioden 2005–2008 ble det definert
både en driftsutvikling og et mål for intern ressursfrigjøring.
Per dags dato ligger det an til at om lag 2 mrd. kroner vil være
frigjort gjennom de tiltak som har blitt iverksatt. Dette vil i
så fall være samsvarende med det overordnede målet som ble lagt
til grunn for perioden gjennom Stortingets behandling av Innst.
S. nr. 314 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004). Imidlertid
ble det angitt mer detaljerte oppfølgingsmål knyttet til de enkelte
tiltak som skulle kunne gi ytterligere innsparinger. Så langt ligger det
an til at den omfattende omstillingen av logistikk- og støttevirksomheten
i betydelig grad vil være gjennomført innen utgangen av 2008, og
det forventes at anslagsvis 85 % av den samlede forutsatte besparelsen
blir realisert. Områder hvor utviklingen ikke fullt ut har vært
som forventet, er innenfor reduksjoner i antall utenlandsstillinger,
Forsvarets øverste ledelse og FLO. En mer nøyaktig vurdering vil
kunne fremlegges når regnskapet for 2008 er avsluttet.
Når
det gjelder driftsutviklingen totalt sett, ligger den over det nivået
som ble lagt til grunn ved utgangen av 2008. Dette skyldes blant
annet at antall årsverk i Forsvaret ligger høyere enn lagt til grunn
ved utgangen av 2008 (per oktober ca. 1400 årsverk høyere). Dette
kan forklares ved at den interne ressursfrigjøringen ikke har blitt
fullt ut realisert og ved at det også har vært nødvendig å personellmessig
styrke enkelte områder, spesielt knyttet til understøttelse av våre
operasjoner utenlands. Dette gjelder innenfor logistikkområdet,
Hæren og enkelte felleskapasiteter. Dette er satsninger som også
blir videreført i perioden 2009–2012.
Som Riksrevisjonen
påpeker, har Stortinget både i perioden 2002–2005 og 2005–2008 ikke fullt
bevilget i tråd med de bevilgningsmessige forutsetninger knyttet
til Stortingets behandling av Innst. S. nr. 342 (2000–2001), jf.
St.prp. nr. 55 (2001–2002) og Innst. S. nr. 234 (2003–2004) jf.
St.prp. nr. 42 (2003–2004). FD anser at forsvarssektoren er blitt
bevilget ca. 4 mrd. kroner mindre enn forutsatt for perioden 2002–2005,
og ca. 2,6 mrd. kroner mindre enn forutsatt for perioden 2005–2008.
I 2008 ligger nivået på saldert budsjett om lag 1 mrd. kroner under
det gjennomsnittsnivået som ble lagt til grunn for perioden 2005–2008.
En
viktig forklaring til at materiellinvesteringsnivået i 2008 ligger
1,2 mrd. kroner lavere enn forutsatt ved utgangen av 2008, skyldes
således lavere bevilgninger enn forutsatt, at driften har blitt
noe høyere enn forutsatt og at det har vært nødvendig å styrke investeringer
i eiendom, bygg og anlegg med 600 mill. kroner utover det som var
forutsatt ved utgangen av 2008. Dette er justeringer som har blitt
behandlet gjennom de årlige proposisjoner.
Videre
er det FDs syn at selv om man ikke har vært i stand til konkret
å måle den direkte økonomiske styrkingen av den operative virksomheten,
tilsier blant annet styrkingen av Hæren, felleskapasiteter og logistikksiden
at den operative virksomheten har blitt tilgodesett i perioden 2005–2008.
Det er også i forbindelse med budsjettet for 2009 lagt opp til en
aktivitetsmessig styrking som planlegges videreført frem til 2012. Samlet
forventes det at det ressursmessige grunnlaget for å kunne styrke
den operative evnen gradvis forbedres.
Materiellinvesteringer
Det
har foregått en betydelig materiellmessig fornyelse i perioden 2005–2008
selv om alle midler innenfor det enkelte år ikke har blitt benyttet.
FDs syn er at det blir for snevert å se brukte midler det enkelte
år opp mot bevilgningen det enkelte år. Da bevilgninger til investering
er overførbare, må bruk av midler ses i et mer langsiktig perspektiv.
Midler som ikke brukes ett år forsvinner således ikke, men blir
brukt på et senere tidspunkt. Når det gjelder materielltilgjengeligheten,
har den i betydelig grad blitt påvirket av leverandørforsinkelser.
Dette gjelder for flere store prosjekter.
FD støtter
Riksrevisjonens bemerkning om at planlegging av store investeringsprosjekter krever
et langsiktig perspektiv, spesielt med tanke på å kunne ta høyde
for risiko som påvirker materiellinvesteringsporteføljen, eksempelvis leverandørforsinkelser.
Det er FDs syn at dette overordnede ansvaret ivaretas av departementet. FD
gjør løpende vurderinger av materiellinvesteringsporteføljen, og
nedsetter det interne planverket i en intern perspektivplan med
opp til 20 års tidshorisont. En tilsvarende plan er utarbeidet for
investeringer innenfor eiendom, bygg og anlegg. Perspektivplanen
er avstemt mot strukturutviklingen for øvrig, og er løpende oppdatert med
endringer i forutsetninger og ambisjoner gitt av Stortingets vedtak.
Ressursvridning
Stortinget
er både gjennom de årlige budsjettproposisjoner og med fremleggelsen
av den nye langtidsplanen informert om status knyttet til gjennomføringen
av Stortingets vedtak og forutsetninger. Videre vil FD i forbindelse
med budsjettproposisjonen for 2010 gi en samlet rapportering for
perioden 2005–2008 hvor også hele 2008 er tatt med. Det vil bli
søkt utarbeidet en oversikt over hvorvidt det har foregått en dreining
av driftsutgiftene som lagt til grunn i St.prp. nr. 42 (2003–2004).
Avslutning
Avslutningsvis
vil jeg slutte meg til Riksrevisjonens påpekning av at forsvarssektoren,
i tråd med Stortingets forutsetninger, har foretatt omfattende reduksjoner
i antall årsverk samt eiendom, bygg og anlegg. I tillegg er det
gjennomført betydelige strukturelle og organisatoriske endringer
som forutsatt. Sammenlignet med utgangssituasjonen i 2002 har denne
omstillingen bidratt avgjørende til utviklingen av et moderne, effektivt
og fleksibelt innsatsforsvar som vil være anvendelig i forhold til
de sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringer vi står overfor både
hjemme og ute. De samlede oppnådde resultatene fra omstillingsperioden
nyter vi godt av også når vi nå går inn i neste langtidsplanperiode
2009–2012, hvor hovedsiktemålet er å videreutvikle dette fleksible
innsatsforsvaret.
Samtidig vil jeg understreke at
omstillingen har vært utfordrende både for Forsvaret og dets personell,
og for departementets oppfølging. Fortsatt gjenstår det nødvendige
og krevende grep for å oppnå langsiktig balanse i sektorens oppgaver,
ambisjoner og tildelinger. I tillegg vil jeg fremheve at til tross
for en krevende omstilling, har Forsvaret samtidig imøtekommet leveransekrav
både nasjonalt og i utlandet.
Når det gjelder Riksrevisjonens
bemerkninger, anser FD at en rekke forhold allerede er ivaretatt gjennom
den nye langtidsplanen som Stortinget nylig har vedtatt. Jeg vil
imidlertid foreta en egen vurdering av perioden 2005–2008 når regnskap
for 2008 er avsluttet, med sikte på å ytterligere forbedre departementets
evne til styring og oppfølging av forsvarssektoren. Jeg vil også understreke
at det med den økonomiske rammen og de tiltak som ligger i den nye
langtidsplanen, etableres en forsvarsstruktur i langsiktig balanse."
Operativ evne er samlet sett for årene 2005–2007
redusert. Forsvarssjefens rapportering per 1. oktober 2008 viser
at operativ evne også i 2008 hadde en svak reduksjon sammenliknet med
2007. Riksrevisjonen vil understreke at økt operativ evne har vært
et hovedmål for omstillingen i perioden 2005–2008, og ser derfor
alvorlig på at den operative evnen samlet sett er redusert i perioden.
Den operative evnen er i perioden 2005–2008 svekket
på grunn av betydelige mangler knyttet til innfasing og understøttelse
av materiell, redusert og kansellert øvingsaktivitet og kompetansemessige
mangler knyttet til personell. Riksrevisjonen konstaterer således
at vedtatt struktur for Forsvaret ikke er etablert som forutsatt.
Riksrevisjonen har merket seg at Forsvarsdepartementet har behandlet
disse utfordringene i den nye langtidsplanen, og forutsetter at
departementet aktivt følger opp dette.
Riksrevisjonen merker seg at Forsvarsdepartementet
er enig i at FLOs framskaffelse og forvaltning av Forsvarets materiell
har blitt svekket. Riksrevisjonen vil påpeke at FLOs leveranser
til forsvarsgrenene er en helt nødvendig forutsetning for at forsvarsgrenene
skal kunne gjennomføre sine oppgaver. Riksrevisjonen vil understreke
Forsvarsdepartementets overordnede ansvar for å sikre at FLO settes
i stand til å levere i henhold til forsvarsgrenenes behov.
Riksrevisjonen merker seg videre at Forsvarsdepartementet
er enig i at driftsutgiftene totalt sett ligger over det nivået
som ble lagt til grunn ved utgangen av 2008, mens materiellinvesteringsnivået
ligger lavere. Riksrevisjonen vil i den forbindelse vise til at
forsvarssektoren ikke har fått bevilget det som lå til grunn i planforutsetningene
for begge periodene. Dette har fått konsekvenser for omstillingen
av forsvarssektoren.
Undersøkelsen viser imidlertid at Forsvaret
ikke har investert i materiell tilsvarende det Stortinget har bevilget
det enkelte år. For at investeringene skal bidra til at Stortingets
mål for omstillingen i forsvarssektoren nås, vil Riksrevisjonen
understreke at investeringsporteføljen må realiseres som forutsatt.
Departementet har det overordnede ansvaret for å styre materiellinvesteringene.
Riksrevisjonen vil understreke betydningen av en forbedret langtidsplanlegging ved
omfattende investeringsprosjekter.
Forsvarsdepartementet uttaler at situasjonen
ved utgangen av 2008 vil være vesentlig forbedret i forhold til
et alternativ uten omlegging. Departementet mener videre at det
er uheldig at ikke undersøkelsen omfatter en sammenlikning med situasjonen
i 2001 slik den var før omstillingen ble igangsatt. Riksrevisjonen
har i undersøkelsen lagt til grunn Stortingets mål for omstillingen av
forsvarssektoren for de to omstillingsperiodene i årene 2002–2008.
Som et ledd i sin behandling av saken avholdt komiteen
en kontrollhøring 11. mars 2009. Tema for høringen var:
I hvilken grad FLO
understøtter Forsvaret med forsyninger og vedlikehold
Måloppnåelse, spesielt når det gjelder
hovedmålet om å forbedre operativ evne
Følgende deltok på høringen:
Referat fra høringen følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian
Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti,
Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, viser
til at forsvarssektoren i 2000 befant seg i en dyp og vedvarende
strukturell krise med en ubalanse mellom forsvarssektorens størrelse
og tilførte ressurser, jf. St.prp. nr. 45 (2000–2001). Forsvarssektorens
innretning var ikke egnet til å løse fremtidens oppgaver. På denne
bakgrunn ble det iverksatt en omfattende omstilling av forsvarssektoren.
Riksrevisjonens undersøkelse er gjennomført
ut fra fire hovedproblemstillinger med tilhørende underproblemstillinger.
Det er undersøkt i hvilken grad forsvarssektoren når de økonomiske
og administrative målene som er satt for periodene, blant annet
målet om å redusere driftsutgiftene og utgifter til logistikk og
støttevirksomhet til fordel for materiellinvesteringer og operativ virksomhet.
Videre er det undersøkt om Forsvarets logistikkorganisasjon klarer
å understøtte Forsvaret med forsyninger og vedlikehold, om strukturelle
og organisatoriske endringer er iverksatt, og om konsekvensene eventuelt
manglende måloppnåelse har for forsvarssektoren, blant annet med
hensyn til målet om å forbedre den operative evnen.
Komiteen har merket seg at undersøkelsen
er delt i to perioder. I 2001 innledet forsvarssektoren arbeidet
med omstillingen fra et mobiliseringsforsvar mot et forsvar som
skulle møte et bredt spekter av oppgaver, herunder utenlandsoperasjoner.
En rekke strukturelle og organisatoriske endringer ble gjennomført
blant annet for å redusere driftsutgiftene, antall årsverk og omfanget
av eiendom, bygg og anlegg.
Langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2005–2008
satte mål blant annet knyttet til logistikk- og støttevirksomhet,
årsverksutvikling og materiellinvesteringer mv. Hovedmålet for omstillingen
har vært å forbedre den operative evnen definert som en funksjon
av styrkenes evner og kapasiteter, tilgjengelighet, deployerbarhet
og utholdenhet.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
i 2004 foretok en gjennomgåelse av omstillingsprosessen, jf. Dokument
nr. 3:1 (2004–2005) Riksrevisjonens gjennomgåelse og vurdering av antegnelsene
til statsregnskapet 2002 desidert "Til observasjon" og en oppfølging
av forvaltningsrevisjoner behandlet av Stortinget.
Komiteen registrerer at det er
bred enighet om at nedbemanning i Forsvaret var nødvendig, men at
det kan stilles spørsmål ved om man sikret seg at nødvendig kompetanse
forble i organisasjonen.
Komiteen viser til statsrådens
uttalelser i komiteens høring 11. mars 2009:
"Det er riktig som Riksrevisjonen påpeker, at viktig
kompetanse har gått tapt i forbindelse med den omfattende nedbemanningen
i perioden 2002–2005. Praksisen rundt bruken av avgangsstimulerende
tiltak tidlig i perioden var en viktig årsak til dette. Det er derfor
blitt igangsatt flere tiltak i perioden 2005–2008 for å kompensere
for dette. Videre er personell og kompetanse viet spesiell oppmerksomhet
i den nye langtidsplanen for å sikre Forsvaret den nødvendige kompetansen."
Statsråden understreket også nødvendigheten
av å redusere antall ansatte, og anførte at
"det var nødvendig å nedbemanne. Men i ettertid vil
jeg i hvert fall tillate meg å si at når man bare må nedbemanne
på antall uten å se på hvilken kompetanse man mister, blir det en
feil måte å nedbemanne på."
Komiteen mener dette også må
ses i lys av det tempoet i nedbemanningen som var nødvendig, men
deler for øvrig statsrådens vurdering på dette punkt.
Komiteen registrerer
at Riksrevisjonen ikke har foretatt en konkret vurdering av Forsvarets operative
evne ved inngangen til perioden 2002–2008 og at rapporten derfor
ikke gir grunnlag for å foreta en direkte sammenlikning av Forsvarets operative
evne i 2001 og 2009.
Komiteen viser til at Riksrevisjonens
undersøkelse avdekker at Forsvaret ikke fullt ut vil nå målet om
å etablere vedtatt struktur for perioden 2005–2008 på grunn av vesentlige
mangler innen materiell, personell og øving. Videre er det utfordringer
og forsinkelser i Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Heimevernet
og felleskapasitetene.
Komiteen merker seg at forsinkelser
innenfor leveranser av større materiellsystemer er en medvirkende
årsak til at målet om vedtatt struktur ikke fullt ut er nådd. Komiteen registrerer også
at en stor del av Forsvarets materiell er under utskifting, og at
dette midlertidig vil påvirke strukturens operative evne.
Komiteen noterer at forsvarssjefen
i 2007 rapporterer om at den operative evnen hadde en svak reduksjon
fra 2006 til 2007 og at den ikke kan forventes å øke i 2008.
Under høringen i komiteen refererte forsvarssjefen
til sin rapport for 2008, som ikke forelå da Riksrevisjonen avsluttet
sin undersøkelse. Komiteen ba derfor om å få oversendt rapporten
og har bedt Riksrevisjonen utvide sin undersøkelse til å omfatte
hele 2008.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, registrerer også at når det gjelder utviklingen
av operativ evne i perioden 2005–2008 under ett, viser Riksrevisjonen
til at Forsvarssjefen i sin årsrapport for 2008 peker på at utviklingen
har gitt et betydelig operativt løft, og at dette forventes å fortsette
inn i inneværende periode etter hvert som de store materiellfornyingsprogrammene
avsluttes. Dette begrunnes med at det også er forhold hvor det har
vært en styrking av den operative evnen innen alle tre våpengrener,
men at det rapporteringssystemet som benyttes i Forsvaret, ikke
gir mulighet til å rapportere forbedringer i eksisterende kapasiteter
i løpet av perioden, bare mangler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til statsrådens og forsvarssjefens uttalelser
om at den operative evnen på flere områder er styrket i løpet av
perioden 2005–2008, og at dette forventes å fortsette inn i inneværende
periode etter hvert som de store materiellfornyingsprogrammene avsluttes. Disse
medlemmer tar denne vurderingen til etterretning, men har
merket seg at dette er kvalitative vurderinger som faller utenfor
dagens rapporterings- og målstyringssystemer, noe som synes uheldig. Disse
medlemmer har videre merket seg at det både i Riksrevisjonens
rapport og i Forsvarssjefens årsrapport fremkommer alvorlige mangler
på en rekke områder med konsekvenser for den operative evnen også
i inneværende periode.
Komiteen registrerer
at Riksrevisjonen også etter gjennomgangen av Forsvarssjefens årsrapport
for 2008 likevel fastholder sin konklusjon om at den operative evne
ved utgangen av 2008 ikke er blitt forbedret i perioden, slik målsettingen
var.
Komiteen mener Forsvarsdepartementet
må gjennomgå rapporteringssystemet slik at det ikke oppstår grunnlag
for denne type sprikende konklusjoner, spesielt i vurderingen av
utviklingen i operativ evne.
Komiteen vil understreke viktigheten
av korrekt og relevant mål- og resultatstyring, ikke minst for å
muliggjøre Stortingets kontrollfunksjon.
Komiteen har merket
seg at FLO i stort leverer det som er avtalt gjennom leveranseavtalene med
styrkeprodusentene, men at Riksrevisjonens undersøkelse også avdekker
en ubalanse mellom forsvarsgrenenes krav og FLOs kapasitet til å
levere. Ifølge generalinspektøren for Hæren fører dette til at Hæren
ikke får vedlikeholdt materiell tilfredsstillende, og at etterslep skyves
fra ett år til et annet. Ubalansen har også hatt konsekvenser for
Sjøforsvaret. I FLOs rapportering for 2007 heter det
"det oppleves at den utførende produksjonskapasiteten
i forsyningsvirksomheten er for lav til å dekke Sjøforsvarets forventninger
og behov for understøttelse. Bemanningen i FLO/Systemstyring/Maritime
kapasiteter er kritisk lav innenfor enkelte systemområder, og utgjør
en stor bekymring i forhold til evnen til å levere tilfredsstillende
i 2008."
Komiteen registrerer videre at
generalinspektøren for Luftforsvarets uttalelse om at konsekvensene
av manglende vedlikehold fører til at de ulike flytypene forfaller.
For de siste ti årene er status at systemene lider under forskjøvet
vedlikehold, manglende oppgradering, mangel på deler og manglende
kompetanse.
Komiteen viser til at statsråden
i komiteens høring sa seg enig med Riksrevisjonens påpeking av at
det gjenstår
"utfordringer knyttet til logistikkunderstøttelsen av
våre operative enheter. Hovedutfordringen innen logistikkområdet
ligger i at virksomheten i FLO har blitt for stor og mangeartet.
Videre har det vært en utfordring å sikre tilgang på kompetent personell
som kan følge med når våre militære avdelinger opererer hjemme eller
ute."
Komiteen viser til at Forsvarsdepartementet
i St.prp. nr. 48 (2006–2007) sa at Regjeringen i videreutviklingen
av Forsvaret vil legge til rette for at endringer i innretning og
bemanning i større grad blir gjort med utgangspunkt i totaløkonomiske
vurderinger for å sikre verdiene som personellet utgjør for sektoren
på en god måte.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
i St.prp. nr. 1 (2008–2009) mener det er nødvendig å videreutvikle
og forenkle FLO for å skape et sterkere fokus på organisasjonens
kjernevirksomhet som er å fremskaffe, vedlikeholde og levere materiell
og forsyninger, og at et slikt fokus vil bidra til å styrke Forsvarets
operative evne. Komiteen har også merket seg at
statsråden vil gjennomføre organisatoriske grep for å bedre situasjonen
og forutsetter at Riksrevisjonen følger utviklingen og rapporterer
til Stortinget på egnet måte.
Komiteen viser til
at et av målene for omstillingen var å få til en vridning av ressurser
fra drift til investering. Til tross for en innsparing i driftsutgifter
på 2,4 mrd. kroner i perioden 2001–2005 økte imidlertid andelen
av forsvarssektorens totale midler brukt til drift i perioden. Andelen
benyttet til materiellinvesteringer derimot, lå på et betydelig
lavere nivå enn forutsatt.
Komiteen registrerer at Riksrevisjonen
også fremholder at forsvarssektoren har fått en lavere bevilgning
i perioden enn forutsatt, og at dette påvirker resultatet.
Komiteen har merket seg at målet
om ressursoverføring fra drift til investering er opprettholdt i
tråd med premissene i St.prp. nr. 42 (2003–2004), men at man pr.
i dag ikke fullt ut har nådd målet. Komiteen registrerer
imidlertid at Regjeringen i forbindelse med budsjettproposisjonen
for 2010 tar sikte på å gi en samlet vurdering av utviklingen for
perioden 2005–2008.
Komiteen har merket seg at det
angis ulike årsaker til at midlene som er bevilget til materiell det
enkelte år, ikke er benyttet fullt ut fram til og med 2007. En av
grunnene til dette i perioden 2005–2007 er ifølge Riksrevisjonen
at det er utarbeidet for få beslutningsdokumenter.
Videre var verdien av gjennomføringsoppdragene
betydelig mindre enn de årlige bevilgningene. Komiteen har
merket seg at sjef FLO har beregnet summen på gjennomføringsoppdragene
i perioden 2004–2006 til ca. 12 mrd. kroner mindre enn samlet bevilgning.
Komiteen viser til at forsvarsministeren
i høringen pekte på at det store underskuddet Forsvaret opparbeidet
i 2004 og behovet for inndekning av dette, ga store konsekvenser
for gjennomføringen av materiellinvesteringsprosjektene i 2006 og
2007.
Komiteen vil likevel peke på
at det i denne perioden har vært betydelig avvik mellom plan og omsetning,
og vil understreke Regjeringens ansvar for å fremme realistiske
budsjetter og følge opp de vedtak Stortinget har truffet.
Komiteen ser det som positivt
at det i Forsvarssjefens rapport for 2008 rapporteres at materiellinvesteringene
for Forsvarets del av budsjettet, i hovedsak er i samsvar med bevilgningen
dette året, og at regnskapet for 2008 viser at alle bevilgede midler
i perioden 2005–2008 er omsatt.
Komiteen viser til
St.prp. nr. 42 (2003–2004) hvoretter driftsutgiftene til logistikk
og støttevirksomhet skulle reduseres med 2,3 mrd. kroner, mens driftsutgiftene
til operativ virksomhet og styrkeproduksjon skulle økes med 1,4
mrd. kroner.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonens undersøkelse
viser at det pr. høsten 2008 ikke er etablert systemer for å rapportere
konkret når det gjelder disse målene. Komiteen finner
det kritikkverdig at man ikke sørger for å etablere kontrollrutiner
parallelt med iverksettelse av tiltak for å oppfylle Stortingets
vedtak.
Komiteen registrerer at man tar
sikte på å gi en samlet vurdering for perioden 2005–2008 i budsjettproposisjonen
for 2010 og har ikke innvendinger mot det. En slik rapportering
tilfredsstiller imidlertid ikke kravet til løpende oppfølging og gir
ikke Stortinget mulighet til å reagere ved avvik i perioden.
Komiteen viser til departementets
uttalelse om at Riksrevisjonens vektlegging av årene 2006, 2007
og første kvartal 2008 gir et for snevert bilde når omstillingen
i forsvarssektoren skal behandles. Komiteen har fått
tilgang til Forsvarssjefens årsrapport og registrerer at denne fullt
ut underbygger Riksrevisjonens funn, og registrerer at Riksrevisjonen
opprettholder sine merknader.
Komiteen registrerer at Riksrevisjonen
er tilfreds med forsvarssektorens fokus på betydningen av en forbedret
langtidsplanlegging av investeringsobjekter, og at materiellinvesteringene
i 2008 i hovedsak var i samsvar med bevilgningene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at Riksrevisjonen i den perioden denne undersøkelsen omfatter, har
gjennomført i alt syv forvaltningsrevisjoner, der ulike temaer som er
relevante for omstillingen i Forsvaret er berørt. Det gjelder blant
andre Forsvarets materiellinvesteringer, innføring av felles forvaltningssystem
og forutsetninger for Forsvarets deltakelse i utenlandske operasjoner.
I lys av disse undersøkelsene konstaterer flertallet at flere
av de funn som er gjort i denne undersøkelsen, er avdekket i tidligere
undersøkelser.
Flertallet har merket seg at
departementet har iverksatt en rekke tiltak for å ivareta de funn
som Riksrevisjonen omtaler, spesielt gjennom den nye langtidsplanen
som Stortinget har vedtatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er opptatt av at Forsvaret har en økonomi og organisasjon
som gjenspeiler de oppgaver det er satt til å løse. Disse
medlemmer er bekymret over at det ikke er en balanse mellom
de krav og mål som er satt av Stortinget og det Forsvaret er i stand
til å levere. Disse medlemmer mener denne manglende
måloppnåelsen er uheldig for Norge både rent militært og sikkerhetspolitisk.
Videre mener disse medlemmer at en slik manglende
realisering av mål medfører svekket tillit mellom folket, Forsvaret
og de styrende politikere. Disse medlemmer vil understreke
at det er svært viktig å ha en bred forankring i befolkningen for Forsvarets
behov for økonomi og tilstedeværelse i inn- og utland. Disse
medlemmer ser en fortsatt utvikling hvor Forsvarets aktivitets-
og organisasjonsmål endres hyppig for å møte den stadig dårligere
økonomien i Forsvaret. Disse medlemmer finner dette
uheldig og mener de stadige endringene i aktiviteter og organisasjonsmål
har tvunget frem uønskede tiltak, som reduksjoner i organisasjon
og aktiviteter for å oppnå budsjettbalanse. Disse medlemmer oppfatter
de senere års ubalanse mellom økonomi og pålagte oppgaver for Forsvaret
som et tegn på at Forsvarets militære og politiske ledelse ikke har
samme forståelse av hva Forsvaret som organisasjon kan prestere
innenfor de gitte rammer.
Disse medlemmer viser til at
kontroll- og konstitusjonskomiteen i løpet av denne stortingsperioden
har behandlet flere forvaltningsrevisjoner vedrørende Forsvaret.
Hver for seg og samlet har disse tegnet et bilde av en forsvarssektor
under stort press og med betydelige gjenstående utfordringer også
etter de gjennomførte og planlagte omstillinger. Den fortsatte betydelige
ubalansen mellom Forsvarets vedtatte oppgaver, struktur og ressurstilgang
dokumenteres ytterligere av Riksrevisjonens funn i Dokument nr.
3:6 (2008–2009). Disse medlemmer er sterkt bekymret
over situasjonen i Forsvaret.
Disse medlemmer har i den forbindelse
notert seg at Forsvarsdepartementet viser til den vedtatte langtidsplanen
for Forsvaret i perioden 2009–2012, som etter Regjeringens vurdering inneholder
tiltak som ivaretar Riksrevisjonens funn i Dokument nr. 3:6 (2008–2009),
og som også utover dette vesentlig skal forbedre situasjonen i Forsvaret. Disse
medlemmer vil understreke at det er betydelig uenighet om langtidsplanens
bærekraft, og vil særlig vise til merknadene fra flertallet i forsvarskomiteen
i Innst. S. nr. 318 (2007–2008) vedrørende de usikre økonomiske
forutsetningene for langtidsplanen
Disse medlemmer vil vise til
at komiteen i løpet av behandlingen av denne saken har gjennomført
en åpen høring med statsråden, mottatt svar på skriftlige spørsmål,
samt fått seg forelagt etterspurt dokumentasjon, inkludert Forsvarssjefens
årsrapport for 2008 i sin helhet. Disse medlemmer viser
videre til at deler av dette materialet, da det er gradert, ikke
direkte kan siteres i denne innstillingen. Bakgrunnsmaterialet er
likevel høyst relevant for Stortingets behandling av saken.
Disse medlemmer har med undring
merket seg at forsvarssjefen både i den åpne høringen og i deler
av bakgrunnsmaterialet har gitt uttrykk for at deler av dagens system
for rapportering på mål- og resultatstyringen i Forsvaret oppleves som
lite relevant, og at det heller ikke rapporteres i henhold til gjeldende
retningslinjer. Disse medlemmer ser alvorlig på dette,
og forutsetter at Forsvarsdepartementet sørger for at det utarbeides
og implementeres korrekte og relevante styringsparametre som bidrar
til styringsfokus og som er egnet som god styringsinformasjon i etaten.
Når det gjelder spørsmål om operativ evne, strukturutvikling,
måloppnåelse og aktivitetsnivå, fremkommer det i det bakgrunnsmateriale
komiteen gjennom sin behandling har fått seg forelagt, etter disse
medlemmers oppfatning, opplysninger som forsterker inntrykket
av en særdeles presset forsvarssektor. På enkelte områder fremstår
tilstanden som kritisk. Opplysningene underbygger og forsterker
etter disse medlemmers oppfatning den virkelighetsforståelse
som flertallet i forsvarskomiteen, og en samlet opposisjon, la til
grunn ved Stortingets behandling av langtidsplanen for 2009–2012,
jf. Innst S. nr. 318 (2007–2008).
Disse medlemmer anser at komiteen
gjennom sin behandling av denne saken har fått kjennskap til forhold
som er avgjørende for at Stortinget skal kunne både styre og føre
den nødvendige kontroll med utviklingen i Forsvaret, men kan ikke
se at disse forhold tidligere er tilstrekkelig redegjort for for
Stortinget. På enkelte områder synes det å være til dels betydelige
avvik mellom opplysninger Stortinget har mottatt i denne og andre
saker, og det som i materialet beskrives som den reelle tilstand
i deler av Forsvaret.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn anmode forsvarskomiteen om å vurdere å benytte sin mulighet
til, ut fra beredskapshensyn, å ta opp status og den reelle tilstanden
i Forsvaret som en egen sak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet undres
over forsvarssjefens stadige uttalelser vedrørende Forsvarets tilstand
og økonomiske situasjon. Disse medlemmer har registrert
at det er svært sprikende hva som legges til grunn for Forsvarets
tilstand i de uttalelser som fremkommer i presse og andre redegjørelser. Disse
medlemmer ser forsvarssjefens uttalelser og forklaringer
som tegn på at forsvarssjefen er under sterk politisk styring og derfor
ikke er i stand til å komme med en ren militærfaglig vurdering av
de ulike utfordringer Forsvaret har og har hatt. Disse medlemmer forventer
at Stortinget blir forelagt nødvendig informasjon om Forsvarets
tilstand og utvikling. Disse medlemmer ser en rekke
svakheter i de opplysninger som blir fremlagt for Stortinget i budsjettproposisjoner
og langtidsproposisjoner. Disse medlemmer ønsker
en bredere og mer konkret presentasjon av Forsvarets organisasjonsutvikling
og økonomiske situasjon, herunder årsaker til avvik med hensyn til
vedtatt budsjett og aktivitet. Disse medlemmer vil
spesielt påpeke at opplysninger om tilstand på materiell er vesentlig
når det gjelder å forstå kommende behov for fornying og vedlikehold. Disse
medlemmer viser også til behovet for å få oversikt over
nivået på operasjonell aktivitet i de ulike våpengrener, slik at
Stortinget ser utviklingen fra år til år.
Disse medlemmer ser store utfordringer
ved de komplekse militærfaglige problemstillingene, hvor det stilles
store krav til fagkunnskap og innsikt for å kunne vurdere påstander
og resultater rundt denne saken.
Disse medlemmer ser klare sammenhenger mellom
Forsvarets tilstand og de bevilgede budsjetter. Disse medlemmer mener
Forsvaret ville ha vært i en helt annen situasjon dersom Forsvarets
budsjetter var tilpasset de reelle behov. Disse medlemmer er
urolige for den utviklingen vi har sett og ser når det gjelder den økonomiske
og organisasjonsmessige utviklingen for Forsvaret. Disse
medlemmer registrerer at verken forsvarsminister eller forsvarssjef har
maktet å bringe Stortinget de reelle fakta vedrørende Forsvarets
reelle tilstand og utvikling. Disse medlemmer oppfatter
at forsvarssjefen har vært bundet opp av politiske føringer i sine
anbefalinger vedrørende Forsvarets fremtidige struktur og økonomi. Disse medlemmer mener
at forsvarssjefen i større grad burde fokusert på de reelle utfordringer Forsvaret
sto overfor. Disse medlemmer antar at dette ville
ha ført til anbefalinger om en mindre ambisiøs nedskalering av Forsvaret. Disse
medlemmer mener det ville vært naturlig at forsvarssjefen
ba om større økonomiske bevilgninger for å opprettholde den organisasjon
som er nødvendig, for å utføre de oppgaver Forsvaret er pålagt. Disse
medlemmer registrerer at forsvarsministeren i hele perioden
har forsikret at Forsvarets utvikling er i rute og at Forsvarets
kapasiteter og operativitet aldri har vært bedre. Disse medlemmer finner
dette underlig og lite sammenfallende med de fakta som fremkommer
gjennom Riksrevisjonens rapport og Forsvarssjefens årsrapport for
2008. Disse medlemmer tar dette som et tegn på dårlig
intern kommunikasjon og manglende kvalitetssikring og resultatoppfølging
i Forsvaret og Forsvarsdepartementet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument nr. 3:6 (2008–2009) – om Riksrevisjonens
undersøkelse av omstilling i forsvarssektoren – vedlegges protokollen.
Det vises til at Riksrevisjonens rapport avdekker at
ikke alle målsettingene med omstillingen i forsvarssektoren er nådd
innenfor de tidsrammer som ble satt.
Det bes om at det gis en oversikt over hvordan Stortinget
har vært holdt orientert om dette underveis i omstillingsarbeidet.
Komiteen har i møte 17. februar besluttet å
holde en åpen kontrollhøring som et ledd i sin behandling av ovennevnte
rapport. Høringen vil finne sted torsdag 12. mars 2009, i etterkant
av stortingsmøtet. Nærmere informasjon om tidspunkt og program,
samt hvilke problemstillinger som vil bli belyst, vil bli oversendt
i neste uke.
Jeg viser til brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
av 18. februar 2009, der det fremgår at det vil bli en åpen kontrollhøring
knyttet til Riksrevisjonens undersøkelse av omstillingen i forsvarssektoren.
Riksrevisjonen konkluderer i sin undersøkelse med
at ikke alle målsettingene med omstillingen i forsvarssektoren er
nådd innenfor de tidsrammer som ble satt. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
ber om en oversikt over hvordan Stortinget har vært holdt orientert
om dette underveis i omstillingsarbeidet.
Omstillingen i forsvarssektoren strekker seg over
de to langtidsperiodene 2002–2005 og 2005–2008. I løpet av disse
periodene er Stortinget blitt orientert om status i struktur- og
organisasjonsutviklingen, fordeling mellom drift og investeringer
samt øvrige omstillingsmål gjennom ulike stortingsdokumenter. For
perioden 2002–2005 vises det til oppsummering for perioden i St.prp.
nr.1 (2006–2007), hvor det slås fast at alle struktur- og organisasjonsendringer
planlagt i langtidsperioden 2002–2005 var gjennomført, de fleste
tidlig i perioden. Jeg velger derfor i den vedlagte oversikten å fokusere
på informasjonen gitt til Stortinget i forrige langtidsperiode,
dvs. perioden 2005-2008.
Det er ved følgende anledninger gitt informasjon til
Stortinget som kan knyttes opp mot omstillingen i forsvarssektoren
2005–2008:
Årlige budsjettproposisjoner
fra Forsvarsdepartementet, herunder Rapport for virksomheten 2005,
2006 og 2007. Rapport for virksomheten 2008 vil først foreligge
i St.prp. nr. 1 for 2010
Årlige investeringsproposisjoner for investeringer
i forsvarssektoren
Svar på spørsmål i Stortingets spørretimer
St.prp. nr. 48 (2007-2008) – langtidsproposisjonen
for perioden 2009-2012.
I tillegg blir forsvarskomiteen hvert år, som
del av Stortingets behandling av forsvarsbudsjettet, gitt en gradert
orientering knyttet til vurdering av operativ evne (VOE). Jeg vil
også vise til de årlige stortingsmeldingene om statsregnskapet fra Finansdepartementet,
som også inneholder informasjon om Forsvarsdepartementets regnskap for
det enkelte år.
Forsvarsdepartementet har utarbeidet en oversikt
som omhandler de ulike strukturelementene som ble vedtatt gjennom
behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42
(2003–2004). Oversikten viser status for det enkelte strukturelement
ved utgangen av 2008, samt hvilken orientering Stortinget har fått
angående det enkelte strukturelement. Oversikten er vedlagt dette
brevet.
På bakgrunn av ovennevnte rapport, særlig pkt. 5.1
hvor Riksrevisjonen gir sin vurdering av status for Forsvarets operative
evne, kontrollhøringen 11. mars d.å. og andre opplysninger som er kommet
frem vedrørende situasjonen i 2009 og 2010 – som konsekvent omtales
som "utfordrende år" for Forsvaret, er det behov for å skape et
klarere bilde av hvilken faktisk operativ evne, i betydning styrkestruktur
og innsatskapasitet Forsvars-departementet anser at man har og legger
opp til.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber derfor om
svar på følgende spørsmål (alle spørsmål gjelder gjennomsnitt på
årsbasis):
a. Hvilken
styrkestruktur for stridsenheter (brigade-, bataljon- og kompaninivå)
planlegges for perioden 2009–2012?
b. Hvilke enheter vil være innsatsklare
i perioden 2009–2010? Antydningsvis hvilke typer oppdrag forutsettes
disse enhetene å kunne løse?
c. Hvilket omfang av stabsøvelser og feltøvelser planlegges
på brigadenivå i 2009 og 2010?
d. Hvilket omfang av stabsøvelser og feltøvelser planlegges
på bataljonsnivå i 2009 og 2010?
e. Gitt langtidsplanens forutsetninger,
samt planlagte drifts-, øvelses- og materiellinvesteringsnivå, skal
denne hærstrukturen være i stand til å operere i Norge på operasjonelt
samvirke nivå (combined arms)?
f. I hvilken grad vil budsjettforutsetningene
begrense Hærens operative kapasitet i perioden 2009–2012?
a. Hvilken
operativ tilgjengelighet planlegges for henholdsvis ubåter, MTBer,
fregatter og minefartøy i perioden 2009–2012 – eventuelt med hvilke
begrensninger i operativ kapasitet?
b. I hvilken grad vil budsjettforutsetningene
begrense Sjøforsvarets operative kapasitet i perioden?
a. Hvilken
operativ tilgjengelighet planlegges for henholdsvis kampfly, maritime
overvåkningsfly og transportfly i perioden 2009–2012 – eventuelt med
hvilke begrensninger i operativ kapasitet?
b. I hvilken grad vil budsjettforutsetningene
begrense Luftforsvarets operative kapasitet i perioden?
5. Anser forsvarsministeren
at den planlagte operative kapasitet innenfor hver forsvarsgren
og Heimevernet vil være tilstrekkelig for å ivareta Forsvarets oppgaver
i perioden 2009–2012?
Det vises til kontrollhøringen i ovennevnte
sak 11. mars, samt til komiteens brev til statsråden av 12. mars.
Komiteen ber i tillegg om svar på følgende spørsmål:
Under høringen uttalte forsvarssjefen seg blant annet
slik om vernepliktiges rolle i Forsvaret: "Men
husk at den delen av Hæren som er vernepliktsbasert, kompetansemessig
nullstilles en gang i året likevel. Da dimitterer vi hele avdelinger,
for aldri mer å bruke mannskapene igjen – etter at mobiliseringsforsvaret
er borte." Er det slik at Forsvarssjefen ønsker å avvikle verneplikten
og heller bygge Forsvaret på vervede mannskaper?
Vil det bli lettere å styrke Forsvarets evne
til å utføre flere eventuelt større, utenlandsoperasjoner dersom
Forsvaret får flere vervede – eventuelt at de erstatter vernepliktige
i Forsvaret?
I forbindelse med operativitet ved materiell
og dets standard, ble det sagt at tilstanden på de ulike materiellkategorier
var fremlagt for Stortinget gjennom ulike proposisjoner. Etter komiteens
oppfatning er det vanskelig å se at denne type detaljinformasjon
er fremkommet og vi ber derfor om en oversikt over følgende:
Hva er den operative
tilstand på flyene? F-16 og Orion.
Hvor mange flytimer er produsert i 2008?
Hvor mange fly har vært i operativ drift
i 2008?
Hvor mange operative
seilingsdøgn ble utført i 2008?
Hvor mange operative seilingsdøgn ble utført
i 2006 og 2007?
Hvor mange KV-skip har dykker om bord?
Hvordan er fordelingen av operative seilingsdøgn
mellom indre og ytre kystvakt?
Hvor mange operative seilingsdøgn ble gjennomført
i nordområdene?
Hvor mange inspeksjoner ble gjennomført
av KV i 2008, 2007 og 2006?
Hvordan er øvingsnivået
nå i forhold til i 2001?
Hvor mange HV-soldater deltok i 2008 i
utenlandsoppdrag? Og i 2007, 2006 og 2005?
Hvor stor er dagens operative hær? Herunder avdelinger
med godkjente ”ferdigheter” ned til enkeltmann?
Hvor mange operative
Leo I og II har hæren?
Hvor mange ikke-operative Leo I og II har hæren?
Hva er tilstanden på feltvognene i Hæren?
Hvordan er erfaringene med de IVECO feltvognene
som er innkjøpt?
Er transportkapasiteten i Hæren tilfredsstillende i
forhold til de operative krav som er satt?
Jeg viser til brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
av 12. mars 2009 med oppfølgingsspørsmål etter høringen 11. mars
2009, jf. Riksrevisjonens undersøkelse av omstilling i forsvarssektoren
– Dokument nr. 3:6 (2008–2009).
Vedlagt følger svar på ovennevnte spørsmål.
Jeg ønsker å presisere at de forutsetninger
og mål som er lagt til grunn i St.prp. nr. 48 (2008–2009) og St.prp.
nr. 1 (2008–2009) danner grunnlag for svarene. Den endelige innretningen
av aktiviteten i 2010 og påfølgende år, vil først foreligge når
St.prp. nr. 1 fremlegges for Stortinget.
Det legges opp til å videreutvikle styrkestrukturen
i tråd med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av
Innst. S. nr. 318 (2007-2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007-2008). En
nærmere beskrivelse av hærstrukturen er gitt i St.prp. nr. 48 (2007-2008),
tabell 6.1, side 76.
Det legges opp til å videreutvikle styrkestrukturen
i tråd med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av
Innst. S. nr. 318 (2007-2008), jf. St. prp. nr. 48 (2007-2008).
Stridsenhetene utgjøres av Brigade Nord, Hans Majestet Kongens garde,
Grensevakten og Forsvarets spesialkommando. Ettersom avdelingene
i brigaden er lokalisert både i Nord- og Sør-Norge, vil det i situasjoner
hvor brigaden skal operere samlet, kreve noe tid for overføring
av materiell og personell. I det følgende gis en utfyllende beskrivelse
på kompaninivå av de ovennevnte avdelingene, med unntak av Forsvarets
spesialkommando/ Hærens Jegerkommando.
Brigade Nord er planlagt implementert bestående
av;
Brigadeledelse
Manøveravdelinger
Telemark bataljon og Panserbataljon bestående av
henholdsvis; Bataljonsledelse
Kavalerieskadron (oppklaringskapasitet),
Stridsvognseskadron
2 mekaniserte infanterikompanier
Stabs- og stridstrenkompani
Ledelsesstøtteavdelinger
Taktisk støtteavdelinger
Hans Majestet Kongens Garde (HMKG) bestående
av;
Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) bestående av;
Bataljonsledelse
Grensevaktkompani
Utdanningskompani
Stabs-støttekompani
I den vedtatte langtidsplanen er det lagt opp
til en ytterligere oppbygging og personellmessig styrking av hærens
styrkestruktur. I hovedsak vil alle avdelingene være innsatsklare
i 2009 og 2010, men reaksjonstid, evne og kapasitet vil variere,
og er først og fremst avhengig av hvor i utdanningssyklusen avdelingene
befinner seg. Etter at det ble innført to hovedinnkallinger i året for
Hærens avdelinger i 2005, vil det alltid være noen avdelinger som
har minimum seks måneders tjeneste bak seg, og dermed tilgjengelig
for nasjonale oppdrag. Differensiert innkalling av soldater, og
krav til reaksjonstid for halvparten av utdanningsavdelingene i
Brig N, har forbedret den operative evnen til å kunne håndtere kriser
i fredstid.
Alle avdelinger vil i utgangspunktet kunne løse oppdrag
innenfor hele Forsvarets oppgavespekter, men med ulik reaksjonstid.
Hans Majestet Kongens Garde og Grensevakten er dog utrustet og trent
for å løse sine spesifikke roller.
Avdelinger bestående av vernepliktige vil være operativt
tilgjengelige for nasjonal innsats etter seks måneders utdanning.
Også disse avdelingene vil, i løpet av tjenesteperioden på 12 måneder,
komme på et treningsnivå der de kan løse de mer utfordrende deler
av oppgavespekteret. Når mannskapene dimitteres etter endt verneplikt,
vil avdelingen gå inn i en ny syklus med styrkeproduksjon før de
igjen blir operativt tilgjengelige.
Hæren har i 2009 planlagt fem stabsøvelser på brigadenivået.
Øvelsene er i snitt av en varighet på fire dager. Noen av øvelsene
støttes ved bruk av simulatorteknologi.
Når det gjelder felttjenesteøvelser for brigadenivået,
er øvelse Cold Response prioritert i 2009. Øvelsen har multinasjonal
deltakelse fra 13 nasjoner og omfatter om lag 7 000 personer. Selve
feltøvelsen er på ni dager, inkludert opptrening i øvingsområdet.
I tillegg til dette kommer deployering og redeployering til og fra øvingsområdet.
Når det gjelder 2010, pågår fortsatt arbeidet
med den endelige utformingen av forsvarssjefens øvingsprogram. Dette
arbeidet avsluttes først senhøstes 2009. Foreløpig er det lagt til
grunn at nivået i 2009 videreføres når det gjelder stabs- og felttjenesteøvelser,
og at Hærens deltakelse i den fellesoperative vinterøvelsen i 2010
(Cold Response) blir noe større. Det planlegges å øke omfanget av
Cold Response i 2010 til anslagsvis 12 000 personer.
Det foregår dedikert stabs- og ledertrening
for alle bataljoner. Eksempelvis er det for de tre manøverbataljonene,
lagt opp til trening to ganger av fire dagers varighet i 2009. Tilsvarende nivå
planlegges også for 2010.
Videre gjennomfører hver bataljon, dvs. både manøverbataljoner
og støttebataljoner, to felttjenesteøvelser av fire dagers varighet
i 2009. Det planlegges med samme ambisjon i 2010. Disse øvelsene
kommer i tillegg til de øvelser som er omtalt under spørsmål 1 c,
og som også anses å representere felttjenesteøvelser på bataljonsnivå.
I tillegg foregår det betydelig øvingsvirksomhet på kompaninivå.
Den nye langtidsplanen med tilhørende økonomiske
forutsetninger legger opp til at Hæren skal kunne gjennomføre taktiske
samvirkeoperasjoner, dvs. inneha evnen til å planlegge, lede og gjennomføre
en koordinert innsats med ressurser fra Hærens egne troppearter,
og eventuelt felleskapasiteter, i hele konfliktspennet. Ved at mobil
taktisk landkommando/6. divisjonskommando nå slås sammen med brigadeledelsen,
vil den styrkede brigadeledelsen ivareta oppgavene med å planlegge
og lede taktiske landoperasjoner. Den skal således kunne lede både
egne og allierte landstyrker både nasjonalt og internasjonalt og
inneha nødvendige samvirkeledd fra øvrige forsvarsgrener til å kunne koordinere
bidrag som støtter landoperasjonene. Brigaden er i utgangspunktet
innrettet og organisert for å ivareta "combined arms". Øving av "combined
arms" aspektet ble også gjennomført når brigaden deltok i Cold Response
2009. Gjennom styrkingen av brigadeledelsen vil den også kunne ivareta
behovet for ledelse av landstyrker for operasjonelt nivå.
I langtidsplanen er det lagt opp til en gradvis
oppbygging og styrking av Hæren innenfor både personell og aktivitet
frem mot 2012 i tråd med vedtatt struktur. De økonomiske forutsetningene for
oppbyggingen er – på lik linje med øvrige satsninger i langtidsplanen
– basert delvis på bevilgningsøkninger i perioden, delvis på interneffektivisering
og dels på de økonomiske effektene av vedtatte basetiltak. Det er
således en gjensidig avhengighet mellom disse forutsetningene og
realiseringen av den vedtatte strukturen. Med innfrielse av de budsjettmessige
forutsetninger i langtidsplanen vil økonomien ikke begrense den
planlagte operative kapasitet.
Utviklingen av Hærens operative kapasitet må også
ses i sammenheng med flere andre faktorer, herunder nivået på våre
styrkebidrag til utenlandsoperasjoner og hvor raskt nytt materiell
kommer på plass. I gjennomføringen gis det handlefrihet til forsvarssjefen
og generalinspektøren for Hæren til selv å balansere de ulike hensynene,
inkludert planlegging og gjennomføring av trening og øving av Hærens
ulike nivåer.
Det legges opp til å videreutvikle styrkestrukturen
i tråd med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av
Innst. S. nr. 318 (2007-2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007-2008). En
nærmere beskrivelse av sjøforsvarsstrukturen er gitt i St.prp. nr.
48 (2007-2008), tabell 6.2, side 77. Den operative tilgjengeligheten
vil gradvis øke etter hvert som de nye fartøyene innfases.
Som Stortinget er informert om, senest i St.prp. nr.
1 (2008-2009), er både fregattene og Skjold-klassen fortsatt under
innfasing. Forsvaret har pr. mars 2009 mottatt tre fregatter, og
skal ved årsskiftet 2010/2011 ha mottatt alle fem fregattene. De
nye fregattene benyttes allerede i dag til å løse enkelte av Forsvarets
oppgaver. Selv om fartøyene ikke er fullt ut operative, er disse
fartøyene i aktiv bruk. Den kommende deployeringen av KNM Fridtjof
Nansen til Aden-bukten viser dette med all tydelighet. Full operativ
kapasiteten til fregattene vil oppnås når samtlige våpensystemer
samt helikopter er på plass, tidligst fra 2012.
Alle de seks Skjold-klassen fartøyer vil være
på plass i løpet av 2010. For denne fartøysklassen vil den operative
kapasiteten innledningsvis ha begrensninger ved blant annet at sjømålsmissilene
(NSM) ikke forventes mottatt før i 2012.
For ubåtene og minerydderfartøyene pågår det
i perioden større oppgraderingsprogrammer som vil kunne påvirke
tilgjengeligheten noe selv om oppgraderingen søkes tatt i tilknytning
til større vedlikehold.
Når alle fartøyene er på plass i strukturen,
vil disse gå i en syklus der det veksles mellom operativ tjeneste,
trening og oppøving og vedlikehold og oppgraderinger. Normalt vil
ca. 1/3 av fartøysstrukturen være knyttet opp i vedlikehold, oppgraderinger,
trening og oppøving. Inntil 2/3 av strukturen vil være operative
med definerte krav til beredskap knyttet til seg.
I langtidsplanen er det lagt opp til en gradvis
innfasing av de nye fartøyene og styrket aktivitet frem mot 2012
i tråd med vedtatt struktur. De økonomiske forutsetningene for oppbyggingen er
– på lik linje med øvrige satsninger i langtidsplanen – basert delvis
på bevilgningsøkninger i perioden, delvis på interneffektivisering
og dels på de økonomiske effektene av vedtatte basetiltak. Det er
således en gjensidig avhengighet mellom disse forutsetningene og
realiseringen av den vedtatte strukturen. Med innfrielse av de budsjettmessige
forutsetninger i langtidsplanen, vil økonomien ikke begrense den
planlagte operative kapasitet.
Utviklingen av Sjøforsvarets operative kapasitet må
således ses i nær sammenheng med innfasingen av nytt materiell.
I gjennomføringen gis det handlefrihet til forsvarssjefen og generalinspektøren
for Sjøforsvaret til selv å balansere de ulike hensynene, inkludert
planlegging og gjennomføring av trening og øving i Sjøforsvaret.
Det legges opp til å videreutvikle styrkestrukturen
i tråd med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av
Innst. S. nr. 318 (2007-2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007-2008). En
nærmere beskrivelse av luftforsvarsstrukturen er gitt i St.prp.
nr. 48 (2007-2008), tabell 6.3, side 82.
Kampflystrukturen består av 48 kampfly med ytterligere
9 fly som reservemateriell. Kampflyene skal nasjonalt kontinuerlig
kunne stille fly på QRA (quick reaction alert) i tråd med NATOs krav,
samt ha evne til å etablere høy luftmilitær beredskap ved behov.
Det henvises for øvrig til omtalen i St.prp. nr. 36 (2008-2009),
kapittel 6, der dette er gjort rede for i større detalj. Kampflystrukturen
kan, med basis i det nasjonale ambisjonsnivået, stille inntil en
skvadron i inntil tre måneder, eller et redusert antall over en
lengre periode, som bidrag i operasjoner i utlandet.
Forsvaret har seks fly innen maritim overvåkning.
Normalt vil inntil ett fly kunne være ute av drift for tungt vedlikehold.
I kommende periode skal flyene til tyngre oppgraderinger i USA/Canada.
I den perioden dette pågår, vil inntil halvparten av flåten kunne
være knyttet opp i vedlikehold og oppgraderinger.
Forsvaret vil i løpet av 2009 ha to nye transportfly
av typen C-130J. Antallet vil stige til fire i 2011. Den operative
tilgjengeligheten til flyene vil gradvis øke, og alle fire forventes
operative ved utgangen av 2011.
I langtidsplanen er det lagt opp til å ivareta
innfasingen av nye kapasiteter (eksempelvis C-130J transportfly
og NH-90 helikoptre), styrke basesett, samt styrke aktiviteten innenfor
flere systemer frem mot 2012 i tråd med vedtatt struktur. De økonomiske
forutsetningene for oppbyggingen er – på lik linje med øvrige satsninger
i langtidsplanen – basert delvis på bevilgningsøkninger i perioden,
delvis på interneffektivisering og dels på de økonomiske effektene
av vedtatte basetiltak. Det er således en gjensidig avhengighet
mellom disse forutsetningene og realiseringen av den vedtatte strukturen.
Med innfrielse av de budsjettmessige forutsetninger i langtidsplanen
vil økonomien ikke begrense den planlagte operative kapasitet.
Utviklingen av Luftforsvarets operative kapasitet
må ses i nær sammenheng med innfasingen av nytt materiell og oppdateringen
av eksisterende plattformer. I gjennomføringen gis det handlefrihet
til forsvarssjefen og generalinspektøren for Luftforsvaret til selv
å balansere de ulike hensynene, inkludert planlegging og gjennomføring
av trening og øving i Luftforsvaret.
I 2009 er det lagt opp til å redusere øvings-
og treningsaktiviteten, jf. Budsjett-innst. S. nr. 7 (2008-2009)
til St.prp. nr. 1 (2008-2009). Øvingsaktiviteten til innsatsstyrkene
er prioritert slik at full operativ kapasitet nås for deler av denne
styrken innen utgangen av 2009. Dette innebærer at antall personell
som øves og antall øvingsdøgn for innsatsstyrkene i 2009 vil være på
sitt høyeste nivå siden styrken ble etablert. Det legges i utgangspunktet
ikke opp til å øve forsterknings- og oppfølgingsstyrkene i 2009, men
kurs- og kompetansevirksomheten for befal og spesialister i hele
heimevemsstrukturen videreføres og videreutvikles i 2009.
Det legges opp til at trenings- og øvingsvirksomheten
for forsterknings- og oppfølgingsstyrkene gradvis skal økes utover
i perioden.
Heimevernets styrkeproduksjon kategoriseres
i all hovedsak som utdanning/årlig trening. I dette ligger all virksomhet
innrettet mot områdestrukturen samt kapasitetene i innsatsstyrkene
i Land-, Sjø- og Luftheimevernet. For kompetanseheving i staber
og kommandoer gjennomføres det i tillegg fire øvelser hvert år –
én i hver region. Av disse samordnes én med øvelse Cold Response. Øvelsene
innledes og avsluttes med utdanning/trening på dagtid. Øvelsenes
kjerne består av tre døgn med kontinuerlig aktivitet. Det deltar
fra 500 til 1 500 personer fra HV-områder og innsatsstyrkeavdelinger
i hver av disse øvelsene. Det gjennomføres kun to slike regionsøvelser
i 2009. Det planlegges med en normalsyklus på fire slike øvelser
i 2010.
Den vedtatte forsvarsstrukturen er fastsatt
med utgangspunkt i de kapasiteter som er nødvendig for å kunne ivareta
Forsvarets oppgaver og det vedtatte ambisjonsnivået. Behovet for
kapasiteter er utledet av en bred analyse av potensielle hendelser
og risikoer.
Med den nye langtidsplanen for 2009-2012 som Stortinget
vedtok i fjor, bringes omstillingen inn i en ny fase. Forsvaret
skal styrkes - nytt materiell skal anskaffes, det skal bli flere
ansatte, små og sårbare fagmiljøer som ofte deployerer skal styrkes
og FLOs fremtidige innretning endres. I Sjøforsvaret innfases både
fregatter og missiltorpedobåter som sammen med oppdateringer av andre
fartøystyper vil gi den mest moderne marinen i Europa. I Luftforsvaret
har flere av flytypesystemene blitt oppgradert eller utskiftet i tråd
med forutsetningene. I Hæren foregår en betydelig personellmessig
oppbygging i tillegg til fornying av deler av materiellparken, herunder en
omfattende modernisering av soldatutrustning.
Langtidsplanen er, med de forutsetninger som
er lagt til grunn for denne, en nøktern men realistisk plan for
å etablere en forsvarsstruktur som vil kunne innfri dette ambisjonsnivået,
og dermed ivareta Forsvarets oppgaver i perioden frem til 2012,
og også utover dette tidspunktet. Overordnet er det lagt vekt på
å etablere en bedre og mer hensiktsmessig balanse mellom oppgaver,
struktur og økonomi i løpet av 2012.
Jeg viser til brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
av 17. mars 2009 med ytterligere oppfølgingsspørsmål etter høringen
11. mars 2009, jf. Riksrevisjonens undersøkelse av omstilling i forsvarssektoren
– Dokument nr. 3:6 (2008-2009).
Vedlagt følger svar på ovennevnte spørsmål.
En del av svarene er ugradert, mens den detaljinformasjon
som komiteen etterspør er gradert BEGRENSET.
Uten vedlegg er dette brev UGRADERT.
Jeg viser til brev av 18. mars 2009 fra Stortingets kontroll-
og konstitusjonskomite, hvor Riksrevisjonen blir bedt om å utvide
undersøkelsen av omstillingen i forsvarssektoren til hele 2008 på bakgrunn
av at forsvarssjefens årsrapport for 2008 nå foreligger.
Foranledningen for Riksrevisjonens undersøkelse
av omstillingen i forsvarssektoren var at Stortinget gjennom behandlingen
av Innst. S. nr. 342 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000–2001) Omlegging av Forsvaret i perioden 2002–2005, og
Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004) Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden
2005–2008, vedtok en rekke økonomiske, strukturelle og organisatoriske endringer
for forsvarssektoren. Hovedmålet for omstillingen i begge langtidsperiodene
2002–2005 og 2005–2008 har vært et forsvar med en forbedret operativ
evne.
Nedenfor følger Riksrevisjonens gjennomgang av
forsvarssjefens årsrapport for 2008 for de temaene som er sentrale
i forhold til Riksrevisjonens undersøkelse. Forsvarssjefens årsrapport for
2008 omfatter både rapportering for virksomhetsåret 2008 og rapportering
for langtidsperioden 2005–2008, og gjennomgangen omfatter både 2008
og langtidsperioden.
Forsvarssjefens rapportering i årsrapporten
er deretter vurdert opp mot funn og vurderinger i Riksrevisjonens
undersøkelse, jf. Dokument 3:6 (2008–2009).
I forsvarssjefens resultat- og kontrollrapporter
1 og 2 for 2008, nr. 2 avgitt 1. oktober 2008, ble det rapportert
at operativ evne samlet sett ville ha en svak reduksjon i 2008,
sammenliknet med 2007. I forsvarssjefens årsrapport for 2008, avgitt
6. mars 2009, konkluderes det med at operativ evne i hovedsak er
bibeholdt som i 2007. En årsak til at operativ evne ikke økte i
2008 er utskiftninger av en rekke hovedvåpensystemer og oppgradering
av andre.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, s. 13–14.
Andre årsaker til at operativ evne ikke økte
fra 2007 til 2008, er ifølge forsvarssjefens årsrapport:
Manglende evne til
å realisere vedtatt struktur. Det er blant annet vesentlige forsinkelser
knyttet til innfasing av materiell, se side 4 i dette brevet for
en nærmere beskrivelse.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, Del 1, Vedlegg A, s. 14.
Kansellering av en rekke øvelser i 2008.
Dette har medført en lavere øvingsaktivitet enn i 2007. Redusert
trening og øving nasjonalt har gitt redusert operativ evne og utsatt
enkelte avdelingers status som klar. Dette gjelder spesielt samtrening
mellom avdelinger fra forskjellige forsvarsgrener.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, Del 1, Vedlegg A, s. 16.
Personellsituasjonen har gjennom 2008 vært
anstrengt og innen noen områder kritisk både i forsvarsgrenene og
i de delene av FLO som skal understøtte den operative strukturen.
Det er kapasitetsmangler på viktige fagområder og utfordringene
med å rekruttere og beholde personell med kritisk kompetanse er
fremtredende, spesielt i FLO, Hæren og Sjøforsvaret. Det vises i
årsrapporten til tiltak som har gitt en viss positiv effekt. Personellsituasjonen
har imidlertid samlet sett hatt negative konsekvenser både for gjennomføring
av materiellprosjekter, vedlikehold av strukturen og for styrkeproduksjonen.
Dette er bl.a. 1) personelltiltak for å stryke evnen til å gjennomføre
materiellinvesteringer, 2) rekrutteringstiltak for studenter og
3) tidlig kunngjøring av stillinger og adopsjonsmodeller for personell
som tjenestegjør i operasjoner i utlandet.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, s. 11.
I forsvarssjefens årsrapport for 2008 rapporteres det
også om måloppnåelse for perioden 2005–2008 som helhet. Her heter
det at perioden 2005–2008 har vært preget av en omfattende omstrukturering
fra invasjonsforsvar til innsatsforsvar. Utfasing av gamle strukturelementer
og innfasing av nye strukturelementer har medført noe reduksjon
i operativ evne i en overgangsfase, noe som har vært forutsett.
Overgangen har imidlertid ikke gått helt etter planen, og deler
av de operative målsettinger er ikke nådd i perioden. Sett under
ett har perioden 2005–2008 ifølge forsvarssjefen gitt Forsvaret
et betydelig operativt løft, og dette forventes å fortsette inn
i inneværende periode etter hvert som de store materiellfornyingsprogrammene
avsluttes.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, Del 1, Vedlegg B, s. 5.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, s. 13–14.
Videre framkommer det i forsvarssjefens årsrapport
at reduksjon og kansellering på øvingssiden, samt forsinkelser i
strukturutviklingen også har preget langtidsperioden. Dette har
ført til et gradvis svekket nivå både når det gjelder nasjonal evne
til å lede operasjoner, evne til å gjennomføre fellesoperasjoner
og et redusert nivå på enkeltkapasiteter. Dette er imidlertid i
stor grad et resultat av prioriteringer gjort underveis, og nivået
vil ifølge forsvarssjefen kunne heves betraktelig gjennom en intensiv
periode med prioritert øving og trening dersom det skulle være behov
for det.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, Del 1, Vedlegg B, s. 7.
Forsvarssjefen legger i denne sammenheng også vekt
på at selv om operativiteten (forstått som mengde aktivitet) innenfor
mange områder ikke har økt gjennom perioden, har effekten av de
aktiviteter som er gjennomført hatt en langt mer positiv utvikling.
Til tross for manglende kvantitative mål tyder dette på at det som
blir gjort, gjøres mer effektivt, med mer hensiktsmessig utnyttelse
av tilgjengelige ressurser og bedre utnyttelse av innsatsen som
legges ned.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, Del 1, Vedlegg B, s. 7.
I forsvarssjefens årsrapport kommenteres det også
at rapporteringssystemet som benyttes i Forsvaret, ikke gir mulighet
til å rapportere forbedringer i forhold
til eksisterende kapasiteter i løpet av perioden, bare mangler.
For å gi et korrekt bilde av hvordan den operative evnen har utviklet
seg for forsvarsstrukturen som helhet i perioden 2005–2008, ble
det i årsrapporten blant annet påpekt følgende forhold hvor det
har vært en styrking av den operative evnen:
Forsvarssjefens årsrapport, s. 4.
oppbemanning av Telemark
bataljon med vervet mannskap og befal til en fullverdig mekanisert bataljon
med høy reaksjonsevne og operativ kompetanse
endring av innkallingsmønsteret i Brigade
Nord, slik at det kan opprettholdes en nasjonal minimumsberedskap
i Nord-Norge med vernepliktsavdelinger til enhver tid
styrking av Hærens Jegerkommando (Hærens spesialstyrker)
materiell- og personellmessig
omvæpning av Hæren og resten av Forsvaret
til en ny familie av håndvåpen til erstatning for det snart 40 år
gamle AG-3 geværet
de store fornyelsesprogrammene
vil, etter hvert som de fullføres, gi en meget moderne og slagkraftig
marine, Norge vil da være det eneste land i Norden som fortsatt
opprettholder alle viktige sjøkrigskapasiteter i sin marine – fregattvåpen,
ubåtvåpen og minejaktvåpen i tillegg til missiltorpedobåter/kystkorvetter
marinens jegervåpen (Marine- og Kystjegerkommandoene)
er bygget videre ut med personell og materiell på meget høyt profesjonelt
nivå
Kystvakten er styrket ved tilføring av
moderne fartøyer til erstatning for de gamle bruksvaktfartøyene,
med forbedret evne til ressursjurisdiksjon i havområdene
Ifølge forsvarssjefens årsrapport forventes
den operative evnen å utvikle seg videre i positiv retning i perioden
2009–2012, etter hvert som nytt materiell kommer i tjeneste og oppgraderingsprogrammer
for eksisterende hovedmateriell fullføres. Det trekkes også fram
at nye kampfly vil få en avgjørende betydning for den operative evnen
mot slutten av neste langtidsperiode.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, s. 4–5.
Riksrevisjonen merker seg at forsvarssjefen
i sin årsrapport for 2008 uttaler at operativ evne for 2008 var
uendret i forhold til 2007. Ifølge forsvarssjefens årlige vurderinger
av operativ evne for årene 2005, 2006 og 2007, har ikke operativ evne
samlet sett økt i perioden 2005–2008, jf. Dokument 3:6 (2008–2009)
og forsvarssjefens årsrapport for 2008.
Riksrevisjonen vil understreke at økt operativ evne
har vært et hovedmål for omstillingen i forsvarssektoren. Riksrevisjonens
undersøkelse viser at det er vesentlige mangler knyttet til innfasing
og understøttelse av materiell, redusert og kansellert øvingsaktivitet
og kompetansemessige mangler knyttet til personell. Også etter en gjennomgang
av forsvarssjefens årsrapport for 2008, konstaterer Riksrevisjonen
at den operative evnen ved utgangen av 2008 ikke er blitt styrket
i perioden, slik Stortinget forutsatte for langtidsperioden 2005–2008,
jf. Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004) Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005–2008.
I forsvarssjefens årsrapport for 2008 framheves det
at strukturen ikke er et mål i seg selv, men at det er den operative
effekten eller evnen til å løse pålagte oppgaver som er det sentrale.
Forsvarssjefen uttaler imidlertid at utviklingen av strukturen er
en god indikator på den operative evnen.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, Del 1, Vedlegg B, s. 4.
Forsvarets strukturutvikling vurderes i forsvarssjefens
årsrapport til lite tilfredsstillende i forhold til ambisjonen for
2008. Under følger en gjennomgang av vesentlige avvik i forhold
til målet for 2008:
realiseringen av
Hærens struktur er betydelig forsinket
i enkelte våpen i Sjøforsvaret er det vakanser
i meget viktige stillinger, dette gjelder spesielt fregatt- og undervannsbåtvåpenet.
Sammen med FLOs marginale evne til å understøtte drift av Fridtjof
Nansen-klassen (FN klassen) gjør dette at innføring, mottak og drift
av FN klassen anses kritisk. De to siste FN klassen er ca ett år
forsinket i forhold til opprinnelig kontrakt, men dette forventes
ikke å ha operative konsekvenser. Forsinkelser av helikopter NH-90
fører til at system fregatt ikke oppnår full operativ kapasitet
før 2015. Det meldes at det er iverksatt tiltak både internt i Sjøforsvaret
og i FLO for å bedre på bemanningssituasjonen, men det ventes ikke
vesentlig effekt av disse før på noe lengre sikt. Ambisjonsnivået
bør derav senkes eller målet utsettes i tid.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, Del 1, Vedlegg A, s. 10.
missiltorpedobåtvåpenet (MTB) var ved utgangen
av perioden ikke operativt. Hauk-klassen ble avhendet i 2008. De
nye Skjold-klassen kystkorvett er anskaffet og de fleste vil overtas
av Forsvaret i 2009–2010.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, Del 1, Vedlegg B, s. 12.
for Luftforsvaret rapporteres det at enkelte
sentrale strukturelementer er vesentlig forsinket, for eksempel
for helikopter NH-90.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, Del 1, Vedlegg A, s. 10.
FLO logistikkbase 4 og 5 er besluttet ikke
realisert. Tre logistikkbaser, henholdsvis innen Luft, Land og Sjø,
er grunnet budsjettrammene etablert med begrenset kapasitet i forhold
til opprinnelig ambisjon.
Riksrevisjonen konstaterer at det er vesentlige avvik
i forhold til målet om å etablere vedtatt struktur for perioden
2005–2008. Gjennomgangen av forsvarssjefens årsrapport for 2008
gir ikke grunnlag for å endre på Riksrevisjonens vurdering om at
vedtatt struktur for perioden 2005–2008 ikke ble etablert som forutsatt.
Med opprettelsen av FLO skulle det legges til rette
for at FLO skulle ha organisatorisk og funksjonell tilpasningsevne
for å møte etterspørselen og de skiftende behovene fra forsvarssektoren.
I forsvarssjefens årsrapport for 2008 framkommer det at FLOs leveranser
i hovedsak har vært i henhold til det som er avtalt med brukerne.
Det rapporters imidlertid om store utfordringer i forbindelse med
innføringen av et felles integrert forvaltningssystem (FIF 2.0),
noe som førte til at FLO fikk betydelige utfordringer i deler av
2008 i forhold til å overholde leveranseavtalene. Det antas at FLO
vil ha problemer med leveranseevnen også i 2009 og 2010. Det påpekes
videre i årsrapporten at leveranser til pågående operasjoner har
vært gitt høyeste prioritet og slik sett ikke har vært negativt
rammet i 2008.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, s. 14.
FLOs evne til å levere vedlikeholdstjenester
har ifølge forsvarssjefen vært en begrensende faktor for forsvarsgrenenes
styrkeproduksjon: For landsystemer var det grunn til bekymring over bemanning
på verkstedene og reservedelstilgjengelighet. For maritime systemer
lå understøttelsen av Sjøforsvarets struktur på et minimum, og for
luftsystemene berørte implementeringen av et felles integrert forvaltningssystem
samtlige systemer negativt.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, Del 1, Vedlegg A, s. 27.
Riksrevisjonen vil påpeke at FLOs leveranser
er en helt nødvendig forutsetning for at forsvarsgrenene skal kunne
gjennomføre sine oppgaver. Forsvarssjefens rapportering for 2008
viser at utfordringene som er påpekt i Dokument 3:6 (2008–2009),
er blitt ytterligere forsterket på grunn av innføringen av et felles
integrert forvaltningssystem. Riksrevisjonen har merket seg at det
er besluttet å gjennomføre organisatoriske endringer i FLO.
I Riksrevisjonens undersøkelse var det arbeidsgruppen med representanter
fra Forsvarsdepartementet, Forsvarets forskningsinstitutt, Program
Fokus (forsvarssjefens omstillingsprogram), Forsvarsstaben og Riksrevisjonen
som utarbeidet dataanalysene. Dataene som ble utarbeidet omhandlet
hele forsvarssektoren.
Ifølge St.prp. nr. 42 (2003–2004) skulle det
i perioden 2005–2008 vris ressurser fra drift over til materiellinvesteringer.
Reduksjon i antall årsverk og eiendom, bygg og anlegg skulle være sentrale
virkemidler for å redusere driftsutgiftene. For perioden ble ingen
av de økonomisk-administrative målene for Forsvaret nådd fullt ut,
ifølge forsvarssjefens årsrapport for 2008.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, Del 1, Vedlegg B, s. 5.
Riksrevisjonens konstaterer at målet om å vri ressurser
fra drift til materiellinvesteringer ikke ble nådd.
Forsvarssjefen rapporterer i sin årsrapport
for 2008 at materiellinvesteringene for Forsvarets del, samlet viser
et mindre merforbruk i forhold til budsjettet for 2008, på 21,9
mill. kroner, tilsvarende 0,3 prosent. Forsvarssjefen uttaler at styrking
av investeringsvirksomheten har vært prioritert lenge og at det
nå har tatt effekt. Volumet av hurtiganskaffelser skaper imidlertid
utfordringer og det kan være vanskelig å håndtere de nærmeste år.
FLO har og skal ha en kapasitet til å foreta hurtiganskaffelser,
men volumet ser ut til å være for høyt. Mange av disse anskaffelsene
er i realiteten en forskuttering av prosjekter som er i tidligfaser
og da fører hurtiganskaffelser til betydelig merarbeid. Dette indikerer
et behov for i enda større grad å være forutseende når man planlegger
materiellanskaffelser i Forsvaret. Et viktig tiltak for å øke effektiviteten
i investeringsvirksomheten vil være å endre sammensetningen av prosjektporteføljen gjennom
flere større prosjekter og færre prosjekter totalt. I 2008 har utviklingen
ifølge forsvarssjefen gått i feil retning ved at det har blitt et større
antall små prosjekter i porteføljen.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, Del 1, Vedlegg A, s. 24.
Forsvarssjefens årsrapport 2008, Del 1, Vedlegg A, s. 24.
Riksrevisjonen er tilfreds med at det i forsvarssjefens
årsrapport fokuseres på betydningen av en forbedret langtidsplanlegging
av investeringsprosjekter. Dette er i tråd med Riksrevisjonens uttalelse
i Dokument 3:6 (2008–2009). Det framgår også av Dokument 3:6 (2008–2009)
at det for årene 2005–2007 var et årlig mindreforbruk av materiellinvesteringsmidlene.
Riksrevisjonen konstaterer at det i forsvarssjefens årsrapport for
2008 rapporteres at materiellinvesteringene for Forsvarets del av
budsjettet, i hovedsak var i samsvar med bevilgningene dette året.
Dette temaet vil vurderes nærmere i forbindelse med Riksrevisjonens
revisjon av statsregnskapet for 2008.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 12. mai 2009
Lodve Solholm |
Svein Roald Hansen |
leder |
ordfører |