De overordnede prioriteringene for Regjeringens
arbeid i Europarådet er å fremme organisasjonens kjerneverdier demokrati,
rettsstat og menneskerettigheter. Regjeringen legger stor vekt på
gjennomføringen av handlingsplanen fra Europarådets tredje toppmøte
i Warszawa i mai 2005. Handlingsplanen er retningsgivende for organisasjonens
arbeid. I tråd med dette har Norges arbeid i 2008 hatt hovedfokus
på
styrking av det europeiske
menneskerettssystemet,
støtte til demokratiarbeidet i medlemslandene,
utvikling av samarbeidet med EU og OSSE,
interkulturell dialog og
reform av Europarådets organisasjon
Samarbeidet i Europarådet preges i dag i betydelig
grad av at Russland og land i Sentral- og Øst-Europa samt Sør-Kaukasus
er blitt medlemmer. Det store antall klager til menneskerettsdomstolen
fra de nye medlemsland setter Europarådets menneskerettssystem under
press. Konflikten i Georgia i 2008 viste at Europarådet fortsatt
har betydelige oppgaver i flere av de nye medlemslandene. Det er
videre krevende politiske oppgaver i forholdet til EU og et stort
behov for indre reformer i organisasjonen.
Europarådet skal velge ny generalsekretær i
slutten av juni 2009. Europarådets Ministerkomité besluttet i mai
2008, på grunnlag av anbefaling i en rapport fra Luxemburgs statsminister
Jean-Claude Juncker, at kandidater til stillingen som generalsekretær
i fremtiden skal ha erfaring på regjeringssjefsnivå, eller fra annen
stilling på høyt politisk nivå.
På bakgrunn av de betydelige utfordringene Europarådet
står overfor og ønsket om å styrke generalsekretærstillingen, besluttet
Regjeringen sommeren 2008 å anmode stortingspresident Thorbjørn
Jagland om å stille som norsk kandidat til stillingen som generalsekretær.
Arbeidet med å fremme hans kandidatur har vært en prioritert oppgave
etter lanseringen i september, og vil ha hovedprioritet frem til
valget i juni 2009 i Europarådets parlamentarikerforsamling.
Regjeringen ser det som en viktig oppgave for Europarådet
å påse at medlemslandene etterlever de forpliktelsene de har påtatt
seg når det gjelder menneskerettigheter, rettsstat og demokrati,
og dermed sikre grunnleggende rettigheter på disse områdene for
alle Europas innbyggere. Regjeringen ønsker også at Norge skal være
en pådriver for reform og styrking av det europeiske menneskerettssystemet,
for interkulturell dialog, for samarbeid med andre europeiske organisasjoner
(EU og OSSE) og for effektivisering av arbeidet i organisasjonen.
Disse spørsmålene sto i fokus da Europarådets generalsekretær
Terry Davis avla offisielt besøk i Norge 13.-14. mars 2008. En annen
hovedsak under besøket var undertegning av avtalen om et menneskerettsfond
(Human Rights Trust Fund–HRTF) i samarbeid med Europarådet og Europarådets
utviklingsbank. Også menneskerettsdomstolens utfordringer sto sentralt
i samtalene.
Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)
er en bærebjelke i Europarådets menneskerettssystem. Domstolens
situasjon har de senere årene blitt stadig vanskeligere som følge av
en dramatisk økning i antall klagesaker. Selv med en betydelig økning
i Domstolens kapasitet i løpet av 2008 fortsetter antallet nye klager
å overstige antall saker som avsluttes. Å sikre Domstolens effektivitet
og fremtid er en viktig oppgave for Regjeringen. Norge har derfor
også i 2008 deltatt aktivt i arbeidet for reform av det europeiske
menneskerettssystemet og for økte ressurser til Domstolen. Norge
har likeledes arbeidet aktivt for at Russland, som det siste landet,
ratifiserer Protokoll 14 til Den europeiske menneskerettskonvensjon,
slik at denne viktige avtalen for å effektivisere Domstolens arbeid kan
tre i kraft.
Norge er blant de landene som har færrest dommer
mot seg i Strasbourg, selv om det har vært en økning i klager fra
og dommer mot Norge. Domstolen avsa fem dommer mot Norge i 2008, hvorav
to frifinnelsesdommer. I saken TV Vest AS og Rogaland Pensjonistparti
mot Norge fant Domstolen at Norge hadde krenket ytringsfriheten
i EMK artikkel 10. Regjeringen vil ikke begjære overprøving av denne
dommen i EMDs storkammer. Saken Folgerø m.fl. mot Norge ble avgjort
i 2007 og gjelder KRL-faget (kristendom, religion og livssynskunnskap)
i norsk grunnskole, slik dette faget var utformet i læreplanen fra
1997. For å sikre full norsk etterlevelse av denne dommen ble det
i 2008 foretatt endringer i opplæringsloven. Regjeringen fremmet
forslag til ny formålsparagraf i loven for Stortinget våren 2008.
Stortinget vedtok endringen i desember 2008.
Situasjonen i Sør-Kaukasus og på Vest-Balkan har
preget arbeidet i Ministerkomiteen i 2008. Konflikten mellom Georgia
og Russland om de georgiske utbryterområdene Sør-Ossetia og Abkhasia
har vært gjenstand for løpende drøftelser i Ministerkomiteen i lengre
tid, også før krigen i august. Begge land har fått kritikk for sin handlemåte.
Den sterkeste kritikken er blitt rettet mot Russlands anerkjennelse
av Abkhasia og Sør-Ossetia. Den svenske utenriksministeren, i egenskap
av formann for Ministerkomiteen, kalte i september sammen til et
uformelt utenriksministermøte for å drøfte konflikten. Møtet munnet
ut i anbefalinger om styrket overvåking av Georgias og Russlands
medlemskapsforpliktelser, og om styrket samarbeid og støtte til
de to landene for å sikre at disse forpliktelsene etterleves.
Regjeringen har sterkt beklaget Russlands manglende
oppfyllelse av våpenhvileavtalen av 12. august og anerkjennelsen
av Sør-Ossetia og Abkhasia. Samtidig er det fra norsk side lagt vekt
på at videreføring av politisk dialog og praktisk samarbeid med
Russland må fortsette.
Valgene i Russland, Armenia og Aserbajdsjan har
hatt stor oppmerksomhet i Ministerkomiteen i 2008. Situasjonen i
Kosovo etter uavhengighetserklæringen har vært gjenstand for vanskelige diskusjoner
pga. uenighet om Europarådets rolle i Kosovo etter uavhengighetserklæringen.
Regjeringen legger vekt på at Europarådets innsats
styrkes i nye medlemsland og i Hviterussland – det eneste europeiske
landet som står utenfor organisasjonen. Norge har i 2008 bidratt til
Europarådets arbeid i disse landene bl.a. gjennom det norske fondet
for Vest-Balkan, støtte til handlingsplaner for enkelte land, herunder
Hviterussland og Aserbajdsjan, og etableringen av det nye menneskerettsfondet.
Regjeringen legger stor vekt på en videre utbygging
av Europarådets forbindelser med Den europeiske union (EU) og er
i denne sammenheng tilfreds med oppfølgingen av den nye samarbeidsavtalen
mellom Europarådet og EU som ble vedtatt i 2007. I rammen av den
politiske dialog mellom de to organisasjonene møtte Ministerkomiteen
i 2008 bl.a. EUs kommissær for rettslige spørsmål, frihet og sikkerhet
og EUs kommissær med ansvar for interkulturell dialog for å drøfte
felles anliggender.
På forslag fra generalsekretæren ble det i 2008 besluttet
å oppgradere Europarådets representasjon overfor EU i Brussel til
ambassadørnivå. Norges tidligere faste representant til Europarådet,
ambassadør Torbjørn Frøysnes, ble i september ansatt i den nye stillingen
som generalsekretærens spesialutsending og leder av Europarådets
EU-representasjon i Brussel. EU bidrar årlig betydelig til Europarådets
aktiviteter.
Regjeringen er opptatt av å sikre felles menneskerettsstandarder
i hele Europa. Det er derfor positivt at det i 2007 ble inngått
en avtale mellom Europarådet og EU om samarbeid med EUs nye byrå
for grunnleggende rettigheter i Wien. Både fra EUs og Europarådets
side har det i 2008 vært tatt flere initiativ for å sikre at intensjonene i
samarbeidsavtalene følges opp gjennom konkrete tiltak.
Regjeringen legger også særlig vekt på å følge opp
arbeidet med samordning og koordinering mellom Europarådet og Organisasjonen
for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Dette arbeidet skjer
på basis av den avtalen som ble inngått mellom de to organisasjonene
etter initiativ fra Norge under den norske formannskapsperioden
i Europarådet i 2004. Samarbeidet med OSSE omfatter kampen mot terrorisme,
tiltak mot menneskehandel, arbeidet for toleranse og ikke-diskriminering,
og beskyttelse av nasjonale minoriteter. Samarbeidet er viktig blant
annet for å sikre at begge organisasjoner arbeider innenfor de områder
der de har komparative fortrinn, og for å unngå dobbeltarbeid og
oppnå best mulig utnyttelse av ressursene.
Europarådets menneskerettskommissær hadde i 2008
særlig fokus på temaer som frihetsberøvelse, rettighetene til utsatte
grupper som innvandrere, flyktninger og asylsøkere, og kampen mot diskriminering
og intoleranse. Kommissæren bidro til opprettelse av en uavhengig
undersøkelseskommisjon for de voldelige hendelsene i Armenia 1.-2.
mars etter presidentvalget i landet. I annet halvår hadde kommissæren
hovedfokus på menneskerettssituasjonen og den humanitære krisen
utløst av krigen mellom Russland og Georgia. Kommissæren presenterte seks
prinsipper for beskyttelse av sivilbefolkningen og for å avhjelpe
den humanitære krisen. Disse fikk bred oppslutning fra medlemslandene,
herunder fra Russland og Georgia. Kommissæren var i tiden like etter
den væpnede konflikten den eneste internasjonale aktøren som fikk
tilgang til konfliktområdet, og spilte en nøkkelrolle for utveksling
av fanger samt for å avklare skjebnen til savnede personer.
Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse
(ECRI) utarbeider anbefalinger om tiltak for å bekjempe rasisme
og intoleranse og overvåker situasjonen mht. rasisme og intoleranse
i medlemslandene. ECRI fremla i 2008 rapporter om Andorra, Latvia,
Liechtenstein, Malta, Moldova, Nederland, Norge, San Marino, Serbia og
Ukraina.
ECRIs fjerde rapport om Norge, som bygger på kontaktbesøket
i Norge i mars 2008, ble vedtatt av ECRI i desember 2008 og fremmet
for Ministerkomiteen i februar 2009. ECRI fremhever i rapporten
at det er gjort fremgang på en rekke områder siden ECRIs tredje
rapport i januar 2004. Dette gjelder spesielt med hensyn til styrking
av det rettslige vernet mot diskriminering. Områder som gir grunnlag
for bekymring, er situasjonen for ungdom på boligmarkedet og mangel
på tolking i skolesituasjonen. ECRI mener det også må gjøres mer
for å belyse diskriminering på grunnlag av etnisitet og minoritetsgruppers
stilling. Regjeringen vil fremme en ny handlingsplan våren 2009.
Her vil oppfølging av ECRIs anbefalinger bli vurdert.
Regjeringen ser det som viktig å styrke Europarådets
innsats for interkulturell og interreligiøs dialog. Norge har spilt
en aktiv rolle i arbeidet med Europarådets hvitbok for interkulturell
dialog som ble vedtatt på utenriksministermøtet i mai 2008. Hvitboken
inneholder en rekke konkrete forslag til tiltak for å fremme interkulturell
dialog både i Europarådets og medlemslandenes regi.
Norge har ytt et særlig bidrag på dette området gjennom
etableringen i Norge av et europeisk ressurssenter for opplæring
i interkulturell forståelse, menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap.
Avtalen mellom Norge og Europarådet om etableringen av Det europeiske Wergelandsenteret
ble undertegnet i september 2008 og trådte i kraft 11. januar 2009.
Senteret vil bli åpnet i Oslo våren 2009. Hovedformålet vil være
å heve kompetansen til lærere og lærerutdannere innenfor menneskerettigheter, demokrati
og interkulturell forståelse.
Arbeidet mot organisert kriminalitet er betydelig styrket
ved at Europarådets nye konvensjonen mot menneskehandel trådte i
kraft 1. februar 2008. Norge ratifiserte konvensjonen 17. januar 2008.
Konvensjonen, som er den første europeiske avtale på dette området,
har som formål å forebygge menneskehandel og straffeforfølge slik
virksomhet, samt å sikre reell beskyttelse av ofrene. Særlig viktig
er det uavhengige overvåkingsorganet (GRETA) som skal føre tilsyn
med at statspartene etterlever sine forpliktelser i henhold til
konvensjonen. Hanne Sofie Greve, lagdommer og tidligere dommer ved
Den europeiske menneskerettsdomstolen, ble i desember 2008 valgt
til medlem av GRETA, og til overvåkingsorganets første leder i februar
2009.
Europarådets treårige kampanje (2006–2008) for
bekjempelse av vold mot kvinner, herunder vold i nære relasjoner,
ble avsluttet med en konferanse i Strasbourg i juni 2008. Norge
la her frem Regjeringens tiltak på området, herunder handlingsplanen
"Vendepunkt" som ble lansert i desember 2007, og som gjelder for
tidsrommet 2008–2011. På konferansen ble behovet for en ny konvensjon
mot vold i nære relasjoner drøftet. Norge stilte seg sammen med
flere andre land positive til en slik konvensjon, og Regjeringen
er derfor tilfreds med at arbeidet med konvensjonen ventes å komme
i gang i 2009.
Bekjempelse av vold i nære relasjoner er et
prioritert område for Regjeringen, og fra norsk side er det derfor
foreslått at dette skal være temaet for den europeiske justisministerkonferansen som
skal avholdes i Tromsø i juni 2009.
Norge legger stor vekt på arbeidet i Europarådets folkerettskomité
og leder for tiden komiteen. Komiteen utarbeidet i 2008 en rapport
med retningslinjer for samordning mellom EU-landenes forpliktelser
etter EU-retten og forpliktelsene som følger av Europarådets konvensjoner.
Konvensjonen om forebygging av terrorisme av 2007
har som hovedsiktemål å kriminalisere offentlig oppfordring til
terrorhandlinger, å forhindre rekruttering til terrorisme, og å
forhindre opplæring i terrorhandlinger. Norge var aktivt med på
å utarbeide konvensjonen og undertegnet konvensjonen 9. april 2008.
Ratifikasjon er nå under forberedelse.
Europarådet vedtok i mai 2008 en ny, revidert konvensjon
om adopsjon av barn. Norge var et av de første land som undertegnet
konvensjonen i november 2008.
Europarådet vedtok i november 2008 en konvensjon
om adgang til offentlige dokumenter. Norge har vært en pådriver
i arbeidet. Selv om det på enkelte punkter kunne vært ønskelig med
en konvensjon som gikk lenger i å gi tilgang til offentlige dokumenter,
er Regjeringen tilfreds med at det ble enighet om en konvensjon
som flest mulig av Europarådets medlemsstater kan akseptere. Konvensjonen
vil bli åpnet for undertegning på Europarådets justisministerkonferanse
i Tromsø i 2009.
Norge har lagt vekt på å styrke lokalt og regionalt
samarbeid innen rammen av Europarådet, med særlig fokus på utdanning,
barne- og ungdomsarbeid, samt interkulturell dialog. Norge (ved
styreleder i KS Halvdan Skard) hadde i perioden 2006–2008 formannskapet
i Europarådets kongress av lokale og regionale myndigheter. Viktige
områder har vært demokratisk deltakelse, etikk, reformer på regionalt
nivå, og erfaringer med modeller for interkommunalt samarbeid. I
2008 startet også arbeidet med en felles plattform for strategien for
innovasjon og godt styresett på lokalt nivå. Norge er et av seks
pilotland i dette prosjektet.
Regjeringen har engasjert seg aktivt i Europarådets
10-års Handlingsprogram for likestilling av funksjonshemmede og
i samarbeidet for barns rettigheter. Dette arbeidet har fått et
løft i 2008 under det svenske formannskapet, bl.a. gjennom utnevning
av en barnekoordinator på ambassadørnivå. Etter nordisk-baltisk
initiativ besluttet Ministerkomiteen i 2008 å styrke sin innsats for
å fremme respekt for LGBT-personers (lesbiske, homofile, bifile
og transkjønnede) menneskerettigheter og for å bekjempe diskriminering
av denne gruppen.
Som første medlemsland ratifiserte Norge 27. oktober
2008 Europarådets nye Rammekonvensjon om kulturarvens verdi for
samfunnet. Konvensjonen understreker at kulturarven fyller viktige
funksjoner i samfunnet som grunnlag for sosial, kulturell og økonomisk
utvikling der bærekraftperspektivet står sentralt.
Etter nordisk-baltisk initiativ stiller Handlingsplanen
fra Warszawa-toppmøtet krav om reform og effektivisering av Europarådets organisasjon
og arbeidsmetoder. Formålet er bedre balanse mellom oppgaver og
ressurser. Mange medlemsland ønsker nullvekst i Europarådets budsjett.
For å kunne øke innsatsen blant annet innenfor Domstolens virkefelt
er det derfor nødvendig å prioritere strengere i andre deler av
organisasjonen. Regjeringen støtter økte ressurser til Domstolen
og til tilsyn med oppfølging av dommene, men ønsker ikke at dette skal
lede til en vesentlig reduksjon i de øvrige deler av samarbeidet.
Budsjettet for 2008 innebar tilnærmet null realvekst.
For Norge var det en prioritert oppgave i 2008 å arbeide for økte
ressurser til Domstolen og de øvrige menneskerettsinstrumentene, herunder
menneskerettskommissæren. Norges totale bidrag til Europarådet var
i 2008 på 4,4 mill. euro. Regjeringen vil fortsatt arbeide for modernisering
og reform av Europarådets organisasjonen, for åpenhet og effektivitet,
og for at organisasjonen gis ressurser til å løse vedtatte oppgaver.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund, Siv
Jensen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Siri A. Meling og Erna Solberg,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, fra Kristelig Folkeparti,
Dagfinn Høybråten, fra Senterpartiet, Åslaug Haga, og fra Venstre,
Anne Margrethe Larsen, vil understreke Europarådets betydning
for å fremme demokrati, rettsstaten og respekt for menneskerettighetene
i hele Europa.
Komiteen merker seg at Norges
innsats i 2008 har hatt hovedfokus på styrking av det europeiske
menneskerettssystemet, støtte til demokratiutvikling i medlemslandene,
utvikling av samarbeidet med EU og OSSE, interkulturell dialog og
reform av Europarådets organisasjon.
Komiteen viser til at Den europeiske
menneskerettsdomstolen (EMD) er en bærebjelke i Europarådets menneskerettssystem,
og at saksmengden til domstolen har hatt en kraftig økning i de
senere år. Komiteen er fornøyd med at Regjeringen
varsler at arbeidet med å sikre Domstolens effektivitet og fremtid
vil være en viktig og prioritert oppgave.
Komiteen merker seg at Norge
har arbeidet aktivt for at Russland, som det siste landet, skal
ratifisere Protokoll 14 til Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
I mangel av at Russland har ratifisert protokoll 14, er komiteen tilfreds
med at Europarådet har iverksatt en prosess med forslag om andre
tiltak som skal sikre raskere behandling av saker.
Komiteen er kjent med at Regjeringen
har fremmet nåværende stortingspresident Torbjørn Jagland som norsk
kandidat til stillingen som generalsekretær i Europarådet, og komiteen støtter
opp om dette kandidaturet.
Komiteen viser til at prosessen
rundt valg av ny generalsekretær i Europarådet har aktualisert spørsmålet
om bedre samarbeid og samhandling mellom parlamentarikerforsamlingen
og Ministerrådet, og mener at det må være en viktig målsetting å
styrke dette samarbeidet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
St.meld. nr. 27 (2008–2009) – om Norges deltakelse
i Europarådet i 2008 – vedlegges protokollen.
Oslo, i utenrikskomiteen, den 26. mai 2009
Olav Akselsen |
Siri A. Meling |
leder |
ordfører |