Jeg viser til brev datert 14. mai 2009 fra Stortingets
transport- og kommunikasjons- komité med spørsmål 5 i forbindelse
med komiteen sin behandling av ovennevnte proposisjon.
i. Hva er ÅDT-tallene
for Øyer og Tretten i sommermånedene og andre høytider/ferier, henholdsvis
2008 og beregnet trafikk 2012.
Opplysninger om ÅDT og SDT er gitt i proposisjonens
kapittel 4 hvor det er oppgitt følgende: "Det er forventet at E6
mellom Øyer og Tretten i 2008 vil ha en gjennomsnittlig årsdøgntrafikk (ÅDT)
på om lag 7100 kjøretøy i 2008. Tungtrafikkandelen er på om lag
19 pst. Den gjennomsnittlige sommertrafikken (SDT) er mer enn 35
pst. over ÅDT."
Det er videre opplyst: "Betalende ÅDT på E6
og parallellvegen (gammel E6) er i åpningsåret 2012 beregnet til
om lag 6700 kjøretøy."
Grunnlaget for disse beregningene i proposisjonen
er et tellepunkt sør for Øyer og lokale tellinger på E6 i Skarsmoen.
Øvrige forutsetninger for beregningene framkommer i nevnte kapittel
i proposisjonen.
ii. Departementet skriver
i svaret at trafikkøkningen frem til 2032 vil være på fra 16,4 til
23,3 pst. Det vil si så lavt ned som 0,8 pst. i året i hele perioden.
De generelle trafikkberegningene er utført
som beskrevet i proposisjonens kapittel 4, andre avsnitt. I bompengeperioden
er lagt til grunn 8 pst. trafikkavvisning, noe det ikke virker å
være tatt høyde for i de prosentutrekninger som er presentert i
spørsmålet.
Nærmeste tellepunkt med kontinuerlig registrering
av trafikken ligger noen kilometer sør for anleggsparsellen. Her
har vi sammenlignbare data fra 1995. Vegsystemet i området ble endret i
1992/93. Trafikkøkningen i perioden 1994 - 2008 (13 år) har vært
om lag 34 pst., dvs. en gjennomsnittlig årlig vekst på om lag 2,6
pst. Et tellepunkt like sør for Otta har sammenlignbare tall for
perioden 1996 - 2008 med en registrert vekst på om lag 24 pst.,
dvs. om lag 2 pst. pr. år.
iii. Departementet referer
til veinormalene med hensyn til endring til 4-felts vei.
For beregninger for eventuell omprosjektering er
det lagt til grunn dimensjoneringsklasse S8, jf. vegnormalene slik
disse framkommer av håndbok 017. Det er i dette tilfellet snakk
om en firefelts veg med bredde 20 m.
Rv 2 mellom Kløfta og Nybakk er bygget med 16
m bredde, jf. St.prp. nr. 64 (2004-2005). Denne løsningen er i realiteten
veg med midtrekkverk og gjennomgående forbikjøringsfelt i begge
retninger og ikke firefelts veg med vegnormalstandard. E18 i Vestfold
er bygd som firefelts veg med vegnormalstandard, jf. for eksempel
St.prp. nr. 60 (2008-2009) hvor det framgår at strekningen Sky –
Langangen planlegges utbygd som firefelts veg med 23 meter vegbredde.µrsmµl40
iv. Departementet refererer
også til at det på strekningen delvis vil være tosidige forbikjøringsfelt
– altså 4-felt.
Det blir to strekninger med tosidig forbikjøringsfelt,
hver på 1,5 km.
v. Hva er det aktuelle
veibredder på hele parsellen i forhold til veksling av felt?
Vegbredden vil bli 13,5 m på tofeltsstrekninger og
17,5 m på strekninger med tosidige forbikjøringsfelt.
vi. Hva er bredde og dimensjonering
på såkalt smal 4-felts vei (rv 2 Gardermoen mot Kongsvinger)?
Det vises til svar på spørsmål iii). Videre
utbygging av rv 2 mellom Nybakk og Kongsvinger med tilhørende dimensjonering
vil bli fremmet for Stortinget senere.
vii. Er det annen dimensjonering
der det er tosidig forbikjøringsfelt enn der det er veksling mellom
2 og 3 felt?
Ensidig forbikjøringsfelt gir vegbredde 15,5
m og tosidig forbikjøringsfelt gir vegbredde 17,5 m. Det er forutsatt
2 m fysisk midtdeler.
viii. Er det riktig at
ved å smalne midtrabattfeltet og erstatte sidebanketter/veiskuldre
med havarilommer som på rv 2? Er i realiteten veibredden tilnærmet
den samme som på planlagt strekning Øyer-Tretten?
Senere ble første setning i spørsmålet presisert til: "Ble det i forbindelse med at rv 2 ble bygget som
smal firefeltveg, foretatt en justering av bredden av midtrabatt-
feltet, og videre en erstatning av sidebanketter/veiskuldre med
havarilommer?"
Det vises til St.prp. nr. 64 (2004-2005) som fastlegger
vegstandard for rv 2 fra Kløfta til Nybakk. Vegen er bygd med midtrabatt
og gjennomgående forbikjøringsfelt på denne strekningen og er tilnærmet
dimensjoneringsklasse S5 i Statens vegvesens håndbok 017 (2008).
Det er ikke foretatt justeringer av bredden av midtrabattfeltet.
Det er ikke foretatt justeringer av sidebanketter/vegskuldre. Det
er etablert stopplommer (havarilommer).
ix. Hvis svar på punkt
viii) spørsmål 8 er ja, hvorfor man må da ha en ny reguleringsprosess?
Kan dette sies å være en mindre justering.
For E6 Øyer – Tretten er det behov for reguleringsendring
for tre områder hvor det i gjeldende reguleringsplan bare er regulert
for tofelts veg. Etter Statens vegvesen sine vurderinger er dette endringer
som bør behandles som ordinære endringer i henhold til kravene i
plan- og bygningsloven.
x. Departementet refererer
til en kostnadsøkning på 40 pst., gjelder dette både vei og tunnel?
Kostnadsøkningen som i mitt brev av 14. mai 2009
er oppgitt å være på om lag 40 pst er regnet ut fra styringsrammen
for utbyggingsprosjektet slik det er presentert i proposisjonen.
Styringsrammen er i proposisjonens kapittel to oppgitt å være fastsatt
til 880 mill. 2009-kroner.
xi. Hva er beregnet kostnadsøkning
på veidelen?
Ekstrakostnad for veg i dagen ved en utvidelse fra
13,5/17,5 m til 20 m er foreløpig grovt anslått til om lag 50 mill.
kr. Ekstra kostnad for å bygge to tunnelløp i stedet for ett er
foreløpig grovt anslått til om lag 320 mill. kr. Dette utgjør, som nevnt
i svar på komiteens spørsmål nr. 4, samlet en økning som utgjør
om lag 40 pst. av prosjektets styringsramme.
xii. Er det riktig at tunnelen
allerede er regulert som 4-felts tunnel, til tross for at det bygges tofelts
tunnel?
I reguleringsplanen som ble godkjent 24. november
2005 er det vist en toløpstunnel.
I henhold til de trafikkberegningene som er
presentert i proposisjonen er imidlertid tunnelen planlagt bygget
med ett tunnelløp, jf. også omtalen av tunnelen i proposisjonen.
xiii. Hva er i så fall
grunnen til at det må gjennomføres ny KS2?
En utvidelse til gjennomgående firefelts veg
vil bli et prosjekt med vesentlig økte kostnader og endringer spesielt
for tunneldelen. Det vil bli behov for en ny gjennomgang av kostnadene
m.m. gjennom en KS2-prosess. Ved at KS2 er gjennomført for foreliggende
prosjekt, bør en fornyet prosess kunne gå noe raskere enn første
gang.