Følgende forslag fremmes i dokumentet:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2009 fremme forslag om en kraftig økning av
vrakpanten på de eldste og mest forurensende bilene."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore
Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet,
Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Peter
Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette
Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, lederen
Gunnar Kvassheim, viser til Dokument nr. 8:49 (2008–2009)
hvor Regjeringen bes om å øke vrakpanten kraftig på de eldste og
mest forurensende bilene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at gjennomsnittsalderen på bilparken under vrakpantøkningen
i 1996 ble redusert fra 10,4 år i 1995 til 9,9 år i 1996.
Flertallet viser til en evaluering
av ordningen, utført av Transportøkonomisk institutt og presentert
i St.prp. nr. 1 (1998–1999), som konkluderer med at miljøeffekten
var forbigående og liten i forhold til kostnadene, og at tiltaket
var samfunnsøkonomisk ulønnsomt.
Flertallet mener at en ensidig
fremskynding av vrakingen av eldre biler er et lite målrettet klimatiltak.
Dette skyldes bl.a. at produksjon av nye biler fører til betydelige
klimagassutslipp. Om lag 15–20 prosent av CO2-utslippet fra en bil stammer
fra produksjonen. Derfor gir det et uriktig bilde om klimagevinsten
beregnes ved å sammenlikne drivstofforbruket hos eldre biler med drivstofforbruket
for nybiler.
Flertallet viser til at det er
et mer målrettet klimatiltak å påvirke sammensetningen av de bilene
folk kjøper nå og framover, ettersom disse skal være på veiene i
rundt 15 år i gjennomsnitt, fremfor å forkorte levetiden på dagens
biler. En samlet reduksjon i utslippene fra personbiltrafikken må
derfor fokusere på å forsere overgangen til nullutslipps-biler.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre ser ingen motsetning mellom flertallets, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
argumenter om at det mest målrettede klimatiltaket er å påvirke
sammensetningen av de biler folk kjøper nå og fremover, og å gå
inn for en midlertidig økning av vrakpanten på de eldste bilene.
En gjennomgang av dette er nettopp med på å påvirke sammensetningen
av bilparken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge
har blant Europas eldste bilparker med en gjennomsnittsalder på mer
enn 10 år. Statistikk fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OVF)
viser at det pr. 31. desember 2007 var nesten 200 000 personbiler
som var eldre enn 21 år, mens ca. 400 000 personbiler var eldre
enn 16 år. Dette tilsier at det finnes omtrent 250 000 personbiler
på norske veier som er produsert før 1989, og som ikke har katalysator.
Totalt var det 2,7 millioner biler på norske veier i 2007.
Disse medlemmer viser til at
stadig flere EU-land nå øker vrakpanten i et forsøk på å redde bilbransjen.
Tyskland har gått lengst med 2 500 euro i vrakpant for biler som
er eldre enn 9 år. Dette gjelder imidlertid bare dersom man kjøper enten
en ny bil som tilfredsstiller utslippsstandarden Euro 4, eller dersom
man kjøper en bil som er brukt i mindre enn 1 år. Samtidig har både
Østerrike og Italia økt vrakpanten til 1 500 euro, mens Frankrike
har økt vrakpanten til 1 000 euro. Felles for de landene som nå
bruker vrakpanten som virkemiddel til å styrke bilbransjen, er at
en utbetaling forutsetter at det kjøpes en ny bil med lavt utslipp.
Disse medlemmer mener at finanskrisen
må brukes på en konstruktiv måte til å forme fremtidens lavutslippssamfunn
og en mer bærekraftig utvikling. Det er en utfordring at miljøspørsmål
lett kommer i skyggen av finanskrisen. Det er viktig at det lønner
seg for forbrukerne å velge gode løsninger for miljøet fremover.
I tillegg til økt vrakpant er det viktig å satse på tiltak som kan
legge til rette for lavere utslipp fra veitrafikken i fremtiden.
Disse medlemmer viser til at
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tidligere har gått inn for
en miljøbilpremie på 25 000 kroner for bilkjøpere som kjøper miljøvennlig
bil i Norge. Kombinasjonen av høyere vrakpant, lavere avgifter for miljøvennlige
biler og miljøbilpremie kan bidra til en større andel lavutslippsbiler
på norske veier, noe som vil føre til kraftige utslippsreduksjoner
fra veitrafikken i årene fremover.
Disse medlemmer viser til at
den norske vrakpanten i dag er på 1 500 kroner. Dette beløpet dekker
ikke engang transportkostnadene til biloppsamler hvis bilen er avskiltet
eller ikke er i kjørbar stand.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at finanskrisen må utnyttes til å forme en økonomisk og økologisk
bærekraftig økonomi.
Disse medlemmer mener at heller
enn konsekvent å bruke avgifter for å oppnå ønsket adferd, bør storsamfunnet
i større grad bruke andre positive virkemidler for å oppnå den adferden man
ønsker, for eksempel økt vrakpant.
Disse medlemmer peker på at en
raskere utskiftning av den norske bilparken ville ha positive konsekvenser
både på utslippene av CO2, partikler og NOX. Samtidig vil disse
medlemmer peke på at en mer moderne bilpark også ville ha
positive effekter med hensyn til trafikksikkerhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge
tidligere har gjort forsøk med økt vrakpant. I 1996 ble vrakpanten midlertidig
økt til 6 000 kroner. Dette førte til at 211 311 biler ble skrotet
i 1996, noe som var mer enn en tredobling sammenliknet med 1995.
Erfaringen fra 1996 tilsier at en økning av vrakpanten er et godt
virkemiddel for å få de eldste og mest forurensende bilene bort
fra norske veier.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i statsbudsjettet for 2008 økte vrakpanten midlertidig
til 5 000 kroner for om lag 30 000 eldre dieseldrevne kjøretøyer
som hadde særlig store partikkelutslipp. Drøyt 10 pst. av kjøretøyene
i målgruppen ble vraket under satsingsperioden. Formålet med den
midlertidige vrakpantøkningen i 2008 var bedret lokal luftkvalitet. Disse medlemmer viser
til statsråd Erik Solheims svarbrev til komiteen av 30. april 2009,
som er vedlagt, og hvor han uttaler følgende:
"Forsert vraking av biler kan gi slike miljøgevinster,
særlig hvis den kan rettes mot eldre kjøretøy med et svært høyt
utslipp av partikler og NOx. Men denne gruppen av kjøretøyer er
liten og betyr derfor veldig lite i klimasammenheng."
På bakgrunn av Regjeringens eget forsøk med økning
av vrakpanten i 2008 stiller disse medlemmer seg
undrende til at statsråden nå plutselig er blitt helt avvisende
til midlertidig økning av vrakpanten som virkemiddel for å få fjernet de
eldste og mest forurensende bilene fra norske veier.
Disse medlemmer mener det er
viktig å være oppmerksom på at midlertidig økt vrakpant vil medføre
økt press hos norske biloppsamlere, som allerede i dag er presset
på kapasitet. Økt pågang som følge av midlertidig høyere vrakpant
kan føre til mindre tid og kapasitet til å plukke av deler til gjenbruk,
noe som er uheldig i et miljøperspektiv. Utformingen av en ny ordning
for midlertidig økning av vrakpanten bør derfor skje i samarbeid
og dialog med biloppsamlerbransjen.
Disse medlemmer viser til at
europeiske bilprodusenter for tiden er i store finansielle vanskeligheter,
ikke minst de europeiske General Motor-selskapene Saab og Opel.
Norge har også bilindustri, og norske bildelprodusenter omsetter for
milliarder av kroner. Dette gjelder blant annet Hydro Aluminium
Structures Raufoss AS og Kongsberg Automotive AS. Den store norske produsenten
av aluminiumsfelger, Fundo Wheels AS, ble slått konkurs 12. januar
2009. Totalt sysselsetter bilbransjen i Norge 30 000 personer direkte,
og 100 000 hvis man tar med støttefunksjoner som tilbehør osv.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre forutsetter at departementet
finner løsninger som sikrer at håndteringen av bilvrakene skjer
på en forsvarlig måte i tråd med gjeldende miljøkrav. Vrakpanten
bør heves i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for
2010.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2010 fremme forslag om en midlertidig økning av vrakpanten på
de eldste og mest forurensende bilene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
en vrakpant i størrelsesorden 15 000–25 000 kroner ville være formålstjenlig for
å få skiftet ut de eldste bilene. Disse medlemmer har
notert seg statsrådens bekymring for at en aldersgrense på 20 år
vil omfatte få biler. Dette kunne vært løst ved å senke aldersgrensen
til lavere alder enn 20 år.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, senest i statsbudsjettet
for 2010, fremme forslag om å øke vrakpanten for eldre biler til
22 000 kroner, eldre biler som etter hva departementet mener er
mest formålstjenlig kan defineres innenfor en alder på 15–20 år."
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
vil være formålstjenlig å øke den norske vrakpanten til 15 000–20 000
kroner for biler som er 10 år eller eldre.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det vil være formålstjenlig å øke den norske
vrakpanten til et nivå på 10 000 til 15 000 kroner for biler som
er 20 år eller eldre. Økningen må være midlertidig.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre ber Regjeringen utrede en ordning med en kraftig
økning i vrakpanten for de eldste og mest forurensende bilene og et
opplegg hvor denne utbetales ved kjøp av en miljøbil. Et forslag
om en midlertidig ordning bør bli fremlagt for Stortinget i forbindelse
med statsbudsjettet for 2010.
Disse medlemmer legger også til
grunn at man høster erfaringer fra denne midlertidige ordningen
med sikte på å etablere en permanent belønningsordning gjennom vrakpanten
for overgang fra vraket eldre bil til miljøbil. Biler med ingen
eller lave utslipp av klimagasser som for eksempel hybridbiler,
biler som benytter biodrivstoff, elbiler mv. utgjør etter disse
medlemmers mening gruppen miljøbiler.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2010 fremme forslag om en midlertidig økning av vrakpanten på
de eldste og mest forurensende bilene.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen, senest i statsbudsjettet
for 2010, fremme forslag om å øke vrakpanten for eldre biler til
22 000 kroner, eldre biler som etter hva departementet mener er
mest formålstjenlig kan defineres innenfor en alder på 15–20 år.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:49 (2008–2009) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Svein Flåtten, Linda
C. Hofstad Helleland og Peter Skovholt Gitmark om å etablere en ordning
som fremmer en raskere utskifting av de eldste og mest forurensende
bilene – bifalles ikke.
Jeg viser til brev av 12. mars 2009, der det
bes om utredning av forslaget i dokument nr. 8:47 (2008-2009) om
å fremme forslag om en kraftig økning av vrakpanten på de eldste
og mest forurensende bilene.
Vrakpanten er i dag 1 500 kroner og utbetales
på grunnlag av en innbetaling av engangsavgift på 1 300 kroner på
nye biler. Ordningen omfatter personbiler og enkelte tyngre kjøretøygrupper utenfor
produsentansvarsordningen. Ved utgangen av 2007 var det registrert
vel 2,1 millioner personbiler i Norge, med en gjennomsnittsalder på
10,2 år. Det fantes om lag 360.000 varebiler under 3,5 tonn, med
en gjennomsnittsalder på 6,8 år. Vel 10 % av personbilene og om
lag 5 % av varebilene var 20 år eller eldre.
I 1996 ble vrakpanten midlertidig økt fra 1 000 kroner
til 6 000 kroner. Vel 220.000 biler ble vraket, og tiltaket medførte
en merkostnad over statsbudsjettet på over 1 mrd. kroner. Gjennomsnittsalderen
på bilparken ble redusert fra 10,4 år i 1995 til 9,9 år i 1996.
En evaluering av ordningen, utført av Transportøkonomisk institutt,
ble presentert i St.prp. nr. 1 (1998-1999). Konklusjonen var at
miljøeffekten var forbigående, og så liten i forhold til kostnadene
at tiltaket var samfunnsøkonomisk ulønnsomt.
I 2008 ble vrakpanten midlertidig økt til 5 000 kroner
for om lag 30.000 eldre dieseldrevne kjøretøyer som hadde særlig
store partikkelutslipp. Drøyt 10 % av kjøretøyene i målgruppen ble
vraket under satsningsperioden. Denne satsingen vil bli evaluert.
Formålet med den midlertidige vrakpantøkningen
i 2008 var bedret lokal luftkvalitet.
Forsert vraking av biler kan gi slike miljøgevinster, særlig
hvis den kan rettes mot eldre kjøretøy med et svært høyt utslipp
av partikler og NOx. Men denne gruppen av kjøretøyer er liten og
betyr derfor veldig lite i klimasammenheng.
Som et klimatiltak er
det lite målrettet å framskynde vrakingen av eldre biler. Dette
skyldes bl.a. at produksjon av nye biler fører til betydelige klimagassutslipp.
Om lag 15-20 prosent av CO2-utslippet
fra en bil stammer fra produksjonen. Derfor gir det et uriktig bilde
om klimagevinsten beregnes ved å sammenlikne drivstofforbruket hos
eldre biler med drivstofforbruket for nybiler. I stedet for å forkorte
levetiden på dagens biler, er det et mye mer målrettet miljøtiltak
å påvirke sammensetningen av de bilene folk kjøper nå og framover,
ettersom disse skal være på veiene i rundt 15 år i gjennomsnitt.
Slike tiltak har vært gjennomført og vurderes systematisk som en
del av regjeringens oppfølging av klimaforliket.
Enkelte argumenterer for at økt vrakpant kan være
et trafikksikkerhetstiltak. Systemet med periodisk kjøretøykontroll
(EØS-kontroll) ble innført i 1998. Kjøretøy som ikke oppfyller krav til
trafikktrygghet og avgassutslipp, blir enten avskiltet og vraket
eller utbedret. Dette systemet vil sterkt redusere trafikksikkerhetseffektene
av forsert vraking.
Forsert vraking i en tidsbegrenset periode skaper også
problemer i oppsamlings- og bearbeidingssystemet for bilvrak. Når
vrakingen øker kraftig i denne perioden, vil det medføre kapasitetsproblemer
hos biloppsamlerne. Når vrakingen reduseres tilsvarende i perioden
etter, vil det føre til økonomiske problemer for bransjen. Biloppsamlerne
trenger stabilitet for å sikre en forsvarlig miljøsanering av bilvrak.
I selve representantforslaget tas det ikke forbehold
om at økningen i vrakpanten er tenkt som et midlertidig tiltak.
Jeg vil påpeke at en permanent økning
i vrakpanten ikke gir samme effekt på antall vrakede kjøretøy. Dersom
vrakpanten økes permanent, og bileierne stilles i utsikt å få den
samme høye vrakpanten også i etterfølgende år, vil de ikke ha noe
godt økonomisk motiv for å fremskynde vrakingen av bilen. En midlertidig økning i vrakpanten vil derimot
kunne øke antall vrakede kjøretøy.
Forslagsstillerne argumenterer med at økt vrakpant
øker nybilsalget. Bilbransjen nyter godt av Regjeringens etterspørselsstimulerende
politikk, på linje med annen varehandel og tjenesteyting.
Ved en økning i vrakpanten vil den ekstra utbetalingene
gå til bileiere som på ett eller annet tidspunkt uansett hadde vraket
bilen. Representantforslaget vil derfor være et kostbart tiltak
for en midlertidig reduksjon i klimabelastningen fra bilparken.
En slik reduksjon kan oppnås mer målrettet og kostnadseffektivt
med andre virkemidler. Forslaget har store budsjettmessige konsekvenser.
Det er viktig å fortsette arbeidet for en mer
miljøvennlig bilpark. Regjeringen har allerede gjort mye på dette
området bl.a. ved å legge om bilavgiftene i mer miljøvennlig retning.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 2. juni 2009
Gunnar Kvassheim |
Line Henriette Holten Hjemdal |
leder |
ordfører |