Følgende forslag fremmes i dokumentet:
"Stortinget ber Regjeringen inkludere småkraftverk
i forhandlingene med Sverige om en felles ordning med grønne sertifikater."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore
Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet,
Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Peter
Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette
Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, lederen
Gunnar Kvassheim, viser til brev frå Olje og Energidepartementet
v/statsråden datert 7. april 2009 (vedlagt). I brevet fremkommer det
at arbeidet med å etablere et felles norsk svensk el-sertifikatmarked
er godt i gang. Målet er å ha på plass de sentrale prinsipper for
hvordan markedet skal utformes samt andre relevante spørsmål innen
1. oktober 2009.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til de pågående forhandlinger, og mener
at det ikke vil være riktig å slå fast hvilke teknologier som skal
omfattes av et eventuelt felles sertifikatmarked.
Komiteen vil allikevel
anmode Regjeringen om at teknologiomfanget i et felles sertifikatmarked
avklares så raskt som mulig som en del av forhandlingene med Sverige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre peker på at den viktigste fordelen med
et el-sertifikatmarked i forhold til andre støtteordninger for fornybar
energi er at det er teknologinøytralt og markedsbasert, slik at
man får frem de mest lønnsomme prosjektene innen kraftproduksjon
fra fornybare energikilder. Dermed får man frem mest mulig fornybar
kraft i forhold til gitt støtte. Derfor er det etter disse
medlemmers mening viktig ikke å ekskludere noen teknologier
for fornybar kraftproduksjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker videre på at
det for forbrukerne, som tross alt skal finansiere sertifikatordningen, er
svært ønskelig å tillate et bredest mulig utvalg av teknologier,
slik at man kan realisere de beste og billigste prosjektene. Dersom
man legger sterke teknologibegrensninger i systemet, slik at kun
svært kostbare teknologier kan velges, vil måloppnåelse bli både
vanskeligere og langt mer kostbart.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
forslaget i Dokument nr. 8:51 (2008–2009).
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre:
Stortinget ber Regjeringen inkludere småkraftverk
i forhandlingene med Sverige om en felles ordning med grønne sertifikater.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:51 (2008–2009) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Tord Lien og Torbjørn
Andersen om å inkludere småkraftverk i et grønt sertifikatmarked
– vedlegges protokollen.
Det vises til brev av 19. mars 2009 fra Stortingets
energi- og miljøkomité vedrørende representantforslag nr. 8:51 (2008-2009)
fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Tord Lien, og Torbjørn
Andersen om å inkludere småkraftverk i et grønt sertifikatmarked.
Jeg er, som stortingsrepresentantene Solvik-Olsen,
Lien og Andersen, opptatt av rammebetingelsene for vannkraft. Dette
fremgår blant annet av mitt svar på spørsmål til skriftlig besvarelse
av 22. august 2008 om Regjeringens satsing på småkraft og bioenergi.
Historisk sett har vannkraftverk som får konsesjon
hos NVE blitt bygget ut. Dette er positivt og viser at vannkraft
har gode vilkår, selv om ikke alt er lønnsomt å bygge ut.
I tillegg til de rammevilkår for vannkraft som
ble beskrevet i ovenfor nevnte svar, vil jeg også nevne at det gis
unntak for avregning av ubalanser i produksjon og forbruk, jf NVEs
vedtak av 23. mars. Grensen for unntaksbestemmelsen ble satt til
produksjonsenheter med installert ytelse på 3 MW. De minste kraftprodusentene
med uregulerbar produksjon slipper dermed økte kostnader i forbindelse
med de nye balansereglene. Dette bidrar til å sikre gode rammebetingelser for
de minste vannkraftprodusentene.
Når det gjelder initiativet til å etablere et
felles norsk svensk elsertifikatmarked, er dette arbeidet godt i
gang. Initiativet er forankret i klimaforliket.
Den 27. juni 2008 ble det så lagt frem en forståelse
med Sverige om utvikling av et felles marked for elsertifikater.
Ambisjonen er å ha på plass de sentrale prinsippene for hvordan
markedet skal utformes, og andre relevante spørsmål, innen 1. oktober
2009.
Hvilke teknologier som skal inkluderes i et
elsertifikatmarked er en av problemstillingene som må avklares i
forhandlingene med Sverige. Det er naturlig at vannkraften får en
plass i systemet, og jeg vil jobbe for dette i tråd med regjeringens politikk
for småkraftverk i Norge. Jeg kan ikke gi en nærmere avklaring om
småkraftens plass i systemet før forhandlingene er ferdige, og ber om
forståelse for det.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 2. juni 2009
Gunnar Kvassheim |
Terje Aasland |
leder |
ordfører |