Sammendrag

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

"Stortinget ber Regjeringen snarest foreta en gjennomgang av norsk lovverk og foreslå endringer som bedre kan ivareta klimahensyn og bidra til å oppnå Stortingets mål om reduksjon i klimagassutslippene. Resultatet av en slik gjennomgang må legges fram snarest og senest i forbindelse med framlegging av Nasjonalbudsjettet for 2010."

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, og fra Senterpartiet, Erling Sande, viser til miljøvernministerens klimapolitiske redegjørelse i Stortinget 12. mai 2009, og til det som det der ble redegjort for angående forslag som fremsettes i dokumentet. Flertallet viser videre til brev til komiteen fra statsråd Erik Solheim datert 28. mai 2009, som er vedlagt.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, stiller seg undrende til at saksordfører og flertallet viser til miljøvernministerens klimapolitiske redegjørelse i Stortinget 12. mai 2009, og til det som det der ble redegjort for angående det forslag som fremsettes i Dokument nr. 8:86 (2008–2009). Det er mulig at det er det meget kortfattede brev fra statsråden til komiteen datert 8. mai 2009, som er bakgrunnen for denne feilaktige påstanden.

Så vidt disse medlemmer klarte å registrere nevnte ikke miljøvernministeren forslag eller løfter om klimavasking av norsk regelverk og administrative ordninger med et eneste ord, i den om lag timelange redegjørelsen om klimapolitikken. Det er etter disse medlemmers syn noe spesielt, med tanke på at Regjeringen selv gjentatte ganger ikke bare har lovet å iverksette et slikt arbeid, men hevdet at et slikt arbeid er igangsatt. Til Cicerone 1-2006 sier daværende miljøvernminister Helen Bjørnøy:

"Klimavask av lovverket er et prosjekt som er i gang for å avdekke om det er regler som hindrer oss i å ta gode beslutninger. Plan- og bygningsloven er for eksempel undervurdert som redskap for planlegging i byer og tettsteder."

Disse medlemmer beklager at flertallet igjen viser en manglende vilje til å gjøre noe konkret i klimapolitikken. Regjeringen og stortingsflertallets strategi er åpenbart å være svært offensiv i den klimapolitiske retorikken, men dessverre svært passiv når det kommer til klimapolitisk handlekraft.

Disse medlemmer viser til at disse realiteter endres ikke ved at statsråd Erik Solheim i brev til komiteen 28. mai 2009 sier at dette var tema i replikkordskiftet i forbindelse med debatten 14. mai 2009 etter statsrådens klimapolitiske redegjørelse. Statsråden sier i brevet:

"Intensjonen var at representantlovforslaget skulle behandles direkte i salen i forbindelse med redegjørelsen. Saken ble så vidt jeg husker nevnt i replikkordskiftet, men ikke underlagt noen grundig vurdering."

Disse medlemmer viser til at forslagsstillernes intensjon heller ikke ivaretas ved at dette muligens kan bli tema i arbeid knyttet til "Klimakur 2020".

Disse medlemmer viser til at det innenfor en rekke områder vil være behov for å klimavaske norsk lovverk, regler og administrative ordninger. I forslaget er det bl.a. pekt på skattesystemet, flere gjennomgripende lover, sektorvise ordninger, offentlige anskaffelser og andre ordninger som for eksempel kriteriene for rammeoverføringer til kommuner. Samlet er det innenfor disse områdene både et svært omfattende lovverk og store beløp som kan endres i mer miljø- og klimavennlig retning dersom det foretas en slik klimavask som disse medlemmer foreslår. Disse medlemmer mener også at en slik gjennomgang kan være et avgjørende bidrag for å nå de ambisiøse mål som et bredt flertall i Stortinget har vedtatt i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk, og som Regjeringen nå ligger etter med å innfri på flere områder.

Disse medlemmer mener at økte klimautslipp, med den konsekvens det har, er en av vår tids største utfordringer. Skal vi løse denne utfordringen og redusere klimautslippene både nasjonalt og globalt, er det avgjørende viktig at vi ikke har et lovverk eller administrative ordninger som bidrar til de motsatte resultater, uten at det nødvendigvis er en bevisst eller villet politikk.

Disse medlemmer tar på denne bakgrunn opp forslaget fremsatt i Dokument nr. 8:86 (2008–2009).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, viser til at Fremskrittspartiet ikke var ønsket med i forhandlingene om et klimaforlik. Disse medlemmer mener således det er opp til de øvrige partier å krangle om gjennomføringen av forliket, og avstår fra å ha en mening i denne saken.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Stortinget ber Regjeringen snarest foreta en gjennomgang av norsk lovverk og foreslå endringer som bedre kan ivareta klimahensyn og bidra til å oppnå Stortingets mål om reduksjon i klimagassutslippene. Resultatet av en slik gjennomgang må legges fram snarest og senest i forbindelse med framlegging av Nasjonalbudsjettet for 2010.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument nr. 8:86 (2008–2009) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Gunnar Kvassheim, Trine Skei Grande, Borghild Tenden og Lars Sponheim om å klimavaske norsk lovverk og administrative ordninger – vedlegges protokollen.

Vedlegg

Brev fra Miljødepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, datert 28. mai 2009

Vedr. Representantlovforslag nr. 86 (2008-2009) om å klimavaske norsk lovverk og administrative ordninger

Jeg viser til Representantlovforslag nr. 86 (2008-2009) fra representantene Gunnar Kvassheim, Trine Skei Grande, Borghild Tenden og Lars Sponheim om å klimavaske norsk lovverk og administrative ordninger.

Jeg sendte 8. mai brev til Stortinget med en kort henvisning til den klimapolitiske redegjørelsen som skulle finne sted 12. mai. Intensjonen var at representantlovforslaget skulle behandles direkte i salen i forbindelse med redegjørelsen. Saken ble så vidt jeg husker nevnt i replikkordskiftet, men ikke underlagt noen grundig vurdering.

Som representantene viser til i sitt forslag har SFT allerede foretatt en forstudie av problemstillingen som representantlovforslaget tar opp. SFT konkluderer med at det ikke er behov for å nedsette et eget utvalg for å avdekke og fjerne utilsiktede barrierer i eksisterende lovverk. Jeg støtter SFTs konklusjon på dette punkt.

Representantene synes også å være enige i at skjulte feil og mangler ikke er et omfattende problem i norsk lovverk. Representantlovforslaget synes i stedet å ville rette opp i kjente feil og mangler.

Her kan jeg opplyse om at regjeringen – som en oppfølging av klimaforliket og St.meld. nr. 35 (2006-2007) Norsk klimapolitikk – har nedsatt en arbeidsgruppe, Klimakur 2020, som bl.a. ser på slike problemstillinger som det pekes på i representantlovforslaget. Klimakur gjennomgår og analyserer tiltak og virkemidler som kan redusere dagens utslipp og forhindre at nye oppstår, og skal legge frem sine resultater i november. På denne bakgrunn ser jeg ikke behov for at det allerede nå nedsettes et eget utvalg som skal foreta en gjennomgang av norsk lovverk.