Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, har merket seg at hovedformålet med direktivet er å etablere et rammeverk for ansvar for miljøskade, og at direktivet bygger på prinsippet om at forurenser skal betale.

Komiteen viser til at direktivet innebærer både en plikt for ansvarlig virksomhet eller person til å sette i verk tiltak dersom det er stor fare for at en miljøskade skal inntreffe, og en plikt til å gjennomføre gjenopprettende tiltak dersom betydelig skade har inntruffet. Det gjøres imidlertid unntak for bl.a. miljøskade som følge av uhell.

Komiteen viser også til at direktivets rettsvirkninger for Norge anses avgrenset til å gjelde ansvar for skade på vannmiljøet, jf. forpliktelsene Norge har påtatt seg gjennom innlemmelsen av vanndirektivet (2006/60/EF), samt grunnforurensning som utgjør en betydelig risiko for folkehelsen.

Komiteen har merket seg at gjennomføringen av direktivet vil medføre endringer i forurensningsloven.

Komiteen er positiv til at private personer og organisasjoner gjennom direktivet får en rett til å fremsette krav til myndighetene om å utvise aktivitet etter direktivet, og at myndighetene plikter å foreta en vurdering av kravet.

Komiteen har for øvrig merket seg at direktivet er et minimumsdirektiv som gir statene adgang til å opprettholde og vedta strengere regler innenfor direktivets virkeområde.