Ved EØS-komiteens beslutning nr. 16/2009 av 5. februar
2009 ble vedlegg XIX (Forbrukervern) til EØS-avtalen endret. Endringen
ble gjort for å innlemme europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/48/EF
av 23. april 2008 om forbrukerkredittavtaler og om opphevelse av rådsdirektiv
87/102/EØF.
Beslutningen i EØS-komiteen ble fattet med forbehold
om Stortingets samtykke, da gjennomføringen i norsk rett nødvendiggjør
lovvedtak, jf. Grunnloven § 26 annet ledd.
Formålet med direktivet er å gi harmoniserte
regler på en rekke sentrale områder for forbrukerkreditt og dermed
legge til rette for et velfungerende indre marked på området.
Direktivet gjelder for alle kredittavtaler,
med mindre det er gjort uttrykkelig unntak. Direktivet skal blant
annet ikke gjelde for:
kredittavtaler som
er sikret ved pant i fast eiendom eller en tilsvarende sikkerhetsstillelse
som er vanlig brukt i medlemsstaten i forbindelse med fast eiendom,
kredittavtaler hvor lånebeløpet er lavere
enn 200 euro (om lag 1 600 kroner) eller overstiger 75 000 euro
(om lag 600 000 kroner), og
leiekontrakter som utelukker overdragelse
av eiendomsretten til leieren.
For enkelte kredittavtaler gis direktivet bare
begrenset anvendelse. Dette gjelder visse nærmere definerte kassekreditter
og kredittavtaler i form av overtrekk.
Direktivet oppstiller regler om markedsføring
av kreditt og om informasjon og praksis forut for inngåelse av kredittavtalen.
Det oppstiller krav om at visse spesifiserte opplysninger skal oppgis ved
reklame for kredittavtaler som angir omkostninger ved kreditten
(informasjon ved markedsføring). En rekke nærmere spesifiserte opplysninger
skal gis forbrukeren før kredittavtalen inngås. Det stilles krav
om at medlemsstatene skal sikre at kredittgivere gir forbrukeren
forklaringer som setter forbrukeren i stand til å vurdere hvorvidt
den foreslåtte kredittavtalen er tilpasset vedkommendes behov og
finansielle situasjon. Den nærmere utformingen av forklaringspliktens
form og omfang er overlatt til medlemsstatene.
Det stilles krav om at medlemsstatene skal sikre at
kredittgiveren før kredittavtale inngås vurderer forbrukerens kredittverdighet.
Direktivet inneholder bestemmelser om opplysninger
og rettigheter i selve kredittavtalen. Det krever at en rekke nærmere
spesifiserte opplysninger skal angis i kredittavtalen som forhåndsopplysning
om endringer i den nominelle renten og løpende informasjon til forbrukeren ved
avtaler om kassekreditt.
Etter direktivet kan forbrukeren til enhver
tid og vederlagsfritt si opp en tidsubegrenset kredittavtale, med
mindre partene har avtalt en bestemt varslingsperiode. Dersom det
er fastsatt i kredittavtalen, har også kredittgiveren rett til å
si opp avtalen på nærmere vilkår. Forbrukeren har rett til å gå
fra kredittavtalen innen en frist på 14 dager (angrerett).
Direktivet inneholder særlige bestemmelser om tilknyttede
kredittavtaler, som er definert som avtaler om kreditt som utelukkende
tjener til å finansiere kjøp av bestemte varer eller tjenesteytelser
og utgjør en kommersiell helhet sammen med kjøpsavtalen. Forbrukeren
har rett til å gjøre krav og innsigelser i det underliggende kontraktsforholdet
gjeldende overfor kredittgiveren, dersom varene eller tjenesteytelsene
som er omfattet av den tilknyttede kredittavtalen, ikke leveres
eller ikke er i samsvar med avtalen.
Direktivet gir forbrukeren en alminnelig rett
til førtidig tilbakebetaling av kreditten, og oppstiller detaljerte
regler om kredittgiverens krav på økonomisk kompensasjon i fastrenteforhold.
Direktivet er et totalharmoniseringsdirektiv. Medlemsstatene
plikter å fastsette og håndheve egnede sanksjoner overfor dem som
bryter bestemmelser som er fastsatt til gjennomføring av direktivet.
Slike sanksjonsbestemmelser skal være effektive, forholdsmessige
og virke avskrekkende. Direktivet har ikke virkning for allerede
inngåtte kredittavtaler, med visse unntak for tidsubegrensede kredittavtaler.
Fristen for gjennomføring av direktivet i nasjonal
rett er 12. mai 2010.
Direktivet krever en gjennomgåelse og vurdering
av hvilke nærmere endringer i kredittkjøpsloven med forskrifter
og finansavtaleloven med forskrifter som er nødvendige til gjennomføring
av direktivet. Justisdepartementet har nedsatt et lovutvalg som har
fått til oppgave blant annet å foreta en slik gjennomgåelse og forslå
nødvendige lovendringer til gjennomføring av direktivet. Utvalget har
frist 1. mai 2009 for å avgi sin utredning. Justisdepartementet
vil sende utvalgets utredning på høring, og deretter fremme en egen
odelstingsproposisjon med forslag til nødvendige endringer i kredittkjøpsloven
og finansavtaleloven med tilhørende forskrifter til de to lovene.
Direktivet retter seg hovedsakelig mot private rettssubjekter
og vil derfor neppe få nevneverdige økonomiske eller administrative
konsekvenser for det offentlige.
Direktivet bidrar til å harmonisere regler på
en rekke sentrale områder for forbrukerkreditt og legger dermed
til rette for et velfungerende indre marked for forbrukerkreditt.
Justisdepartementet tilrår på denne bakgrunn at Norge godkjenner beslutningen
i EØS-komiteen om endring av EØS-avtalens vedlegg XIX (Forbrukervern)
ved å innlemme europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/48/EF av 23. april
2008 om forbrukerkredittavtaler og om opphevelse av rådets direktiv
87/102/EØF. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.
Komiteens utkast til
innstilling ble 2. juni 2009 oversendt utenrikskomiteen til uttalelse. Utenrikskomiteen
opplyste i brev av 3. juni 2009 at komiteen ikke hadde merknader
til utkastet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde
Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig
Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André
Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry,
viser til at direktivet om forbrukerkreditt er utarbeidet innenfor
rammen av EØS-avtalen og at harmoniserte regler på dette området
er viktig for et velfungerende indre marked.
Etter komiteens oppfatning vil
direktivet innebære en styrking av forbrukernes rettigheter knyttet
til kredittavtaler, og komiteen ser det som positivt
at forbruker skal sikres bedre informasjon om innholdet i en kredittavtale,
slik at den enkelte låntager skal ha bedre forutsetning for å vurdere
om den foreslåtte kredittavtalen er tilpasset vedkommendes behov
og finansielle situasjon. Komiteen mener videre det
er riktig at det stilles krav om at kredittgiver skal vurdere forbrukerens
kredittverdighet før inngåelse av kredittavtale.
Komiteen slutter seg til at direktivet
tas inn i norsk rett med de avgrensninger og unntak det er redegjort
for i saken.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i godkjennelse av EØS-komiteens
beslutning nr. 16/2009 av 5. februar 2009 om innlemmelse i EØS-avtalen
av direktiv 2008/48/EF om forbrukerkredittavtaler mv.
Oslo, i justiskomiteen, den 9. juni 2009
Anne Marit Bjørnflaten |
Elisabeth Aspaker |
leder |
ordfører |