Støttemeny
Hovedmeny
Søk
Lokalmeny
Hovedinnhold
Bunntekst
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller – for å forminske.
Skriv ut siden Skriv ut   Meld feil Meld feil     

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Bibliotek Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid

Innst. S. nr. 320 (2008–2009)
Dato: 09.06.2009
Utgiver: familie- og kulturkomiteen
Sidetall: 20

2. Komiteens merknader

Formål

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Trond Lode, og fra Venstre, Trine Skei Grande, er tilfreds med at det nå legges fram en stortingsmelding om bibliotek. Komiteen er også tilfreds med at Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om bibliotek som omfatter hele bredden og mangfoldet i sektoren. Meldingen gir en samlet oversikt over biblioteksområdet og legger grunnlaget for en videre utvikling og styrking av bibliotekene.

Komiteen er tilfreds med at meldingen tar til orde for å utvikle omstillingsdyktige bibliotek som kan tilby alle innbyggere bedre bibliotektjenester. I dette ligger det at bibliotekene må tilpasse tilbudet til brukerne og utvikle kompetanse og formidlingsformer som er relevante for innbyggerne. Brukerperspektivet må være sentralt i utviklingen av bibliotekenes digitale tjenester.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at kulturløftet har vært et viktig løft for kultursektoren og at bibliotekene er de aller mest brukte kulturinstitusjonene i landet. Bibliotekvirksomheten er underlagt ulike departementer og forvaltningsnivåer.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer at målet med bibliotekmeldingen er å legge grunnlaget for en statlig politikk, som kan bidra til at bibliotekene i alle sektorer kan møte framtidens utfordringer i en digital tid og et flerkulturelt samfunn. Dette flertallet merker seg at meldingen slår fast at bibliotekene er en viktig del av kunnskaps- og kulturpolitikken, at bibliotekene er viktige møtesteder i det flerkulturelle samfunnet og at bibliotekene skal bidra til å styrke demokrati og ytringsfrihet. Dette flertallet er fornøyd med at meldingen slår fast at folkebibliotekene fortsatt skal være gratis og skal finnes i alle kommuner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener den norske kulturarven representerer store verdier for det norske samfunn – den er vår felles historie, hukommelse og sentral som grunnlaget for vårt moderne samfunn. Disse medlemmer ser arkiver, biblioteker og museer som helt sentrale når det gjelder ivaretakelse av vår kulturarv, og formidling av denne i dagens samfunn og til kommende generasjoner.

Disse medlemmer viser til at i et kunnskapssamfunn som vårt, er tilgang på informasjon av avgjørende betydning, og bibliotekene har gjennom mange år vært viktige bidragsytere i så måte. Disse medlemmer ser det som en viktig offentlig oppgave å sikre tilstrekkelige bevilgninger til drift og investeringer i biblioteksektoren. Samtidig mener disse medlemmer at sektoren kan styrkes ved godt samarbeid med utdanningsinstitusjoner, lokale foreninger, frivillige entusiaster, næringsliv og fagfolk (for eksempel i utdanningssektoren). At man har et åpent og godt samarbeid med det øvrige samfunn vil styrke bibliotekene særlig med hensyn til formidling.

Disse medlemmer mener formidling er sentralt i bibliotekenes virksomhet. Disse medlemmer mener at alle de offentlige samlinger – enten det dreier seg om biblioteker, arkiver eller museer – i større grad retter seg mot publikum, slik at samlingene blir tatt mer i bruk. Økt bruk vil inspirere enkeltmennesker, styrke norsk kultur og gi glede til mange.

Disse medlemmer mener det er viktig at samlingene digitaliseres. Dette for å sikre innholdet for ettertiden og for å øke publikums tilgjenglighet. Disse medlemmer mener også samlingene bør kommunisere med folk og låne ut innhold over Internett.

Disse medlemmer mener bibliotekenes kjernevirksomhet må styrkes, men at aktivitet med hensyn til ren underholdningstilbud, som konkurrerer med privat næringsliv med fordel kan reduseres. Disse medlemmer mener dette gjelder blant annet utlån av dataspill, CD, DVD osv.

Disse medlemmer mener den fremlagte meldingen har for stort fokus på det flerkulturelle. Disse medlemmer ønsker en kulturpolitikk som i første rekke ivaretar norsk kultur og kulturarv. Disse medlemmer mener integrasjon av uttrykk fra andre kulturer bør foregå i et naturlig tempo og bør ikke være en offentlig oppgave. Norsk kultur lever i naturlig samvær med andre kulturer og trenger derfor ikke egne stimuli for å ta til seg nye impulser – de blir best tatt imot når de ikke blir forsert inn. Disse medlemmer kan derfor ikke se behov for at norske biblioteker skal bruke betydelige midler til publikasjoner på for eksempel aviser og litteratur fra innvandrernes hjemland. Unntatt fra dette er selvfølgelig fag- eller skjønnlitteratur som er viktige sett i et internasjonalt perspektiv og som er tilgjengelig på internasjonalt brukte språk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfreds med at den lenge bebudede stortingsmeldingen om bibliotek endelig foreligger, men konstaterer dessverre at Regjeringen – gjennom meldingen – fortsetter å være uforpliktende med hensyn til fremtidige satsinger på bibliotekfeltet. Bibliotekmeldingen har således ikke oppfylt forventningene.

Disse medlemmer deler mye av virkelighetsbeskrivelsen og drøftingene i meldingen, men er skuffet over at de aller fleste tiltakene bare handler om å "greie ut" og "vurdere". Disse medlemmer viser til at departementet har hatt flere år på seg siden utredningen "Bibliotekreform 2014" kom i 2006 til å gjøre de nødvendige vurderinger og avklaringer, og disse medlemmer tok det nærmest for gitt at bibliotekmeldingen skulle presentere konkrete og forpliktende planer for den framtidige satsingen i biblioteksektoren.

Etter komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres mening er det derfor skuffende at departementet understreker at de kommende satsingene på bibliotekfeltet skal skje innenfor eksisterende budsjettrammer, og knapt nok lover en krone ekstra i årene som kommer.

Disse medlemmer vil understreke at det er mange gode forslag i "Bibliotekreform 2014" som allerede kunne vært igangsatt dersom Regjeringen bare hadde villet prioritere dette.

Komiteens medlem fra Venstre vil i denne forbindelse vise til at Venstre i hver budsjettbehandling denne stortingsperioden har prioritert biblioteksektoren ut over Regjeringens forslag til bevilgninger.

Kunnskapsallmenning i en digital tid

Komiteen deler det synet som kommer fram i meldingen om at de digitale utfordringene vil prege utviklingen i bibliotekene framover. Det vil derfor være avgjørende viktig hvordan bibliotekene settes i stand til å takle disse utfordringene framover. Bibliotekmeldingen legger et viktig grunnlag for dette. Komiteen merker seg at det også er lagt fram en melding om digital bevaring og formidling av kulturarv. Komiteen er enig med departementet om at digitalisering og formidling av digitalt materiale stiller bibliotekene overfor store utfordringer når det gjelder opphavsretten. Det er derfor viktig at kompetansen på dette feltet styrkes i sektoren.

Komiteen mener at realisering av en tjeneste som biblioteksøk vil styrke alle bibliotekenes tjenester til brukeren. Ansvaret for utviklingen av dette må ligge på et overordnet nasjonalt nivå i samarbeid med andre berørte aktører i sektoren.

Komiteen vil understreke at lisensiert materiale er svært viktige kunnskapskilder i bibliotekene, lisenser må forhandles som et nasjonalt gode, der også folkebibliotekene kan gi slik tilgang.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til meldingens omtale av arbeidet med lisenser og konsortieavtaler og at dette arbeidet skal utvikles videre. I denne sammenheng vil det også være viktig å sikre at folkebibliotekene kan tilby lisensiert materiale til sine brukere. Flertallet viser også til meldingens positive omtale av nasjonale lisenser og vil be Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet arbeide videre med omfang, organisering og finansiering av slike nasjonale lisenser.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber departementet utrede muligheten for en innkjøpsordning av lisensiert materiale til folkebibliotekene.

Komiteen vil i denne forbindelse også understreke betydningene av at universitets- og høgskolebibliotekene har et oppdatert og tilgjengelig tilbud med hensyn til lisensiert materiale. Det må være et mål at universitets- og høgskolebibliotekene til enhver tid har et fullverdig utvalg og på denne måten kan fungere som de kunnskapsbasene de er intendert å være.

Komiteen vil peke på at bibliotekene også har oppgaver knyttet til distribusjon av andre digitale kilder. Dette er verk som enten har falt i det fri eller er lisensiert med frie lisenser (GPL, Creative Commons, Creative Archive etc). Tilgangen til et slikt system bør være basert på programmerbare grensesnitt (åpne API'er) slik at flere kan både bidra med registrering av verk, og få tilgang til verk. Flere bibliotek har allerede digitalisert verk som har falt i det fri, og driver med arbeid for videre digitalisering. Komiteen mener det bør være et uttalt mål at dette materialet skal være tilgjengelig for alle. Den beste måten å være mest mulig tilgjengelig på er med åpne grensesnitt, slik at alle kan skape kanaler til verkene.

Komiteen viser til at departementet vil utrede ulike modeller for organisering og finansiering av digitale tjenester, slik at disse kan drives utover prosjektfasen. Komiteen har registrert at den Danske Styrelsen for bibliotek og medier har en god ordning både for tilskudd til utvikling/prosjekt, drift av felles tjenester til bibliotekene og evaluering av tjenestene.

Komiteen registrerer at Norsk kulturråd arbeider med en prøveordning for å gjøre musikkinnkjøpsordningen medieuavhengig. Det arbeides også med en prøveordning med innkjøp av e-bøker under innkjøpsordningene for litteratur.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til behandlingen av Dataspillmeldingen (St.meld. nr. 14 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 79 (2008–2009)). Dataspill er i dag en viktig del av barn og unges kultur. Bibliotekene kan bidra til å skape sosiale og trygge rammer rundt dataspill og samtidig gi dette kulturuttrykket en rettmessig plass i lokale aktiviteter. Flertallet vil peke på at også kunnskap om dataspill må inngå som en del av den nødvendige kompetansehevingen i biblioteksektoren, slik at norske folkebibliotek blir istand til å arrangere kulturaktiviteter rundt dataspill. Flertallet viser i den forbindelse til Buskerud fylkesbibliotek, som låner ut "dataspillsett" med alt som trengs for å sette opp dataspillmuligheter i et bibliotek. Dette bidrar både til aktivitet i biblioteket og økt kompetanse hos personalet.

Flertallet vil også peke på at det finnes opphavsrettslige problemer rundt bruken av dataspill i bibliotekene, som må finne sin løsning.

Samarbeid og fordeling av ansvar

Komiteen ser det som positivt at meldingen legger opp til et tettere samarbeid mellom ulike bibliotek, samtidig som den åpner for utvikling av ulike typer samarbeidsmodeller. Samtidig som samarbeidet mellom ulike bibliotek styrkes registrerer komiteen også at meldingen legger opp til klarere arbeidsdeling mellom de ulike bibliotekene og de ulike institusjonene som omtales i meldingen. Komiteen er enig i at det er nødvendig og ønskelig med en slik avklaring.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at nye løsninger når det gjelder organisering av folkebibliotekene skal bygge på frivillighet, og at det fortsatt skal være bibliotek i alle kommuner.

Komiteen registrerer at stimuleringsmidler til samarbeid og samordning kan bidra til at kommunene vil prøve ut forskjellige modeller for samarbeid. Komiteen ser det utelukkende som positivt at en ønsker et tettere samarbeid mellom ulike bibliotek – men det er viktig at mange typer modeller kan vurderes og prøves ut. I dag er kommunene bibliotekeiere for flere typer bibliotek, mange uten samhandling eller felles faglig styring. Det samme gjelder fylkeskommunene og staten. Derfor må det understrekes at det kreves samarbeidsløsninger på mange nivå for å kunne styrke tilbudet til publikum.

Komiteen registrerer at et kompetanseutviklingsprogram er en nødvendig satsing for å styrke bibliotekene. Bibliotekansatte i alle yrkeskategorier og fra alle deler av sektoren må være en del av et slikt kompetanseløft. Komiteen er kjent med at ABM-utvikling har utredet kompetansebehov i bibliotekene. Videre registrerer komiteen at Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet i fellesskap vil arbeide med utvikling av den samlede kompetansen i biblioteksektoren.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest mulig om å igangsette en kompetansereform gjennom et kompetanseutviklingsprogram for biblioteksektoren. Satsingen på et kompetanseutviklingsprogram skal gjelde for hele neste stortingsperiode, og tydeliggjøres gjennom en forpliktende opptrappingsplan."

Komiteen er positiv til at kommuner og fylkeskommuner utarbeider lokale og regionale bibliotekplaner. Komiteen mener at slike planer er et godt redskap for tildeling av utviklingsmidler sentralt eller regionalt.

Komiteen merker seg at departementet ikke går videre med innspillet fra bibliotekutredningen om en felles biblioteklov for alle bibliotek. Komiteen mener likevel som Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet at det kan være nødvendig med gjennomgang av eksisterende lovverk med tanke på å harmonisere lovverket til beste for brukerne. Komiteen merker seg derfor at departementet ønsker å fremme en sak om endringer i bibliotekloven.

Komiteens medlem fra Venstre viser i denne forbindelse til Venstres primære syn vedrørende dagens kulturlov. Venstre mener dagens kulturlov i for liten grad bidrar til forenkling og samling av dagens regelverk på kulturområdet. Venstre vil derfor gjennomgå dagens kulturlov og samle lovgivningen for bibliotek, arkiv og museer.

Komiteen mener det faktum at ca. 30 prosent av norske kommuner ikke har fagutdannet biblioteksjef, bekrefter at bibliotekloven av 1985 ikke har fungert godt nok. Komiteen er enig med departementet i at kompetansen blant personalet er en viktig faktor for å tilby en kvalitetsmessig, forsvarlig tjeneste.

Komiteen merker seg at meldingen tar til orde for å ta bort kravet om fylkesbibliotek i bibliotekloven.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke at bibliotekkompetansen i fylkeskommunen vil ha stor betydning for å realisere de målene som ligger i meldingen. Det bør derfor fortsatt være en forankring av fylkeskommunens oppgaver i lovverket, selv om oppgavene dreies mot utvikling og rådgivning. Flertallet er positiv til at det legges opp til frivillige samarbeidsavtaler mellom staten og fylkeskommunen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er kritisk til at Regjeringen vil fjerne kravet om fylkesbibliotek i bibliotekloven. Fylkesbibliotekene er viktige ressurs- og kompetansesentra, og verdifulle bidragsytere inn mot hele biblioteksektoren. Dette medlem mener fylkesbibliotekene bør styrkes som utviklingsaktører på flere områder. Selv om det i meldingen legges opp til at enkelte oppgaver skal ivaretas av fylkeskommunen, mener dette medlem at en lovforankring av fylkesbibliotekene er viktig for å sikre fortsatt gode bibliotektjenester på regionalt nivå.

Komiteen er tilfreds med departementets klare syn på at det er et sterkt behov for en overordnet nasjonal politikk på vesentlige områder innenfor bibliotekfeltet. Stortingsmeldingen tar fatt i, og fremmer forslag på en rekke slike områder, bl.a. formidling, digitalisering, kompetanseutvikling og tjenesteutvikling

Komiteen registrerer at departementet i meldingen tar til orde for å vurdere en endring av oppgavedelingen mellom ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket. Komiteen støtter departementet i at en avklaring av oppgavefordeling mellom ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket kan være naturlig.

Komiteen merker seg at meldingen vil styrke depotbiblioteket ved Nasjonalbiblioteket. Komiteen vil understreke at den viktigste delen av fjernlånet mellom norske folkebibliotek foregår mellom bibliotek på regionalt nivå. Komiteen registrerer at det vil bli tatt initiativ til å prøve ut nye leveringsmåter for bibliotekmateriale som for eksempel Bok-i-butikk. Komiteen vil peke på at den viktigste distribusjonskanalen for bibliotekmateriale er et godt utbygd nettverk av bibliotekavdelinger i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen av å opprettholde ABM-utvikling som et kompetanse- og utviklingsorgan, og er skeptisk til å tillegge flere oppgaver til Nasjonalbiblioteket som i utgangspunktet er naturlige for ABM-utvikling å inneha. Nasjonalbiblioteket skal i størst mulig grad være et operativt bibliotek, med enkelte nasjonale oppgaver.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker seg at Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet vil vurdere behovet for å evaluere grunnutdanningen i bibliotekfag på ny. Flertallet vil peke på at en grunnutdanning må tilpasses de dyptgripende endringsprosessene samfunnet er inne i som et resultat av den teknologiske utviklingen og hvordan dette påvirker brukeradferd og læringsbehov.

Flertallet har registrert at Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet i fellesskap vil vurdere et samarbeid om forskning og utvikling på arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet. Dette mener flertallet er viktig. Flertallet vil også peke på at bibliotek også grenser opp mot kultur-, medie- og kunnskapsforskning.

Biblioteket som møteplass, lærings- og kulturarena

Komiteen registrerer med tilfredshet at meldingen i sterk grad vektlegger bibliotekenes rolle som møteplasser og arenaer for læring og kultur. Komiteen merker seg at departementet vil videreutvikle bibliotekene som offentlige møtesteder. Komiteen mener det er viktig at overføringen til fylkeskommunen av forvaltningen av spillemidler til kulturbygg betyr at bibliotek inngår som en del av denne ordningen. Komiteen merker seg at også investeringsstøtte til mobile bibliotektjenester inngår i denne ordningen.

Komiteen er tilfreds med at det for å synliggjøre bibliotek med god funksjonalitet, møteplassfunksjon og gode samarbeidsløsninger, vil departementet opprette en ordning med modellbibliotek, som skal konkretiseres. Komiteen er også positiv til at det skal stimuleres til et sterkere samarbeid mellom bibliotekene og frivillig sektor.

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke betydningen av at det fra statlig hold legges til rette for at bibliotekene er teknologisk og bygningsmessig oppdaterte. Dette medlem mener det er nødvendig å få på plass et eget investeringsprogram for å ruste opp biblioteklokaler.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest mulig om å igangsette et investeringsprogram for biblioteklokaler. Satsingen på et investeringsprogram skal gjelde for hele neste stortingsperiode, og tydeliggjøres gjennom en forpliktende opptrappingsplan."

Komiteen vil framheve satsingen på leseår 2010 som start på et nasjonalt leseløft 2010–2014 som en svært viktig satsing. Komiteen vil i den forbindelse peke på St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining. Ein heilskapeleg norsk språkpolitikk, hvor det står at:

"I dag skortar det difor neppe på prosjekt og kampanjar av ulike slag på dette området. Utfordringa er å utnytta og samordna den kompetansen og dei røynslene som finst, slik at prosjekta blir vidareutvikla og kvaliteten på formidlingsproduksjonane aukar."

Komiteen mener at et nasjonalt leseår med hjelp av statlig koordinering og samarbeid av eksisterende tiltak og ordninger på tvers av ulike fagfelt, vil kunne imøtekomme dette. Et nasjonalt leseår må bygge på forskning om lesing og lesekunnskaper og rettes spesielt mot utsatte grupper. Komiteen ber om at departementet starter forarbeidet med et nasjonalt leseår 2010 så snart som mulig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er tilfreds med at det nå utnevnes en nasjonal aktør for litteratur i den kulturelle skolesekken. Norsk Forfattersentrum har lang erfaring med forfatterturneer og god regional dekning. Dette mener flertallet er positivt. Flertallet vil peke på at Norsk Forfattersentrum, representerer norske nålevende skjønnlitterære forfattere. Norsk Forfattersentrum må som nasjonal aktør for litteraturen i den kulturelle skolesekken (DKS) bidra til at også litteraturproduksjoner bygget på faglitteratur, utenlandsk litteratur og litteratur av avdøde forfattere kan formidles til elevene. I tillegg må det være et samspill med regionene for å ivareta spesielle behov, som for eksempel samiske litteraturproduksjoner i Nord-Norge. Dette er et nasjonalt ansvar som bør løses på regionalt nivå.

Komiteen har registrert at mange elever til nå har hatt gleden av å oppleve litteraturproduksjoner gjennom den kulturelle skolesekken. Målsettingen med litteraturproduksjoner har vært å presentere mangfoldet av litteraturen som en kunstform, også ved hjelp av tverrfaglige kunstopplevelser. Det være seg forfattere, fortellere, illustratører, animatører, filmskapere, ja hele bredden av formidlere har vært benyttet. Litteraturproduksjoner skal berøre, provosere og ikke minst engasjere som kunstform. Komiteen er kjent med at fylkeskommunene har lagt ned betydelig arbeid i å bygge opp et stort landsomfattende nettverk. Litteraturproduksjoner fra de ulike fylkene er videreformidlet til resten av landet. Fokuset har vært på elevens opplevelse av kunstformen litteratur. Dette er i tråd med intensjonen til St.meld. nr. 8 (2007–2008) Kulturell skulesekk for framtida, hvor det understrekes viktigheten av:

"den kulturelle skulesekken er kjernen i regjeringa sin politikk for kulturformidling til born og unge. Den kulturelle skulesekken skal medverke til at elevar i skulen får oppleve, gjere seg kjende med og utvikle forståing for profesjonelle kunst- og kulturuttrykk av alle slag."

Komiteen viser til at i dag er det slik at det i all hovudsak er fylkeskommunene som produserer de profesjonelle litteraturproduksjonene. Produksjoner hvor kunsten i litteraturen er i hovedfokus. Fylkeskommunenes fremste fortrinn er et stort produksjonsmiljø innenfor alle kunstarter, noe som tilfører litteraturfeltet større bredde, samtidig som litteraturens egenart ivaretas.

Komiteen vil understreke at på tross av at det nå opprettes en nasjonal aktør på litteraturfeltet, skal fylkeskommunene fortsatt ha rollen som profesjonell litteraturutvikler på lik linje med de andre kunstartene i den kulturelle skolesekken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at departementet vil undersøke nærmere om det er behov for klarere og bedre rammer for kultur- og litteraturformidling i bibliotekene. Flertallet vil peke på at folkebibliotekene også skal være en arena for kunstopplevelse for lesning og opplevelse.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil i denne sammenheng særlig trekke frem biblioteket som læringsarena, og da spesielt skolebibliotekenes viktige rolle. Dette flertallet har merket seg at Regjeringen har igangsatt et eget program for skolebibliotekutvikling og mener at dette vil bidra til faglig styrking av skolebiblioteksektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil i denne sammenheng særlig trekke frem biblioteket som læringsarena, og da spesielt skolebibliotekenes viktige rolle. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har igangsatt et eget program for skolebokutvikling, men mener at skolebibliotekene også må fylles med innhold. Skal bibliotekene være attraktive og stimulere til bruk og leselyst er det svært viktig at skolebibliotekene har et godt og oppdatert bokutvalg. Disse medlemmer er videre svært positiv til et forsterket samarbeid og evt. samlokaliseringer mellom folke- og skolebibliotek der dette er hensiktsmessig.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å utvide innkjøpsordningene for litteratur til å gjelde skolebibliotek i grunn- og videregående skole."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at dersom biblioteket reelt skal fungere som både kultur- og læringsarena, må også bibliotekenes bokutvalg reflektere dette. Disse medlemmer vil i denne sammenhengen særlig understreke betydningen av at man i større grad sikrer at bibliotekene har et godt utvalg av faglitteratur/sakprosa, tegneserier, utenlandskspråklig litteratur m.v.

I forhold til sakprosa vil disse medlemmer vise til at innkjøpsordningen for sakprosa ble opprettet så sent som i 2005. Innkjøpsordningen skal sikre utgivelser av ny norsk sakprosa og gi et godt tilbud til lånerne i folkebibliotekene. Ordningen er sjangerorientert og omfatter først og fremst essays, biografier, reiseskildringer og dokumentarlitteratur. I henhold til Regjeringens bevilgning i statsbudsjettet for 2009 vil det kunne kjøpes litt over seksti titler i 2009, noe disse medlemmer mener er for lite.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å bevilge ytterligere 6,8 mill. kroner, noe som ville muliggjort innkjøp av inntil 100 sakprosatitler i 2009. Dette medlem konstaterer at regjeringspartiene stemte mot Venstres forslag da statsbudsjettet for 2009 ble behandlet i Stortinget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at det er viktig at faglitteratur/sakprosa formidles på linje med den øvrige litteraturen som er omfattet av den statlige kulturpolitikken gjennom innkjøpsordningene, for eksempel skjønnlitteratur. Flertallet er kjent med at departementet vurderer en egnet måte for hvordan formidlingen av faglitteratur/sakprosa kan forsterkes i bibliotekene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener videre det er viktig at faglitteratur/sakprosa formidles på linje med den øvrige litteraturen som er omfattet av den statlige kulturpolitikken gjennom innkjøpsordningene, for eksempel skjønnlitteratur. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om hvordan sakprosa kan formidles på lik linje med den øvrige litteraturen som er omfattet av innkjøpsordningene."

Bibliotektjenester til alle

Komiteen mener at bibliotektjenester til alle er et bærende prinsipp i bibliotekpolitikken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er derfor tilfreds med at meldingen gir en fyldig omtale av bibliotektjenester til det samiske folket, til nasjonale minoriteter og til minoritetsspråklige.

Komiteen er også glad for den økte satsingen på fengselsbibliotek som har vært gjennomført de siste årene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer med tilfredshet at meldingen legger grunnlaget for at pasientbibliotekene også blir administrativt forankret i helsevesenet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen vil overføre ansvar for drift og finansiering av bibliotektjenester i helseinstitusjoner til helsevesenet. Disse medlemmer peker på at dette blant annet vil bety at Pasientbiblioteket på Rikshospitalet overføres fra Kultur- og kirkedepartementets budsjett og over til helsesektoren uten at midlene øremerkes. Disse medlemmer frykter at finansieringen av Pasientbiblioteket dermed settes i spill, og at tilbudet på sikt blir svekket eller lagt ned. Disse medlemmer ber Regjeringen sørge for at Pasientbiblioteket ved Rikshospitalet opprettholdes og videreutvikles.

Komiteen er glad for styrkingen av Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) og mener dette er det viktigste bibliotektilbudet til landets blinde og svaksynte. Komiteen er kjent med at lyd- og blindebiblioteket til KABB (Kristen arbeid blant blinde og svaksynte) gir et svært viktig og supplerende tilbud til denne gruppen. KABBs utgivelser kommer i tillegg til tilbudet fra NLB og er derfor en naturlig del av det samlede nasjonale tilbudet av bibliotektjenester til blinde og svaksynte.

Komiteen viser til at barn, unge og voksne som helt eller delvis mangler tale, har behov for alternative kommunikasjonsformer for å uttrykke seg og gjøre seg forstått. Komiteen viser til at det under behandlingen av stortingsmeldingen om språk ble tatt opp at en halv prosent av Norges befolkning mangler talespråk på grunn av medfødt eller tidlig ervervet skade, som for eksempel slagpasienter eller ofre for trafikkulykker. Mange med cerebral parese, muskelsykdommer, autisme og andre utviklingsmessige vansker, har verken tale eller motorikk til å mestre tale- eller tegnspråk, men har ofte normal språkforståing og samme behov – om ikke større behov enn andre – for å kunne kommunisere. For mange av disse er alternativ eller supplerende kommunikasjon (ASK) det eneste alternativet. Komiteen ber om at det også blir vurdert om et tilbud til denne gruppen inngår som en del av et nasjonalt bibliotektilbud. Komiteen viser i den forbindelse også til Innst. S. nr. 239 (2008–2009), innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:72 (2008–2009).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at det er nødvendig å styrke bibliotekene som bidragsytere i inkludering, integrering og kulturelt mangfold. Det flerspråklige bibliotek (DFB) yter viktige bidrag til hele sektoren på dette området. Gjennom denne tjenesten kan alle bibliotek yte bedre tjeneste til sine brukere.

Komiteen er også gjort kjent med at det har sneket seg inn en feil om utlånstallene til Det flerspråklige bibliotek (DFB) i meldingen. Under punkt 12.4.2 om Det flerspråklige bibliotek står det på side 43 at avdelingen har hatt en nedgang i utlånet i 2007. De korrekte tallene er en økning på 11 prosent i Oslo og 8 prosent i resten av landet – altså en kraftig oppgang. I 2008 var økningen av utlånet i Oslo på 0,5 prosent og til resten av landet på hele 10 prosent.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene i Fremskrittspartiet, er kjent med at prosjektet norsk-russisk bibliotek- og infomasjonstjeneste ved Sør-Varanger bibliotek i Kirkenes har vært en suksess, og at prosjektet ofte framholdes som et godt eksempel på hvordan bilateralt kulturarbeid kan drives. Kontakten og samarbeid over grensene i nord øker, og det er derfor viktig å styrke det norsk-russiske samarbeidet om bibliotektjenester, og utvikle tilbudet i takt med behovet i regionen. Et sterkere grenseregionalt biblioteksamarbeid bør bli en viktig del av den norsk-russiske kulturhandlingsplanen. Flertallet ber departementet vurdere om det nasjonale ansvaret for russisk litteratur bør legges til Sør-Varanger bibliotek.

Komiteen har blitt gjort oppmerksom på at gjennom "Bok til alle"-nettverket, som er organisert av organisasjonen "Leser søker bok" (LSB), har folkebibliotekene fått en ressurs for å nå fram til dem som ikke er gode til å lese, enten fordi de har et annet morsmål eller fordi de har lesevansker eller er uvante lesere. Nettverket omfatter om lag 150 folke- og fengselsbibliotek, med LSB som sentral organisator og leverandør av bøker, faglig kompetanse og praktisk hjelp for å nå ut til målgruppene. I takt med opptrappingsplanen for fengselsbibliotek er LSB i ferd med å inkludere alle fengselsbibliotek i "Bok til alle"-nettverket i løpet av 2010. I tillegg har 18 fylkesbibliotek gjennom avtaler med LSB tatt på seg rollen som regional utviklingsaktør i "Bok til alle"-arbeidet. Alle partene forplikter seg til samarbeid for å gi et godt boktilbud og drive omfattende formidling overfor for eksempel minoritetsspråklige, dyslektikere, leseuvante, folk med ADHD og alle andre som sliter med å lese.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understereke at det er viktig å videreutvikle det systematiske utviklingsarbeidet til "Leser søker bok" for at bibliotekene skal gi et godt bibliotektilbud til minoritetsspråklige.

Komiteen er kjent med at Norsk teaterråd driver Dramas – Norges eneste manusbibliotek på nett. Dramas ble lansert i 1999 og skulle være et tilbud om utlån, rådgivning og rettighetsklarering til landets amatørteatergrupper. Dramas tilbyr nå de samme tjenestene til frie grupper, studenter, kulturskoler, grunnskoler, videregående skoler, høyskoler og andre innenfor det frivillige kulturfeltet. Komiteen mener dette er et viktig tilbud til hele landet og mener at tilbudet bør kunne videreutvikles.

Komiteen er kjent med at det flere steder er opprettet "transportbibliotek" som et samarbeid mellom bl.a. lokale bibliotek og organisasjonene i næringen. Komiteen mener denne typen arbeidsplassbibliotek er spennende satsinger og kan være modeller for videre satsing på bibliotektjenester på arbeidsplasser.

Stortinget
0026 Oslo
Sentralbord 23 31 30 50

Stortingets
informasjonstjeneste
Telefon 23 31 33 33

 

Ansvarlig redaktør: Eli Pauline Fiskvik
Nettredaktør: Lars Henie Barstad
Om stortinget.no  Åpne data på Stortinget