Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
"I
Stortinget ber Regjeringen sikre at forebygging og
rusfrihet legges til grunn som hovedprinsippene i norsk ruspolitikk.
II
Stortinget ber Regjeringen sikre at det på nasjonalt
plan og varig basis blir gjennomført en nulltoleranselinje overfor
alle former for narkotikaomsetning.
III
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett fremme forslag om en sterkere satsing
på helhetlig rusbehandling og oppfølging.
IV
Stortinget ber Regjeringen om ikke å forlenge sprøyteromloven.
V
Stortinget ber Regjeringen øke den norske innsatsen
i internasjonalt narkotikaarbeid og i arbeidet med WHOs globale
alkoholstrategi.
VI
Stortinget ber Regjeringen intensivere det narkotikaforebyggende
arbeidet gjennom å etablere et ANT-arbeid etter svensk modell, med
kommunale, fylkeskommunale og statlige forebyggende tiltak, i nært
samarbeid med frivillige organisasjoner, rettet særlig mot barn
og unge."
Forslagsstillerne viser til at Norge på mange
områder har bedre resultater i narkotikapolitikken enn mange andre
land, men framholder at norsk narkotikapolitikk også har utfordringer.
De viser bl.a. til at Sverige jevnt over har hatt lavere misbruk
og langt færre overdosedødsfall enn Norge. Det påpekes at Sverige
skiller seg fra Norge ved at landet har en strengere håndheving
av narkotikalovgivningen, og at landet i tillegg bruker store ressurser
på svært målrettet forebygging og helhetlig behandling og oppfølging.
Forslagsstillerne mener at Regjeringen bør lære av Sverige, og at
norsk politi i likhet med svenskene må innføre nulltoleranse for
kjøp og salg av narkotika.
Det framholdes at den norske innsatsen i internasjonalt
narkotikaarbeid og i WHOs globale alkoholstrategi må økes.
Forslagsstillerne mener videre at det trengs
en langt sterkere satsing på avrusing, behandling og oppfølging,
og ser private, ideelle institusjoner som et verdifullt supplement
og korrektiv til de offentlige tjenestene.
Forslagsstillerne mener at det offentlige hjelpeapparatet
ikke bør legge til rette for bruk av narkotika, slik ordningen med
sprøyterom innebærer, og at midler som nå nyttes til dette, heller
bør benyttes til behandlingsrettede tilbud, helsetiltak som tar
sikte på å bistå den enkelte til å bli rusfri eller forbedre sin
livssituasjon, eller lavterskel helsetilbud og omsorgstiltak som
har som hovedmål å redusere skadevirkningene ved rusmiddelmisbruk
og ikke opprettholde rusmiddelmisbruk.
Forslagsstillerne mener at erfaringene fra heroinstøttet
behandling i Europa viser at dette ikke er en god prioritering i
Norge.
Det understrekes at det er viktig ikke å gi
opp troen på at det enkelte menneske kan bli rusfritt, og at det
derfor må satses på en helhetlig narkotikapolitikk med forebygging,
behandling og oppfølging i egen bolig, fritid, arbeid og nettverk.
Forslagsstillerne mener at forebygging og rusfrihet
må legges til grunn som hovedprinsippene i den norske narkotikapolitikken,
og at det forebyggende narkotikaarbeidet må intensiveres. Det vises
til at det i Sverige er satset på såkalt ANT-arbeid: en langsiktig
og permanent struktur for samhandling og samordning av det narkotikaforebyggende
arbeidet, og forslagsstillerne mener at et tilsvarende målrettet
og langsiktig arbeid bør etableres i Norge.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen og
Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis
Giltun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja
Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, fra
Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold
Vedum, og fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, er grunnleggende enig
i behovet for opptrapping på rusfeltet og i at økt satsing på forebygging
må utgjøre en viktig del av dette. Ruspolitikken må legge vekt på både
målrettet forebyggende arbeid for å forhindre at mennesker blir
rusmiddelavhengige, bedre behandling for dem som er i rusmiddelavhengighet
og å skape rammer for et verdig liv.
Komiteen viser til komitémerknadene
i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2008–2009), kap. 726 post 70, der en
samlet komité bl.a. omtaler spørsmål som vedrører opprettelse av
akuttmottak for rusmiddelavhengige, ettervern, rehabiliteringstilbud
og rusmestringsenheter i fengsler.
Komiteen mener videre at forebygging
i bred forstand må inkludere mange politikkområder, herunder gode
oppvekstmiljø, tilgjengelige kultur- og fritidstilbud og gode betingelser
for frivillige lag og organisasjoner. Komiteen viser
til at for eksempel levekårsundersøkelser kan gi viktig kunnskap
om behov for spesiell innsats innenfor for eksempel helsetjenester,
skole og barnevern i områder med særlige utfordringer.
Komiteen viser videre til Opptrappingsplanen for
rusfeltet og vedlagte brev fra statsråd Bjarne Håkon Hanssen til
helse- og omsorgskomiteen, datert 29. mai 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets forslag Dokument nr. 8:73 (2008–2009) hvor Fremskrittspartiet
fremmer en helhetlig rusomsorgsplan med 54 konkrete forslag til
forbedring av rusomsorgen i Norge; et forslag som både tar for seg
den forebyggende siden, den behandlende siden, rehabilitering og
habilitering, den sosialøkonomiske delen og den viktige samfunnsinkluderende
delen – tilbake til samfunnet for rusmiddelmisbrukeren.
Forslagene tar for seg alle grupper innen alkohol-
og rusmiddelavhengige og gir en helhetlig rusomsorg, med enkeltindividet
i fokus.
Komiteen har følgende
merknader til de enkelte forslagene:
Komiteen understreker
at forebygging og menneskeverd må legges til grunn i ruspolitikken,
og støtter intensjonen om at forebygging må være en grunnleggende
del av norsk ruspolitikk. Det er behov for både generelle og målrettete
forebyggingsstrategier. Komiteen mener aktivitet
og mestring er grunnleggende stikkord for god forebygging.
Komiteen mener troen på enkeltmennesket
alltid må ligge til grunn i rusbehandlingen. Alle kan bli rusfrie,
og det må være utgangspunktet. Dersom skadereduksjon blir det eneste
målet, kan det oppfattes som et signal om at ingen tror en kan komme
ut av rusavhengigheten. Det vil også være et brudd med FNs narkotikakonvensjon som
forbyr produksjon, omsetting, besittelse og bruk av narkotika.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at rusomsorg innholder mange dimensjoner, og selv om alle partier
har som intensjon at forebygging og rusfrihet skal legges til grunn,
må også samfunnet forholde seg til den verdenen som rusmiddelmisbrukeren
befinner seg i, og til at mange aldri vil bli i stand til å bli helt
rusfri. Mangfoldet i tilbudet til rusmiddelavhengige er av den største
betydning. Det å skille behandlingstilbud ut ifra kriterier om at rusfrihet
skal legges til grunn for behandling, som forslagsstillerne gjør
i dette dokumentet, vil ikke bare innsnevre samfunnets kapasitet
til å gi hjelp, men føre til at mange tungt rusmiddelavhengige vil
ramle på utsiden av ethvert adekvat behandlingstilbud, noe som til
syvende og sist vil svekke de rusmiddelavhengiges situasjon og behandlingstilbud.
Disse medlemmer mener forebyggende
arbeid er viktig og finner det meget underlig at regjeringspartiene
ikke har videreført sin økonomiske støtte til Ungdom mot Narkotika,
som over år har bidradd på en effektiv og god måte med å spre opplysning
og informasjon på området overfor annen ungdom.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sikre at forebygging og
rusfrihet legges til grunn som hovedprinsippene i norsk ruspolitikk."
Komiteen viser til
at narkotika er forbudt, og at det innebærer nulltoleranse for alt
salg av narkotika. Komiteen mener det er potensial
til å gjøre mer for å hindre innførsel, transport og salg av narkotika,
at dette må være et prioritert område, og at det særlig bør settes
inn ressurser for å forhindre rekruttering i tilknytning til skoler, ungdomstilbud,
og andre oppholdssteder for ungdom. Komiteen understreker
også betydningen av god dialog mellom helse- og justismyndigheter,
helsevesen og politi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
selvfølgelig enige i en nulltoleranselinje overfor alle former for narkotikaomsetning,
men vil samtidig vise til at noe av det enkleste Stortinget gjør,
er å vedta ulike holdninger politisk uten å følge det opp i praksis.
Skal Stortinget opprettholde legitimitet gjennom denne typen vedtak,
må det følges opp med praktisk politikk. Fremskrittspartiet har gang
etter gang fremmet forslag om økte bevilgninger til både politietaten
og til tollvesenet for bekjempelse av organisert kriminalitet og
narkotikasmugling til Norge uten at noen politiske partier har støttet
Fremskrittspartiets forslag. Det er kun gjennom denne type aktiv
bekjempelse av organisert kriminalitet at narkotikasmugling kan stoppes,
og da finner disse medlemmer det underlig at man
i forslaget tar til orde for bekjempelse av narkotika, uten at man
ønsker å prioritere politiet og tollvesenet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sikre at det på
nasjonalt plan og varig basis blir gjennomført en nulltoleranselinje
overfor alle former for narkotikaomsetning."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Venstre, støtter intensjonene og mener
det er behov for mer helhetlige pasientforløp med sammenheng mellom
forebygging, avrusing, behandling, rehabilitering og oppfølging.
Komiteen mener det
også er viktig med bedre samhandling mellom rus, psykiatri og tilrettelagte
arbeids- og opplæringstilbud.
Komiteen viser til at Regjeringen
la fram Revidert nasjonalbudsjett for 2009 15. mai 2009. Komiteen forutsetter
at en videre opptrapping av midlene til rusfeltet må behandles i
forbindelse med statsbudsjettet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er skuffet over at Regjeringen ikke fremmet forslag om en sterkere
satsing på rusbehandling i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2009, når det er lange ventetider til rusbehandling og en rekke fristbrudd
på behandling for rusmiddelavhengige. Å øke behandlingskapasiteten
er fullt ut mulig når det står ledige plasser i ideelle institusjoner.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2010 fremme forslag om en sterkere satsing på helhetlig rusbehandling
og oppfølging."
Komiteen viser til
at komiteen 4. juni 2009 avga innstilling til Ot.prp. nr. 59 (2008–2009) (sprøyteromsloven). Komiteen viser
til at spørsmål som vedrører forlengelse av sprøyteromsloven, ble
behandlet i denne forbindelse, og viser til de respektive partiers
merknader i Innst. O. nr. 109 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Ot.prp. nr. 59 (2008–2009) om lov om endringer i den midlertidige
sprøyteromslov, hvor sprøyterom som har vært en midlertidig ordning
i fem år, blir foreslått gjort permanent. Slik disse medlemmer ser
det, er sprøyterom ett av mange tilbud som samfunnet bør yte overfor
en av de svakeste gruppene i samfunnet. Det å ville gi trygghet
for opiatavhengige og gi en grad av verdighet til en svakere stilt
gruppe mennesker som har langt større problemer enn folk flest,
er humant. For ingen vil vel tilbake til overdosedødstallene Norge
opplevde rundt årtusenskiftet.
Komiteen mener det
må arbeides kontinuerlig og offensivt for å hindre produksjon, innførsel og
omsetning av narkotika. Komiteen viser videre til
brev fra statsråd Bjarne Håkon Hanssen der det redegjøres for Regjeringens
internasjonale narkotikaarbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er avgjørende
med internasjonal innsats for å få gjennomslag for begrensninger
i tilgang til alkohol for å redusere alkoholrelaterte skader.
Flertallet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen øke den norske innsatsen
i internasjonalt narkotikaarbeid og i arbeidet med WHOs globale
alkoholstrategi."
Komiteen viser til
statsrådens brev der det blant annet heter:
"Både ANT-modellen fra Sverige og KRAM-modellen fra
Danmark er eksempler på forebyggingsmodeller som ser de største
folkehelseutfordringene i sammenheng."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener Regjeringen bør intensivere det rusforebyggende
arbeidet, blant annet gjennom iverksetting av ANT-arbeid etter svensk
modell.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen intensivere det narkotikaforebyggende
arbeidet gjennom å etablere et ANT-arbeid etter svensk modell, med kommunale,
fylkeskommunale og statlige forebyggende tiltak, i nært samarbeid
med frivillige organisasjoner, rettet særlig mot barn og unge."
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen sikre at forebygging og
rusfrihet legges til grunn som hovedprinsippene i norsk ruspolitikk.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen sikre at det på nasjonalt
plan og varig basis blir gjennomført en nulltoleranselinje overfor
alle former for narkotikaomsetning.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen intensivere det narkotikaforebyggende
arbeidet gjennom å etablere et ANT-arbeid etter svensk modell, med
kommunale, fylkeskommunale og statlige forebyggende tiltak, i nært
samarbeid med frivillige organisasjoner, rettet særlig mot barn
og unge.
Komiteens tilråding til I fremmes av en samlet komité.
Komiteens tilråding til II fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk
Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
I
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2010 fremme forslag om en sterkere satsing på helhetlig rusbehandling
og oppfølging.
II
Stortinget ber Regjeringen øke den norske innsatsen
i internasjonalt narkotikaarbeid og i arbeidet med WHOs globale
alkoholstrategi.
Jeg viser til brev av 29. april 2009, der helse-
og omsorgskomiteen ber om min uttalelse til representantforslag
nr. 8:79 (2008–2009) fra representantene Åse Gunhild Woie Duesund,
Laila Dåvøy, Dagfinn Høybråten og Hans Olav Syversen.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
I. | Stortinget ber Regjeringen
sikre at forebygging og rusfrihet legges til grunn som hovedprinsippene
i norsk ruspolitikk. |
II. | Stortinget ber Regjeringen
sikre at det på nasjonalt plan og varig basis blir gjennomført en
nulltoleranselinje overfor alle former for narkotikaomsetning. |
III. | Stortinget ber Regjeringen
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett fremme forslag om en
sterkere satsing på helhetlig rusbehandling og oppfølging. |
IV. | Stortinget ber Regjeringen
om ikke å forlenge sprøyteromloven. |
V. | Stortinget ber Regjeringen
øke den norske innsatsen i internasjonalt narkotikaarbeid og i arbeidet
med WHOs globale alkoholstrategi. |
VI: | Stortinget ber Regjeringen intensivere det narkotikaforebyggende
arbeidet gjennom å etablere et ANT-arbeid etter svensk modell, med
kommunale, fylkeskommunale og statlige forebyggende tiltak, i nært
samarbeid med frivillige organisasjoner, rettet særlig mot barn
og unge. |
Regjeringen la høsten 2007 fram Opptrappingsplan
for rusfeltet med tiltak innen forebygging, behandling og rehabilitering,
i tillegg til satsing på forskning og kompetanse. Opptrappingsplanen
danner rammene for Regjeringens politikk på området. Opptrappingsplanen
har et bredt anlagt samfunnsperspektiv på utfordringene på rusfeltet.
Rusfeltet er styrket med mer enn 700 millioner kroner i løpet av
planperioden.
Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet
har i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne-
og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og politidepartementet,
Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet og
Utenriksdepartementet iverksatt en rekke målrettede tiltak. 74 prosent
av tiltakene i planen er påbegynt. Iverksetting og gjennomføring
av Opptrappingsplanen vil ta tid – målet er at alle tiltakene skal
være gjennomført eller igangsatt innen 2010.
Jeg vil nedenfor gå nærmere inn på de seks forslagene:
Regjeringen holder fast ved visjonen om et samfunn
fritt for misbruk av narkotika.
Det overordnede målet for norsk rusmiddelpolitikk
er å redusere de negative konsekvensene rusmiddelbruk har for enkeltpersoner
og for samfunn. Omfanget av negative sosiale og helsemessige konsekvenser,
herunder sykdom og ulykker, øker når forbruket av rusmidler øker. Derfor
er det et mål å redusere befolkningens samlede forbruk av rusmidler.
Forebygging som hindrer skadelig bruk av alkohol
og rekruttering til narkotikabruk, er en forutsetning for en vellykket
ruspolitikk. I Norge framhever vi tiltak for å hindre at barn og
unge begynner å bruke rusmidler, særlig gjelder dette rekruttering
til miljøer med narkotikabruk. Det er nødvendig å satse både på
tverretatlig og tverrfaglig samarbeid, formell og uformell opplæring
og informasjon, for å styrke forebyggende tiltak overfor barn og
unge.
Størst effekt har universelle forebyggingsstrategier
som retter seg mot hele befolkningen, ved hjelp av regelverk og
kontroll. Fra alkoholpolitikken vet vi at befolkningsrettede regulatoriske tiltak
som aldersgrenser, begrensede salgs- og skjenketider og monopolordning
har en dokumentert effekt på forbruket.
Et folkehelseperspektiv må suppleres med selektive
tiltak rettet mot særlig utsatte grupper. Forebygging omfatter også
tiltak rettet mot personer som allerede har pådratt seg skade, for
å begrense og om mulig reversere disse skadene. Også slike indikative
tiltak må inngå i en effektiv forebyggingspolitikk.
Alle som har et rusmiddelproblem, har rett til
et verdig liv og til å møtes med respekt av samfunn og behandlingsapparat.
Samtidig skal forebyggende tiltak, en restriktiv narkotikapolitikk
og kunnskapsbaserte strategier legges til grunn for ruspolitikken.
Narkotikaomsetning er og skal være forbudt. Norge
skal fremme en restriktiv narkotikapolitikk, som samtidig opprettholder
en grunnleggende menneskevennlig tilnærming, som tar hånd om de
svakeste og som er forankret i FNs menneskerettig-hetslovgivning.
Politiets plan mot narkotikakriminalitet videreføres.
I denne sammenheng er politiets innsats mot brukermiljøene vesentlig.
I Oslo er for eksempel innsatsen overfor åpne rusmiljøer intensivert,
bl.a. ved satsing på synlig politi og tilstedeværelse ved Akerselva,
nedre Grünerløkka og Oslo sentrum for øvrig.
De årlige bevilgningene til rusfeltet er styrket med
over 700 millioner kroner i denne stortingsperioden. Dette er den
sterkeste satsingen på helhetlig forebygging, behandling og oppfølging på
rusfeltet i Norge noen sinne. De tiltakene i opptrappingsplanen
som skal iverksettes i 2009, ivaretas av de budsjettmessige styrkinger
som allerede er vedtatt.
Regjeringen har i Ot.prp. nr. 59 (2008-2009) fremmet
forslag om endringer i den midlertidige sprøyteromsloven med sikte
på å videreføre loven på permanent basis. Med en permanent sprøyteromslov
gis kommuner som ønsker det, rettslig grunnlag for å kunne etablere
sprøyterom.
Det holdes fast ved hovedformålet om behandling
og rehabilitering. Men det erkjennes også at selv om det tilbys
behandling og rehabilitering til mennesker med rusmiddel-avhengighet,
vil det være noen som i perioder eller over tid ikke vil være motivert
for behandling, eller som ikke klarer å nyttiggjøre seg behandlingen.
Disse skal også ha hjelp. Denne gruppen vil i stor grad gjenkjennes
ved langvarig og vedvarende skadelig injiserende narkotikabruk.
Mange vil være i en fysisk og psykisk svært dårlig forfatning,
og mange vil ha flere avbrutte behandlingsforsøk bak seg. Dette
fremtvinger et spørsmål om hvilke alternativer denne gruppen skal
tilbys, og hvordan den nasjonale narkotikapolitikken skal relateres
til de forpliktelser Norge har i henhold til internasjonale helsekonvensjoner.
Det presiseres at det er denne avgrensede gruppen mennesker som
sprøyteromsordningen retter seg mot.
Sprøyteromsordningen er ikke et fristed for ulovlig
bruk av narkotika. Bruk av narkotika er, og vil fortsatt være,
forbudt - også i sprøyteromsordningen. Når det likevel straffritt
skal kunne injiseres én brukerdose heroin i sprøyterommet, er det
for å legge til rette for mindre helseskadelig injeksjonspraksis
og øke tilgjengeligheten til helsehjelp og informasjon om hjelpeapparatet
for målgruppen. Erfaringene tilsier at målgruppen vil benytte narkotika uavhengig
av om man har et sprøyterom eller ikke.
Sprøyteromsordningen skal ikke erstatte tiltak som
retter seg mot forebygging og rehabilitering, men være et supplement
i en helhetlig tiltakskjede for dem som har store vanskeligheter
med å komme seg ut av sin narkotikaavhengighet, og som har omfattende
behov for ulike tjenester og tilbud for å bedre sin livssituasjon
og helsetilstand.
Regjeringen arbeider målrettet med internasjonalt
narkotikaarbeid. Regjeringen har nylig utarbeidet et posisjonsnotat
om norsk narkotikapolitikk. Dette skal gi føringer for representanter
for norske myndigheter i internasjonale fora. Som et tillegg til
posisjonsnotatet utarbeider Helse- og omsorgsdepartementet en strategi
for hvordan Norges posisjoner best kan fremmes og ivaretas. Dette
skal sikre at Norge bidrar til et fortsatt forpliktende og langsiktig
internasjonalt narkotikasamarbeid.
De nordiske landene er i ferd med å utarbeide
et resolusjonsforslag om forebygging av narkotika til møtet i FNs
narkotikakommisjon i mars 2010. Dette arbeidet er en oppfølging
av FNs høynivåmøte om narkotika i mars 2009.
Den internasjonale handelen med narkotika er
en vesentlig del av den organiserte, grenseoverskridende kriminaliteten.
Kampen mot organisert kriminalitet skal prioriteres. Dette skal gjøres
gjennom internasjonalt politisamarbeid, foruten samarbeidet i FNs
Narkotikakommisjon, Europarådet, OSSE-samarbeidet og Norges engasjement
i Paris Pact-samarbeidet. Spesielt er det nødvendig å videreutvikle
samarbeidet med land som er sentrale i illegal produksjon og smugling
av narkotika, bestemt for det norske markedet, slik at man internasjonalt
kan styrke bekjempelsen av narkotikakriminalitet og hindre misbruk
innenlands.
De nordiske sosial- og helseministre vedtok
i november 2004 å inngå et løpende samarbeid om alkoholpolitiske
spørsmål som kommer opp i internasjonale organer. Etter at dette
samarbeidet ble innledet, har EU vedtatt sin første alkoholpolitiske
strategi, WHO har vedtatt to resolusjoner om skadelig bruk av alkohol
og WHO-EURO har vedtatt et rammeverk for arbeidet i Europa-regionen
om alkoholrelaterte sykdommer og skader. I 2008 vedtok Nordisk ministerråd
å organisere samarbeidet gjennom en fast tjenestemannsgruppe for
alkoholpolitiske spørsmål.
WHO forbereder nå arbeidet med en global alkoholstrategi
som vil bli behandlet på verdens helseforsamling i 2010. Norge deltar
aktivt i forberedelsesarbeidet og er bl.a. medarrangør av en WHO-fagkonferanse
som Sverige er vertskap for i september 2009.
Opptrappingsplanen for rusfeltet løper til og med
2010. Planen skal avløses av en ny, langsiktig strategi som ser
helhetlig på utfordringene på feltet. Det er viktig å bygge videre
på erfaringene fra opptrappingsplanen. Mange av tiltakene evalueres
uavhengig av hverandre, og jeg vil sørge for en samlet gjennomgang
av erfaringene med planen. Samtidig er det viktig å ta med erfaringer
fra andre lands ruspolitikk. Både ANT-modellen fra Sverige og KRAM-modellen
fra Danmark er eksempler på forebyggings-modeller som ser de største
folkehelseutfordringene i sammenheng.
Jeg ser at representantene har tatt opp en rekke sentrale
problemstillinger på feltet. Jeg vil i arbeidet med en ny strategi
som skal etterfølge opptrappingsplanen, legge vekt på en bred involvering
av alle berørte parter, herunder brukere, pårørende, frivillige
aktører, fastleger, helseforetak, kommuner og private aktører.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 9. juni 2009
Harald T. Nesvik |
Dag Ole Teigen |
leder |
ordfører |