Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å
1. Bidra til økt kunnskap
om biomedisinsk behandling av barn med autisme, blant annet gjennom
økte bevilgninger til forskning på området.
2. Sikre at helsetjenesten har kompetanse
om biomedisinsk behandling for mennesker med autisme.
3. Sørge for at barn med autisme får et
bedre tilbud om utredning og behandling av somatiske helseplager.
4. Opprette en tverrfaglig arbeidsgruppe
som skal bidra til et bedre behandlingstilbud av barn med autisme.
5. Etablere arenaer for samarbeid, forskning
og erfaringsutveksling om autisme.
6. Vurdere om det skal opprettes egne spesialisthjemler
innen biomedisin som kan bidra til bedre behandling for mennesker
med autisme."
Forslagsstillerne viser til en rapport fra SINTEF publisert
2. september 2008 som indikerer at opp til 70 av 10 000 personer
kan ha en autismespekterdiagnose. Diagnosen er fire ganger så vanlig
hos gutter som hos jenter. I Norge betyr dette at 1 av 114 gutter
kan ha diagnosen innen autismespekteret.
Det påpekes at det i Norge i dag ikke finnes tilfredsstillende
tilbud om systematisk kartlegging av de underliggende medisinske
problem som barn med autisme har, og at det av det følger at det
heller ikke er et godt nok tilbud i Norge om medisinsk oppfølging
av barna.
Forslagsstillerne mener det er nødvendig å styrke
tilbudet om medisinsk utredning og behandling av barn med autisme
for å bedre deres helse og livskvalitet.
Det vises til at Autismeforeningen vil stimulere til
forskning på autisme, og at biomedisinsk forskning, utredning og
behandling er områder der foreningen mener at innsatsen bør styrkes.
Autismeforeningen ønsker at det bevilges midler til videreutdanning
av helsepersonell og opprettelse av spesialistlegehjemler til biomedisinsk behandling
av mennesker med autisme basert på vitenskapelige forskningsresultater.
Det vises til anbefalinger fra Europarådet
om at det skal satses på forskning som støtter utdanning, behandling
og inkluderende tiltak for bedre løsninger og resultater hos barn
med autisme, og til at FN legger vekt på betydningen av tidlig diagnostisering
og adferdsanalytisk intervensjon.
Forslagsstillerne mener tidlig diagnostisering, intervensjon
og behandling kan innebære store samfunnsmessige innsparinger og
gi barn med autisme muligheten til en fremtid som bidragsytere i
samfunnet.
Forslagsstillerne understreker spesielt betydningen
av økt kunnskap om biomedisinsk behandling for å sikre at barn med
autisme får et godt tilbud om utredning og behandling.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen og
Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis
Giltun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja
Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, fra
Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold
Vedum, og fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, støtter forslagsstillernes
ønske om å få et bedret tilbud til barn med autisme bl.a. basert
på økt forskning om ulike problemstillinger knyttet til denne gruppen.
Komiteen viser til at foreldre
med autistiske barn i organisasjonen "Vår Vei" har tatt initiativ til
forslaget om bedre forskning rundt biomedisinsk behandling, basert
på egne erfaringer med helsetjenesten. Autismeforeningen støtter
også forslaget om å styrke kunnskapsgrunnlaget på dette området.
Foreningene har påpekt mangelfull behandling og oppfølging av barn
med autisme. Videre viser komiteen til daværende
helse- og omsorgsminister Sylvia Brustads svar til representanten
Giltun på spørsmål nr. 920 og 921 (2007–2008), der statsråden uttaler
at tjenestetilbudet til pasienter med autisme har vært under omstilling
med sikte på å styrke tilbudet. Komiteen støtter
statsrådens vurdering og mener at helsetjenesten fortsatt må prioritere
å styrke tilbudet til denne pasientgruppen.
Videre viser komiteen til at
statsråden i samme svar uttalte at det er behov for mer kunnskap
om betydningen av biologiske og biokjemiske faktorer for autismebarnas
helse og livskvalitet, og at det er iverksatt en kunnskapsoppsummering om
dette i regi av Helsedirektoratet. Komiteen er enig
med tidligere helse- og omsorgsminister Brustad i at det er behov
for mer kunnskap på området.
På bakgrunn av dette fremmer komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Høyre følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen
1. bidra til økt kunnskap
om biomedisinsk behandling av barn med autisme, blant annet gjennom økte
bevilgninger til forskning på området,
2. sikre at helsetjenesten har kompetanse
om biomedisinsk behandling for mennesker med autisme,
3. sørge for at barn med autisme får et
bedre tilbud om utredning og behandling av somatiske helseplager,
4. opprette en tverrfaglig arbeidsgruppe
som skal bidra til et bedre behandlingstilbud av barn med autisme,
5. etablere arenaer for samarbeid, forskning
og erfaringsutveksling om autisme,
6. vurdere om det skal opprettes egne spesialisthjemler
innen biomedisin som kan bidra til bedre behandling for mennesker
med autisme."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, mener det vil være betenkelig om
Stortinget på grunnlag av framstillingen i dokumentet skal peke
ut for eksempel biomedisinsk behandling som et særlig satsingsområde for
økt forskning og kompetanseoppbygging. Flertallet er
blitt kjent med at man innenfor norske fagmiljø med barn med autisme
som spesialitet mener det mangler vitenskapelig dokumentasjon for
påstander i forslaget om årsaker til utvikling av autisme. Flertallet er
videre kjent med at internasjonal forskning nå i større grad fokuserer
på at autisme ikke innebærer én tilstand, men heller utgjør en svært
sammensatt gruppe og hvor en vil finne ulike årsaksforhold for ulike
undergrupper innen spekteret.
Flertallet vil peke på at Folkehelseinstituttets forskningsprosjekt
om årsaker til autisme (ABC-studien) er en del av den norske Mor-og-barn-undersøkelsen
og drives i samarbeid med Columbia University i New York. Flertallet anser
at dette arbeidet er et eksempel på systematisk og god tilnærming
til denne viktige problemstillingen. Flertallet vil
også peke på at Nasjonal kompetanseenhet for autisme (opprettet
i 1999 og overflyttet fra Universitetet til Rikshospitalet i 2006)
har en landsomfattende funksjon og driver og koordinerer kompetanseoppbygging, fagutvikling
og forskning for å bedre tjenestetilbudet for mennesker med autismeforstyrrelser. Flertallet mener
det er viktig at kompetanseenhetens erfaringer sammen med synspunkt fra
pasienter og pårørende legges til grunn når departementet og Stortinget
skal avgjøre hvor en økt innsats skal settes inn.
Flertallet støtter synspunktene
og argumentene i dokumentet om betydningen av tidlig diagnose og
mener disse må legges til grunn av departementet i det videre arbeid.
Flertallet foreslår på denne
bakgrunn at Dokument nr. 8:95 (2008–2009) vedlegges protokollen.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Stortinget ber Regjeringen
1. bidra til økt kunnskap
om biomedisinsk behandling av barn med autisme, blant annet gjennom økte
bevilgninger til forskning på området,
2. sikre at helsetjenesten har kompetanse
om biomedisinsk behandling for mennesker med autisme,
3. sørge for at barn med autisme får et
bedre tilbud om utredning og behandling av somatiske helseplager,
4. opprette en tverrfaglig arbeidsgruppe
som skal bidra til et bedre behandlingstilbud av barn med autisme,
5. etablere arenaer for samarbeid, forskning
og erfaringsutveksling om autisme,
6. vurdere om det skal opprettes egne spesialisthjemler
innen biomedisin som kan bidra til bedre behandling for mennesker
med autisme.
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:95 (2008–2009) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Sonja Irene Sjøli, Inge Lønning og
Vigdis Giltun om bedre tilbud til barn med autisme – vedlegges protokollen.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 9. juni 2009
Harald T. Nesvik |
Trygve Slagsvold Vedum |
leder |
ordfører |