I St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009 er det redegjort for
status i utbyggingen av Nødnett, herunder om forsinkelsen i prosjektet.
Det ble forbindelse vist til at den planlagte pausen i utbyggingen
av Nødnett etter første utbyggingstrinn representerer en risiko
i prosjektet, at forsinkelsen aksentuerer risikoen, og at Regjeringen vil
komme tilbake til Stortinget dersom dette gir konsekvenser av betydning.
Det har nå blitt klart at det er knyttet ytterligere utfordringer
og forsinkelser i prosjektet.
I proposisjonen legger Justis- og politidepartementet
fram forslag om at Stortinget gir Kongen fullmakt til å øke kostnadsrammen
for første byggetrinn av Nødnett til inntil 1 139 mill. kroner. Forslaget
innebærer en økning på inntil 110 mill. kroner i forhold til gjeldende
kostnadsramme, fastsatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 30
(2006–2007) Om igangsettelse av første utbyggingstrinn for nytt
digitalt nødnett, jf. Innst. S. nr. 104 (2006–2007).
Det endelige behovet for økning av kostnadsrammen
vil bli vurdert og klarlagt i løpet av sommeren 2009.
Første trinn omfatter 54 kommuner innenfor de seks
politidistriktene Østfold, Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum
og Søndre Buskerud. Justis- og politidepartementet fikk samtidig
fullmakt til å inngå kontrakt om utbygging av resten av landet,
med forbehold om at landsdekkende utbygging ikke kan igangsettes
før evaluering av første trinn er gjennomført og Stortinget eventuelt
har vedtatt videre utbygging.
Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) har ansvaret
for utbygging og forvaltning av nødnettet.
Det skal gjennomføres en evaluering av første trinn
knyttet til kontraktsfestede tester, teknologi, nytte og bruk, økonomi
og prosjektgjennomføring før Regjeringen eventuelt legger fram forslag
for Stortinget om vedtak om videre utbygging. Evalueringsaktiviteter
er påbegynt og enkelte er allerede gjennomført, jf. omtale i St.prp. nr.
67 (2008–2009).
Det meste av radionettet for første trinn er
bygget. Om lag 220 av 241 planlagte radio basestasjoner ferdige.
I Østfold og Follo politidistrikter, der radionettet er planlagt
tatt i bruk først, er 81 av 84 stasjoner bygget og det foregår test
av alle funksjoner og om dekningen i området er god nok. Så langt
synes radiodekningen å være god, men Nødnettet må ha tilnærmet komplett
dekning før nødetatene kan ta systemet i bruk.
Det ble i St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Justis-
og politidepartementet informert om at leverandøren var om lag 12
måneder forsinket, noe som blant annet skyldes sammenslåing av involverte
firma på leverandørsiden. Det fremgår av St.prp. nr. 67 (2008–2009)
at leveransen nå er ytterligere forsinket.
Det har nå blitt klart at prosjektet er beheftet
med ytterligere utfordringer og forsinkelser. Dette gjelder særlig
usikkerheten og framdriften knyttet til utvikling av kommunikasjonssentralene
i brann og helse. Dette påvirker igjen tidspunktet for når Nødnett
vil kunne tas i operativ bruk i disse etatene.
Forsinkelsene i prosjektet er svært uheldige
for samfunnet og for nødetatene, som har sterkt behov for et nytt
digitalt radiosamband. DNK arbeider med å sørge for at forpliktende fremdriftsplaner
blir fulgt opp av leverandøren, slik at nødetatene så langt som
mulig kan planlegge og utføre sine oppgaver i tråd med forutsetningene.
Forsinkelsene har ført til at staten har måttet
opprettholde sin prosjektorganisasjon for oppfølging av leverandøren
lengre enn planlagt. På enkelte områder har det vært behov for en
tettere oppfølging enn det som opprinnelig var forutsatt for å avhjelpe
følgene av leverandørens store utfordringer med gjennomføringen
av kontrakten.
Foruten leverandørens forsinkelser knyttet til
idriftsettelse av radionettet, har det vært knyttet utfordringer
til å få utviklet og levert alle de spesialfunksjonene som ble avtalt
og som ligger i kontrakten, spesielt gjelder dette helsesektorens
kommunikasjonssentraler
Det er i tillegg avdekket behov for endringer
i spesifikasjonene til kommunikasjonssentralene til helse og brann.
Disse endringene ligger ikke inne i den gjeldende kontrakten og
det er heller ikke rom for å dekke utgiftene til dette innenfor den
vedtatte kostnadsrammen på 900 mill. kroner. Utfordringene lar seg
ikke løse innenfor prosjektets gjeldende kostnadsramme.
Etatenes endringer i spesifikasjonene og funksjonalitet
til kommunikasjonssentralene ansees nødvendige for å kunne ta nettet
i operativ bruk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Svein Gjelseth, Irene Johansen,
Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Truls Wickholm, fra Høyre,
Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Sosialistisk Venstreparti,
Hallgeir H. Langeland, fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, fra Senterpartiet,
Jenny Klinge, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til
at Stortinget i desember 2004 samtykket i at Justis- og politidepartementet
i 2005 kunne inngå kontrakt om første utbyggingsområde (trinn 1)
av et felles digitalt radiosamband (nødnett) for nød- og beredskapsetatene
i politidistriktene Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre
Buskerud og Østfold. Det vises til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004–2005)
Framtidig radiosamband for nød- og beredskapsetatene og Budsjett-innst.
S. nr. 4 (2004–2005).
Flertallet viser videre til St.prp.
nr. 30 (2006–2007) og Innst. S. nr. 104 (2006–2007) der Stortinget
vedtok at et første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett i
Norge skulle igangsettes, og Justis- og politidepartementet fikk
en fullmakt til å inngå kontrakt om utbygging av resten av landet,
med forbehold om at landsdekkende utbygging ikke kan igangsettes
før evaluering av første trinn er gjennomført og Stortinget eventuelt
har vedtatt videre utbygging.
Flertallet viser i tillegg til
at Stortinget har blitt informert om status og framdrift, og behandlet nødnett
i flere saker i perioden.
Flertallet viser til at Regjeringen
nå legger fram for Stortinget forslag om at Stortinget gir Kongen
fullmakt til å øke kostnadsrammen for første byggetrinn av Nødnett
til 1 139 mill. kroner, som innebærer en økning på inntil 110 mill. kroner
i forhold til gjeldende kostnadsramme for første byggetrinn og totalrammen.
Årsakene oppgis å være:
Leverandøren som
gjennomfører kontrakten, Nokia Siemens Networks Norge AS, er ytterligere
forsinket i forhold til tidligere meldt, sist i St.prp. nr. 67 (2008–2009)
Etatene har avdekket behov for å endre
spesifikasjoner
Det er økt ressursbehov i DNK for oppfølging
av leverandør
Økte kostnader knyttet til innføring i
etatene
Mulige behov for økt kapasitet i nettet
og mulige behov knyttet til styrket dekning av spesielle objekter
utover det som er spesifisert i kontrakten
Valutasvingninger (kontrakt for kommunikasjonssentraler
er inngått i euro)
Flertallet viser til St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004–2005), der den framforhandlede kostnadsrammen
for en landsdekkende utbygging av nødnett i to trinn ble oppgitt
til 3,6 mrd. kroner anslått i 2004-kroner, og videre St.prp. 30 (2006–2007)
der det ble vedtatt en utvidet ramme på 900 mill. kroner (prisnivå
per 2006) for første utbyggingstrinn innenfor totalrammen, på grunn
av en kostnadsforskyvning mellom trinnene fordi kostnadene til anskaffelsesprosessen
og utbygging av første trinn ble om lag 300 mill. kroner høyere
enn det som ble anslått i 2004.
Flertallet vil også vise til
at det i St.prp. nr. 30 (2006–2007) ble varslet at det som følge
av forsinkelser i anskaffelsesprosessen og ønske om evaluering ble
lagt opp til ferdigstillelse av første utbyggingstrinn i løpet av
2007, test og evaluering i 2008 og utbygging av et ev. landsdekkende nett
i perioden 2009–2011. I St. prp. nr. 1 (2008–2009) ble det varslet
at leverandøren var om lag 12 måneder forsinket, og ytterligere
forsinkelser er varslet i St.prp. nr. 67 (2008–2009), slik at det nå
ligger an til at politiet vil ta Nødnett i operativ bruk fra tidligst
4. kvartal 2009. Flertallet merker seg forsinkelsene
og årsakene til disse, og vil uttrykke sterk bekymring over at Nødnett ikke
kan tas i bruk som planlagt. Forsinkelsene er svært uheldige for
samfunnet og for nødetatene, som har sterkt behov for det nye digitale radiosambandet
som skal erstatte de eksisterende analoge radionettene.
Flertallet har merket seg at
det er oppstått behov for endringer og tillegg i spesifikasjonene
og kravene til funksjonalitet fra etatene, som ikke lar seg løse
innenfor prosjektets gjeldende kostnadsramme.
Flertallet ser store samfunnsmessige
fordeler ved at innføring av felles nødsamband muliggjør effektivisering
av nødetatenes arbeid. Flertallet viser til at etatene
nå har ventet svært lenge på nytt nødnett. Det har i denne tiden
ikke vært investert i særlig grad i oppdatering av eksisterende
nettverk. Flertallet ser det derfor som viktig at
1. utbyggingstrinn av Nødnett nå blir ferdigstilt og kan tas i bruk
innenfor den framdrifts- og kostnadsplan som nå foreligger.
Flertallet har merket seg at
DNK har ansvaret for utbygging og forvaltning av nødnettet, og at DNK
arbeider med å sørge for at forpliktende framdriftsplaner blir
fulgt opp av leverandøren, slik at nødetatene så langt som mulig
kan planlegge og utføre sine oppgaver i tråd med forutsetningene. Flertallet har
videre merket seg at DNK gjennomfører løpende vurderinger av kostnadsutviklingen
i prosjektet. Flertallet legger til grunn at dette
arbeidet følges opp også i det videre, og at Justis- og politidepartementet setter
i verk eventuelle nødvendige tiltak for å få ferdigstilt utbyggingstrinn 1
innenfor de framdriftsplaner og kostnadsrammer som nå ligger i denne
saken.
Flertallet ber om at en oppdatert
status med framdriftsplan og kostnadsoversikt for utbyggingstrinn 1
blir gitt Stortinget i forbindelse med framleggelse av statsbudsjettet
for 2010.
Flertallet merker seg at en ikke
ubetydelig del av bevilgningen til prosjektet i 2009 over kap. 456
DNK først vil komme til utbetaling i 2010, og at en eventuell økning
av kostnadsrammen antas derfor ikke å medføre bevilgningsmessige konsekvenser
før i 2010.
Flertallet vil understreke at
det er viktig at det etableres et nødnett som gir samfunnet, etatene og
publikum den nødvendige tryggheten for at nød- og beredskapsetatene
kan løse sine oppgaver på en tilfredsstillende måte, og at nødnettet fungerer
etter intensjonene. Stortinget har derfor vedtatt at det skal gjennomføres
en evaluering av første utbyggingstrinn før et eventuelt vedtak
om landsdekkende utbygging gjøres, jf. St.prp. nr. 30 (2006–2007). Flertallet merker
seg at enkelte evalueringsaktiviteter er allerede gjennomført og
påbegynt. Flertallet forutsetter at evalueringen
gjennomføres som forutsatt og blir framlagt Stortinget til behandling
før eventuell videre utbygging vedtas.
Flertallet viser til protokolltilførsel
fra Fremskrittspartiets og Høyres medlemmer i transport- og kommunikasjonskomiteens
møte 8. juni 2009, til spørsmålene fra medlemmene i Fremskrittspartiet
i komiteen til saken og Justis- og politidepartementets svar på
disse, som følger vedlagt, og som berører bakgrunnen for den korte
behandlingstiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Per Sandberg og Arne Sortevik, vil
peke på at nok en gang velger Regjeringen å legge frem en sak for
Stortinget som tar for seg de store problemene som har oppstått
i forbindelse med implementeringen av første byggetrinn av det nye nødnettet
for nødetatene. Disse medlemmer vil peke på at å
stortingsbehandle saken på 14 dager er på grensen til uansvarlighet. Disse medlemmer vil
i den forbindelse peke på protokolltilførsel fra Fremskrittspartiet
og Høyre i transport- og kommunikasjonskomiteens møte 8. juni 2009
etter å ha tapt voteringen om ikke å behandle saken i vårsesjonen:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre
avviser behandling av ytterligere nye saker før Stortinget 19. juni
2009 avslutter før sommeren. Med to uker igjen til avslutningen
av flere saker og debatt om disse sakene i Stortinget, vil behandling
av ytterligere saker etter disse medlemmers oppfatning ikke kunne
gjennomføres på en forsvarlig måte."
Disse medlemmer finner det meget
uheldig at flertallet i denne saken ikke ønsker å gi alle partiene
mulighet til en forsvarlig og god behandling av en så viktig sak,
og vil derfor peke på at denne saken kan risikere å bli behandlet
uten at komiteens medlemmer har hatt anledning til å få behandlet
den på en skikkelig måte. Disse medlemmer mener også
at det burde vært avsatt tid til en høring i saken, med bakgrunn
i alle forsinkelsene og problemene som stadig har dukket opp både
med hensyn til problemer med å levere til avtalt tid, men også med
hensyn til utfordringer som har dukket opp i forhold til de forskjellige
etatenes behov og ønsker. Disse medlemmer vil videre
peke på sine spørsmål, stilt gjennom komiteen, til statsråden i
brev av 8. juni 2009:
"1. Når ble opplysningene
om at det lå an til ytterligere forsinkelser, kjent for departementet?
2. Når ble departementet kjent med kostnadsoverskridelsene?
3. Hvorfor har ikke staten tatt høyde for
at dersom det påløper forsinkelser som øker statens utgifter, så
skal dette dekkes av leverandørene som har lovet å levere en tjeneste
som staten ikke får?
4. Hvor store ekstrakostnader totalt, og
fordelt per etat, forventer man at de endrede spesifikasjonskravene
til kommunikasjonssentralene til henholdsvis brann og helse?
5. Er det andre forhold som kan ha betydning
for de totale utgiftene til innføring og drift av det nye nødnettet?
Ber også om at eventuelle usikkerhetsmomenter, og
faktorer spesifiseres.
6. Når garanterer man nå at det nye nødnettets første
byggetrinn settes i drift? Ber også her om en spesifisering dersom
det vil bli innfaset forskjellig for de enkelte etater.
7. Hvordan vil de nye utfordringene påvirke
de forskjellige etatene, og hvordan vil driftskostnadene for branntjenester
og helsetjenestene for kommunene bli påvirket?
Det bes om spesifisering på både etat og
eventuelt på kommune i forhold til dagens nødnett.
8. Må staten betale noen av kostnadene
som er påløpt på grunn av forsinkelse hos leverandørene (sammenslåing
av involverte firmaer på leverandørsiden, forsinkelser knyttet til
leverandørs testing av system og leverandørs problemer med å få
byggetillatelse for den enkelte basestasjonen)?
9. Det vises til at det er forsinkelser
og ekstrakostnader knyttet til at leverandøren har problemer med
å få utviklet og levert alle de spesialfunksjonene som ble avtalt
og som ligger i kontrakten. Hvorfor oppstår det da behov for endring
i spesifikasjonene?
10. Har prosjektgrunnlaget vært for dårlig?
11. På bakgrunn av de kjente forsinkelser
og behovet for endring i spesifikasjon; gir leverandør nå garanti
for levering?"
Disse medlemmer vil peke på at
statsråden i sine svar datert 10. juni 2009 til komiteen (vedlagt
innstillingen) gir mange utfyllende og opplysende svar på spørsmålene. Disse medlemmer vil
likevel peke på at det er svært vanskelig å få etterprøvd svarene
ut ifra den måten komiteens flertall (Regjeringen) har valgt å kjøre
saken igjennom Stortinget på. Disse medlemmer anser
dette som en uansvarlig komitébehandling. Disse medlemmer vil også
peke på at man mener at én dag fra svar foreligger fra departementet,
og frem til komiteens avgivelse, ikke kan anses som forsvarlig saksbehandling. Disse
medlemmer peker på at slik behandling utelukker åpen høring
i saken. Disse medlemmer mener at en åpen høring
hadde vært nødvendig å gjennomføre for å opplyse saken på en grundig
og fullstendig måte. Disse medlemmer vil presisere at
merknadene derfor må ta utgangspunkt i at de opplysningene som er
mottatt fra departementet, er korrekte, og at videre merknader skrives
med forbehold om at alle svarene gitt fra departementet er korrekte
og fullstendige. Disse medlemmer vil derfor også
presisere at med erfaringen med tidligere behandling av nødnettet,
er det viktig at Stortinget og komiteen på egnet måte holdes jevnlig
orientert om fremdriften i utbyggingen av første byggetrinn. Disse
medlemmer vil også sterkt peke på at det er viktig at det nye
nødnettet snarest kommer på plass for å sørge for at dette viktige
verktøyet tas i bruk så raskt som mulig. Dette for at alle de ansatte,
som lenge har ventet på dette utstyret og som arbeider i rednings-
og nødetatene, kan ta dette i bruk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen jevnlig rapportere om
fremdriften av utbyggingen av Nødnett på egnet vis til Stortinget
for å sikre at fremdriftsplanen og budsjett holdes."
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Stortinget ber Regjeringen jevnlig rapportere
om fremdriften av utbyggingen av nødnettet på egnet vis til Stortinget
for å sikre at fremdriftsplanen og budsjett holdes.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i at Kongen gis fullmakt
til i 2009 å øke kostnadsrammen for første byggetrinn av Nødnett
til inntil 1 139 mill. kroner.
Jeg viser til brev fra Transport- og kommunikasjonskomiteen
datert 08. juni 2009. Innledningsvis vil jeg beklage at det ikke
har vært mulig å komme til Stortinget med denne saken på et tidligere
tidspunkt. Det er i St.prp. nr. 67 (2008-2009) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009 redegjort for status
i utbyggingen av Nødnett, herunder om forsinkelsen i prosjektet.
Departementet ble kjent med behovet før økt kostnadsramme på et
så sent tidspunkt at det ikke var mulig å fremme forslaget om fullmakt
for Kongen til å øke kostnadsrammen i revidert nasjonalbudsjett.
Konsekvensene av forsinkelsene i ferdigstillelsen
av første utbyggingstrinn av Nødnett og utfordringene knyttet til
å ferdigstille løsninger for helses og branns kommunikasjonssentraler
ble som nevnt over, kjent for departementet på et så sent tidspunkt
at det ikke var grunnlag for å innarbeide informasjonen i revidert
nasjonalbudsjett.
Prosjektet har siden oppstarten hatt utfordringer på
grunn av leverandørens forsinkelser. Departementet har vært kjent
med dette, og Stortinget har så langt det har vært mulig blitt oppdatert
om disse utfordringene.
I St.prp. nr. 1 (2007-2008) opplyste JD at leverandøren
av Nødnett var om lag 8 mnd. forsinket.
I St.prp. nr. 59 (2007-2008) opplyste JD at
leverandøren hadde avdekket at sentrale deler av deres leveranse
ville bli ytterligere forsinket og at planene for første utbyggingstrinn
ville bli gjennomgått på nytt for å fastslå nye leveringstidspunkter.
Det ble videre opplyst at foreløpige vurderinger indikerte at selve
radionettet, som utgjør hoveddelen av investeringen, forventes levert
i løpet av 2008. JD opplyste videre at det tas sikte på å legge
frem ny fremdriftsplan og gjøre rede for kontrakts- og budsjettmessige konsekvenser
i 2009 budsjettet.
Det ble i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for JD informert
om at leverandøren var om lag 12 mnd. forsinket, noe som blant annet
skyldes sammenslåing av involverte firma på leverandørsiden.
Det fremgår videre av St.prp. nr. 67 (2008-2009) at
nødnettet er i en avsluttende testfase. Også her har det vist seg
at leverandørens planer har vært optimistiske. Den siste forsinkelsen
medførte at politiet i Østfold og Follo ikke kunne ta nettet i prøvebruk
før sommerferien 2009.
I St.prp. nr. 83 (2008-2009) opplyser JD at
prosjektet nå står overfor ytterligere utfordringer og forsinkelser.
Dette gjelder særlig usikkerheten og framdriften knyttet til utvikling
av kommunikasjonssentralene i brann og helse. Dette påvirker igjen
tidspunktet for når Nødnett vil kunne tas i operativ bruk i disse
etatene. Det ligger fortsatt an til at radionettverket vil være
ferdig utbygd i løpet av 2009 og at politiet vil ta Nødnett i operativ
bruk fra (tidligst) 4. kvartal 2009.
JD ble som nevnt innledningsvis, informert om kostnadsbehovet
på et så sent tidspunkt at det ikke var praktisk mulig å innarbeide
informasjonen i revidert budsjett. Basert på JDs vurderinger antas
det å foreligge et samlet merbehov for å ivareta statens interesser
i forbindelse med ferdigstillelse av første trinn på inntil 110
mill. kroner, utover gjeldende kostnadsramme. Det endelige behovet
for økning av kostnadsrammen vil bli vurdert og klarlagt i løpet
av sommeren 2009 når nødvendige forhandlinger med leverandør er
gjennomført.
Nødnettprosjektet har så langt holdt seg innenfor den
opprinnelige kostnadsrammen og det har til nå ikke vært kostnadsoverskridelser.
I St.prp. nr. 83 (2008-2009) blir det for første gang varslet om
at det er behov for ekstra midler til prosjektet. Behovet for økning
av kostnadsrammen har primært bakgrunn i følgende forhold:
Etatene har avdekket
behov for å endre spesifikasjoner
Økt ressursbehov i DNK for oppfølging av
leverandør
Økte kostnader knyttet til innføring i
etatene
Mulige behov for økt kapasitet i nettet
og mulig behov knyttet til styrket radiodekning av spesielle objekter
utover det som er spesifisert i kontrakten
Valutakurssvingninger (kontrakt for kommunikasjonssentraler
er inngått i euro)
Det er tatt høyde for at det kan oppstå forsinkelser,
ref. kontraktsmekanismene som er forklart i svaret på spørsmål 8.
Statens risiko i kontrakten er samlet sett moderat,
fordi det her er avtalt en fast pris på de ytelsene staten har bestilt.
Det vil likevel alltid være noe usikkerhet ved gjennomføring av
et så omfattende teknisk prosjekt som Nødnettprosjektet. Usikkerheten
vil normalt være størst i prosjektets innledende fase, der løsninger
skal utvikles. Dette gjelder her først og fremst IT-delen av leveransen,
som er utstyr til etatenes kommunikasjonssentraler. Det har vært
behov for nødvendige endringer og tilleggsfunksjonalitet i disse.
Det endelige behovet for økning av kostnadsrammen
vil bli vurdert og klarlagt når nødvendige forhandlinger med leverandør
er gjennomført. Av forhandlingsmessige og juridiske årsaker ønsker
ikke JD å informere eksakt om estimatene som er gjort på dette tidspunkt. Man
vil imidlertid nevne at en stor del av behovet er knyttet til etatens
behov for å endre tekniske spesifikasjoner. Dette gjelder i særlig grad
helse.
Det er en rekke forhold som kan ha betydning
for statens totale utgifter til innføring og drift av det nye nødnettet:
Etatene har avdekket
behov for å endre spesifikasjoner
Økt ressursbehov i DNK for oppfølging av
leverandør
Økte kostnader knyttet til innføring i
etatene
Mulige behov for økt kapasitet i nettet
og mulig behov knyttet til styrket radiodekning av spesielle objekter
utover det som er spesifisert i kontrakten
Valutakurssvingninger (kontrakt for kommunikasjonssentraler
er inngått i euro)
JD kan ikke gi garantier for leverandørens fremdrift.
Basert på DNKs anslag ligger det fortsatt an til at selve radionettverket
for trinn 1 er ferdig utbygd i løpet av 2009. Status per 9. juni
er at 209 av totalt 241 basestasjoner i første trinn er i drift,
og at ytterligere 11 er bygd. Av de gjenstående er det ca. 10 som
er utfordrende mht. byggetillatelser. For fase 0a (Østfold og Follo politidistrikt)
som kommer først, er det nå kun tre basestasjoner som mangler for
at dekningen skal være komplett.
Fram til nylig har leverandøren møtt utfordringer
mht. gjennomføringen av et svært stort antall tester som har vist
seg å ta mye lenger tid enn forutsatt. Dette er nå langt på vei
løst, og generelt gjelder det nå at det ikke forventes at gjenstående dekningsutfordringer
eller testaktiviteter vil være avgjørende for når nettet skal kunne
tas i bruk.
Politiets nye kommunikasjonssentral (operasjonsrommet)
i Søndre Buskerud politidistrikt settes i operativ drift 23. juni
2009. Dermed har politiet satt i drift samtlige de nye kommunikasjonssentraler
som inngår i første trinn. Politiets nye operasjonsrom er åpent
mot publikum via det ordinære telefonnettet og holder kontakten mot
tjenestemenn ute via det gamle radionettet. Politiet står dermed
klar til å begynne å bruke det nye digitale radionettet etter hvert
som det blir ferdig. Det forventes i dag at de første to politidistriktene
(Østfold og Follo) vil ta hele nødnettet i bruk tidligst i fjerde
kvartal 2009. Enkelte mindre brukergrupper i politiet(sannsynligvis UP)
vil kunne komme inn tidligere. Gjennomføringen av politiets side
av nødnettprosjektet (internt betegnet "SAMPOL") har så langt vært svært
vellykket.
Ferdigstillelse av nye kommunikasjonssentraler for
brann og helse, som innebærer ulik grad av IT-utvikling, er avgjørende
for når disse etatene kan ta nødnettet i operativ bruk.
Teknisk løsning for branns kommunikasjonssentral,
slik det ser ut nå, forventes klar i tredje kvartal og første 110-sentral
(i Moss) klar for operativt bruk i slutten av fjerde kvartal 2009.
Helse skal ha leveranse av totalt 48 nye kommunikasjonssentraler
(ved AMK, akuttmottak i sykehus og i kommunale legevaktsentraler).
Det opereres med tre hovedvarianter av sentraler som alle krever
IT-utvikling. Det er avdekket behov for endringer i spesifikasjonene
til kommunikasjonssentralene til helse. Slik det ser ut i dag vil
det fremdeles ta noe tid å ferdigstille kommunikasjonssentralløsninger
som helse anser vil være tilfredsstillende.
Det anses ikke mulig å dekke utgiftene til gjenstående
utvikling for brann og helse innenfor den opprinnelige kostnadsrammen
på 900 mill. kroner. Dersom det nå åpnes for at budsjettrammen økes
i tråd med forslaget i St.prp. nr. 83 (2008-2009) vil en løsning
for helse kunne være på plass våren 2010.
De endelige driftskostnadene i Nødnett for brann og
helse påvirkes ikke av forsinkelsen knyttet til å ferdigstille nettet
og endrede tekniske løsninger (for en stor del programvare) til
kommunikasjonssentralene.
I tillegg til den direkte brukerbetalingen for
nettet, vil det i tråd med forutsetningene for prosjektet også påløpe
utgifter for kommuner og statlige etater til leie av datalinjer
til kommunikasjonssentraler, samt kostnader til etatsinterne utgifter som
opplæring, brukerstøtte, løpende vedlikehold og utskifting av radioterminaler,
og administrasjon av brukere i nettet. Disse kostnadene er hittil
ikke estimert i detalj. Det legges derfor opp til at det skal gjennomføres
en uavhengig vurdering av nødetatenes samlede kostnader før og etter
innføring av nytt nødnett.
JD vil komme tilbake med en mer detaljert redegjørelse
av de økonomiske virkningene for kommunene når disse målingene forligger
og når det er nærmere klarlagt hva prisnivået for brukerbetalingen
blir som følge av at andre brukere utover kjernebrukerne tar nettet
i bruk. Det legges opp til at redegjørelsen vil foreligge samtidig
med evalueringen av trinn 1.
Kontrakten regulerer dette gjennom en ordning hvor
staten får en standardisert og på forhånd avtalt erstatning. Ordningen
blir betegnet som enkelttapserstatning, og minner om dagbøter på den
måten at det konkrete erstatningsbeløpet er knyttet til lengden
på forsinkelsen. Selv om det innenfor denne ordningen er snakk om
store erstatningsbeløp, er forsinkelsen nå så langvarig at man
ikke lenger vil kunne dekke alle statens ekstrakostnader via denne
ordningen.
Kontrakten gir i tillegg også mulighet for å
kreve ordinær erstatning utover ordningen med forhåndsavtalt erstatning.
En slik erstatningsprosess er prinsipielt underlagt en ordnær rettslig
behandling og man kan ikke ta for gitt eller bygge budsjettforslag
på en forutsetning om at en slik erstatning vil bli gitt frivillig
eller eventuelt tilkjent.
Statens ekstrakostnader er spesielt knyttet
til forlenget bruk av konsulenter med spesialkompetanse, f. eks.
innen test og arbeid med å få fram hensiktsmessige IT-løsninger
på kommunikasjonssentralene. Det har også vist seg krevende å følge
opp leverandøren. Tettere oppfølging medfører økt ressursbruk.
DNK har i økende grad funnet det nødvendig å støtte
leverandørens arbeid knyttet til etablering av radiodekning. Dette
gjelder spesielt etablering av helt nye basestasjoner i områder
med motstand fra naboer og berørte parter. Erfaring fra første byggetrinn
er at arbeid med byggesøknader er tidkrevende og krever god planlegging
og tett samarbeid mellom DNK og leverandør.
Nødnettkontrakten omfatter flere teknisk kompliserte
løsninger som skal spille sammen. Systemet realiseres med basis
i spesifikasjoner som er utarbeidet av nødetatene for å dekke deres
behov. Kravene i kontrakten er i hovedsak basert på funksjonalitet
som skal leveres (teknologinøytrale, funksjonelle krav). Detaljerte løsninger
er ikke i alle detaljer fullt ut spesifisert.
Kontrakten legger opp til egne designprosesser for
å avklare detaljer i de spesifikke løsningene, og med stor interaksjon
mellom leverandør, DNK og etatenes representanter.
Prosessen har tatt lengre tid enn antatt, noe
som hovedsakelig er forårsaket av utilstrekkelig prosjektstyring
fra leverandøren. Informasjon om hvordan leverandøren rent teknisk
har planlagt å imøtekomme de kravene som er rent funksjonelt beskrevet
kontrakten har kommet sent, med den konsekvens at staten har ikke
har fått tilstrekkelig oversikt tidlig nok.
Gjennom designprosessen er det også avdekket behov
for endringer fra statens side. Dette gjelder i all hovedsak etatenes
kommunikasjonssentraler og i svært liten grad selve radionettet. Endringer
kan være justering/presisering av funksjoner som skal leveres eller
direkte tilleggsbestillinger. Dette er ikke unormalt i denne type
prosesser der IT-utvikling inngår. Kontrakten består av flere tusen
sider og det vil på enkelte punkter i kontrakten være rom for tolkninger.
Ved innfasing av alle tekniske og operative detaljer for en så komplisert
leveranse i helse, brann og politi er det ikke unaturlig at det har
blitt stilt nye krav fra statens side for å få en fullgod løsning.
Leverandøren har kommersielle utfordringer som
følge av at de hevder at de taper mye penger på kontrakten. Dette
kan være en medårsak til at det er uenigheter om ansvar for kostnader
knyttet til bl.a. endringer og forsinkelser.
Prosjektgrunnlaget har ikke vært for dårlig. Konkurransegrunnlaget
ble sendt til markedet våren 2005, og tilbud ble mottatt fra tre
leverandører høsten 2005. Det ble forhandlet i konkurranse med to
tilbydere gjennom hele 2006.
Spesifikasjonen i konkurransegrunnlaget og senere
kontrakt oppleves fremdeles som god. Forhandlingene med tilbyderne
resulterte også i et resultat som fremstår som økonomisk attraktivt
for staten.
Samtidig er nødnettkontrakten ambisiøs ved at den
omfatter koordinerte leveranser av radionett, kommunikasjonssentraler,
driftsorganisasjon og radioterminaler til tre ulike etater. Den
norske nødnettleveransen er mer komplisert enn tilsvarende anskaffelser
i andre europeiske land. Det at Stortinget har bevilget midler til
både selve nødnettet og til brukerutstyr (kommunikasjonssentraler
og radioer) bidrar etter vår vurderingen til raskere innføring av
etatene og dermed bedre samfunnsnytte av investeringen, men det
gir også utfordringer i forhold til prosjektstyring da planene for
nødnettprosjektet omfatter alt fra koordinert bygging av nett og
kommunikasjonssentraler, leveranse og tilpasning av radioterminaler,
og opplæring og innføring av sluttbrukere. Dette setter store krav
til planverk og prosjektstyring og gir lite fleksibilitet. På dette
området har leverandøren hatt utfordringer.
Siden en eventuell landsdekkende utbyggingen skal
gjennomføres i to trinn med pause og evaluering mellom trinnene,
får man ekstra stort press på å levere alle funksjoner i tidlig
prosjektfase. Leverandøren har ikke fleksibilitet til å fordele
leveranser over lengre tid.
Leverandøren bekrefter at han har til hensikt
å levere i henhold til kontrakten. Det er så langt ikke oppdaget
noe som tyder på at ikke nødnettet vil fungere etter hensikten når
det ferdigstilles i første trinn.
Selve nettet er i hovedsak ferdig utbygd, med
unntak av noen få radiobasestasjoner. Det har tatt mye lenger tid
enn forutsatt å fastsette gode løsninger spesielt for helses kommunikasjonssentraler.
På den annen side har politiet allerede tatt sine kommunikasjonssentraler
i bruk, og det er derfor ingen grunn til å tro at ikke også helses løsninger
vil bli gode. Ambisjonsnivået for bruk av nødnettet i helsetjenesten
i Norge går lenger enn hva som er gjort i andre land, der tilsvarende systemer
oftest kun brukes av ambulansetjenesten. Dette vil på sikt kunne
gi større nytte for samfunnet, men det er krevende i en utviklings-
og innføringsfase.
Det skal for øvrig nevnes at det den 17. april,
før opplysningene om behov for økt kostnadsramme forelå, ble avholdt
møte mellom ledelsen i Justisdepartementet og Nord-Europa ledelsen
i Nokia Siemens Networks (NSN), der departementet understreket viktigheten
av å få forpliktende fremdriftsplaner, noe departementet i etterkant av
møtet også har fulgt opp skriftlig overfor firmaet. Selskapet understreket
på møtet at de tok ansvar for forsinkelsen, at de ville stå ved
den inngåtte kontrakten og at nødnettprosjektet er et viktig prosjekt
for selskapet.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 11. juni 2009
Per Sandberg |
Irene Johansen |
leder |
ordfører |