"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en helhetlig
og verdig rusplan, med enkeltindividet i fokus, som skal inneholde
følgende punkter:
Innføring av et helhetlig
finansieringssystem i rusomsorgen, som gjør at pengene følger den
enkelte pasient til de steder som behandling og ettervern forekommer,
og at finansieringsansvaret for hele behandlings- og ettervernsløpet
tillegges staten.
Det opprettes en egen tilskuddsordning
for bygging av boliger for rusmisbrukere, etter modell fra tilskuddsordningen
for omsorgsboliger.
Det igangsettes prøveprosjekt knyttet til
forebyggende programmer etter modell fra Supra-F-prosjektene i Sveits.
Det igangsettes prosjekter rettet mot mødre
etter modell fra FemmeTICH-prosjektene i Sveits.
Det igangsettes en evaluering av det forebyggende
arbeidet knyttet til rus, samt iverksettes tiltak for å heve debutalderen
for bruk av rusmidler. Herunder lage et eget undervisningsopplegg
for ungdomsskolen for å øke kompetansen knyttet til skadevirkningene
av rus.
Organisasjoner som jobber målrettet med
rusproblematikk blant barn og unge, blir gitt gode økonomiske rammevilkår
gjennom en tilskuddsordning.
Det innføres tiltak som hever kompetansen
knyttet til rusmisbruk på arbeidsplassen.
Det innføres tiltak som øker bevisstgjøringen knyttet
til sykdommen alkoholisme.
Det igangsettes tiltak som sørger for at
fastlegene og andre deler av primærhelsetjenesten øker sin kompetanse
når det gjelder å avdekke rusproblemer blant pasientene.
Det igangsettes tiltak som sørger for økt
bruk av lavintensive intervensjoner knyttet til alkoholismeproblematikken.
Det innføres et takstsystem på offentlige
ettervernstjenester, som også utløser finansiering for tjenester
som frivilligheten bidrar med, etter avtale med Nav.
LAR gjøres lettere tilgjengelig for de
som oppfyller kravene.
LAR bør ikke ha for rigide og strenge krav
til sidemisbruk av mildere rusfrimidler.
Det er den enkeltes rushistorie som er avgjørende
for hvorvidt man kommer inn i LAR-systemet.
Ventetidene både på søknad og behandling
i LAR reduseres til et minimum.
At det eksisterer en helhetlig rehabiliteringsplan gjennom
obligatorisk bruk av individuell plan.
Pasientrettighetene gjøres gjeldende for
pasienter omfattet av LAR.
Det foretas en vurdering knyttet til å
utvide praksisen med å bruke behandlingsdommer, både hva gjelder
omfang og grupper.
Det innføres en plikt for politiet til
å følge berusede/rusede mindreårige hjem til vedkommendes foreldre.
Kapasiteten ved psykiatriske sikkerhetsavdelinger
i alle landets helseregioner økes, slik at man på kort varsel kan
ta imot psykisk syke innsatte fra fengselsvesenet.
Det iverksettes tiltak som sørger for at
pasienter med rusproblemer blir gitt den behandlingen de har krav
på i henhold til pasientrettighetsloven.
Retten til individuell plan gjøres obligatorisk,
og det iverksettes tiltak som gjør at individuell plan blir utarbeidet
tidlig i behandlings/tiltaksforløpet.
Det foretas en vurdering knyttet til tvangsbehandling
av rusmisbrukere, og det fremmes en sak for Stortinget om dette
innen utgangen av 2009.
Det igangsettes tiltak som sørger for at
primærhelsetjenesten og skoleverket får økt kompetanse knyttet til
problematikken rundt barn av rusmiddelmisbrukere.
Det iverksettes tiltak som hever kapasiteten
og omfanget av tilbud til barn av rusmiddelmisbrukere.
Stortinget ber Regjeringen sørge for en
evaluering knyttet til det statlige og kommunale barnevernets håndtering
av barn i familier med rusproblematikk.
Det igangsettes nødvendige tiltak for å
heve kompetansen knyttet til problematikken rundt barn av rusmiddelmisbrukere
i barne- og ungdomspsykiatrien.
Det legges til rette for at alle landets
innbyggere har tilgang til familievern, uavhengig av den enkeltes
bostedsadresse.
Det sørges for at rusmisbrukere får én
saksbehandler å forholde seg til vedrørende hele behandlings- og
ettervernsforløpet.
Det økonomiske finansieringsansvaret for
forebygging, ettervern og behandling av rusmisbrukere overføres
til Nav.
Det opprettes en egen koordinator i Nav
med ansvar for utarbeidelse av individuelle planer for innsatte
før løslatelse og med oppfølging etter løslatelse. Det vil være
viktig at slik oppfølging skjer i god tid før løslatelse.
Det fremlegges forslag om mer langsiktig
og forutsigbare finansieringsordninger for å sikre et bredere og
bedre tilbud innen yrkesrettet rehabilitering for rusmisbrukere.
Det sørges for å gi unge med tiltak etter
barnevernsloven rett til tiltak fram til fylte 23 år.
Det fremmes lovforslag slik at ansvaret
for økonomisk sosialhjelp overføres fra kommunen til staten, og
at det innføres normerte satser likt for hele landet som er høyere
enn dagens anbefalte satser, og at ansvares legges inn under Nav.
Det foretas en helhetlig gjennomgang av tilskuddsordningene
til arbeidsgiverne, med sikte på å utarbeide bedre og mer treffsikre tilskuddsordninger.
Det foretas nødvendige endringer i dagens regelverk
slik at arbeidsgivere sikres lønn fra Nav fra første fraværsdag
slik tilfellet er for andre med kronisk sykdom.
Det foretas en gjennomgang av dagens regelverk med
sikte på å kunne tilpasse bruken av arbeidsmarkedstiltak rettet
mot rusmisbrukere som er under LAR-behandling.
Det sørges for at tidligere rusmisbrukere
gis samme ordninger som psykisk syke.
Det sørges for at det iverksettes nødvendig
kompetanseheving innen rehabiliteringssystemet, slik at hjelpeapparatet
sikres nødvendig kunnskap og kompetanse for å hjelpe rusmisbrukere
med gjeldsproblemer.
Det foretas en gjennomgang av det offentliges rutiner
og opptreden som kreditor, med sikte på å skape bedre, ensartede
og mer humane rutiner.
Det foretas en gjennomgang av de tilfeller
der det offentlige har forrang som kreditor eller panthaver, vurdere
hensiktsmessigheten og på bakgrunn av dette fremme nødvendige forslag
om endringer.
Det foretas en vurdering av mulige forbedringer ved
sentralisering av namsmannsoppgaven, med sikte på bedret kompetanse
og mer effektiv saksbehandling, både i tid og kostnad.
Det sørges for at frister i forbindelse
med behandling av gjeldsordning overholdes i forhold til lov og
dagens fastsatte krav, slik det også ble påpekt i Riksrevisjonens
rapport Dokument nr. 3:5 (2005–2006).
Det foretas en vurdering av hensiktsmessigheten av
å slå sammen de ulike trekkinstanser i gjeldsforhold til én trekkinstans.
Det avsettes forskningsmidler til å kartlegge måloppnåelse
knyttet til ulike institusjonsmodeller og forebyggingstiltak innenfor
rusomsorgen.
Det iverksettes tiltak for å sikre adekvate
og riktige ventelistedata for rusbehandling.
Kapasiteten knyttet til avrusning/avgiftning økes,
slik at ventetiden reduseres.
Pasienter som kommer til akuttinnleggelse,
blir gitt muligheten til behandlingstilbud umiddelbart etter endt
opphold ved rusakutten.
Det sørges for at private og ideelle rusinstitusjoner
likestilles med offentlige institusjoner, og at pengene følger brukeren
til den institusjonen som blir benyttet.
Det innføres en godkjenningsordning for
rusinstitusjoner.
Det innføres en avtaleplikt mellom behandlingsinstitusjon
og den enkeltes hjemkommune hva gjelder ettervern fra første dag
etter endt institusjonsopphold.
Det legges til rette for bedre muligheter
knyttet til sosialisering i ettervernsforløpet for rusmisbrukere,
blant annet ved å innføre en takstordning for frivillige sponsorer/støttekontakter.
Det iverksettes tiltak som sørger for økte
forpliktelser for rusmisbrukere til å delta i hverdagsaktiviteter
i ettervernsforløpet.
Det iverksettes tiltak som sørger for at
pasienter med rusdiagnoser blir gitt informasjon om eksisterende
NA- og AA-grupper.
En kontinuerlig evalueringsprosess av tiltakene, som
sikrer at måloppnåelsen er adekvat og hensiktsmessig."