Følgende forslag fremsettes i dokumentet:
"Stortinget ber Regjeringen gjennom sin innflytelse
i StatoilHydros styrende organer sørge for at selskapet trekker
seg ut av oljesandaktiviteter i Canada."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen,
Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland,
fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen,
fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, og fra Senterpartiet, Erling
Sande, viser til behandlingen av St.meld. nr. 13 (2006–2007)
Et aktivt og langsiktig eierskap, der statens eierskapspolitikk
ble behandlet. Utførelsen av eierskapet i StatoilHydro ble også
behandlet som en del av denne meldingen.
Flertallet viser til at hovedtrekkene
i meldingen samlet bred tilslutning i Stortinget ved behandlingen,
jf. Innst. S. nr. 163 (2006–2007).
Flertallet viser videre til brev
til komiteen fra Olje- og energidepartementet i sakens anledning,
datert 10. juni 2009, som er vedlagt. Flertallet merker
seg spesielt konklusjonen i brevet, der statsråden skriver følgende:
"Beslutningen om å kjøpe North American Oil Sands
Corporation var en forretningsmessig beslutning fattet av selskapets
styre som det ansvarlige organ for denne type avgjørelser.
Det
er min klare oppfatning at det ikke er forenlig med regler og prinsipper
for god eierstyring dersom enkeltprosjekter som omtalt i forslaget fra
Høybråten og Holten Hjemdal skulle besluttes på generalforsamlingen."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Line Henriette Holten Hjemdal, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim,
viser til Dokument nr. 8:109 (2008–2009) og begrunnelsen som der
er gitt.
Disse medlemmer viser til at
StatoilHydro begrunner investeringen i det aktuelle prosjektet med
behovet for å øke sine oljereserver. Det er ikke en unaturlig målsetting
for selskapet, men disse medlemmer viser likevel
til at oljesand er et nytt område for selskapet. Det vises også
i denne sammenheng til Innst. S. nr. 243 (2006–2007) om sammenslåing
mellom Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet, hvor en samlet komité
uttaler følgende:
"Komiteen viser til at StatoilHydro ikke bare er et
oljeselskap, men skal også ha et engasjement i andre energibærere.
Komiteen ser positivt på at selskapet utvikler seg til å bli et
bredere energiselskap med et engasjement på spesielt ny fornybar
energi."
Disse medlemmer viser også til
at miljøvernminister Erik Solheim på Sosialistisk Venstrepartis
landsmøte uttalte at
"…. det ikke er akseptabelt at et nesten helt statlig
eid selskap ser sin framtid i oljesand i Canada."
Disse medlemmer mener den logiske
konsekvensen av en slik holdning er at staten bruker sin innflytelse
til å støtte de øvrige aksjonærene som ønsker å bidra til at dette
engasjementet avsluttes. Det vises videre til miljøvernministerens uttalelser
i Dagbladet 21. mai 2009:
"Vi trenger en debatt om statlig eierskapsutøvelse.
Oljesand i Canada er et eksempel på en av de store avgjørelsene
StatoilHydro har tatt som ligger i grenselandet."
Disse medlemmer viser til FNs
klimapanels anbefalinger om at verdens utslipp må reduseres med
50–80 pst. innen 2050. Det er en kjensgjerning at dette krever store
reduksjoner i det fossile energiforbruket til fordel for fornybar
energi. Det økende fokus på klimautfordringen krever at alle oljeproduserende
nasjoner må legge stor vekt på å sikre at politikken understøtter
en riktig klimapolitisk utvikling. I denne sammenheng har argumentet
om at norsk sokkel er av de reneste i verden målt i utslipp per
produsert enhet, vært sentralt for å underbygge fortsatt norsk oljeproduksjon.
På denne bakgrunn fremstår denne investeringen, av et selskap som
har staten som majoritetseier og er største aktør på norsk sokkel,
som en uklok beslutning.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennom sin innflytelse
i StatoilHydros styrende organer sørge for at selskapet trekker
seg ut av oljesandaktiviteter i Canada."
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:
Stortinget ber Regjeringen gjennom sin innflytelse
i StatoilHydros styrende organer sørge for at selskapet trekker
seg ut av oljesandaktiviteter i Canada.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:109 (2008–2009) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Dagfinn Høybråten og Line Henriette
Holten Hjemdal om at staten sørger for at StatoilHydro trekker seg
ut av oljesandaktiviteter i Canada – avvises.
Det vises til følgende representantforslag fra stortingsrepresentantene
Dagfinn Høybråten og Line Henriette Holten Hjemdal:
"Stortinget ber regjeringen gjennom sin innflytelse
i StatoilHydros styrende organer sørge for at selskapet trekker
seg ut av oljesandaktiviter i Canada."
Statoil kunngjorde 27. april 2007 at selskapet ville
kjøpe North American Oil Sands Corporation for om lag 12 milliarder
kroner. Dette ga selskapet tilgang på store arealer i Canada med anslagsvis
om lag 2,2 milliarder fat utvinnbare oljesandsressurser.
Selskapet informerte den gang om at det vil
bli foretatt ytterligere store og langsiktige investeringer. Virksomheten
er presentert som et langsiktig satsningsområde, og som et viktig
ledd i den langsiktige videreutvikling av selskapets internasjonale
virksomhet.
StatoilHydro har enda ikke begynt produksjonen fra
sine ressurser i disse områdene. Selskapet har etablert et forskningssenter
i Calgary der det arbeider med å videreutvikle teknologi for bruk
i utvinningen. Videre vil det i følge selskapet settes i gang et
demonstrasjonsanlegg i 2010, mens kommersiell produksjon planlegges
å starte noe senere.
En aksjeeier fremmet våren 2009 et forslag
for StatoilHydros generalforsamling om å trekke seg ut av denne
delen av selskapets virksomhet i Canada.
Selskapets generalforsamling ble avholdt 19. mai
2009. På generalforsamlingen fikk forslaget oppslutning fra om lag
0,15 prosent av de tilstedeværende stemmeberettigede aksjene i StatoilHydro.
Det ble således slått fast at forslaget falt.
Som jeg redegjorde for i mitt skriftlige svar
av 13. mai 2009 til stortingsrepresentant Tord Lien, er jeg svært
opptatt av at ansvarsfordelingen mellom selskapets styrende organer
og aksjeeierne respekteres og gjennomføres i praksis. Dette var
grunnen til at jeg stemte mot ovennevnte forslag på StatoilHydros
generalforsamling. Jeg vil benytte denne anledningen til å utdype
dette standpunktet.
StatoilHydro ASA er underlagt allmennaksjeloven.
Loven regulerer blant annet kompetansen mellom selskapets styrende
organer og selskapets aksjeeiere, og danner rammen for allment aksepterte
eierstyringsprinsipper i Norge. Det følger av allmennaksjeloven
at aksjeeierne utøver den øverste myndighet i selskapet gjennom
generalforsamlingen. Forvaltningen av selskapet hører under styret,
som skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten, mens den
daglige ledelse skal følge de retningslinjer og pålegg styret gir.
Dette er en viktig og riktig fordeling av ansvar og
kompetanse. Som følge av de formelle rammene gitt i allmennaksjeloven
bør ikke aksjeeierne, det være seg majoritets- eller minoritetseiere,
gripe inn i saker som ligger under styrets kompetanseområde.
Regjeringen har i St.meld. nr. 13 (2006-2007)
Et aktivt og langsiktig eierskap, gitt uttrykk for at den ønsker
at statlig eide selskaper skal være i fremste rekke når det gjelder
miljøtiltak innen sin bransje. Dette er også gjentatt og presisert
i St.meld. nr. 10 (2008-2009) Næringslivets samfunnsansvar i en
global økonomi. Regjeringen har også i sitt årlige eierpolitikkdokument
sagt at det forventes at arbeidet med miljøspørsmål i det enkelte
selskap må skje systematisk og dekke hele verdikjeden i virksomheten.
Staten har i likhet med andre store aksjeeiere møter
med selskapet der selskapets resultatoppnåelse, utvikling og andre
viktige saker blir diskutert. I tillegg har Olje- og energidepartementet som
majoritetseier de siste årene hatt egne årlige møter med StatoilHydro
om selskapets arbeid med bærekraft, der etikk, miljø og samfunnsansvar
har vært særlig diskutert. Slike møter avholdes innenfor rammen
av aksjelovgivningen og statens prinsipper for godt eierskap.
Etter offentliggjøringen 27. april 2007 har
denne investeringen i Canada vært diskutert mellom staten og selskapet
ved flere anledninger, og både miljømessige, teknologiske og kommersielle
utfordringer har vært tatt opp. Selskapet har understreket at dette
er en meget langsiktig satsning, og at utvikling av nye teknologiske
løsninger er prioritert fremfor raskest mulig å oppnå produksjon.
Beslutningen om å kjøpe North American Oil Sands
Corporation var en forretningsmessig beslutning fattet av selskapets
styre som det ansvarlige organ for denne typen avgjørelser.
Det er min klare oppfatning at det ikke er forenlig
med prinsipper for god eierstyring dersom enkeltprosjekter som omtalt
i forslaget fra stortingsrepresentantene Høybråten og Holten Hjemdal
skulle besluttes på generalforsamlingen.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 15. juni 2009
Gunnar Kvassheim |
Tore Nordtun |
leder |
ordfører |