Den internasjonale finanskrisen og det påfølgende
tilbakeslaget i verdensøkonomien fra høsten 2008 og inn i 2009 innebar
en betydelig fare for at også norsk økonomi kunne gå inn i en dyp
nedgangskonjunktur. I tiden etter konkursen i Lehman Brothers i
midten av september i fjor ble den normale sammenhengen mellom styringsrenten
og pengemarkedsrentene betydelig forstyrret. Risikopåslagene i pengemarkedet
økte kraftig, og det ble nærmest full stopp i kredittflyten mellom
finansinstitusjoner. Samtidig falt bolig- og eiendomsprisene. Disse
forholdene førte til at bankene ble mer tilbakeholdne med å yte lån
til husholdninger og bedrifter, og særlig til bedriftene.
For å dempe virkningen på norsk økonomi og stabilisere
finansmarkedene har Regjeringen og Norges Bank iverksatt en rekke
målrettede tiltak:
I oktober 2008 la
Regjeringen fram forslag om en bytteordning, der bankene får låne
statspapirer i bytte mot obligasjoner med fortrinnsrett. Stortinget
vedtok kort tid etter de nødvendige fullmakter for å kunne iversette
ordningen. Bytteordningen har en samlet ramme på 350 mrd. kroner
for 2008 og 2009. Fram til begynnelsen av oktober er det inngått
bytteavtaler for 228 mrd. kroner i ordningen.
I perioden oktober 2008–juni 2009 ble Norges Banks
styringsrente satt ned med til sammen 4,5 prosentpoeng, til 1,25 pst.
Norges Bank har dessuten tilført F-lån i et langt større omfang
og med lengre løpetider enn normalt. Banken har videre lempet på
kravene til sikkerhet for lån i Norges Bank, med sikte på å øke
bankenes låneadgang. Norges Bank har også tilført lån i valuta til
markedet.
I februar 2009 la Regjeringen fram forslag
om å etablere to nye fond, Statens finansfond og Statens obligasjonsfond,
hver med en ramme på 50 mrd. kroner. Fondene skal bidra til å styrke bankenes
egenkapital og lette tilgangen til kreditt for bedrifter og husholdninger.
Statens finansfond ble opprettet 6. mars og bidrar med kjernekapital
til norske banker for en avgrenset periode. Fristen for å søke fondet
om kapitalinnskudd utløp 30. september 2009, og det var da kommet
inn søknader fra 34 banker. Statens obligasjonsfond startet opp
investeringene 18. mars og forvaltes av Folketrygdfondet. Fondet
bidrar til økt likviditet i og kapitaltilgang til det norske obligasjonsmarkedet.
Per 17. august 2009, da fondet la fram rapporten for første halvår,
var 6,2 mrd. kroner av rammen på 50 mrd. kroner plassert i obligasjonsmarkedet.
Regjeringen har også satt i verk en rekke
andre tiltak for å bidra til finansiering av eksportrettet næringsliv
og kommuner. For å sikre lån til kommunene er egenkapitalen i Kommunalbanken økt,
mens økte rammer til Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK)
og Innovasjon Norge bidrar til å sikre næringslivet lån. For å avhjelpe
situasjonen for eksportrettet næringsliv har Regjeringen inngått
avtale om statlige lån til Eksportfinans, som anslås til 50 mrd.
kroner over årene 2009 og 2010.
Regjeringens og Norges Banks tiltak har bidratt til
å stabilisere det norske finansmarkedet og bedret bankenes tilgang
til finansiering. Likviditeten i pengemarkedet er økt, og renten
på lån mellom bankene har falt betydelig, både som følge av lavere
styringsrenter og som følge av at differansen mellom pengemarkedsrentene
og forventet styringsrente har avtatt. Bankenes utlånsrenter har
gått ned. Ettersom rundt 90 pst. av boliglånene i Norge er lån med
flytende rente, slår dette relativt raskt ut i kjøpekraften til
norske husholdninger. Muligheten for å få lån til kjøp av bolig
synes nå å være nær en normalsituasjon. Samtidig har risikopåslagene
for langsiktig kreditt til næringslivet falt. Informasjon fra Norges
Banks utlånsundersøkelse viser at bankene ser for seg om lag uendret
kredittpraksis overfor både foretak og husholdninger i 3. kvartal
i år, etter en markert innstramming, særlig overfor foretakene,
gjennom det siste året.
De særskilte tiltakene som er iverksatt for
å motvirke virkningen av finanskrisen er midlertidige. Etter hvert
som situasjonen i norsk økonomi normaliseres, vil tiltakene gradvis
trappes ned. I tråd med dette har Norges Bank begynt å øke minsteprisen
i byttelånsordningen i takt med at bankenes finansieringsmuligheter
i markedet er blitt bedre, og banken har også varslet at siste auksjon
vil bli gjennomført i desember i år. Behovet for kapitaltilførsel
til næringsliv og banker gjennom Statens obligasjonsfond og Statens
finansfond vil reduseres etter hvert som finansiering kan hentes
fra andre kilder. Også renten, som nå er på et historisk lavt nivå,
vil etter hvert måtte øke igjen. Norges Bank har signalisert at rentebunnen
nå er nådd og at styringsrenten etter hvert vil økes. Det vil også
være nødvendig å gradvis fase ut stimulansene i finanspolitikken og
bringe bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet tilbake til
4-prosentbanen, i tråd med handlingsregelen for budsjettpolitikken.
Det arbeides i en rekke internasjonale fora
med å analysere årsakene til finanskrisen, og det utarbeides anbefalinger
og forslag til endringer i regelverk og tilsyn. Dette gjelder bl.a.
prosesser i G20, IMF, OECD, Baselkomitéen for banktilsyn, Financial
Stability Board (FSB) og EU. Internasjonalt er det bred enighet
om at for stor risikotaking, sterke internasjonale smitteeffekter,
og mangelfull og dels fraværende regulering i sentrale enkeltland
var viktige årsaker til krisen. I Europa er EU-kommisjonen sentral
i arbeidet med å forbedre regelverk og tilsyn, og den videre oppfølgingen
av de Larosière-rapporten – hvor det bl.a. er foreslått ny tilsynsstruktur
på mikro- og makronivå i Europa – vil være viktig. Også Baselkomitéen
og FSB er viktige bidragsytere til regelverksutvikling, mens IMF
særlig skal styrke overvåkingen av makroøkonomisk og finansiell
stabilitet, globalt og regionalt.
Bankreguleringen går entydig i retning av krav om
mer og bedre (dvs. med høyere kvalitet) kjernekapital og krav om
oppbygging av motsykliske kapitalbuffere. Også andre endringer diskuteres,
herunder om i det i tillegg bør stilles et enkelt, ikke-risikovektet,
krav til egenkapitalandel ("leverage ratio") som et supplement til det
risikobaserte systemet i Basel II. Videre er det bred enighet om
at systemviktige finansinstitusjoner må underlegges strengere regler
– særlig mht. risiko og kapitalmengde – og bedre tilsyn, også på
tvers av landegrenser. I kjølvannet av finanskrisen har det vært
stor oppmerksomhet om avlønningssystemene i finansinstitusjonene
og virksomheten til kredittvurderingsbyråene. Nye regler som kan
bidra til å unngå sterke interessekonflikter og til å hindre utilbørlig
risikotaking, vurderes både i G20 og i EU.
Internasjonale prosesser for å bedre regulering og
tilsyn med finansmarkedene vil først og fremst ha betydning for
Norge ved at endringer i gjeldende EU-direktiver på finansmarkedsområdet
tas inn i EØS-avtalen.
Et eget utvalg, Finanskriseutvalget, ble oppnevnt 19. juni
2009. Utvalget har fått som mandat å se på den norske finansmarkedsreguleringen
i lys av finanskrisen, årsaker til den internasjonale finanskrisen,
og hvordan denne har virket inn på det norske finansmarkedet. Gjennom
sitt arbeid kan utvalget bidra til bedre forståelse av de grunnleggende
årsakene til den internasjonale finanskrisen. Dette vil sette oss
i bedre stand til å identifisere mangler ved dagens regulering som har
bidratt til utviklingen av krisen, slik at reguleringen kan bedres
ytterligere i framtiden. Utvalget skal avgi sin utredning til Finansdepartementet
innen 31. desember 2010.
Det vises til avsnitt 3.4 i meldingen for nærmere omtale
av pengepolitikken og finansiell stabilitet.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader som beskriver Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett, jf. pkt. 2.1.2.