4.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 21

4.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 21

Komiteen viser til Stortingets vedtak 26. november 2009, der netto utgiftsramme for rammeområde 21 er fastsatt til 30 739 666 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2009–2010).

Det er bare forslag som i sum er i samsvar med vedtatt utgiftsramme som kan føres opp i denne innstillingen, jf. forretningsordenen § 21, femte ledd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjettforslag for 2010, jf. Innst. 2 S (2009–2010), hvor det bl.a. er foreslått en rekke bevilgningskutt til drift og administrasjon innenfor Finansdepartementets område. Fremskrittspartiets rammeforslag fikk ikke flertall, og disse medlemmer fremmer derfor ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon mv. Disse medlemmer vil allikevel kommentere områder der det er behov for forbedringer. Disse medlemmer konstaterer at til tross for at Regjeringen iverksetter en rekke omorganiseringer og effektiviseringstiltak innenfor flere områder, så er disse ikke beregnet å føre til besparelser. Disse medlemmer mener at delmålet med ethvert effektiviseringstiltak må være å redusere statens kostnader, og ønsker derfor å redusere bevilgningene slik at reelle besparelser oppnås. Disse medlemmer ønsker å stanse den uhemmede utgiftsveksten i det offentlige, og ønsket derfor redusert bevilgning under Finansdepartementet i forhold til Regjeringens forslag.

Kredittilsynet

Disse medlemmer viser til at det i effektiviseringsarbeidet til Kredittilsynet har blitt lagt stor vekt på utvikling av nye og eksisterende datasystemer og løsninger. Allikevel kan det ikke synes at dette resulterer i lavere kostnader.

Toll- og avgiftsetaten

Disse medlemmer minner om at Riksrevisjonens virksomhetskontroll flere ganger har vist betydelige svakheter i Toll- og avgiftsetatens evne til å gjennomføre forutsatte risikoanalyser med sikte på en effektiv kontroll. Sammenslåing av tolldistrikter har ifølge rapporter ikke gitt de forespeilede resultater.

Disse medlemmer påpeker at heller ikke forslaget til driftsbudsjett for 2010 reflekterer de forventede driftsbesparelsene.

Disse medlemmer registrerer at Norges komplekse og omfattende toll- og avgiftssystem bidrar til en stadig økende arbeidsbyrde for toll- og avgiftsetaten.

Disse medlemmer mener imidlertid at løsningen på denne utfordringen ikke ligger i å øke bevilgningene til etaten, men heller å gjennomgå toll- og avgiftsreglene med sikte på forenklinger for brukerne og økt bruk av elektroniske løsninger, samtidig som etatens rutiner for risikoanalyse fullt ut implementeres. Sistnevnte er et forhold hvor ansvaret i første rekke ligger hos etatens ledelse.

Disse medlemmer mener Finansdepartementet bør følge opp at kontrollrutiner og risikoanalyser i fremtiden medfører effektiv ressursutnyttelse.

Disse medlemmer mener videre at flere kameraer på grenseovergangene vil medføre lettere jobb for tollerne og mer effektiv kontroll over grensen.

Disse medlemmer vil påpeke at Riksrevisjonen gjentatte ganger har tatt opp manglende elektronisk innrapportering av særavgifter. Helt tilbake i brev av 11. mai 2004 til Toll- og avgiftsdirektoratet tok Riksrevisjonen dette opp. Direktoratet opplyste den gang at det tok sikte på at elektronisk innrapportering ville bli gjennomført i kommende strategiperiode (2005–2008), og at dette skulle være en prioritert oppgave. Elektronisk innrapportering har over flere år vært nevnt i virksomhetens tildelingsbrev som et virkemiddel for å redusere næringslivets rapporteringsbyrder. Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen igjen påpeker at toll- og avgiftsetaten fortsatt foretar manuell registrering av innsendte avgiftsoppgaver i avgiftsfastsettelsessystemet AFS. Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet opplyser at det i løpet av 2009 er planlagt at AFS skal endres slik at systemet kan motta elektroniske særavgiftsoppgaver. Disse medlemmer påpeker at manuell registrering av avgiftsoppgaver anses å være ressurskrevende, kilde til feilregistrering og bidrar til å øke behovet for kompenserende tiltak.

Disse medlemmer understreker at toll- og avgiftsetaten per 1. mars 2009 disponerer hele 1 763 årsverk. Ved en endret toll- og avgiftspolitikk, samt en effektivisering innen etaten, er disse medlemmer overbevist om at toll- og avgiftsetaten ikke trenger en så stor økning i bevilgningene for 2010 som foreslås.

Skatteetaten

Disse medlemmer viser til at driftsutgiftene til skatteetaten stadig økes til tross for at skatteetaten har vært igjennom en omorganisering som skulle gi besparelser og mer effektiv drift. Videre skulle man anta at man i 2010 med de IKT-løsningene som finnes, kan forvente enda mer besparelser og mindre behov for så mange ansatte. Disse medlemmer vil også anta at den nye ordningen med leveringsfritak for korrekt forhåndsutfylt selvangivelse, som 49,7 pst. av lønnstakerne og pensjonistene for inntektsåret 2007 valgte å benytte seg av, burde resultere i store besparelser for skatteetaten. Disse medlemmer antar også at det faktum at 63 pst. av dem som leverte selvangivelse gjorde det elektronisk, burde tilsi en enorm besparelse i ressursbruk for skatteetaten. Disse medlemmer registrerer at skatteetaten ikke har klart dette. Disse medlemmer påpeker at til tross for innføring av moderne IKT-systemer og enklere levering av selvangivelse, så får ikke skattebetalere tilbakeført for mye betalt skatt før ca. halvannen måned etter at selvangivelsen er levert, og for enkelte flere måneder senere. I andre land, som for eksempel Estland, tar det kun 2–3 dager før skatteyteren har skattepengene tilbake på kontoen sin.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjettforslag for 2010, jf. Innst. 2 S (2009–2010), som har en lavere ramme for område 21. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon.

Komiteens medlem fraKristelig Folkeparti viser til sitt budsjettforslag for 2010, jf. Innst. 2 S (2009–2010), og vil på denne bakgrunn ikke fremme egne bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon i denne innstilling. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo en egen tiltakspakke mot svart økonomi, hvor tolletaten ble foreslått styrket med 10 mill. kroner, og skatteetaten styrket med 30 mill. kroner. Dette medlem foreslo også en styrking av arbeidet med etikk i Statens pensjonsfond – Utland med 2 mill. kroner, slik at rammeområde 21 samlet ble styrket med 42 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sitt alternative budsjettforslag for 2010, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2009–2010), som har et forslag til utgiftsramme for rammeområde 21 som er 169,4 mill. kroner lavere enn det Stortinget har vedtatt. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon.

4.3 Kap. 1600 Finansdepartementet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.4 Kap. 1602 Kredittilsynet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader i Innst. 2 S (2009–2010) og Høyres alternative budsjett hvor det er foreslått å styrke Kredittilsynet med 10 mill. kroner utover forslaget til Regjeringen. I en periode med ettervirkninger av en global finanskrise er arbeidet til Kredittilsynet svært viktig, og Høyre har da også foreslått en ekstrabevilgning i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 og for 2009.

4.5 Kap. 1605 Senter for statlig økonomistyring

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.6 Kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.7 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.8 Kap. 1618 Skatteetaten

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at partiene i sine alternative statsbudsjett foreslår å avvikle arveavgiften, nærmere omtalt i Innst. 3 S (2009–2010) og Innst. 4 L (2009–2010). Ifølge departementet er kostnadene ved administrering av arveavgiften i 2010 beregnet til å utgjøre 76,9 mill. kroner. En avvikling av arveavgiften vil således medføre et tilsvarende mindrebehov for ressurser hos skatteetaten.

4.9 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.10 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.11 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.12 Kap. 1637 EU-opplysning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.13 Kap. 1638 Kjøp av klimakvoter

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

Komiteens medlem fra Venstre mener handel med utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak, og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen nå innebærer, skal tas nasjonalt.

Dette medlem viser videre til at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2007, 2008 og 2009 har vært kritisk til Regjeringens svært friske budsjettering når det gjelder kjøp av kvoter. Det har så langt kun vært kjøpt kvoter for en liten brøkdel av det som har vært avsatt i budsjettene. Regnskapet for 2008 viser for eksempel at det ble kjøpt kvoter for 4,7 mill. kroner, mens det ble budsjettert med 505 mill. kroner.

Dette medlem mener at Regjeringen fortsetter en trend med en altfor ambisiøs budsjettering når det foreslås å sette av 1 220 mill. kroner til dette i 2010. Basert på tidligere erfaringer og det faktum at flere av de prosjekter Regjeringen vurderer foreløpig ikke er godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen, foreslo dette medlem at posten reduseres med 505 mill. kroner, tilsvarende den budsjetterte bevilgningen for 2009 i Venstres alternative statsbudsjett 2010, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2009–2010).

4.14 Kap. 1645 Statens finansfond

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.15 Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.16 Kap. 4600 Finansdepartementet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.17 Kap. 4605 Senter for statlig økonomistyring

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.18 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.19 Kap. 4618 Skatteetaten

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.20 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.21 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.22 Kap. 4638 Salg av klimakvoter

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009 fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2010 legge frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å slette klimakvoter fremfor å selge disse i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten ved kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem forslag om enten redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster til klimatiltak."

Disse medlemmer konstaterer at dette ikke er gjort.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre har merket seg at Regjeringen har budsjettert med salg av klimakvoter over Finansdepartementets budsjett for 825 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at mengden kvoter som det er budsjettert med salg av, i mengde er en betydelig del av Norges årlige klimagassutslipp.

Disse medlemmer har merket seg at miljøeffekten av et slikt kvotesalg ikke er drøftet i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til EUs klimakvotesystem, hvor det er den samlede tilgangen på utslippskvoter som bestemmer hvor store klimagassutslippene faktisk blir. Når Norge selger 6,33 mill. tonn CO2 inn i kvotesystemet, betyr det at EUs klimagassutslipp øker tilsvarende. Disse medlemmer mener at det mest effektive tiltaket – som gir størst utslippsreduksjon i forhold til innsatsen – for å redusere utslipp av klimagasser, er sletting av klimakvoter fremfor å selge dem i EUs kvotemarked. Derfor foreslår disse medlemmer å slette klimakvoter tilsvarende 1,5 mill. tonn CO2 fremfor å selge dem i EUs kvotemarked. Salget av klimakvoter blir dermed 4,8 mill. tonn fremfor 6,3 mill. tonn. Dette vil redusere Norges salgsinntekter fra salg av klimakvoter med 195 mill. kroner, fra 825 mill. kroner til om lag 630 mill. kroner. Disse medlemmer mener at sletting av klimakvoter er et effektivt virkemiddel for å redusere de samlede klimagassutslippene og dermed god miljøpolitikk i praksis.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det totale utslipp av klimagasser for de sektorer og land som er omfattet av kvotesystemet, bestemmes av det totale antall tilgjengelige kvoter. Miljøeffekten av kvotesalget er at de globale utslippene av CO2 øker med samme mengde som selges. Når en stat selger en utslippskvote i markedet, vil kjøperen (f.eks. et kraftverk på kontinentet) bruke kvoten til å dekke sin egen forpliktelse til å levere inn kvoter tilsvarende egne utslipp. Kjøperen gjør dette fordi kjøp av kvoten er billigere enn å redusere eget utslipp (dette er hele poenget med kvotesystemet). Det sentrale her er at staten som selger ikke må redusere sine egne utslipp for å frigjøre en kvote for salg – slik som bedrifter må gjøre for å kunne selge kvoter i markedet.

Dette medlem viser til at det norske salget av klimakvoter derfor vil ha som direkte konsekvens at utslippene av klimagasser fra de sektorer i EØS-området som er omfattet av kvotesystemet vil øke med tilsvarende mengde tonn CO2-ekvivalenter i forhold til om Regjeringen hadde valgt å slette kvotene fremfor å selge dem.

Dette medlem viser til at Norge skiller seg fra resten av Europa ved at man har en relativt sett betydelig høyere andel kvoter som enten kan selges eller slettes fordi offshorenæringen er tatt med i beregningen av Norges kvotemengde, men får ikke tildelt gratiskvoter. Det norske salget tilsvarer altså utslippene fra offshoresektoren, mens enkelte andre land selger mengder som tilsvarer under 10 pst. av samlede nasjonale utslipp.

Dette medlem er ikke prinsipiell motstander av handel med utslippskvoter, men mener at Regjeringen har lagt opp til et nivå på salg og kjøp som ikke er spesielt miljø- og klimavennlig. Dette medlem vil understreke at Regjeringen gjennom å slette kvoter fremfor å selge dem i markedet kunne ha bidratt til en betydelig nedgang i Europas klimagassutslipp til en relativt lav pris.

Dette medlem foreslo derfor at halvparten av de planlagt solgte kvotene i 2010 i stedet slettes og at inntektsanslaget settes ned tilsvarende 412,5 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett for 2010, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2009–2010).

4.23 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Gul bok

Post 30 Avskrivninger

Statens forretningsdrift vil i 2010 bestå av virksomheten under forvaltningsbedriftene Statsbygg, Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK), Statens kartverk, Statens Pensjonskasse og NVE Anlegg.

Det samlede avskrivningsbeløpet for den statlige forretningsdriften føres under kap. 5491. Avskrivningene beregnes på grunnlag av bokført kapital per 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Ved salg av eiendommer i Statsbygg avskrives også bokført verdi av eiendommene. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger i 2010 beløper seg til 704,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.24 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Gul bok

Post 80 Renter av statens faste kapital

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kap. 5603. Grunnlaget for renteberegningen er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Rentesatsen for netto investeringsbidrag det enkelte år tilsvarer gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital i forretningsdriften foreslås bevilget med 71,7 mill. kroner i 2010.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.25 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2009–2010) Finansdepartementet

(i 1 000 kr)

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader fra respektive fraksjoner i avsnitt 4.2.

4.26 Forslag til vedtak

Komiteen viser til at forslaget til bevilgning vedrørende rammeområde 21 fra komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er ført opp under kapittel 11 Komiteens tilråding, pkt. B. Forslaget er i samsvar med Stortingets vedtak om netto rammesum på rammeområde 21, jf. avsnitt 4.2. Det er bare forslag som er i samsvar med vedtatt rammesum som kan føres opp i denne innstillingen, jf. forretningsordenen § 21, femte ledd.