Finansdepartementet mottar refusjoner fra andre offentlige
virksomheter som departementet samarbeider med. På grunn av usikkerhet
om størrelsen på refusjonene, ber Finansdepartementet om fullmakt
til å overskride bevilgningen under kap. 1600, post 1 Driftsutgifter,
med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4600, post 2 Diverse
refusjoner, jf. forslag til vedtak II nr. 1 i proposisjonen.
Senter for statlig økonomistyring vil ha inntekter i
forbindelse med utføring av tjenester for andre statlige virksomheter
og enkelte andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen
på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride
bevilgningen under kap. 1605, post 1 Driftsutgifter, med et beløp
tilsvarende merinntekter under kap. 4605, post 1 Økonomitjenester,
jf. forslag til vedtak II nr. 1 i proposisjonen.
For privatrekvirert tollbehandling og for tollforretning
som utføres utenfor kontorsted og ekspedisjonstid, betales det særskilte
gebyrer som inntektsføres på kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten, post
1 Ekspedisjonsgebyr. For å dekke de merkostnader som slik behandling
og ekspedering medfører ved høyere aktivitetsnivå enn forutsatt,
ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen
under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende
merinntekter under kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Ekspedisjonsgebyr,
jf. forslag til vedtak II nr. 1 i proposisjonen.
Skatteetaten har inntekter i forbindelse med
salg av tjenester til andre statsinstitusjoner og kommuner, og enkelte
andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene
ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen
under kap. 1618, post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende
merinntekter under kap. 4618, post 2 Andre inntekter, jf. forslag til
vedtak II nr. 1 i proposisjonen.
Omfanget av brukerfinansierte oppdrag for Statistisk
sentralbyrå er beregnet til 183,2 mill. kroner i 2010. Ved brukerfinansierte
oppdrag blir utgiftene postert på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå,
post 21 Spesielle driftsutgifter. Inntektene fra slike oppdrag skal
fullt ut dekke utgiftene og blir postert på kap. 4620 Statistisk
sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter. Finansdepartementet ber om
fullmakt til å overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på
kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter,
med et beløp som tilsvarer merinntektene på kap. 4620 Statistisk
sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter. Ev. ubrukte merinntekter
kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på post 21, jf.
forslag til vedtak II nr. 2 i proposisjonen.
Statens innkrevingssentral har utgifter i forbindelse
med tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. Finansdepartementet
ber om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1634 Statens
innkrevingssentral, post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter
under kap. 4634 Statens innkrevingssentral, post 2 Refusjoner, jf.
forslag til vedtak II nr. 1 i proposisjonen.
Statens finansfond ble opprettet ved Stortingets behandling
26. februar 2009 av St.prp. nr. 40 (2008–2009) og Innst. S. nr.
158 (2008–2009). Da det ikke forelå grunnlag for å anslå fondets inntekter,
ga Stortinget samtykke til inntektsføring, uten bevilgningsendringer,
på kap. 5605 Renter av statens kontantbeholdning og andre fordringer,
post 87 Renteinntekter mv. fra Statens finansfond.
Fristen for å søke om kapitalinnskudd fra fondet utløp
30. september 2009. Det vil kunne foretas utbetalinger av innskudd
fram til 15. november 2009. Ved utarbeidelsen av statsbudsjettet
for 2010 forelå det ikke tilstrekkelig grunnlag for å angi fondets
inntekter i 2010. Finansdepartementet foreslår derfor at det gis
tilsvarende posteringsfullmakt som for 2009, jf. forslag til vedtak
IV i proposisjonen. Etter at fondet har inngått avtaler om kapitalinnskudd
med banker som har søkt innen fristen, vil et ordinært bevilgningsforslag
for post 87 bli lagt fram for Stortinget.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel
11 Komiteens tilråding, pkt. B.
Kjøp av klimakvoter er nærmere omtalt i proposisjonen
under kap. 1638. Finansdepartementet ber om fullmakt til å inngå
avtaler om fremtidig levering av klimagasskvoter på til sammen inntil 3 700
mill. kroner utover gitt bevilgning på kap. 1638, jf. forslag til
vedtak V i proposisjonen.
Det kan være aktuelt å endre sammensetningen av
statens portefølje av klimagasskvoter. Dette kan gjøres ved å videreselge
kontrakter med enkeltprosjekter, ved å selge fremtidige volumer fra
enkeltprosjekter som et andrehåndssalg mellom Finansdepartementet
og en motpart, eller ved å selge uspesifiserte kvoter i markedet
for kvoter med garantert levering (andrehåndsmarkedet). Denne typen
salg vil kunne bli nødvendig for å gjøre tilpasninger i porteføljen,
for eksempel for å oppnå en bedre risikospredning ved å kjøpe fra
prosjekttyper og land som er underrepresenterte i porteføljen, eller
for å tilpasse volumet til oppdaterte anslag for levering og kjøpsbehov.
Det kan også være aktuelt å styre denne eksponeringen gjennom avledede
instrumenter, for eksempel bytteavtaler. Finansdepartementet ber
derfor om fullmakt til å selge CDM-kvoter og bruke salgsinntekten
til å kjøpe nye kvoter utover gitt bevilgning, jf. forslag til vedtak
III nr. 3 i proposisjonen.
Ved salg av klimakvoter vil det påløpe transaksjonskostnader
som er vanskelige å anslå på forhånd. Finansdepartementet har derfor
i 2009 fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1638 post
1 Driftsutgifter, tilsvarende salgsutgiftene. Administrasjonsutgiftene
under den gjeldende avtalen med Barclays Bank kan anslås, men et
eventuelt bytte av leverandør eller av salgsmetode vil kunne påvirke
utgiftene. Videre kan ubrukte kvoter i kvotereserven før eller siden
bli solgt, noe som vil påvirke det samlede salgsvolumet. Driftsutgiftene
til salg av klimakvoter er derfor fremdeles usikre, og departementet
ber om at fullmakten videreføres, jf. forslag til vedtak III nr. 2
i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel
11 Komiteens tilråding, pkt. B.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader om salg av klimakvoter under avsnitt 4.22 i denne
innstillingen.
Toll- og avgiftsetaten og skatteetaten gjennomfører
investeringsprosjekter der det er behov for å inngå avtaler utover
budsjettåret. Det bes derfor om at disse etatene gis fullmakt til
å inngå slike avtaler innenfor de kostnadsrammer som er angitt i
budsjettforslaget, jf. forslag til vedtak VI i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel
11 Komiteens tilråding, pkt. B.
Finansdepartementet ber om fullmakt til å stille garantier
i 2010 for Norges andel av NIBs grunnkapital, fratrukket innbetalt
kapital, innenfor en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på
715 959 651 euro, jf. forslag til vedtak VII. nr.1 i proposisjonen.
Finansdepartementet ber om fullmakt til å stille garantier
i 2010 for lån fra NIB vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil
340 991 000 euro, jf. forslag til vedtak VII nr. 2 i proposisjonen.
Finansdepartementet ber om fullmakt til å stille garantier
i 2010 for miljølån gjennom NIB innenfor en totalramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar på inntil 63 500 000 euro, jf. forslag til vedtak
VII nr. 3 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel
11 Komiteens tilråding, pkt. B.
Ordningen som bidrar til at det offentlige kan følge
opp krav i konkursbo, foreslås videreført i 2010. Finansdepartementet
ber om at Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet gis
fullmakt til å stille nye betingede tilsagn om dekning av omkostninger
ved fortsatt bobehandling for inntil 8,0 mill. kroner innenfor en
samlet fullmakt for nye og gamle tilsagn på 18,2 mill. kroner, jf.
forslag til vedtak VIII i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel
11 Komiteens tilråding, pkt. B.
Det oppstår fra tid til annen differanser i
regnskapet hos regnskapsførerne i staten. Enkelte av disse differansene
blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats for å finne
ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist
og postert feil i statsregnskapet, og at feilen først oppdages etter
at årsregnskapet er avsluttet.
Oppretting av slike feil ved motsatt postering
i et senere års regnskap vil på grunn av ettårsprinsippet medføre
at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets
vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre feil
korrigeres i statsregnskapet ved posteringer over konto for forskyvninger
i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet
det året korrigeringen gjøres. Det forutsettes at dette skjer etter
posteringsanmodning fra vedkommende departement og i) etter at det som
er mulig er gjort for å oppklare differansen og ii) når feilposteringen
ikke kan korrigeres på annen måte.
Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den enkelte
sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet. For
mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.
Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst.
S. nr. 252 (1997–1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997–1998), å gi Finansdepartementet
slik fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 1998. Denne fullmakten
er årlig blitt gjentatt i budsjettdokumentene. Det foreslås at Finansdepartementet
gis samme fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 2010, jf. forslag
til vedtak IX i proposisjonen.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag. Forslag til vedtak er ført opp under kapittel
11 Komiteens tilråding, pkt. B.