3.2.1 Hovedprioritering og primærstandpunkt for de ulike fraksjonene

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Regjeringens prioriteringer under rammeområde 8 i Prop. 1 S (2009–2010). Disse medlemmer har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer vi står ovenfor i dagens og morgendagens samfunn. Disse medlemmer er opptatt av at Forsvaret må være av en slik karakter at det lett kan tilpasses de ulike trusselbilder. Disse medlemmer mener dette best kan sikres ved å beholde et grunnleggende Forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord, med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre steder i verden. Disse medlemmer ser utfordringene i at det i de senere år er oppdaget store og meget verdifulle forekomster av olje og gass i de store havområdene vi har ansvar for, i tillegg til de rike fiskeforekomstene i norsk farvann. Disse medlemmer ser at Norges uavklarte grenselinjer i disse områdene øker risikoen for konflikter og kriser. Det er ønskelig at Norge kan håndtere slike kriser med egne ressurser. Dette fordi det vil kunne virke eskalerende dersom vi trekker inn allierte i en innledende fase.

Disse medlemmer tar innover seg at helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten, har Norge vært forpliktet til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn for å utvide sitt engasjement til også å gjelde dette, økte også Norges forpliktelser på dette området tilsvarende. Disse medlemmer ser nødvendigheten av denne type engasjement, men ønsker å begrense operasjonene til et nivå som er forsvarlig med tanke på våre mannskaps- og materiellressurser. Disse medlemmer mener at bilaterale forsterkningsavtaler også i fremtiden vil utgjøre en viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk hjørnestein.

Disse medlemmer ønsker en større grad av fokus på nordområdene og økt tilstedeværelse også i Finnmark. Forsvarets utvikling de senere år har vært preget av en omorganisering som har gått for langt, for raskt. Resultatet har blitt at Forsvaret som organisasjon har vært i en konstant omstilling, uten å kunne driftes på normal forutsigbar måte. Disse medlemmer ønsker en forutsigbarhet rundt Forsvarets organisasjon og utvikling. Derfor er disse medlemmer opptatt av å se langtidseffektene av de investeringer og organisasjons endringer det legges opp til i inneværende langtidsplan. Disse medlemmer ser store sprik mellom den organisasjonen Regjeringen har lagt opp til og den organisasjonen de i praksis legger opp til å finansiere. Forsvarets nedbygging vil fortsette med dagens budsjettnivå og en vil se ytterligere forverring av drifts og øvingssituasjonen i Forsvaret generelt. Disse medlemmer er bekymret over den manglende forståelsen for Forsvarets underfinansiering og nedbygging og mener at det må iverksettes en rekke tiltak for å endre denne utviklingen. Hæren må styrkes for å kunne imøtekomme de oppgaver som pålegges. Hærens størrelse må opp på et nivå som sikrer kontinuitet i utenlandsoperasjoner samtidig som tilstedeværelse og aktivitet i Norge opprettholdes. Sjøforsvarets mange utfordringer knyttet til innfasing av nye fartøyer må løses både økonomisk og organisasjonsmessig. Sjøforsvarets organisasjon må opp på et nivå som sikrer bemanning av Sjøforsvarets fartøy og øvrig organisasjon. Sjøforsvarets aktivitet i norske havområder må økes, for å sikre ivaretakelse av norske interesser i og rundt våre havområder. HV har i flere år vært nedprioritert av Regjeringen. Disse medlemmer ønsker å styrke HVs aktivitetsnivå. HV må få tilført midler som sikrer øving og trening av sine mannskaper. Dersom øvingsnivået for HV ikke økes, vil HV ikke være i stand til å fylle sine oppgaver verken i krise eller krig, ei heller som støtte til sivile oppgaver.

Disse medlemmer er opptatt av at Kystvakten får styrket sitt budsjett, slik at tilstedeværelsen i våre havområder blir styrket. Kystvakten er en viktig ressurs i forhold til å følge opp forvaltningsansvaret Norge har i Nordområdene. Videre er Kystvakten med på å sikre norske interesser i disse havområdene. Kystvaktens tilstedeværelse er og viktig i forhold til fiskere og andres sikkerhet i havområdene.

Disse medlemmer er genuint opptatt av at Norge i størst mulig grad skal kunne ha et forsvar med en bredest mulig forankring i befolkningen, dette kan best sikres gjennom vernepliktsforsvar. Disse medlemmer er derfor opptatt av at de vernepliktiges status bedres og at dette vil kunne stimulere flere til en motivert tjeneste i Forsvaret. Det må stimuleres til større grad av verving av personell til utenlandstjeneste og beredskapstjeneste. Disse medlemmer er opptatt av at de ansatte i Forsvaret, både militære og sivile, må sikres forutsigbare arbeidsforhold og personalpolitikk. Den største enkeltfaktoren i Forsvaret er personalet, og denne gruppen må i større grad ivaretas.

Disse medlemmer ser og de enorme utfordringer det ligger i at Forsvaret er pålagt anskaffelser av materiell som ikke har en driftsmessig finansiering. Disse medlemmer frykter at dette vil medføre at materiell ikke vil bli benyttet som forutsatt og at utdanning og tjenesteutførelse vil bli lidende som følge av disse underfinansierte prosjektene.

Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen igjennom sin vedtatte langtidsplan la opp til et større forsvarsbudsjett og en større hær enn hva vi ser resultater av i det fremlagte forslaget til forsvarsbudsjett. Dette er et klart budskap om at Regjeringen ønsker å videreføre virkeligheten om at forsvarets virksomhet underfinansieres og således vil måtte stå overfor nye innsparinger og nedleggelser i fremtiden.

Disse medlemmer er opptatt av at Forsvaret forbereder sine tjenestegjørende på en god måte før utenlandsoppdrag. Disse medlemmer ser det som avgjørende at soldatene opplæres, trenes og øves på å håndtere skarpe oppdrag under realistiske og krevende forhold. Disse medlemmer mener det vil være hensiktsmessig i en slik forberedelse å bringe veteraner og andre med relevant erfaringsbakgrunn inn i undervisningen slik at soldatene kan få et best mulig inntrykk av andres erfaringer. Dette er viktig at soldatene forstår hva som kan vente dem under utenlandsoppdrag. Disse medlemmer er opptatt av at soldatene tilføres kunnskap og erfaring slik at de på et reelt grunnlag kan vurdere om de er egnet til slik type tjeneste. Dette vil også styrke avdelingenes mulighet til å foreta en best mulig selektering av mannskapene. Disse medlemmer vil i denne sammenheng videre understreke behovet for å forberede soldatene på tilværelsen etter tjenesten. I denne sammenheng er det nødvendig å ha en nær og god tilnærming til de pårørende, slik at Forsvaret kan være en ressurs for denne gruppen både før, under og etter tjenesten i større grad enn i dag. Disse medlemmer ønsker et godt ettervern for våre tjenestegjørende. Disse medlemmer ser ingen prinsipiell forskjell på de som har tjenestegjort og tjenestegjør nå, i forhold til dem som skal tjenestegjøre senere. Disse medlemmer ønsker de samme rettigheter og oppfølging for alle som har deltatt i utenlandsoppdrag uavhengig av tjenestetidspunkt. Disse medlemmer mener Forsvaret har et stort ansvar for å vise vilje til oppfølging av veteranene også etter avsluttet tjeneste. I dag er følgende regler for oppfølging gjeldende:

"Personell som tjenestegjør og har tjenestegjort i internasjonale operasjoner har, ved behov, rett til psykiatrisk og psykologisk oppfølging fra Forsvaret i ett år etter endt tjeneste. Forsvaret har plikt til å tilby slik oppfølging og til å sørge for at overgangen til det sivile helsevesenet skjer på en for personellet betryggende måte.

Forsvaret har plikt til å tilby annen oppfølging i ett år etter endt tjeneste i den grad det er rimelig ut fra personellets helsetilstand og økonomiske stilling, tjenesteforholdets varighet og forholdene ellers."

Disse medlemmer mener dette ikke er en god nok ivaretakelse av våre tjenestegjørende og gikk derfor inn for et utvidet regelverk under behandlingen av Ot.prp. nr. 67 (2008–2009) Endring i lov om personell i Forsvaret, Innst. O. nr. 113 (2008–2009) fra forsvarskomiteen om lov om endringer i lov 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret (styrking av rettighetene til veteraner etter internasjonale operasjoner), og fremmet forslag om at ny § 12 a. første og andre ledd skulle lyde:

"Personell som tjenestegjør og har tjenestegjort i internasjonale operasjoner har, ved behov, rett til psykiatrisk og psykologisk oppfølging fra Forsvaret i fem år etter endt tjeneste. Forsvaret har plikt til å tilby slik oppfølging og til å sørge for at overgangen til det sivile helsevesenet skjer på en for personellet betryggende måte.

Forsvaret har plikt til å tilby annen oppfølging i fem år etter endt tjeneste i den grad det er rimelig ut fra personellets helsetilstand og økonomiske stilling, tjenesteforholdets varighet og forholdene ellers."

Disse medlemmer ønsket heller ikke en særskilt kompensasjonsordning fra 1978 og frem til lovens planlagte ikrafttredelse i 2010. Disse medlemmer foreslo at rettighetene for de som tjenestegjorde fra 1978 blir de samme rettigheter som skal gjelde fra 2010. Disse medlemmer mente og mener fortsatt at det må legges til rette for en unntaksbestemmelse knyttet til foreldelsesfristen i forbindelse med opprettelse av ny rettighet for soldater som har avtjent utelandsoperasjoner, slik at dette blir gjeldende fra 1978.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Fafo studien: "Å komme hjem - en pilotundersøkelse av levekår blant skadde veteraner", hvor det i sammendraget fremkommer følgende:

"I denne pilotstudien kartlegges levekår blant veteraner i Norge som er tilknyttet veteranforbundet SIOPS (Skadde i internasjonale operasjoner). Flertallet av medlemmene i SIOPS har fått psykiske helseproblemer som følge av deltakelse i internasjonal operasjon. Vi har sett nærmere på deltakelse i arbeidsliv, fysisk og psykisk helse, relasjoner til familie og venner samt deltakelse i veterannettverk, og sammenlignet med en gruppe fra den generelle populasjonen av veteraner. Resultatene viser at SIOPS-veteranene har mange levekårsutfordringer. De har gjennomgående lavere inntekt, er oftere uføretrygdet, har dårligere helse og vurderer egen arbeidsevne som dårligere enn veteranene i sammenligningsgruppen. Flere opplever oppfølgingen fra Forsvaret og det sivile helsevesenet som mangelfull. I sammenligningsgruppen opplever 12,3 prosent at deltakelsen i internasjonal operasjon har påført dem psykiske helseplager. Resultatet antyder at det også i veteranpopulasjonen generelt finnes utfordringer som må tas på alvor."

Disse medlemmer merker seg at denne undersøkelsen ble gjennomført på initiativ fra SIOPS, og gir honnør til SIOPS for initiativet. Disse medlemmer tar til etterretning at Forsvaret ikke har gjennomført en tilsvarende undersøkelse.

Sett i lys av dette, ønsker disse medlemmer at det fra Forsvarets side skal gjennomføres en grundig undersøkelse, eventuelt i samarbeid med Fafo, av de nåværende forhold for veteranene og de pårørende. Disse medlemmer er opptatt av at denne undersøkelsen sammenligner forholdene og tilstanden for veteranene i Norge med tilsvarende veteraner fra andre land som USA, Storbritannia, Frankrike, Danmark og Sverige, slik at Forsvaret kan trekke på erfaringer fra andre land for å bedre og tilrettelegge forholdene for våre veteraner på en best mulig måte.

Disse medlemmer er opptatt av at våre veteraner skal få den oppreisning og støtte de fortjener og mener teoretiske tidsfrister ikke reflekterer de faktiske behov veteranene måtte ha.

Disse medlemmer fremmet følgende forslag i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 67 (2008–2009) Endring i lov om personell i Forsvaret, Innst. O. nr. 113 (2008–2009) fra forsvarskomiteen om lov om endringer i lov 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret (styrking av rettighetene til veteraner etter internasjonale operasjoner):

"Det innføres en unntaksbestemmelse knyttet til foreldelsesfristen i forbindelse med opprettelse av ny rettighet for soldater som har avtjent utenlandsoperasjoner, slik at dette blir gjeldende fra 1978, og at rettighetene for de som har tjenestegjort fra 1978 likestilles med de rettigheter som gjelder fra 2010."

Disse medlemmer deler ikke Regjeringens syn på maksimal erstatning og foreslo derfor at det etableres en ordning med en maksimal erstatning på 65 G ved 100 pst. varig ervervsmessig uførhet. Erstatningen foreslås redusert forholdsmessig med restervervsevnen. Disse medlemmer fremmet følgende forslag:

"Det etableres en ordning med en maksimal erstatning på 65 G ved 100 pst. varig ervervsmessig uførhet. Erstatningen foreslås redusert forholdsmessig med restervervsevnen."

Med bakgrunn i de forhold som fremkommer i Fafo-undersøkelsen ønsker disse medlemmer at Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett fremlegger en gjennomgang av de gjeldende rettigheter for veteranene og vurderer foreldelsesfristen i forbindelse med opprettelse av ny rettighet for soldater som har avtjent utenlandsoperasjoner. Disse medlemmer ønsker videre at Regjeringen i sammenheng med revidert nasjonalbudsjett vurderer en utvidelse av erstatningsordningen og at det etableres en ordning med en maksimal erstatning på 65 G ved 100 pst. varig ervervsmessig uførhet.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2010, fremlegge en gjennomgang av de gjeldende rettigheter for veteranene og vurdere foreldelsesfristen i forbindelse med opprettelse av ny rettighet for soldater som har avtjent utenlandsoperasjoner."

"Stortinget ber om at Regjeringen, i sammenheng med revidert nasjonalbudsjett om, å utrede en mulig utvidelse av erstatningsordningen med en maksimal erstatning på 65 G ved 100 pst. varig ervervsmessig uførhet."

Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen:

Utgifter rammeområde 8 (i hele tusen kroner)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 8 settes til 35 431 406 000 kroner, som er en total økning i forhold til Regjeringens forslag på 500 500 000 kroner, og en økning til Forsvarets militære organisasjon (FMO) på 517 000 000 kroner.

Disse medlemmer er sterkt bekymret for status og utviklingen i Forsvaret, og anser det som nødvendig å styrke forsvarsbudsjettet betydelig.

Regjeringen får også for 2010-budsjettforslaget i balanse ved å videreføre lav aktivitet og lite driftsmidler til alle forsvarsgrenene og Heimevernet. Dette er en utvikling vi har sett over flere år, og som har alvorlige konsekvenser for Forsvarets operative evne og muligheten for på sikt å få et forsvar med balanse mellom ressurser og oppgaver. Også i 2010 vil det bli øvet, seilt og fløyet for lite i Forsvaret. Særlig dramatisk er det at Heimevernet heller ikke i 2010 vil få midler til å øve størstedelen av sine styrker. Dette er i strid med Stortingets tidligere forutsetninger og vedtak om kvalitetsreformen i HV, og setter hele omstillingen i fare.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har uttalt at den styrer forsvarspolitikken i full overensstemmelse med den langtidsplanen for Forsvaret som de rødgrønne partiene vedtok i Stortinget mot stemmene til en samlet opposisjon i 2008 (St.prp. nr. 48 (2007–2008)). Planen inneholder noen positive elementer og det er en betydelig grad av enighet rundt de sikkerhetspolitiske hovedlinjene, men behandlingen av langtidsplanen synliggjorde samtidig stor uenighet mellom Regjeringen og opposisjonen både i forhold til det reelle kostnadsbildet for Forsvaret, bevilgningsnivået og prioriteringer innenfor strukturen.

Disse medlemmer mener at en rekke av de vedtak Regjeringen drev igjennom i langtidsplanen vil ha uheldige konsekvenser for Forsvaret. Budsjettforslaget for 2010 fremstilles som et nytt "løft" for forsvarssektoren, men ut fra foreliggende dokumentasjon er det vanskelig å se at det kan bli en reell økning. Flere av Riksrevisjonens rapporter om situasjonen i Forsvaret har de siste årene gitt Høyre rett i dette, men Regjeringen synes fortsatt ikke å ta virkeligheten inn over seg.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens budsjettforslag for 2010 legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 34 930 mill. kroner, hvilket ifølge Regjeringen innebærer en reell økning på 395 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2009. Budsjettforslaget for 2010 fremstilles som et nytt "løft" for forsvarssektoren, men i realiteten medfører det i beste fall en videreføring av det for lave nivået fra 2008 og 2009. Flere av forsvarsgrenene opplever også reelle kutt, samtidig som de får overført flere oppgaver gjennom en omlegging av Forsvarets logistikkorganisasjon.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i proposisjonen foreslår å hente ut gevinster av interneffektivisering innen postene for driftsutgifter i forsvarsgrenene, samt Heimevernet, FLO og Kystvakten, og at disse gevinstene er særlig knyttet til kurs- og reisevirksomhet. Disse medlemmer forutsetter at denne omleggingen og reduksjonene i kurs- og reisevirksomheten ikke får noen negative konsekvenser for kompetansenivå eller operativ virksomhet i de berørte virksomheter. Disse medlemmer stiller seg for øvrig svært skeptiske til at interneffektiviseringsgevinster som medfører aktivitets- og driftsreduksjoner fremstilles som en styrking av budsjettet, slik Regjeringen har gjennomgående har valgt å gjøre i proposisjonen.

Disse medlemmer vil i 2010 konsentrere seg om styrke driftsbudsjettene i alle forsvarsgrener. Øvelses- og aktivitetsnivået er på et kritisk minimum, noe som medfører at kompetanse og operativ evne forvitrer år for år. Hæren fortsetter å være i en særlig presset situasjon, mellom store materiellinvesteringer i de andre forsvarsgrenene og med en forutsatt opptrapping som stopper opp i 2010. Sjøforsvaret og Luftforsvaret er i en situasjon hvor nytt og moderne materiell blir tilført, om enn svært forsinket, men å bemanne, trene, øve og operere som nødvendig, lar seg ikke gjennomføre.

Disse medlemmer tviler på at balanse i 2012 er innen rekkevidde. Faren er stor for at det med dagens budsjettutvikling fortsatt vil bli gjort feilinvesteringer og at det med Regjeringens politikk vil fremtvinge seg behov for ytterligere reduksjon av struktur og organisasjon. Riksrevisjonens undersøkelser viser samtidig at det mangler gode rapporteringsrutiner som kan avdekke den underliggende ubalansen.

Disse medlemmer mener derfor at ubalansen mellom Forsvarets oppgaver og ressurser videreføres med Regjeringens forslag til budsjettet for 2010.

Disse medlemmer ser behovet for å opprettholde oppmerksomheten rundt oppfølgingen av Forsvarets veteraner fra internasjonale operasjoner. Høyre vil gi norske styrker som deltar i utenlandsoperasjoner den anerkjennelse og støtte de fortjener. Politiske beslutninger om å sende norske menn og kvinner ut i tjeneste i utlandet forplikter. Disse medlemmer mener at dette er et helhetlig samfunnsansvar, ikke bare en sak for Forsvaret. Staten må sørge for å ivareta våre soldater før, under og etter operasjoner i utlandet. Veteraner fra internasjonale operasjoner fortjener og skal få den beste oppfølging med hensyn til helse, familie, arbeid og økonomisk sikkerhet.

Disse medlemmer anerkjenner den betydelige innsats Regjeringen, sammen med et samlet Storting, har lagt ned for å forbedre ivaretakelsen av Forsvarets veteraner de siste årene. Særlig gjelder dette innføringen av et lovfestet objektivt erstatningsansvar for skader og belastninger fra utenlandsoperasjoner, men viser til merknadene fra Høyres medlem i forsvarskomiteen ved behandlingen av St.meld. nr. 34 (2008–2009) og Ot.prp. nr. 67 (2008–2009). Disse medlemmer mener fortsatt at Regjeringens valg av skjæringspunkt mellom innføringen av et lovfestet objektivt erstatningsansvar fra 2010, og den særskilte kompensasjonsordningen for psykiske belastningsskader som er pådratt før lovens ikrafttredelse både kunstig og uheldig. Disse medlemmer anser at dette forslaget økonomisk sett gir en mindre gunstig ordning for våre nåværende og tidligere soldater fra utenlandsoperasjoner enn for de som eventuelt blir skadet fra 2010. Disse medlemmer kan ikke se at det er grunnlag for at skadde veteraner forskjellsbehandles på denne måten.

Disse medlemmer anser at i tillegg til de økonomiske erstatnings- og støtteordningene for skadde veteraner er den største utfordringen i veteranarbeidet manglende kompetanse innenfor og koordinering mellom relevante deler av den sivile forvaltningen. Forsvarets egen veteranadministrasjon er forbedret de siste år, men NAV og helsevesenet, som har hovedansvar for oppfølging utover ett år etter endt tjeneste, henger etter. Disse medlemmer forutsetter at den handlingsplan inneholdende konkrete tiltak som Regjeringen har varslet på feltet er under ferdigstillelse og at Stortinget holdes informert om dette på egnet vis.

Disse medlemmer vil anerkjenne den betydelige innsatsen frivillige organisasjoner gjør for veteranene og deres pårørende, og ønsker å doble støtten til veteranforbundet SIOPS i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmers prioriteringer for rammeområde 8 er gitt i følgende tabell:

Utgifter rammeområde 8 (i hele tusen kroner)