1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Kristin Vinje, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at Meld. St. 1 (2009–2010) Nasjonalbudsjettet 2010 og Prop. 1 S (2009–2010) Statsbudsjettet ble lagt frem 13. oktober 2009.

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag til bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 under den ramme og de kapitler som er fordelt til komiteen i Stortingets møte 22. oktober 2009, jf. Innst. 27 S (2009–2010).

Stortinget har i møte 26. november 2009 vedtatt netto rammer på de ulike rammeområder. De fremsatte bevilgningsforslag i denne innstillingen bygger på disse vedtakene om rammenes størrelse, jf. Stortingets forretningsorden § 21.

1.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 14

Tabellen under viser bevilgningsforslagene på kapitler og poster innenfor rammeområde 14 i Prop. 1 S (2009–2010):

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 14

1.2 Generelt om rammeområde 14

Budsjettinnstillingen omfatter bevilgninger til Det kongelige hus, til Stortinget og Stortingets eksterne organer; Forsvarets ombudsmannsnemnd, Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste og Riksrevisjonen.

Budsjettforslaget for rammeområde 14; summen av Regjeringens forslag til inntekter og utgifter er kr 1 598 683 000.

1.3 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 14

Oversikten under viser fraksjonenes primære budsjettforslag under rammeområde 14 slik de lå til grunn fra de respektive partienes forslag til rammesum i finanskomiteens innstilling, jf. Innst. 2 S (2009–2010):

2. Det kongelege hus

2.1 Sammendrag

Utgifter fordelte på kapittel:

Fornyings- og administrasjonsdepartementet har ansvaret for løyvingane til kongehuset. I tillegg til løyvingane under kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronninga og kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessa vert det løyva midlar til kongelege føremål også under Utanriksdepartementet, Forsvarsdepartementet, Justisdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet (Eigedomar til kongelege føremål).

2.1.1 Kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronninga

Post 1 Apanasje

Løyvinga vert nytta til personlege utgifter for H.M. Kongen og H.M. Dronninga, medrekna utgifter i samband med diverse offisielle oppgåver, og til drift og vedlikehald av eigne eigedomar.

Post 50 Det kongelege hoff

Løyvinga vert nytta til kongehuset sine utgifter til offisielle oppgåver, drift av organisasjonen, infrastruktur og mindre investeringar til vedlikehald.

Løyvinga skal òg dekkje utgifter til jamleg indre vedlikehald og utvikling av dei statlege kongelege eigedomane, Det Kgl. Slott, Bygdøy Kongsgard (hovudhuset m/sidebygning og park) og Oscarshall.

Den foreslåtte auken i løyvinga på posten kjem i hovudsak av at det er utarbeidd nye kalkylar for utgifter knytte til forvaltning, drift og vedlikehald av dei nemnde eigedommane, samstundes med at det er utført rehabiliteringsarbeid ved Bygdøy Kongsgard og Oscarshall som inneber eit høgare vedlikehaldsnivå.

Post 51 Særskilte prosjekt ved Det kongelege hoff

Rehabiliteringa av Oscarshall vert sluttført i 2009. Det vert difor ikkje gjort framlegg om løyving på denne posten i 2010.

2.1.2 Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessa

Post 1 Apanasje

Løyvinga skal dekkje kronprinsparet sine personlege utgifter, medrekna utgifter til drift og vedlikehald av eigne eigedomar.

Det vert foreslått å auke løyvinga på posten grunna nye kalkylar for vedlikehald av Skaugum.

Post 50 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessa sin stab mv.

Løyvinga skal dekkje utgifter til kronprinsparet sin stab på Det Kgl. Slott og betening på Skaugum, og utgifter i samband med kronprinsparet sine offisielle oppgåver.

Løyvinga vert foreslått auka grunna behov for å styrkje staben ved Skaugum.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen registrerer at forslag til budsjett for programkategori 00.10 Det kongelige hus er på totalt 174 783 000 kroner, fordelt med 151 540 000 kroner til H.M. Kongen og H.M. Dronningen og 23 243 000 kroner til H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen. Dette er en samlet økning på 0,7 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2009.

Komiteen har videre merket seg de foreslåtte bevilgningene på til sammen 86 750 000 kroner til de kongelige eiendommer under Fornyings- og administrasjonsdepartementet, til kongefamiliens offisielle reiser i utlandet under Utenriksdepartementet, samt midler til adjutantstab, kongeskip m.m. under Forsvarsdepartementet. I tillegg kommer midler under kap. 441 Oslo politidistrikt (eskortetjeneste) som ikke er beløpsfestet.

Komiteen slutter seg til forslaget til budsjett for Det kongelige hus for 2010.

3. Stortinget og underliggende institusjoner

Utgifter fordelt på kapitler:

Bevilgningene omfatter lønns- og driftsutgifter til Stortinget, Ombudsmannsnemnda for Forsvaret, Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste og Riksrevisjonen. Forslaget er i samsvar med forslag oversendt fra Stortingets administrasjon.

3.1 Kap. 41 og 3041 Stortinget

3.1.1 Sammendrag

Mål og budsjett 2010

Budsjettet omfatter den parlamentariske virksomheten i vid forstand, medregnet Stortingets deltakelse i internasjonale parlamentarikerforsamlinger, øvrige reiser og stortingsrepresentantenes godtgjørelser. Budsjettet omfatter også den administrative drift av Stortinget.

Foruten de konstitusjonelle oppgavene ivaretas Stortingets internasjonale aktiviteter gjennom besøksutvekslinger til og fra Norge. Stortinget ønsker også å bidra til demokratiutvikling og styrke parlamentenes rolle i nye demokratier.

Det er en viktig målsetting for Stortinget å dokumentere og sikre at dokumentasjonen av Stortingets konstitusjonelle og administrative virksomhet blir bevart på en hensiktsmessig og rasjonell måte for gjenfinning til samtidig og fremtidig bruk. Det er et mål å vedlikeholde og videreutvikle de servicemessige, tekniske og administrative tjenester, systemer og installasjoner på Stortinget.

Budsjettet for 2010 er foreslått økt med 45,5 mill. kroner i forhold til regnskap 2008, og 25 mill. kroner i forhold til budsjett for 2009. Kap. 41 blir ikke tilført midler fra den sentrale lønnsreserven i staten, og det må følgelig legges inn en viss lønnsreserve i budsjettet.

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Posten omfatter lønn og godtgjørelser for stortingsrepresentanter og ansatte, samt utgifter til Stortingets kjøp av varer og tjenester. Posten omfatter også utgifter til reiser og deltakelse i faste internasjonale parlamentarikerforsamlinger. Utgifter til trykking av Stortingets publikasjoner, drift av Stortingets bibliotek og arkiv, samt vedlikehold og drift av bygninger og Stortingets tjenesteboliger inngår i denne posten. Stortinget skal i 2010 være vertskap for OSSEs hovedforsamling. Det planlegges gjennomføring av handlingsplan for informasjons- og teknologistrategien. Strategien gjelder for perioden 2009–2012.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Her budsjetteres kjøp av teknisk utstyr, fornyelse og videreutbygging av Stortingets IKT-anlegg, kjøp av kunst, ombyggingsarbeider, større vedlikeholdsarbeider mv. i Stortingets bygningsmasse. Ferdigstillelse av ENØK-tiltak, kjøling, brannutbedringer, nye systemer i stortingssalen og utbedring av alunskader nevnes spesielt for 2010.

Post 70 Tilskudd til partigruppene

Posten omfatter Stortingets tilskudd til partienes gruppesekretariater. Tilskuddet til hver stortingsgruppe avhenger av partiets representasjon på Stortinget. Det gis et fast, felles grunntilskudd til hver partigruppe samt et tillegg per stortingsrepresentant. I valgår er totalbeløpet for gruppetilskudd noe høyere, da grupper som eventuelt reduserer antall representanter ved valget, får beholde den opprinnelige støtten ut året.

Post 73 Kontingenter, internasjonale delegasjoner

Dette er en post der kontingentene til Nordisk Råd, OSSE og IPU føres.

3.2 Kap. 3041 Stortinget

Under dette kapitlet budsjetteres blant annet salgsinntekter og leieinntekter. Salgsinntektene kommer stort sett fra kafeteriaene.

3.2.1 Komiteens merknader

Komiteen registrerer at budsjettframlegget for 2010 er auka med berre 2,8 pst. jamført med saldert budsjett for 2009; frå 902,5 til 927,5 mill. kroner. Det tilsvarande talet for 2000 var derimot 493,3 mill. kroner. Komiteen merkar seg at Stortingets budsjett dimed har auka med nær 90 pst. over ein tiårsperiode. To saker i dette tidsrommet har særleg påverka veksten i løyvingane: auka overføringar til partigruppene i tråd med innstillinga frå det såkalla Brørby-utvalet og etablering av komitéhuset i Akersgata 18. Komiteen meiner at Stortinget sitt budsjett no har kome på eit nivå som gjer den relativt avgrensa budsjettauken neste år rimeleg og forsvarleg.

Komiteen viser til at Stortinget har endra retningslinene for bruk av tilskot til stortingsgrupper og uavhengige representantar, jf. Innst. 36 S (2009–2010). Endringa inneber at grensa for eit halvt opposisjonstilskot vert senka frå tre til to representantar. Komiteen viser til brev frå Presidentskapet til både finanskomiteen og kontroll- og konstitusjonskomiteen, dagsett 18. november 2009, der det endra regelverket tilseier ein auke i løyvinga til kap. 41, post 70 Tilskudd til partigruppene på 1 015 000 kroner.

Komiteen gjer framlegg om at denne auken vert dekka inn gjennom ein tilsvarande reduksjon i løyvinga på kap. 41 Stortinget, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst. 2 S (2009–2010), jf. Prop. 1 S (2009–2010) hvor partiet foreslo å kutte 30 mill. kroner i kap. 41 post 70. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i finansinnstillingen.

Disse medlemmer viser videre til Stortingets behandling av Innst. 36 S (2009–2010) hvor Stortingets flertall endret retningslinjene for tilskudd til partigruppene, slik at grensen for halvt opposisjonstilskudd ble senket fra 3 til 2 representanter. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet var imot denne endringen.

Komiteens medlem fra Høyre viser til at Høyre reduserer offentlig administrasjon og byråkrati med om lag 1 mrd. kroner i sitt alternative statsbudsjett. Denne type effektivisering må også gjelde for Stortinget. Høyre foreslo derfor et kutt på 10 mill. kroner på Stortingets budsjett i sitt alternative budsjett. Dette medlem henviser til Høyres merknader ved behandlingen av Innst. 2 S (2009-2010), jf. Prop.1 S (2009–2010) i finanskomiteen.

Komiteen har ingen fleire merknader, og sluttar seg til budsjettframlegget med dei endringane som er tilrådde ovanfor.

3.3 Kap. 42 Ombudsmannsnemnda for Forsvaret

3.3.1 Sammendrag

Hovedoppgaver

Ombudsmannsnemnda skal bidra til å sikre de allmennmenneskelige rettigheter for Forsvarets personell, og ved sitt arbeid søke å medvirke til å effektivisere Forsvaret. Nemndas formann benevnes som Ombudsmannen for Forsvaret. Personellet i Forsvaret kan bringe inn alle typer saker for Ombudsmannen, dersom de mener seg urettmessig behandlet av Forsvarets ordinære forvaltningsorganer. Antall henvendelser til Ombudsmannen er økende, og de fleste henvendelser løses på "lavnivå". Antall henvendelser fra vernepliktige og tjenestemenn innenfor det som kan rubriseres som "rådgivende funksjon", har fortsatt hatt en økende tendens, det samme har henvendelser fra personellorganisasjonene. Ombudsmannen merker et økende antall henvendelser fra personell i Heimevernet.

Saker av prinsipiell karakter, eller som har særlig allmenn interesse, forelegges nemnda etter forberedelse av Ombudsmannen.

Som ledd i tilsynet med tjenesteforholdene i Forsvaret foretar Ombudsmannsnemnda rutinemessige befaringer. Medlemmer av Forsvarets ombudsmannsnemnd er også medlemmer av Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige. Utgifter vedrørende sistnevnte nemnd dekkes også over kapittel 42.

Av nemndas melding for 2008 framgår at det samlede klageantall er stabilt, men noe varierende fra år til år. Stadig flere saker løses gjennom veiledning ved besøk ved avdeling eller per telefon. Disse sakene registreres ikke som klagesaker.

Klagesakene knytter seg i hovedsak til spørsmål vedrørende utsettelse av førstegangstjeneste, utsettelse av øvelser, økonomiske ytelser som bostøtte, sosial stønad, økonomisk erstatning, befalets rettigheter, tjenesteuttalelser mv.

Budsjett 2010

Forslaget til økning i budsjettet for 2010 skyldes arbeid med fornyelse og oppgradering av elektronisk sikringsutstyr samt forbedring av fysisk sikring av lokalene.

3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til forslaget til budsjett for Ombudsmannsnemnda for Forsvaret for 2010.

Komiteen har ikke ytterligere merknader og støtter forslaget.

3.4 Kap. 43 og 3043 Stortingets ombudsmann for forvaltningen

3.4.1 Sammendrag

Hovedoppgaver

Som Stortingets tillitsmann skal Sivilombudsmannen føre kontroll med at det i den offentlige forvaltning ikke blir begått urett eller feil mot den enkelte borger. Ombudsmannen skal også bidra til at forvaltningen respekterer og sikrer menneskerettighetene. Disse oppgavene ivaretas først og fremst gjennom undersøkelser og behandling av klager fra enkeltpersoner. Ombudsmannen tar også opp saker av eget tiltak, og foretar inspeksjoner og besøk.

Mål og budsjett 2010

For å styrke og for å få bedre kontroll med forvaltningens saksbehandling og rettsanvendelser må ombudsmannen sørge for tilstrekkelig bemanning, enkle og gode rutiner og et tilfredsstillende arbeidsmiljø. Ombudsmannen ser det som nødvendig og ønskelig å opprettholde et høyt nivå på utadrettede og egne tiltak.

3.5 Kap. 3043 Stortingets ombudsmann for forvaltningen

3.5.1 Komiteens merknader

Komiteen viser til forslaget til budsjett for Stortingets ombudsmann for forvaltningen for 2010. Komiteen har ikke ytterligere merknader og støtter forslaget.

3.6 Kap. 44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste

3.6.1 Sammendrag

Hovedoppgaver

EOS-utvalget skal kontrollere både den sivile overvåkingstjenesten, den militære etterretningstjenesten og sikkerhetstjenesten (EOS-tjenestene). Kontrollutvalgets oppgaver er å føre regelmessig tilsyn med den virksomhet som tjenestene utfører, undersøke alle klager og på eget initiativ ta opp saker og forhold som utvalget ut fra formålet finner det riktig å behandle. Hovedformålet er å ivareta den enkeltes rettssikkerhet.

Mål og budsjett 2010

Utvalgets faglige virksomhet styres av hva som fremkommer gjennom inspeksjonsvirksomheten og av de signalene Stortinget gir ved behandlingen av utvalgets årsmeldinger.

Utvalget vil i 2010 fortsette arbeidet fra 2009 med å utvikle systematiske prosjektrettede undersøkelser som arbeidsmetode, som et supplement til den løpende inspeksjonsvirksomheten. Behovet skyldes hovedsakelig økt kompleksitet pga. teknologiutviklingen og økt samarbeid mellom tjenestene. Utvalget ønsker å styre ressursbruken i sekretariatet til de saker og undersøkelser utvalget anser er relevante og av prinsipiell betydning. I dag blir en stor del av ressursene i sekretariatet brukt til arbeid med store og tunge enkeltsaker. Utvalget vil også arbeide aktivt for å opprettholde samarbeidet med kontrollmyndigheter og relevante fagmiljøer både internasjonalt og i Norge.

Utvalget vil i løpet av 2010 måtte skifte ut det meste av sitt graderte (Tempest-sikret) dataanlegg som er over 10 år gammelt, samt deler av det ugraderte dataanlegget.

3.6.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til budsjettforslaget. Komiteen har merket seg at EOS-utvalget over tid har behov for å styrke sin stab noe for å sikre kompetanse med hensyn til nye teknologiske utfordringer. Komiteen har ellers ingen merknader og slutter seg til forslaget.

3.7 Kap. 51 og 3051 Riksrevisjonen

3.7.1 Sammendrag

Hovedoppgaver og organisering

Riksrevisjonen skal gjennom revisjon, kontroll og veiledning bidra til at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt og at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger, jf. riksrevisjonsloven § 1.

Riksrevisjonen kan også etter avtale påta seg revisjons-, kontroll- og bistandsoppdrag internasjonalt. Stortinget kan pålegge Riksrevisjonen å sette i gang særlige undersøkelser.

Mål og budsjett 2010

Riksrevisjonen skal bidra til at fellesskapets midler og verdier blir forvaltet slik Stortinget har bestemt. Dette gjøres gjennom revisjon, kontroll og veiledning. Resultatet av revisjonen rapporteres til Stortinget. Riksrevisjonen skal være kompetent, uavhengig og objektiv.

Riksrevisjonen må ha god kompetanse på alle nivåer for å møte de forventninger og krav som stilles og må derfor legge til rette for målrettet kompetanseutvikling. Riksrevisjonen må også ha fokus på å beholde personell med erfaring og god kompetanse, ha effektive rekrutteringsprosesser og sikre effektiv bruk av kompetansen i hele organisasjonen.

Høy kvalitet i arbeidet skal sikres gjennom en riktig forståelse og bruk av standarder og retningslinjer og ved å ha tilpassede metoder og gode administrative støttesystemer.

Nye vedtatte internasjonale revisjonsstandarder og den generelle metodeutviklingen vil derfor kreve en tilpasning av allerede etablerte revisjonsverktøy.

Riksrevisjonens utviklingssamarbeid med andre land vil videreføres. Dette er et viktig arbeid for den demokratiske utviklingen i aktuelle land, men er samtidig ressurskrevende. Riksrevisjonen ser det fortsatt som et prioritert område å bidra til en bedre global miljøforvaltning blant annet gjennom å lede EUROSAI-sekretariatet for miljørevisjon.

Post 1 Driftsutgifter

Posten omfatter lønnsutgifter og utgifter til Riksrevisjonens kjøp av varer og tjenester. Lønnsutviklingen i Riksrevisjonen forventes å følge lønnsutviklingen i staten for øvrig.

I 2010 forventer Riksrevisjonen å doble ressursinnsatsen til bistandsarbeid i forhold til 2008. Anslaget er imidlertid usikkert.

Riksrevisjonen vil fortsatt satse spesielt på videreutvikling av IKT-basert revisjonsstøtteverktøy og administrative støttesystemer.

3.8 Kap. 3051 Riksrevisjonen

Riksrevisjonen vil motta refusjoner i forbindelse med inngått leieavtale med IDI-sekretariatet og oppdrag i utlandet.

3.8.1 Komiteens merknader

Komiteen viser til forslaget om en bevilgning på 446,7 mill. kroner til Riksrevisjonen i 2010. Beløpet er en økning på 26,3 mill. kroner i forhold til budsjettet for 2009.

Komiteen vil understreke Riksrevisjonens viktige rolle som Stortingets kontrollorgan. Gjennom kontroll, revisjon og veiledning skal Riksrevisjonen bidra til at fellesskapets midler blir forvaltet i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Dette krever høy kompetanse i organisasjonen og at Riksrevisjonen gis mulighet for å trekke inn spesialkompetanse i enkeltsaker der dette er ønskelig.

Komiteen vil også peke på betydningen av gode IKT-systemer og er tilfreds med at Riksrevisjonen fortsetter satsingen på videreutvikling av sitt IKT-baserte revisjonsstøtteverktøy og administrative støttesystemer.

Riksrevisjonen har de siste årene satset sterkt på internasjonalt samarbeid og forventer å doble ressursinnsatsen til bistandsarbeid fra 2008 til 2010. Komiteen støtter dette arbeidet.

Komiteen støtter forslaget til budsjett for Riksrevisjonen for 2010.

Komiteens medlem fra Høyre viser til at Høyre reduserer offentlig administrasjon og byråkrati med om lag 1 mrd. kroner i sitt alternative statsbudsjett. Denne type effektivisering må også gjelde for Riksrevisjonen. Dette medlem viser til at det ble fremmet forslag om kutt på 20 mill. kroner på Riksrevisjonens budsjett i Høyres alternative budsjett, og henviser til Høyres merknader ved behandlingen av Innst. 2 S (2009–2010), jf. Prop. 1 S (2009–2010) i finanskomiteen.

4. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 14

(Konstitusjonelle institusjoner)

I

På statsbudsjettet for 2010 bevilges under: