2.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp. nr. 1 (2009–2010) Kunnskapsdepartementet og forskningskapitlene under andre departementer, der Regjeringen viderefører den sterke satsingen på kunnskap og forskning som varslet i Regjeringens politiske plattform, Soria Moria II, og som ble påbegynt i stortingsperioden 2005–2009.

Flertallet viser til at Norge har et høyt utdanningsnivå, en høy forskertetthet og er det OECD-landet som har den høyeste delen av arbeidsstyrken i yrker som krever utdanning.

Flertallet vil peke på at alt tyder på at kunnskap blir en enda viktigere faktor i arbeidslivet i framtida, og at forskning kommer til å spille en sentral rolle i utviklingen av kunnskapssamfunnet.

Flertallet vil understreke at utdanning og forskning er en forutsetning for – og et virkemiddel for – å møte både de globale utfordringene, med blant annet store miljø- og fattigdomsproblemer, og de nasjonale utfordringene med å utvikle velferdssamfunnet videre og skape grunnlag for videre verdiskaping.

Flertallet har som mål at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomiene i verden innenfor de områdene der vi har fortrinn.

Flertallet mener at en sterk kunnskapsnasjon må bygge på et utdanningssystem av høy kvalitet som gjør det mulig for hver enkelt å få livslang læring, og som bidrar til at samfunnet får den kompetansen som er nødvendig for framtidig velstand og verdiskaping.

Flertallet vil sikre alle tilgang til utdanning og kunnskap, slik at vi som nasjon og enkeltmennesker kan skape og utnytte mulighetene våre.

Flertallet mener at utdannings- og forskningssystemet må svare på de behovene arbeids- og samfunnslivet har for kunnskap og kompetanse i et stadig mer kunnskapsbasert og kunnskapsintensivt arbeidsliv.

Flertallet vil i denne sammenheng vise til St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja, som omhandler helheten i kompetansebehovene i samfunnet, og drøfter hvordan disse utfordringene skal møtes. Flertallet viser til at det vil stilles store krav til både myndigheter og lærestedene for å kunne ta imot den forventede veksten i antallet studenter i årene som kommer.

Flertallet mener det er grunnleggende med en grunnopplæring av høy kvalitet. Flertallet viser derfor til Prop. 1 S (2009–2010) hvor det foreslås å utvide undervisningstimetallet for 1.–7. trinn med en uketime fra høsten 2010. For å bidra til bedre læring gjennom tidlig innsats viser flertallet videre til at det er foreslått å innføre et tilbud om åtte uketimer gratis leksehjelp, fordelt på 1.–4. trinn.

Flertallet viser til at det i alt er foreslått en bevilgning på 241 mill. kroner til utvidet undervisningstimetall og gratis leksehjelp.

Flertallet mener at fullført videregående opplæring er den plattformen alle bør ha for å være rustet til arbeidsliv og eventuell videre utdanning.

Flertallet vil i denne sammenheng understreke at det er bekymringsfullt at kun om lag 70 pst. av elevene oppnår studie- eller yrkeskompetanse etter fem år i videregående opplæring. Flertallet vil peke på at det er særlig lav gjennomføring i de yrkesfaglige studieprogrammene og imøteser at det vil bli iverksatt tettere oppfølging av elever med svake resultat på kartleggingsprøver, utprøving av et nytt praktisk arbeidslivsfag i ungdomsskolen samt entreprenørskap særlig i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene som tiltak for å øke gjennomføringsevnen.

Flertallet viser til at det foreslås å bevilge 58 mill. kroner til dette formålet.

Flertallet viser til at det foreslås å bevilge 190 mill. kroner til økt tilskudd gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene i 2010, jf. St.prp. nr. 37 (2008–2009) Om endringer i statsbudsjettet for 2009 med tiltak for arbeid. Flertallet viser også til at det foreslås å videreføre økningen i bevilgningen til lærlinger med særskilte behov med 10 mill. kroner i 2010.

Som en oppfølging av St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen, viser flertallet til at det foreslås en bevilgning på 85,5 mill. kroner til Senter for IKT i utdanning i 2010.

Rehabiliteringsbehovet ved skoleanlegg er fremdeles stort, og flertallet viser til at det foreslås å fase inn rentekompensasjonsordningen med ytterligere 2 mrd. kroner, med en budsjetteffekt på 28 mill. kroner i 2010.

I en periode preget av motkonjunktur er det viktig med tiltak for å hindre utstøting fra arbeidslivet. Flertallet viser til at Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) skal medvirke til å styrke lese-, skrive-, regne- og IKT-ferdigheter blant voksne arbeidstakere og arbeidssøkere. Flertallet viser til at 40 mill. kroner i bevilgning til BKA foreslås videreført, jf. St.prp. nr. 37 (2008–2009) Om endringer i statsbudsjettet for 2009 med tiltak for arbeid.

God og stabil finansiering er avgjørende for at universitet og høyskoler skal kunne drive langsiktig kunnskapsutvikling og kunnskapsforvaltning av høy kvalitet innenfor et bredt spekter av fagtilbud. Likeledes mener flertallet at det er behov for mer profilerte institusjoner og mer robuste fagmiljø i sektoren og viser til at det er foreslått å bevilge 50 mill. kroner til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon.

Kompetansen til læreren er den enkeltfaktoren som har størst betydning for eleven sin læring, dersom en ser bort fra den sosiale bakgrunnen til elevene. Flertallet vil derfor understreke at hovedmålet med den nye lærerutdanningen er bedre kvalifiserte lærere til grunnskolen, ved å forme en sammenhengende profesjonsutdanning for lærere til grunnskolen, medvirke til økt samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjonene og yrkesfeltet og lette innplasseringen av internasjonale delstudium. Flertallet viser til at det foreslås å bevilge 100 mill. kroner til styrking av lærerutdanning i 2010.

Flertallet viser til at en økning på 291,2 mill. kroner i 2010 knyttet til de 3 000 studieplassene ble tildelt universitet og høyskoler i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2009, for å møte behovet for økt kompetanse og fleksibilitet i høyere utdanning. Likeledes viser flertallet at det også er en viktig satsing at bevilgningene til desentralisert utdanning, etter- og videreutdanning og fagskoleutdanning øker med henholdsvis 39,6 mill. kroner og 30,4 mill. kroner.

Høy kvalitet i forskning er grunnlaget for videre utvikling av samfunnet. Flertallet vil påpeke at det har vært en kraftig økning i investeringene i forskning og utvikling i Norge, med en årlig realøkning på om lag 7,4 pst. fra 2005–2007. Selv om det fortsatt er nødvendig å styrke vår forskningsevne, er flertallet likevel tilfreds med at Norge nå ligger på andreplass i verden når det gjelder offentlige forskningsmidler per innbygger.

Flertallet viser til at det for 2010 foreslås å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskapning med 5 mrd. kroner til 77 mrd. kroner fra 1. januar 2010 med en økt avkastning på om lag 210 mill. kroner fra 2011, mens avkastningen fra de regionale forskningsfondene gir en avkastning på om lag 212,4 mill. kroner som er disponibel fra 1. januar 2010.

Flertallet mener at oppfølging av Klimaforliket er et av de viktigste forskningspolitiske satsingsområdene i årene framover. Derfor foreslås det en ytterligere økning på 300 mill. kroner til forskning og utvikling innenfor fornybare energikilder og karbonfangst og karbonlagring i budsjettet for 2010, samtidig som det foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner til annen klimaforskning. Flertallet ønsker å understreke at en bevilgning til klimaforskning vil gi et styrket kunnskapsgrunnlag for klimapolitikken og for tilpassing, tiltak, virkemiddel og næringsutvikling innenfor ulike sektorer.

Lik rett til utdanning uavhengig av økonomisk og sosial status er en av bærebjelkene i Regjeringens politikk. Billig bolig er en av de største enkeltfaktorer for studenters økonomi, og flertallet viser derfor til at det i 2010 legges opp til finansiering av om lag 1000 hybelenheter for 2010 med en kostnadsramme på om lag 220,8 mill. kroner. Samtidig viser flertallet at basisstøtten for studenter økes fra 87 600 kroner i undervisningsåret 2009–2010 til 89 000 kroner i undervisningsåret 2010–2011. Flertallet vil igjen understreke satsingen på lærere og i denne sammenheng vise til avskrivning av utdanningsgjeld for låntakere som fullførte visse lærerutdanninger innenfor realfag eller språk.

Kirke

Flertallet mener at Den norske kirke er en viktig bærer av den kristne kulturarven og spiller en betydelig rolle som verdiformidler og verdiinstitusjon.

Flertallet vil i denne sammenheng vise til St.meld. nr 17 (2007–2008) Staten og Den norske kirke, som bygger på det brede kirkeforliket som de politiske partiene på Stortinget sluttet seg til 10. april 2008, som innebærer at det er lagt til rette for å gjennomføre endringer i relasjonene mellom staten og Den norske kirke.

Flertallet er tilfreds med at forliket tar hensyn til det økende livssynsmangfoldet som preger det norske samfunnet, men viser samtidig til at det er enighet om at Den norske kirke skal ha en særskilt forankring i lovverket.

Flertallet viser til at avtalepartene er enige om at det igangsettes en prosess hvor partenes felles mål er at utnevning av biskoper og proster overføres fra kirkelig statsråd til kirkelig organ som kirkemøte eller bispedømmeråd.

Den politiske avtalen bygger på at det skal gjennomføres en demokratireform i Den norske kirke som skal sikre kirkens organer sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkens medlemmer, og flertallet viser til at denne gjennomføres i forbindelse med de kirkelige valgene i 2009 og 2011. Flertallet vil understreke at demokratireformen skal bidra til at endringene i statskirkeordningen ikke svekker kirkemedlemmenes tilhørighet til og innflytelse over Den norske kirke.

Flertallet viser til at reform av kirkens trosopplæring har vært et prioritert område i arbeidet med å videreutvikle Den norske kirke de senere årene og viser til at det i 2010 bevilges ytterligere 20 mill. kroner til trosopplæringsreformen.

Kirkepolitikken skal understøtte Kirkemøtets mål og strategier for Den norske kirke, og flertallet viser i denne forbindelse til at ved siden av gjennomføringen av demokrati- og trosopplæringsreformen har Kirkemøtet for de nærmeste årene gjort vedtak om særlige satsingsområder for utviklingen av diakoni, kirkemusikk og kultur, gudstjenesteliv og samisk kirkeliv. Flertallet mener det er viktig at Den norske kirke stimuleres til kontinuerlig fornyelse i møte med et samfunn og en verden i rask endring.

Med bakgrunn i den politiske avtalen 10. april 2008 vil flertallet understreke at finansieringen av kirken fremdeles skal være basert på offentlige bevilgninger, med hovedfinansiering over kommunebudsjettene. Flertallet mener derfor at en styrket kommuneøkonomi er det viktigste bidraget for en styrket kirkeøkonomi og for ivaretakelse av kirkebyggene. Flertallet viser til at 10 mill. kroner til sentrale tiltak for sikrings- og dokumentasjonsarbeid vedrørende kirkebygg videreføres i 2010.

Flertallet mener at en velfungerende prestetjeneste som er nærværende i alle lokalsamfunn, er blant de viktigste forutsetningene for å opprettholde Den norske kirke som landsdekkende kirke. Flertallet viser til at arbeidet med å tilpasse prestetjenesten til lokale forhold og menighetenes behov skal videreføres i tråd med intensjonene i prostereformen.

Gjennom de senere årene er rekrutteringssituasjonen i presteskapet blitt vanskeligere, og flertallet understreker at styrket rekruttering er en prioritert oppgave framover.

2.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Norge bør ha som mål at landets utdanningssystem skal ligge i verdenstoppen når det gjelder kvalitet og læringsresultater, og utdanningssystemet bør gjenspeile at fremtidige arbeidsplasser i stor grad vil være kunnskapsintensive. Disse medlemmer peker på at Norge er blant de land i verden som bruker mest penger til utdanningssektoren, men at resultatet ikke like tydelig plasserer oss blant verdens ledende nasjoner. Disse medlemmer viser også til at kunnskaps- og kapitalintensive næringer vil være nøkkelen til å videreføre Norges velstand etter oljealderen. Disse medlemmer mener det er nødvendig med både struktur- og systemendringer for å heve nivået på læringsresultatene innenfor utdanningssystemet, samt øke innsatsen innenfor forskningen.

Disse medlemmer konstaterer at det i budsjettforslaget fra Regjeringen satses for lite på utdanning og forskning i forhold til de uttalte målsettingene.

Grunnskolen

Disse medlemmer ønsker prinsipielt en helt ny modell for grunnskolen, der staten overtar finansieringsansvaret for skolene, og der skolene finansierer via stykkprisfinansiering. Ved en slik modell vil ikke lenger kommunene ha finansieringsansvar for skolene, og disse medlemmer mener en slik modell vil føre til større rettferdighet og at skolene ikke lenger er avhengig av kommuneøkonomien eller kommunepolitikeres prioriteringer.

Disse medlemmer legger til grunn et utdanningssystem der den enkelte elev har frihet til selv å velge skole, og der private og offentlige utdanningsinstitusjoner er lovmessig og økonomisk likestilt. Dette innebærer at den enkelte bruker får mer makt, og at det blir en konkurransesituasjon mellom ulike tilbydere av utdanningstjenester. Denne konkurransen vil, slik disse medlemmer ser det, medføre et økt fokus på kvalitet i utdanningssystemet, slik at målet om å ha et av verdens beste utdanningssystemer kan bli realisert.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om innføring av fritt skolevalg for grunn- og videregående skole på nasjonalt plan."

Disse medlemmer viser til det stadige fokus på elevenes læringsmiljø, herunder de fysiske rammer undervisningen drives under. Disse medlemmer mener forbedringstakten er for lav i forhold til behovet og mener primært at staten i større grad bør bidra i den direkte finansieringen av opprusting av kommunale skolebygg.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å få på plass et nasjonalt kvalitetssikringsorgan for grunnopplæringen. Disse medlemmer ønsker videre å opprette et eget skoleombud som kan ivareta elevens/foreldrenes (foresattes) rettigheter på en god måte.

Disse medlemmer mener det er avgjørende for utviklingen av norsk grunnskole at den enkelte skole får økt frihet til å kunne organisere undervisningen på ulike måter og legge forskjellige pedagogiske prinsipper til grunn. Det vil gi et mangfold av skoler som gjør at elevene har muligheten til å velge mellom skoler med ulikt pedagogisk opplegg og ulik organisering av skolehverdagen. Det vil øke elevenes mulighet til å få et opplæringstilbud som er tilpasset deres evner, behov og ønsker.

Internasjonale undersøkelser viser at Norge har et stort potensial for å bli bedre i grunnopplæringen. Frihet til ulik organisering kan være en nødvendig stimulans for i enda større grad å kunne tilpasse undervisningen til den enkelte elev.

Disse medlemmer stiller seg positive til å utvide skoledagen. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen kun har funnet rom til å utvide skoledagen med leksehjelp i regi av skolefritidsordningen (SFO). Disse medlemmer mener en utvidet skoledag først og fremst må være begrunnet i et økt faglig fokus på innhold gjennom skoledagen, eksempelvis gjennom en styrking av fagene norsk, matematikk, naturfag/teknologi, engelsk og IKT. I tillegg kan tiden brukes til å styrke den tilpassede opplæringen for den enkelte elev. Disse medlemmer legger til grunn at skolefritidsordningen ikke skal bli en del av den ordinære skoledagen og at det fortsatt er et klart skille mellom skolefritidsordningen og undervisningstilbudet i skolen.

Disse medlemmer mener brukerne og deres foresatte må trekkes inn i drift og organisering av skolene i betydelig større grad. Disse medlemmer ønsker etablert driftsstyrer på de enkelte skolene hvor de foresatte bør ha flertall. Disse medlemmer mener det i det minste er viktig å åpne for at skoleeier selv kan velge en slik organisasjonsform og at lovverket ikke lenger bør hindre en slik organisering av skolene.

Disse medlemmer formoder at Regjeringen i tilfelle opprettelse av slike driftsstyrer vil komme tilbake til Stortinget med forslag til mandat og ansvarsforholdet mellom driftsstyret, rektor og kommunen. Disse medlemmer vil likevel peke på muligheten kommuner og fylkeskommuner har til å iverksette en ordning med samarbeidsutvalg (SU) på den enkelte skole med utvidet myndighet. Slike tiltak kan gjennomføres innenfor eksisterende lovverk og gi foreldrene vesentlig økt innflytelse enn tilfellet er i de fleste grunn- og videregående skoler i dag. Disse medlemmer viser i den sammenheng til Larvik kommune som har gitt skolene mulighet til en slik ordning med utvidet myndighet for SU.

Disse medlemmer viser til at det er store ordensproblemer i deler av norsk skole. Disse medlemmer mener det kan være en sammenheng mellom den uro som oppleves i norsk skole og det lave læringsutbyttet i forhold til resursinnsats.

Disse medlemmer vil derfor sterkt understreke at det må settes økt fokus på lærernes ansvar som klasseledere. Det bør gis generell lederutdanning til lærere som en del av opplæringen på lærerhøyskolene og en bør kunne gi lederutdanning som etterutdanningstilbud til lærere. Disse medlemmer vil understreke det lederansvaret rektor har for at skolens lærere er gode ledere i klasserommet. Det må derfor stilles strengere krav til oppfølging av lærerens lederrolle for å bidra til forbedret kompetanse blant lærerne. Disse medlemmer mener et slikt fokus kan bidra til et betydelig bedre læringsmiljø og derigjennom bedre læringsutbytte for elevene. Disse medlemmer mener et økt fokus på læreren som leder også vil gi nyttige resultater i forholdet mellom elevene, slik at mobbing mellom elever, samt mellom lærer og elev begge veier, reduseres.

Disse medlemmer viser for øvrig til Dokument nr. 8:113 (2006–2007) hvor Fremskrittspartiet la frem 15 konkrete forslag for å bedre læringsmiljøet for elevene og hindre bråk og uro.

Videregående opplæring

Disse medlemmer legger til grunn de samme prinsippene i den videregående opplæring som i grunnskolen: valgfrihet, økonomisk og lovmessig likebehandling mellom private og offentlige skoler, pedagogisk og administrativ frihet for den enkelte skole, og kvalitetssikring av utdanningen. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at de yrkesfaglige utdanningene blir gjenstand for mer praktisk rettet undervisning og mindre teoretisk innrettet undervisning. Dette vil etter disse medlemmers oppfatning bidra til å motivere langt flere som er praktisk orientert til å fullføre utdanningsløpet. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å sette av midler til etterutdanning for undervisningspersonell i hvordan man bedre skal praksisrette de teoretiske fagene. Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av å ha flere lærlingplasser tilgjengelig slik at flere får muligheten til å ta hele utdanningen i bedrift.

Disse medlemmer viser til den enorme betydning kunnskap om IKT har for en overveldende del av arbeidsplassene i Norge og Europa. Det er grunn til å tro at betydningen av IKT i fremtiden vil bli enda større. Det er derfor svært viktig å sikre norske elevers tilgang til slik teknologi og gi alle elevene en god opplæring i naturlig bruk av IKT.

Disse medlemmer viser videre til at elevtallsveksten i videregående skole nå er stor, uten at fylkeskommunene som eier de fleste videregående skoler kan fremvise tilsvarende ressursvekst. Dette forholdet understreker også etter disse medlemmers syn at det er nødvendig å endre finansieringssystem; slik at statlige penger følger eleven direkte.

Høyere utdanning

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at den høyere utdanningen i Norge er av høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer konstaterer at innføringen og oppstarten av Kvalitetsreformen så langt i hovedsak synes å ha gitt positive resultater. Disse medlemmer konstaterer at det er blitt større fokus på kvalitet og bedre oppfølging av studentene ved de ulike lærestedene. Disse medlemmer har også merket seg et økt fokus på internasjonalisering innenfor den høyere utdanningen gjennom samarbeid og utveksling av både vitenskapelig ansatte og studenter for kortere og lengre perioder. Disse medlemmer er opptatt av at slikt samarbeid og slik utveksling fremmer kvalitetsutviklingen ved norske institusjoner, og peker på at kvalitetssikringsorganet NOKUT også bør følge denne utviklingen.

Disse medlemmer understreker at Kvalitetsreformen må sikres en finansiering som også gir kvalitet. Disse medlemmer peker på at reformen bygger på tre viktige pilarer; institusjonenes budsjettrammer til løpende undervisning og forskning, bygningsmessige forhold i sektoren og studentenes rammebetingelser.

Disse medlemmer har merket seg at flere utdanningsløp har vært underlagt kontroll av NOKUT. Resultatet for sykepleierutdanningen og allmennlærerutdanningen har vært nedslående. Disse medlemmer mener dette viser viktigheten av et eksternt kontrollorgan og tydelig viser behovet for fortsatt kvalitetsfokus i høyere utdanning.

Også innenfor den høyere utdanningssektoren ønsker disse medlemmer en lovmessig og økonomisk likebehandling mellom de private og offentlige utdanningsinstitusjoner. Dette er slik disse medlemmer ser det nødvendig for å legge til rette for at alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn, fritt kan velge utdanningssted. Dette er etter disse medlemmers syn også nødvendig for å skape kvalitet i utdanningen. Når det gjelder tildelingen av forskningsmidler innenfor høyere utdanningssektoren, ønsker disse medlemmer at midlene skal kanaliseres til de institusjonene som kan vise til høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer peker på betydningen av å styrke grunnskolen og den videregående opplæringen slik at de studentene som de høyere utdanningsinstitusjonene får inn, holder et høyt kvalitativt nivå.

Disse medlemmer viser til at det er en forskjellsbehandling i studiestøtteordninger for utenlandsstudier, avhengig av om det er bachelor- eller mastergradsstudier. Disse medlemmer vil sette fokus på utenlandsstudier som en tilnærming til globaliseringsprosessen. Disse medlemmer mener utenlandsstudier i de fleste tilfeller vil ha en verdi i seg selv, og at flere bør gis mulighet til å gjennomføre ett eller flere studiesemestre utenfor Norges grenser. Disse medlemmer ønsker på bakgrunn av dette at bachelor- og masterstudenter i utlandet skal likebehandles økonomisk.

Disse medlemmer viser til Stortingets målsetting om at flere skal studere utenlands. Disse medlemmer anser det som svært viktig at studenter skal ha gode tilskuddsordninger som gjør det mulig å ha et fleksibelt utdanningsløp med perioder i et annet nordisk land. Både av hensyn til studentene selv og det norske samfunn bør studenter kunne hente impulser og kunnskap utenfor norske utdanningsinstitusjoner. Utdanning utenfor Norges grenser medfører dessuten mulighet for relasjonsbygging og forretningsforbindelser som kan lette arbeidet med å finne nye markeder for norske produkter.

Disse medlemmer viser til at det fra og med undervisningsåret 2005–2006 ikke lenger blir gitt støtte til det første året av utdanning på bachelornivå i Kina, Japan, Russland og Brasil, samt de fleste av verdens utviklingsland. Årsaken til dette er at universitetsutdanningen i disse landene starter ett år tidligere enn i Norge. Første året blir derfor, ifølge NOKUT, ikke regnet for å være på nivå med første året av høyere utdanning i Norge. Disse medlemmer mener at det bør gis støtte til første året dersom det inngår som en del av en grad som NOKUT, samlet sett, vurderer til å være på nivå med en norsk bachelorgrad.

Disse medlemmer vil også peke på de problemer norske studenter ofte møter ved gjennomføring av studier i USA, fordi Lånekassen ikke utbetaler ytelser under gjennomføring av det såkalte "freshman year", som er førsteåret i en bachelorgrad. Disse medlemmer finner det underlig at ikke dette studieåret også får støtte på lik linje med andre studieår. De siste år viser en drastisk nedgang i antall norske studenter som velger å ta høyere utdanning i USA, noe som kan skyldes for dårlige støtteordninger.

Forskning

Disse medlemmer viser til den politiske enighet som var om å øke forskningsinnsatsen i Norge til 3 pst. av BNP. Fordelingen mellom offentlige og private forskningsmidler ble bestemt å være at staten bidrar med 1 pst., mens private bidrar med 2 pst. Disse medlemmer mener forventningen til den private forskningsandelen er så høy at den ikke kan anses for å være realistisk. Disse medlemmer vil derfor øke den offentlige andel av forskningsinnsatsen til 1,4 pst. av BNP og redusere den private andelen ned til 1,6 pst.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslo å øke grunnkapitalen i Fondet for forskning og utvikling med 25 mrd. kroner i budsjettet for 2006, ytterligere 25 mrd. kroner i budsjettet for 2007, 34 mrd. kroner i 2008, og ytterligere 28 mrd. kroner i 2009, hvilket totalt ville gitt ca. 4 mrd. kroner mer til forskning i 2010 enn det Regjeringens opplegg gir.

Det er fortsatt nødvendig å øke grunnkapitalen i fondet slik at forskningsinnsatsen kan økes raskere, og disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å øke fondet med 10 mrd. kroner mer enn Regjeringen. Det vil i 2011 gi en økt forskningsbevilgning på ca. 350 mill. kroner mer enn Regjeringens opplegg.

Disse medlemmer vil understreke betydningen forskningen vil ha når det gjelder å videreføre det velferdssamfunnet som har vokst frem. Disse medlemmer vil ha en satsing innenfor forskningssektoren som i mindre grad tar hensyn til distriktspolitiske hensyn, og i større grad tar hensyn til kvalitetsmessige kriterier for tildeling av forskningsmidler. Disse medlemmer vil understreke at det viktigste først og fremst er at vi får mer igjen for de pengene vi bruker i forskningssektoren, gjennom god forskning av høy internasjonal kvalitet. Samtidig er det viktig å skaffe mer midler til veie for de aktørene som bedriver forskning av høy internasjonal kvalitet.

Disse medlemmer vil understreke den rollen næringslivet har når det gjelder å ta ansvar for at det satses på forskning i Norge, for på den måten å sikre en utvikling av bedriftene som legger grunnlag for fortsatt eksistens og arbeidsplasser i Norge.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens grep i 2007 medførte en innsnevring av Skattefunn-ordningen. Disse medlemmer viser til at Statistisk sentralbyrå la frem sin sluttevaluering av ordningen i januar 2008 hvor hovedbudskapet var at Skattefunn fungerte etter hensikten. Disse medlemmer mener Skattefunn er svært viktig i forhold til forskning i næringslivet og mener derfor at ordningen bør utvides.

Disse medlemmer vil videre understreke betydningen av at de forskningsresultatene som blir frembrakt, blir videreformidlet til aktører som kan dra nytte av disse. Dette forutsetter, slik disse medlemmer ser det, et tettere samarbeid mellom forskningsinstitusjonene og næringslivet. Disse medlemmer vil understreke det ansvaret det offentlige har når det gjelder å ivareta satsingen på grunnforskning.

Disse medlemmer peker videre på at store deler av den foreslåtte økning på forskningsbudsjettet fra Regjeringens side går til kontingenter i ulike forskningsprogrammer og ikke direkte til forskning.

Kirke

Disse medlemmer viser til sitt prinsipielle standpunkt om at stat og kirke bør skille lag. Disse medlemmer ønsker en fristilt kirke som skal få anledning til selv å kunne ta beslutninger og bestemme over sin egen fremtid på fritt grunnlag. Særlig aktuelt er dette spørsmålet blitt etter at stadig flere politiske signaler går ut på at en vil instruere kirken i teologiske spørsmål, samtidig som kirken selv ikke skal få velge sine ledere. Disse medlemmer mener dette er helt uholdbart og mener kirken selv skal stå helt fritt i sine teologiske standpunkter og valg av egne ledere.

Disse medlemmer understreker likevel at en vil opprettholde et nært samarbeid med kirken og bidra til at kirkens rolle i samfunnet styrkes. Det er imidlertid disse medlemmers oppfatning at dette best kan skje uten at politikere blander seg inn i kirkens gjøremål og teologiske fortolkninger. Det vil videre kunne innebære at kirken bør stå i en særstilling hva gjelder økonomiske overføringer i forhold til andre trossamfunn, blant annet på grunn av kristendommens betydning for nasjonens identitet og tilhørighet, samt den kulturelle arv som ligger i for eksempel kirkebyggene.

Disse medlemmer viser videre til at folkekirken er i en tidsklemme. Prestetjenesten har behov for flere nye prestestillinger for å innfri forventningene i menighetene. Disse medlemmer viser til at bispedømmene har begrensede midler til å drive en aktiv arbeidsgiverpolitikk for å rekruttere og beholde prester i aktiv tjeneste. Disse medlemmer vil vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å styrke denne satsingen, slik at bispedømmene får tilført lønnsmidler til ca. 50 nye stillinger.

2.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge til sammen 975 500 000 kroner mer enn Regjeringen til kirke, utdanning og forskning. Videre foreslås å etablere et fond for vitenskapelig utstyr på 10 mrd. kroner. Basisbevilgningene til universiteter og høgskoler foreslås økt med 250 mill. kroner og 205 mill. kroner i økte bevilgninger til Forskningsrådet. Det settes av midler til et lærerløft med 400 mill. kroner mer til etter- og videreutdanning. Høyre foreslår også i finansinnstillingen en omdisponering over kommunaldepartementets budsjett der Regjeringen har satt av midler til frukt- og grønt-ordning, deriblant 60 mill. kroner til en ekstra time i matematikk på barnetrinnet og 13 mill. kroner til leksehjelp på ungdomstrinnet. Arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger foreslås halvert. Skattefunn-ordningen foreslås styrket med 250 mill. kroner.

Grunnutdanning

Disse medlemmer mener skolen er en av våre aller viktigste institusjoner. Norge har en god skole, men resultatene står ikke i forhold til ressursbruken. Bedring av kvalitet og oppfølging i grunnutdanningen er den viktigste forutsetningen for at flere skal få brukt sine evner og komme seg inn i et arbeidsliv som setter store krav til omstillingsevne. Fortsatt går en av fem elever ut av grunnskolen uten å beherske norsk godt nok til å kunne ta høyere utdanning, og så mye som en av tre elever slutter eller fullfører uten å bestå videregående opplæring. Skolen skal ikke reprodusere sosiale skiller, men sette elevene i stand til å lære mer uavhengig av deres bakgrunn. For å lykkes med dette er det svært avgjørende at skolen får mulighet å prioritere det viktigste først. Skolen kan ikke fjerne alle ulikheter, men kan sørge for at alle får like og reelle muligheter til å realisere sine evner.

Disse medlemmer vil fremheve den omfattende kursendringen av norsk skole som regjeringen Bondevik II iverksatte blant annet gjennom utformingen og vedtakelsen av Kunnskapsløftet. En av målsettingene med Kunnskapsløftet er å endre den praksisen som har ført til at norsk skole ikke har klart oppgaven med å utjevne sosiale forskjeller blant elevene. Nye læreplaner med klare kompetansemål, et historisk kompetanseløft for lærerne og langt større vekt på kunnskap og læring er blant hovedgrepene i reformen. Reformens sterke vektlegging av at elevene skal tilegne seg grunnleggende ferdigheter, og at hver enkelt elev må få tilpasset opplæringen til sine forutsetninger, er helt nødvendige tiltak dersom man skal nå det overordnede målet om at alle elevene skal ha et likeverdig tilbud.

Disse medlemmer vil peke på at skolens samfunnsoppdrag – å danne og å utdanne – er avhengig av at vi har et tilstrekkelig antall lærere med god kompetanse. Nøkkelen til bedre læringsutbytte for elevene er faglig trygge, ambisiøse og motiverte lærere. Denne regjeringen ser ikke ut til å ta en voksende og alvorlig rekrutteringsutfordring i skolen nok på alvor. Regjeringspartiene har stemt ned gjentatte forslag fra Høyre om blant annet systematisk etter- og videreutdanning og rekrutterings- og seniortiltak for lærere. Økt timetall og et stort antall lærere som skal gå av med pensjon de nærmeste 10–15 årene, kan gi lærerkrise om Regjeringen ikke møter dette med forsterkede tiltak. Utdanningstakten må opp samtidig som det må settes inn betydelig økte midler til etter- og videreutdanning for å sikre nye generasjoner elever motiverte og kompetente lærere. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 400 mill. kroner utover Regjeringens forslag til etter- og videreutdanning. Videre settes det av 50 mill. kroner til seniortiltak for at flere av de eldre realfagslærerne skal motiveres til å stå lenger i arbeid.

Disse medlemmer har merket seg at resultatene på de nasjonale prøvene i 2009 ikke viser fremgang i forhold til resultatene for 2008, og at det på enkelte områder snarere er en tilbakegang. Det innebærer at hver femte elev fortsatt har dårlige leseferdigheter. Grunnleggende ferdigheter er verktøy for all annen læring, og er også en sterkt medvirkende årsak til det store frafallet i videregående opplæring. Tall fra den siste store studien som er gjort om frafall, "Bortvalg og kompetanse" (NIFU STEP 2008), viser at 34 pst. av elevene slutter eller fullfører uten å bestå i ett eller flere fag. På enkelte yrkesfaglige studieprogram er tallet over 50 pst. Årsaksbildet er sammensatt, men svake ferdigheter fra barne- og ungdomstrinnet i kjernefag som norsk og matematikk er en vesentlig faktor for muligheten til å gjennomføre videregående opplæring. I lys av det vi vet om frafallet fra yrkesfaglige studieretninger, blant annet at frafallet ifølge den samme undersøkelsen øker for de elevene som ikke får læreplass, viser disse medlemmer til Høyres alternative budsjett der det foreslås å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger for å få etablert flere læreplasser.

Disse medlemmer viser til at ungdomstrinnet for mange elever er den kritiske fasen. Derfor vil Høyre prioritere leksehjelp på ungdomstrinnet. Disse medlemmer vil vise til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 13 mill. kroner til dette formål. Nasjonalt forskningssenter ved Høgskolen i Hedmark er sentrale i nytenkning rundt kvalitetsheving i grunnutdanningen, og styrkes med 4 mill. kroner. I tillegg styrkes de nasjonale kunnskapsmiljøene for kunnskapsbasert utvikling av lærerrollen.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der Vitensentrene styrkes med 10 mill. kroner for blant annet å bidra til at realfagslærere skal ha bedre ressurssentre til å styrke elevers interesser for faget.

Disse medlemmer er bekymret for den økonomiske situasjonen for friskolene. Disse medlemmer er glad for at Kunnskapsdepartementet nå foreslår at rentekompensasjonsordningen også skal omfatte friskolene fra og med 2010. Disse medlemmer vil påpeke at flere friskoler har kommet i en vanskelig situasjon som følge av nyere statlige pålegg om standard på inneklima og bedre adgang for funksjonshemmede. En slik oppgradering av bygningsmassen er kostnadskrevende. Det er disse medlemmers oppfatning at alle elever har rett til et godt arbeidsmiljø uavhengig av hvilken skole man går på. Regjeringen Stoltenberg II fjernet kapitaltilskuddet for disse skolene i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006). Tilskuddet er viktig for å sikre driften og holde foreldrebetalingen lav. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å gjeninnføre kapitaltilskuddet med en bevilgning på 17 mill. kroner. I tillegg styrkes Kristelig Gymnasium og St. Sunniva skole med 3 mill. kroner.

Disse medlemmer er glad for at Regjeringen har videreført regjeringen Bondevik IIs "Ny sjanse"-program for å sikre opplæring til voksne uten tilstrekkelige grunnleggende ferdigheter. Programmet heter nå Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). De siste årene har det vist seg at det omsøkte beløpet er betydelig høyere enn bevilgningene. Særlig i en tid der arbeidsledigheten er ventet å øke, og voksne med svake grunnleggende ferdigheter er særlig utsatt, er det viktig å styrke tiltak som bidrar til å gi slik opplæring.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til program for basiskompetanse i arbeidslivet med 40 mill. kroner.

Høyere utdanning og forskning

Disse medlemmer er meget bekymret for situasjonen i høyere utdanning. Meldingene om store kutt i undervisningstilbudet, veiledningen, forskningsaktiviteten og utdanningskvaliteten er mange. Kvalitetsreformen i høyere utdanning er ikke lenger fullfinansiert, og handlingsrommet til å drive kvalitetsutvikling, internasjonalisering og institusjonssamarbeid er sterkt redusert.

For å sikre fremtidig verdiskapning og trygge morgendagens velferd mener disse medlemmer at Norge må satse på kunnskap, utdanning og forskning. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen gjennom siste 4-årsperiode unnlot å bruke det historiske økonomiske handlingsrommet til å investere for fremtiden. Heller ikke i budsjettet for 2010 ser disse medlemmer en sterk nok satsing fra Regjeringen på områdene utdanning og forskning. Målet om at staten skal bruke 1 pst. av BNP til forskning nås heller ikke i budsjettet for 2010. Regjeringen viser ingen vilje til å stimulere næringslivet til å øke sin forskning, og målet om 2 pst. av BNP her synes helt utenfor rekkevidde. Disse medlemmer er også kritiske til den stadig økende øremerking av nye midler til forskning, noe som kan føre til at frie midler og dermed rammene for fri forskning blir skadelidende.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke basisbevilgningen til universiteter og høyskoler med 250 mill. kroner. Kapitalen i Forskningsfondet økes med 10 mrd. kroner til vitenskapelig utstyr. I tillegg styrkes Forskningsrådets frie midler og det settes av midler til langt flere stipendiat- og postdocstillinger. Høyre foreslår også styrking av tiltak og insentiver som bidrar til at næringslivet kan investere mer i forskning.

Evalueringen av Skattefunn-ordningen er meget positiv, og disse medlemmer registrerer at ordningen bidrar til å øke forskningsinnsatsen i næringslivet. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å styrke Skattefunn-ordningen med 350 mill. kroner gjennom økte timesatser og økt timetall. Det foreslås også å gjeninnføre tilskuddet til ulønnet forskningsinnsats med 27 mill. kroner.

Kirken

Disse medlemmer viser til omfattende reformer i den norske kirken. Kirken er avhengig av nok prestestillinger dersom den skal kunne følge opp ønsket om å være en aktiv og inkluderende folkekirke og tilby de tjenester som innbyggerne forventer. Det vises til Høyres alternative budsjett der det foreslås bevilget 10 mill. kroner til formålet.

2.4 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil styrke barns livskvalitet og oppvekstvilkår ved å satse på familiene, barnehage, skole og barnevern. Familien må styrkes som barnets grunnleggende og viktigste fellesskap. Skolen skal sammen med hjemmet danne og utdanne elevene og utruste for livet. Dette medlem mener at en av de beste investeringene vi kan gjøre er å investere i kunnskap. Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon. Dette medlem mener vi nå må ut av hvileskjæret Regjeringen har innført i utdanningspolitikken. Vi har forutsetningene, men da må det satses både på skole, høyere utdanning og forskning.

Grunnutdanningen

Dette medlem viser til at Regjeringen vil øke timetallet på småskoletrinnet med 1 uketime og 8 timers gratis SFO i tillegg til timetallsøkningene som ble innført i forrige periode. Dette medlem ser leksehjelp som et viktig frivillig tiltak, men ser samtidig at lekser kan være et viktig bindeledd mellom foreldre, barn og skole. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i finansinnstillingen derfor prioriterte 64 mill. kroner på ulike tiltak knyttet til frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi. Dette medlem mener Regjeringen prioriterer helt feil når de store midlene i grunnutdanningen brukes til å øke timetallet og gi gratis SFO-timer. Dette medlem mener det er viktigere å sikre at allerede eksisterende timer gir bedre læring og på å øke antall lærere i skolen. Kristelig Folkeparti brukte derfor 330 mill. kroner til å øke lærertettheten i skolen med 2 pst. Videre foreslo partiet 20 mill. kroner til forsøk med mentorordning for nyutdannede lærere.

Dette medlem mener at manglende mestring og motivasjon får ekstra store utslag på ungdomsskoletrinnet. Derfor foreslo Kristelig Folkeparti å bevilge 50 mill. kroner til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen. Dette medlem har videre merket seg at Regjeringen foreslår å prøve ut et nytt arbeidslivsfag i ungdomsskolen. Dette medlem viser til at svakheten ved dette faget er at det ikke skal være for alle og dermed ikke løser mangelen på praktiske fag i skolen, dessuten vil elevene binde seg til å fortsette med yrkesfag i videregående. Dette medlem mener derfor at dette faget ikke er svaret på utfordringen med en teoritung ungdomskole, og foreslo i stedet å bruke 15 mill. kroner på utprøving av praktiskrettet teori i ungdomsskolen.

Dette medlem mener at antall elever som ikke fullfører videregående skole, er bekymringsfullt. Samfunnet har sviktet i å gi alle unge en mulighet til utdannelse og arbeid. Det foregår mye gode lokale tiltak på skolene for å snu denne utviklingen. Derfor foreslår dette medlem å opprette en tiltakspost på 25 mill. kroner hvor det kan søkes støtte til gode lokale tiltak for å gi unge mennesker mulighet til å fullføre skoleløpet.

Dette medlem mener et godt samarbeid mellom hjem og skole bidrar til å gi elevene de beste forutsetninger for et godt læremiljø. Dette medlem mener det i denne omgang er viktigere å bedre samhandlingen mellom hjem og skole enn mellom SFO og skole og vil derfor omprioritere 6 mill. kroner til dette formålet. Dette medlem har videre merket seg at FUGs mandat er endret til også å omfatte hjem/skole-samarbeid i videregående opplæring. Dette medlem mener dette gir behov for økt kompetanse og flere administrative stillinger i utvalget. I tillegg til ny IKT-struktur er det også behov for å høyne honoraret til utvalgsleder. Derfor foreslo dette medlem å øke bevilgningen til FUG med 3 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det ikke gis særskilt tilskudd for friskolers kapitalkostnader. Dette fører til at friskolers rammevilkår særlig i pressområder står tilbake for tilsvarende vilkår for offentlige skoler. Kristelig Folkeparti foreslo derfor i finansinnstillingen å opprette et kapitaltilskudd på 20 mill. kroner. Dette medlem viser til at de store friskolene kommer dårlig ut i tilskuddssystemet. For enkelte av skolene vil dette få store konsekvenser og gi kutt i neste års budsjett. Dette medlem foreslo derfor en ekstrabevilgning til de store friskolene som St. Paul, St. Sunniva, Kristelig Gymnasium, Danielsen og Steinerskolen i Oslo på 5 mill. kroner. Dette medlem viser videre til at de to skoleskipene M/S Gann og M/S Sjøkurs driver et viktig arbeid med utdannelse av sjøfolk. Dette medlem viser til at den økonomiske situasjonen er dramatisk for begge skipene. Dette medlem foreslo derfor å øke bevilgningen med 10 mill. kroner.

Dette medlem mener folkehøyskolene er en viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene er med på å utvide horisonten, skape nysgjerrighet på nye områder og lærer studentene mye om menneskelige relasjoner. Dette medlem viser til at det flere steder i landet jobbes for å opprette folkehøyskoler, og mener det må være et mål å opprette flere skoler. Dette medlem har merket seg at Folkehøgskolerådet har prioritert Kristiansand folkehøgskole som nr. 1. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til folkehøyskolene med 4 mill. kroner for å opprette en ny folkehøyskole i Kristiansand.

Høyere utdanning og forskning

Dette medlem mener vi må satse på kunnskap, på utdanning og på forskning. Dette medlem mener det er meget bekymringsfullt at dagens regjering i løpet av sine fem budsjetter systematisk har nedprioritert universitets- og høgskolesektoren. For sektoren er det spesielt provoserende at dette har skjedd i en tid hvor det har vært en eventyrlig vekst i norsk økonomi, noe som har medført at Regjeringen har hatt et historisk stort økonomisk handlingsrom. Dette medlem viser til at universitets- og høgskolesektoren fortsatt sliter med lave basisbevilgninger etter Regjeringens hvileskjær. Dette medlem foreslo derfor i finansinnstillingen å øke basisbevilgningen med 175 mill. kroner. Videre viser dette medlem til at Regjeringen ikke oppretter flere stipendiatstillinger. Dette medlem foreslo derfor å bevilge 27,5 mill. kroner for å opprette 100 nye stipendiatstillinger.

Dette medlem mener det er urimelig at studentene mottar støtte kun frem til mai all den tid eksamen i stor grad er i juni. Dette gir mange en vanskelig økonomisk situasjon i denne perioden. Dette medlem foreslår derfor å innføre 11 måneders studiestøtte fra høsten 2010. Dette medlem viser videre til at nedgangen i tilskuddet til studentbarnehager over Kunnskapsdepartementet de senere år vil kunne medføre at det er vanskeligere for studenter med barn å studere. Dette medlem er bekymret for hvilke konsekvenser dette kan ha for ulike grupper av studenter, og prinsippet om lik mulighet til utdanning. Dette medlem foreslo derfor å øke bevilgningen til studentbarnehager med 10 mill. kroner.

Dette medlem foreslo å øke forskningsfondet med 25 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Dette medlem viser til at Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger har endret status fra regionale høgskoler til universitet. Dette medlem viser videre til at de som statlige høgskoler har hatt andre rammevilkår enn de etablerte universitetene og vitenskapelige høgskolene, spesielt når det gjelder forskningsfinansiering. Dette medlem foreslo derfor å øke forskningsbevilgningen til Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger med til sammen 20 mill. kroner.

Dette medlem viser til Regjeringens kutt på private høgskoler. Dette medlem vil peke på viktigheten av tilbudet som gis av private høgskoler i Norge og at kuttet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006) har satt flere institusjoner i en vanskelig situasjon. Dette medlem viser videre til at 3 høgskoler som i 2005 gikk over fra å være friskoler til å bli høgskoler, får lavere tilskudd enn om de hadde forblitt friskoler. Dette medlem foreslo å bevilge 6,7 mill. kroner for å rette opp kuttene.

Trossamfunn

Dette medlem mener kirkepolitikken skal støtte opp under kirkens eget mål om å være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.

Dette medlem viser til at det er lokalmenighetene som representerer kirken i lokalsamfunnene. Det er nå stor prestemangel i flere deler av landet, og den lave statlige bevilgningen har ført til en kritisk situasjon i mange bispedømmer. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å øke bevilgningen med 30 mill. kroner i finansinnstillingen for å sikre at prestetjenesten lokalt ikke blir svekket.

Dette medlem viser til at Stortinget har fastsatt at Trosopplæringsreformen skal være et 5-årig prosjekt løpende fra 1. januar 2004 og i fem år og at reformen så skulle trappes opp de neste fem årene. Dette medlem viser til at det gjenstår 80 mill. kroner, i tillegg kommer prisjusteringen. Dette medfører at reformen allerede ligger etter den opptrappingsplanen som tidligere er vedtatt av Stortinget. Dette medlem foreslo derfor i finansinnstillingen å øke bevilgningen med 20 mill. kroner.

Dette medlem viser til at fellesrådene får store utfordringer knyttet til det vedtatte stat/kirke-forliket. Dette medlem foreslo derfor å bevilge 4 mill. kroner til lokal omstilling i forbindelse med stat/kirke-forliket og til styrking av gravferdsforvaltningens kompetanse i møte med nye religioner.

Dette medlem viser til at mange kirker lider under år uten oppussing. Dette medlem vil advare mot å bruke kirkens egne midler, som Opplysningsvesenets fond, for å rette opp i manglende offentlig prioritering av kirkebygg. Dette medlem mener at det er behov for en sterkere satsning, og Kristelig Folkeparti økte derfor i sitt alternative budsjett rammen for låneordning til kirker med 0,5 mrd. kroner i 2010.

Dette medlem viser til at Stiftelsen Kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep er et nasjonalt og økumenisk ressurs- og kompetansested for kirkelige miljøer, og et møte- og samtalested for kvinner og menn med overgrepserfaring. Dette medlem viser til at senteret nå er i en vanskelig økonomisk situasjon og til at Kristelig Folkeparti derfor foreslo å øke bevilgningen til ressurssenteret med 2 mill. kroner i finansinnstillingen.

2.5 Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 44 586 610 000 kroner under rammeområde 16, noe som er 1 544 000 000 kroner mer enn det som fulgte av Regjeringens forslag. I tillegg blir det i budsjettalternativet blant annet foreslått å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 73 mrd. kroner, samt en rekke forbedringer på skattesiden med hensyn til FoU (rammeområde 22).

Dette medlem vil påpeke at kunnskap er det viktigste Norge kan satse på i tiden som kommer, og at en slik satsing innebærer en sikring av fremtidig verdiskaping, velferd, demokrati og dannelse. For dette medlem er det et mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring, høyere utdanning og forskning.

Forskning og høyere utdanning

Dette medlem vil særlig understreke betydningen av at man prioriterer forskning og høyere utdanning. Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer må settes i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt nivå. Forskning og høyere utdanning er sektorovergripende og av stor samfunnsmessig betydning, og må prioriteres deretter. For dette medlem er det å satse på forskning og høyere utdanning å investere i framtida – på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet – ikke minst i økonomiske nedgangstider slik vi har vært, og til dels fortsatt er, inne i.

Økonomiske oppgangstider i forkant av finanskrisen muliggjorde en forsterket satsing på kunnskap og FoU. Dette medlem konstaterer at så ikke skjedde. Dette medlem viser til at regjeringspartiene – som både i opposisjon, valgkamper og gjennom Soria Moria-erklæringer har erklært at de vil satse på kunnskap – så langt har presentert fire budsjetter som samlet sett i liten grad følger opp ambisjonsnivået som etter dette medlems mening er nødvendig og som sektoren etterspør.

Dette medlem merker seg at den ansvarlige statsråden for forskning og høyere utdanning er svært opptatt av å skille mellom bevilgningene til forskning og bevilgningene til høyere utdanning. Dette medlem mener det er både naturlig og ikke minst nødvendig å se disse bevilgningene under ett. Forskningsbevilgninger kan ikke sees løsrevet fra institusjonene og næringslivet hvor en stor del av forskningen faktisk foregår.

Etter dette medlems syn har den rød-grønne regjeringen stått for en svært defensiv og lite framtidsrettet politikk, og konsekvensen av dette kan blant annet bli mindre verdiskaping, færre nye arbeidsplasser og en lavere evne til å finansiere fremtidig velferd.

Dette medlem registrerer at det i forbindelse med presentasjonen av forslaget til statsbudsjett for inneværende år (2009) ble forsøkt skapt et inntrykk av at det såkalte "hvileskjæret" knyttet til reduksjon i basisbevilgninger til universiteter og høyskoler, ble reversert. Dette var i beste fall bare en del av sannheten. I etterkant av budsjettfremleggelsen fremkom det informasjon om at universitetene og høyskolene stod foran kraftige budsjettkutt på grunn av økte lønns- og pensjonsutgifter som Regjeringen ikke hadde tatt høyde for – eller informert Stortinget tilfredsstillende om – i sitt forslag til statsbudsjett for 2009.

Universitets- og høyskolerådet (UHR) beregnet på daværende tidspunkt de økte lønns- og pensjonskostnadene til å være om lag 600 mill. kroner. Ifølge Kunnskapsdepartementets egne tall, jf. bl.a. Dokument nr. 15:157 (2008–2009), var summen om lag 440 mill. kroner. Uansett var dette kostnader Regjeringen ikke hadde tatt hensyn til i sitt budsjettforslag, og den omtalte reverseringen av hvileskjæret innebar i realiteten at universiteter og høyskoler ble påført ytterligere ett til to nye hvileskjær. En bevilgning på 80 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 – som attpåtil ikke videreføres i budsjettforslaget for 2010 – kan ikke rette opp dette. Forslaget om en bevilgning på 50 mill. kroner i 2010 for å stimulere til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i sektoren er nødvendig, men må etter dette medlems mening betegnes som svært moderat gitt utfordringene sektoren står overfor.

Dette medlem mener det er svært viktig å øke studiekapasiteten ved universiteter og høyskoler, og merker seg at Regjeringen følger opp tidligere signaler om å bevilge midler til flere studieplasser i budsjettforslaget for 2010. Dette medlem har også merket seg SSB-fremskrivingene i St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja om at studenttallet vil øke dramatisk i årene som kommer. Det er snakk om helt opp mot 100 000 flere studenter frem mot 2020. Dette tydeliggjør behovet for en langsiktig plan for hvordan studentbølgen skal håndteres, og ikke minst solide basisbevilgninger til institusjonene som skal motta studentene.

Dette medlem har merket seg at sektoren har reagert nærmest unisont på det fremlagte forslaget til statsbudsjett for neste år. UHR ser for eksempel "ingen prioritering av forskning og høyere utdanning" i budsjettforslaget, og mener at handlingsrommet for universiteter og høgskoler vil svekkes ytterligere, gitt at forslaget går gjennom uendret. Forskerforbundet ber på samme bakgrunn institusjonene vurdere om det er forsvarlig å ta imot de nye studieplassene som ligger i budsjettet. Når det gjelder institusjonene, påpeker for eksempel Universitetet i Bergen at de ikke har sett "et like stramt budsjett siden hvileskjæret i 2007". Universitetet i Oslo skriver at "når vi opplever en reell reduksjon av bevilgningene til undervisning og forskning som allerede er i gang, vil dette på lengre sikt true Norges status som kunnskapsnasjon". Studentorganisasjonene refererer på sin side til budsjettforslaget som "smuler til forskning og høyere utdanning". Dette medlem tar slike reaksjoner på alvor.

En nærmest vedvarende svak basisbevilgning til universiteter og høyskoler kan ikke sees på som noe annet enn et alvorlig anslag mot institusjonenes handlingsrom og frihetsgrad, og vil høyst sannsynlig medføre at institusjonene vil få ytterligere vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Når studenttallet i tillegg stiger, og øvrige utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig, sier det seg selv at institusjonene fort vil komme i en varig skvis i forhold til pålagte oppgaver og finansieringen av disse.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det blir foreslått å bevilge 350 mill. kroner som en direkte styrking av basisbevilgningene i universitets- og høyskolesektoren, noe som er i tråd med behovet i sektoren gitt tidligere års bevilgningsprofil i budsjettsammenheng, og vil følge dette ytterligere opp i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2010.

Det er, i år som i tidligere år, videre et faktum at en betydelig andel av "veksten" for forskningsområdet knyttes til kontingentinnbetaling til EUs rammeprogram. Dette medlem merker seg for øvrig at øvrige "vekstområder" på forskningsområdet dreier seg om oppfølging av klimaforliket, avkastning fra ulike fondskonstruksjoner (regionale forskningsfond og "fondet i Forskningsfondet" vedrørende vitenskapelig utstyr) og romforskning. Dette medlem mener disse bevilgningene er nødvendige, men vil understreke at de i stor grad er en konsekvens av inngåtte forpliktelser nasjonalt og internasjonalt – dvs. at det finnes få nye og "selvstendige" satsinger fra de rød-grønnes side i budsjettforslaget for neste år.

Dette medlem vil påpeke at forskningsfondet – hvis opprinnelige intensjon ved opprettelsen i 1999 var å kunne skape strategisk handlingsrom i norsk forskning og etter hvert også har bidratt til å finansiere kvalitetsreformen – i de senere år synes å gradvis reduseres til et regulært driftsfond som skal finansiere allerede eksisterende poster. NIFU STEP uttrykker det slik i rapport 41/2009:

"Forskningsfondets rolle i den samlede finansieringen fortsetter å svekkes. Samtidig som veksten har gått ned, og fondsavkastningens andel av den samlede forskningsfinansieringen synker, har også øremerkingen av avkastningen tiltatt".

Dette medlem vil advare sterkt mot denne utviklingen.

Dette medlem mener videre at den foreslåtte økningen i forskningsfondet ikke kan karakteriseres som offensiv nok. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det, i tråd med Venstres løfte i valgkampen, blir foreslått å styrke fondsbeholdningen med 73 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Fondet vil etter dette utgjøre 150 mrd. kroner, og økningen på 73 mrd. kroner vil – gitt en rentesats på 3,5 pst. – medføre en ekstra avkastning til forskningsformål på om lag 2,55 mrd. kroner i 2011 utover Regjeringens forslag. Dette medlem vil understreke at et solid forskningsfond er den beste garantien for stabilitet og forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene, forutsatt at Regjeringen benytter fondsavkastningen i tråd med det som er intensjonen bak fondet. Hensikten må være å skape rom for strategiske satsinger på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.

Dette medlem vil understreke at institusjonene sliter med et stort etterslep i form av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten er økende, og det er liten tvil om at man må prioritere også dette området dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig opptrapping, i tillegg til avkastning fra "fondet i Forskningsfondet" øremerket vitenskapelig utstyr. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å styrke utstyrssatsingen over Norges forskningsråds budsjettkapittel med ytterligere 75 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at det i Venstres alternative statsbudsjett foreslås å styrke Norges forskningsråd med ytterligere 40 mill. kroner tiltenkt frie midler, herunder individuell prosjektstøtte, og 100 mill. kroner foreslås til en forsterket forskningssatsing på fornybare energiformer og klimatiltak utover det som følger av Klimaforliket.

Dette medlem merker seg at det i Regjeringens forslag ikke er satt av midler til noen nye rekrutteringsstillinger i 2010, noe dette medlem mener er oppsiktsvekkende. Rett nok ble det opprettet rekrutteringsstillinger ved salderingen av budsjett 2009 (180) og i tiltakspakken fra i januar (80), men det finnes altså ingen nye stillinger. Dette medlem vil understreke at behovet for forskerutdannet personale ved institusjonene er stort og vil øke betydelig i årene som kommer. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det derfor foreslås å bevilge 138 mill. kroner til opprettelse av ca. 500 nye stipendiatstillinger fra høsten 2010.

Etter dette medlems mening er det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoc-stillinger, slik at doktorgradsstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon i påvente av en fast stilling. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 27,5 mill. kroner til opprettelse av 100 nye postdoc-stillinger f.o.m. høsten 2010.

I økonomiske nedgangstider er det særlig viktig å satse på næringsrettet forskning med henblikk på fremtidig verdiskaping og innovasjon. Dette medlem mener nærings-ph.d.-ordningen – som skal bidra til å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet og skape et tettere samspill mellom akademia og nærings- og samfunnsliv – må styrkes utover Regjeringens forslag. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 6,9 mill. kroner som tilsvarer det offentliges andel av 50 nye nærings-ph.d. fra høsten 2010.

Dette medlem vil videre vise til forslagene i Venstres alternative statsbudsjett om å bevilge 40 mill. kroner til å gjenopprette ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn som Regjeringen fjernet i 2006, samt forslagene om å øke beløpsgrensene i Skattefunn-ordningen, jf. omtale under rammeområde 22.

Dette medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett også foreslås å styrke den næringsrettede forskningen gjennom Forskningsrådets programmer med 150 mill. kroner, herunder 50 mill. kroner øremerket Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). BIA er Forskningsrådets største program og en av norsk næringslivs viktigste samarbeidspartnere. 50 pst. av FoU-investeringene i Norge gjøres av bedrifter som har BIA som eneste finansieringskilde. BIA finansierer FoU-prosjekter som tar utgangspunkt i bedriftenes egne strategier og utfordringer. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010 innebærer at det ikke vil bli utlyst midler til nye prosjekter høsten 2009. Over 160 støtteverdige prosjekter står i kø for å realiseres, og det er avgjørende at man fra statlig hold legger til rette for økt FoU-aktivitet i næringslivet.

Dette medlem mener det er et betydelig potensial for FoU knyttet til arbeidskraftsbesparende teknologi til bruk i offentlig sektor, og særlig i helsesektoren. Dette vil øke effektiviteten i sektoren og dermed bedre både behandlingskapasitet og ikke minst frigjøre tilstrekkelig antall hender som det er og vil bli behov for i tiden som kommer. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås at Forskningsrådet igangsetter et program for forskning på arbeidskraftsbesparende teknologi i helsesektoren, med en ramme på 50 mill. kroner.

Dette medlem viser i denne sammenheng også til forslagene om styrking av satsingen på miljøteknologi (100 mill. kroner) utover Klimaforliket og FoU-kontrakter (50 mill. kroner) under rammeområde 9.

Innenfor kunstfeltet er det et spesielt behov for å bygge opp forskerkompetanse. Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid er en parallell til forskerutdanningene organisert som doktorgradsprogrammer. Programmet skal sikre kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå og skal føre fram til kompetanse som førsteamanuensis. Dette medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett foreslås å bevilge 3 mill. kroner for å styrke dette arbeidet.

Studenter

Dette medlem merker seg at Regjeringen, til tross for lovnader i valgkampen, kun foreslår å justere satsene for utdanningsstøtte opp 1,6 pst. for studieåret 2010/2011. Dette står i grell kontrast til lovnadene fra samtlige rød-grønne partier i valgkampen om å innføre 11 måneders studiestøtte for studenter. Dette punktet, som både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har programfestet, er heller ikke en del av Soria Moria II. Det er etter dette medlems mening en gåte hvordan regjeringspartiene har forhandlet bort et punkt i regjeringserklæringen som de samme partiene har programfestet.

Dette medlem ønsker å innfase 11 måneders studiestøtte for studenter, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor dette er foreslått f.o.m. høsten 2010.

Dette medlem mener videre at studiestøtten for 2010/2011 må indeksreguleres med utgangspunkt i støttenivået i 2005, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 49,3 mill. kroner til dette formål. Dersom basisstøtten prisjusteres for studieåret 2005/2006 og alle påfølgende år, vil dette innebære en økning av basisstøtten i 2010 med om lag 1 600 kroner i året i forhold til nivået i foreslått budsjett.

Dette medlem vil videre påpeke viktigheten av internasjonalisering av høyere utdanning, og minne om Stortingets målsetting om flere utenlandsstudenter. Dette medlem merker seg at Regjeringen fortsatt ikke har funnet økonomisk rom for å gjeninnføre utdanningsstøtte til første års utdanning på lavere grad (bachelornivå) i land i Asia, Latin-Amerika og Afrika i tråd med merknaden fra en samlet kirke-, utdannings- og forskningskomité, jf. blant annet Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005–2006). Dette medlem mener det er viktig at norske utenlandsstudenter blir oppmuntret og har en reell mulighet til å studere i land i Asia, Sør-Amerika og Afrika. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det derfor foreslås å bevilge 0,9 mill. kroner til gjeninnføring av utdanningsstøtte til første års utdanning i de berørte landene.

Dette medlem vil også påpeke at norske studenter siden 1985 har måttet ta studier i USA uten studiestøtte til det første året i en fireårig bachelorgrad i det såkalte "freshman year". Dette har vært en medvirkende faktor til at antallet norske studenter i USA har vært synkende i så godt som samtlige år etter 1985. Etter dette medlems mening er det svært viktig å øke antallet norske studenter i USA, og samtidig sikre at det å ta en bachelorgrad ved et amerikansk lærested ikke bare er forbeholdt dem med god personlig økonomi. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 9,2 mill. kroner for å gjeninnføre støtte til "freshman year" i USA.

Grunnopplæringen

I tråd med satsingen på forskning og høyere utdanning vil dette medlem samtidig påpeke betydningen av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen. Skolen er en av våre viktigste oppdragende og "dannende" samfunnsinstitusjoner, som skal formidle kunnskap, allmenndannelse, verdier og kulturarv.

Dette medlem mener det er av avgjørende betydning at vi har kompetente og motiverte lærere i grunn- og videregående skole. I vårt moderne samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Dette medlem vil derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole å ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse. Dette medlem vil i denne sammenheng også påpeke at man i Sverige har lansert "Lärarlyftet", en omfattende kompetansehevingsreform der videreutdanning er det bærende element. Dette medlem viser til tidligere forslag fra Venstre i Dokument nr. 8:81 (2005–2006) om å innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole, samt Dokument nr. 8:47 (2007–2008) om et lærerløft for lærere i grunn- og videregående skole.

Dette medlem merker seg at Regjeringen i noen grad har etterkommet Venstres ønske om å få på plass en systematisk ordning for videreutdanning av lærere, men at dimensjonene i ordningen er langt under det Venstre har tatt til orde for. Dette medlem viser til at Regjeringens bevilgning knyttet til et "varig system for vidareutdanning for lærarar", i stor grad tilsvarer bevilgningen som lå inne i Kunnskapsløftet for å etablere etter- og skolelederutdanning. Det har således ikke vært snakk om noen ny satsing i bevilgningssammenheng. Dette medlem viser videre til at videreutdanningsordningen som Regjeringen har gått inn for skal, ferdig utbygd, omfatte ca. 2 500 lærere årlig – dvs. at bare enkelte lærere i noen fag får videreutdanning. Dersom alle lærere i norsk skole skal få videreutdanning i en eller annen form, vil det altså ta et sted mellom og 30 og 40 år i henhold til Regjeringens opplegg.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 350 mill. kroner utover Regjeringens forslag til kompetanseheving av lærere, noe som ut fra Regjeringens opplegg potensielt vil kunne gi 70 pst. flere lærere muligheten til kompetansehevende videreutdanning uten reduksjon i lønn. Dette medlem vil understreke at Venstre har som ambisjon at alle lærere på alle trinn skal få mulighet til kompetansehevende videreutdanning ved jevne mellomrom – uten reduksjon i lønn, dvs. at stat og lokal skoleeier skal stå for alle kostnader – og at en slik ordning gradvis skal innfases.

Etter dette medlems mening er mangelen på lærere en av de største utfordringene norsk skole står overfor i årene som kommer. Norge vil mangle om lag 1 000 lærere per år i forhold til behovet de nærmeste årene – og enda flere dersom man fortsetter å utvide timetallet i grunnskolen.

Dette medlem savner en vilje fra Regjeringens side til å ta dette spørsmålet tilstrekkelig på alvor. Dette medlem viser til at det i budsjettet for inneværende år var satt av til sammen 50 mill. kroner til ulike rekrutteringstiltak. Dette medlem mener at en slik satsing er for liten, gitt de store utfordringene man står overfor.

Dette medlem viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Ovennevnte representantforslag henviser til at gjennomsnittsalderen er svært høy både i videregående skole og i grunnskolen. I løpet av en tiårsperiode vil man derfor trolig måtte erstatte et ikke ubetydelig antall lærere. Parallelt med dette øker antallet elever. I representantforslaget påpekes det at minimum fire elementer må vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan for lærere: For det første må planen inneholde strategier for å gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å bli lærere. For det andre må det utvikles strategier for å rekruttere lærere fra andre relevante yrker, for eksempel gjennom å etablere særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man styrke og sikre systematisk kompetanseheving hos lærere. For det fjerde må man igangsette målrettede seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse lengst mulig i skolen.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 75 mill. kroner til utarbeidelse og oppstart av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Hovedfokuset skal legges på å etablere stipendordninger for å tiltrekke potensielle lærere fra andre yrker, samt ulike seniortiltak for å beholde lærerne som allerede er i skolen lengst mulig i yrket.

Ved siden av den kommende lærermangelen er frafall den største utfordringen norsk skole står overfor. Dette medlem viser i denne forbindelse til Representantforslag 4 S (2009–2010) om forsterket innsats mot frafall i skolen. I tråd med representantforslaget foreslår dette medlem flere konkrete tiltak i statsbudsjettet for kommende år som vil bidra til en forsterket innsats mot frafall.

Dette medlem viser til at det er et behov for flere spesialpedagoger i norsk skole, og at det synes hensiktsmessig at spesialpedagogene arbeider så tett på elevene og skolene som mulig. Det fordrer blant annet større spesialpedagog-tetthet. Dette medlem viser i denne forbindelse til forslaget i Venstres alternative statsbudsjett under rammeområde 18 om å bevilge 50 mill. kroner til flere spesialpedagoger i kommunene f.o.m. høsten 2010, noe som vil kunne finansiere ca. 200 flere spesialpedagoger gitt en kostnad på 750 000 kroner per spesialpedagog.

Mange ulike instanser rundt om i kommunene skal ta seg av det forebyggende arbeidet knyttet til barn og unge med problemer, uten noen koordinerende eller overordnet styring. Dette medlem ønsker derfor å styrke forebyggingsarbeid og samhandling på en rekke områder for å forhindre fattigdom og gi alle så like levekår som mulig. For å gjøre samarbeidet bedre ønsker dette medlem å prøve ut prosjekter med koordinering av barnevern, helsetjeneste og skole rundt den enkelte elev for dermed å redusere frafall i skolen. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det i første omgang foreslås å bevilge 25 mill. kroner til disse tiltakene.

En del elever i norsk skole har lese- og skrivevansker. I en stadig mer teoribasert skole kan dette føre til manglende kompetanse og dermed vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. For å motvirke dette foreslår dette medlem å igangsette en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere å hjelpe elever med lese- og skrivevansker. Ordningen skal administrereres av Utdanningsdirektoratet, og alle skoler kan søke om støtte til mindre prosjekter. Innsatsen skal sees i sammenheng med forslaget om bedre samhandling mellom barnevern, helsetjeneste og skole. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 25 mill. kroner til prøveordningen.

Dette medlem mener også at det er nødvendig å styrke kvaliteten og kompetansen i rådgivningstjenesten, og viser i denne forbindelse blant annet til den brede omtalen av skolerådgivning i Innst. S. nr. 164 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 16 (2006–2007). På denne bakgrunn foreslår dette medlem å styrke rådgivningstjenesten med 25 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging av opplæringen for den enkelte elev. Dette medlem viser til at Venstre i budsjettbehandlingene i foregående periode gjennomgående har foreslått høyere bevilgninger enn Regjeringen til leksehjelpstiltak. Dette medlem har merket seg Regjeringens forslag om å lovfeste gratis leksehjelp for elever på 1.-4. trinn i SFO og forslaget om å bevilge om lag 178 mill. kroner til ordningen i statsbudsjettet for 2010. Dette medlem ser Regjeringens forslag som en ytterligere utvidelse av skoledagen, i tråd med de rødgrønne partienes ønske om heldagsskole, og går imot dette forslaget. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det i stedet foreslås å bevilge 75 mill. kroner til leksehjelpstiltak i regi av skoleeiere og frivillige organisasjoner.

I tråd med ovenstående vil heller ikke dette medlem prioritere forsøk i regi av Utdanningsdirektoratet for å utvikle og prøve ut modeller for bedre sammenheng mellom skole og skolefritidsordning, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere bevilgningene over kap. 226 post 21 med 6 mill. kroner.

Dette medlem er opptatt av å bevare gamle håndverksfag, og viser i denne forbindelse til omtalen i budsjettproposisjon for Kunnskapsdepartementet for 2008 hvor bl.a. følgende ble påpekt:

"Fleire gamle handtverksfag er i ferd med å forsvinne. Dette kan føre til at viktig kompetanse går tapt. Faga er viktig å halde på, både i seg sjølve og som ein del av den norske kulturarven. Bruken av midlane skal innrettast slik at kunnskapen blir formidla til relevante aktørar innanfor fag- og yrkesopplæringa."

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å styrke satsingen på tradisjonelle håndverksfag med 5 mill. kroner i 2010.

Dette medlem viser til at flere av de store private skolene er i en vanskelig økonomisk situasjon, og at finansieringsmodellen disfavoriserer privatskoler med høye elevtall. Dette gjelder bl.a. Steinerskolen i Oslo, St. Sunniva, KG og Danielsen videregående skole. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 5 mill. kroner for å sikre tilfredsstillende driftsrammer for disse skolene.

Dette medlem er enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det gås imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler, og heller foreslås å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole. Maksimalt stipend økes til 600 kroner per måned, og er et mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.

Dette medlem ønsker heller ikke å prioritere utvidet timetall i grunnskolen neste år, all den tid vi står overfor store utfordringer knyttet til lærermangel og kompetanseheving blant lærere. I statsbudsjettet for 2008 ble det innført fem ekstra uketimer, og i statsbudsjettet for 2009 foreslår Regjeringen to uketimer ekstra øremerket fysisk aktivitet. I budsjettforslaget for 2010 er det lagt inn en uketime ekstra, noe dette medlem ønsker å omprioritere, bl.a. til bruk i en målrettet satsing på rekruttering av lærere, jf. Venstres alternative statsbudsjett.

Dette medlem går videre imot Regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og fremmer forslag om å avvikle dagens ordning f.o.m. høsten 2010 i Venstres alternative statsbudsjett. Dette medlem mener at det ut fra dagens budsjettsituasjon vil være mye mer målrettet og hensiktsmessig å foreta en omlegging av merverdiavgiftssystemet ved å innføre full merverdiavgift på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer, og samtidig innføre lav merverdiavgiftssats for frukt og grønt, jf. omtale i Venstres alternative statsbudsjett under rammeområde 22. Dette vil gagne hele befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep.

Med hensyn til å øke barn og unges fysiske aktivitet, viser dette medlem til Venstres alternative statsbudsjett hvor det i stedet foreslås å bevilge 20 mill. kroner utover Regjeringens forslag til ulike frilufstiltak i regi av frivillige organisasjoner, jf. forslag under rammeområde 3.

Kirke

Dette medlem viser til det brede forliket om stat/kirke i Stortinget våren 2008, og legger til grunn at Regjeringen følger opp forpliktelsene som ligger i dette forliket i inneværende stortingsperiode.

Dette medlem viser til at det har blitt vanskeligere å få fylt ledige prestestillinger på grunn av økt prestemangel. Dette medlem mener Den norske kirke vil få vanskeligheter med å fylle sin funksjon som folkekirke dersom kirken mangler de prester som skal til for å ta seg av menighetene, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til prestetjenesten.

2.6 Oversikt over alternative budsjettforslag i finansinnstillingen

Tabellen nedenfor viser hvilke tall som lå til grunn for partienes alternative forslag til netto utgiftsramme for rammeområde 16 Kirke, utdanning og forskning i finansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2009–2010). Alle forslagene hadde forskjellig utgiftsramme. Regjeringspartienes forslag til utgiftsramme hadde flertall (Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet) og ble vedtatt under finansdebatten 26. november 2009. For rammeområde 16 ble netto utgiftsramme for 2010 vedtatt redusert med 13 mill. kroner fra kr 43 042 610 000 til kr 43 029 610 000.

Oversikt over tall til grunn for partienes forslag til utgiftsramme i finansinnstillingen. Bare poster med avvik. (Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes)