Når det gjelder budsjettkapitler og poster som ikke
er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til Regjeringens forslag.
Programkategori 07.10 Administrasjon gjelder lønn
og driftsutgifter i Kunnskapsdepartementet, herunder drift av den
norske UNESCO-kommisjonen.
Departementet rapporterer i en egen del IV i proposisjonen
om status og utvikling i ressursbruken i grunnopplæringen, og om
sitt arbeid for å ha en god miljøprofil innenfor de ulike sektorene
som departementet og underliggende virksomheter er med på å forme.
Videre omtales arbeidet med fornyelse og organisasjonsendringer,
samt likestillingsarbeidet fra barnehage til høyere utdanning og
forskning. Når det gjelder omtalen i del III av forskning og utvikling
i statsbudsjettet, vises til punkt 5 i denne innstillingen.
Programkategori 07.30 Barnehager under Kunnskapsdepartementet
blir behandlet i Innst. 14 S (2009–2010) fra familie- og kulturkomiteen (kap.
231).
Departementet foreslår en bevilgning på kr 235 741 000
under dette kapitlet.
Utgiftene med enkelte utrednings- og utviklingsoppgaver
er lagt over til dette kapitlet fra kap. 226, 231, 281 og 287. Bevilgningen
dekker også utredning av tre statlige investeringsprosjekter i samarbeid
med Universitetet i Oslo. Departementet vil komme tilbake til disse.
Videre finansieres et ekspertutvalg her for bedre mål- og resultatstyring
av de samlede offentlige forskningsbevilgningene, jf. punkt 5 nedenfor.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg
til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det heller ikke i budsjettet for 2010 er foretatt
nødvendige kutt i driftsutgiftene til departementet. Disse
medlemmer mener i motsetning til Regjeringen at en satsning
på kommunikasjonsavdelingene i de ulike departementene ikke er riktig
prioritering. Disse medlemmer er kjent med at en
del av arbeidet med innføringen av de nye kartleggingsprøvene er
finansiert over dette kapitlet, og forutsetter at dette arbeidet
blir prioritert i 2010.
Disse medlemmer mener at arbeidet
i departementet kan effektiviseres, og derfor har disse medlemmer redusert
bevilgningen til departementet, gjennom å redusere post 21 Særskilte driftsutgifter
i sitt alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til den sterke veksten i statlig administrasjon de senere år og
mener det er behov for å effektivisere driften av statlig administrasjon
og underliggende etater. Med bakgrunn i dette foreslo Høyre i sitt
alternative budsjett et kutt på 15 mill. kroner for Kunnskapsdepartementet.
Programkategori 07.20 Grunnopplæringen gjelder
stimuleringstiltak for å styrke kvaliteten i grunnskolen og den
videregående opplæringen. Bevilgningene omfatter Utdanningsdirektoratet, Foreldreutvalget
for grunnopplæringen, tiltak og kvalitetsutvikling i grunnopplæringen,
tilskudd til private skoler og til samisk utdanning, virksomhet
knyttet til det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped)
og enkelte andre formål.
Grunnopplæringen blir ellers i hovedsak finansiert
gjennom de frie inntektene til kommunene og fylkeskommunene (dvs.
rammetilskudd og skatteinntekter), jf. kap. 571 og 572 under Kommunal-
og regionaldepartementet. I budsjettsammenheng behandles disse kapitlene av
finanskomiteen i Innst. 3 S (2009–2010). Bevilgningene under Kunnskapsdepartementet går
til særlige tiltak i grunnopplæringen og kommer i tillegg til statlig
finansiering gjennom inntektssystemet for kommunesektoren. Ressursinnsatsen
i grunnopplæringen er nærmere omtalt i del IV i proposisjonen.
Regjeringen har følgende hovedprioriteringer
på området grunnopplæring i sin helhet: 241 mill. kroner foreslås
bevilget til utvidet undervisningstimetall og gratis leksehjelp.
Av dette er 235,8 mill. kroner lagt inn i rammetilskuddet til kommunene
og 5,1 mill. kroner til private skoler.
58 mill. kroner foreslås til økt fullføring
i videregående opplæring, med blant annet tiltak for å følge opp
elever ut fra resultat på kartleggingsprøver og utprøving av et
nytt praktisk fag på ungdomstrinnet. Av dette skal 5 mill. kroner brukes
til å utvikle opplæringsmodeller tilpasset voksne arbeidssøkere
som ikke har fullført videregående opplæring, jf. kap. 258.
200 mill. kroner er foreslått for å styrke tilskuddet
til lærebedrifter, der 10 mill. kroner blir satt av til lærlinger
med særskilte behov. Dette er en oppfølging av de midlertidige midlene
i Regjeringens tiltakspakke, jf. Innst. S. nr. 139 (2008–2009) og
St.prp. nr. 37 (2008–2009). Det blir bl.a. åpnet for at tilskuddet
kan brukes til å stimulere enkeltbransjer som har konjunkturproblemer,
til å videreføre eksisterende lærekontrakter og til å stimulere
nye bedrifter til å ta inn lærlinger.
Gjennom Kulturløftet II foreslår departementet
å bevilge 40 mill. kroner som et øremerket statlig stimuleringstilskudd
til kulturskoler/kulturaktiviteter i skolen.
Departementet vil legge til rette for at de
private toppidrettsgymnasene skal kunne gi et godt tilbud om særskilt
tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett,
og foreslår å bevilge 10 mill. kroner ekstra i toppidrettstilskudd.
Departementet viser til at det i budsjettet
for 2009 ble innført en ny åtteårig rentekompensasjonsordning for
rehabilitering av skoleanlegg med en ramme på 15 mrd. kroner. I
2010 foreslås å fase inn ytterligere 2 mrd. kroner av rammen med
en budsjetteffekt på 28 mill. kroner. Det vil i 2010 bli gjort endringer
i regelverket for ordningen med kompensasjon for utgifter til renter til
investeringer i skole- og svømmeanlegg, slik at kommuner og fylkeskommuner
innenfor de tildelte rammene kan søke om rentekompensasjon til vedlikehold
av skolebygg på vegne av private skoler med rett til statstilskudd.
Det skal ikke kunne søkes for investering i nybygg eller svømmeanlegg
for private skoler. I regelverket vil det bli innarbeidet krav til
søker og vilkår for bruken av ordningen. Ordningen blir forvaltet
av Husbanken og midlene bevilget over Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett kap. 582 post 60.
Departementet viser til at det i budsjettet
for 2009 ble innført to timer fysisk aktivitet i skolen. I 2010
foreslås skoleeierne kompensert for helårseffekten av tiltaket med
69 mill. kroner. 430 mill. kroner ble i 2009 frigjort i kommunerammen
for å finansiere kommunenes plikt til tidlig innsats i norsk/samisk
og matematikk på 1.–4. trinn fra høsten av. For 2010 foreslås ytterligere
621 mill. kroner gjennom rammetilskuddet for å kompensere for helårseffekten
av dette tiltaket.
Departementet viser videre til ordningen med gratis
læremidler i videregående opplæring som ble innført trinnvis fra
høsten 2007 til høsten 2009, da ordningen gjelder videregående trinn
1. Det er lagt til grunn at læremidlene har en levetid på tre år.
Fra og med 2010 foreslås 330 mill. kroner til dekning av normale
utskiftingskostnader. Av dette blir 308 mill. kroner lagt inn i
rammetilskuddet til fylkeskommunene og 22 mill. kroner bevilget
til private videregående skoler.
Departementet gir i proposisjonen en tilstandsvurdering
rettet mot tre sentrale sektormål: Alle elever som går ut av grunnskolen,
skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å
delta i videre utdanning og arbeidsliv.
Alle elever og lærlinger som er i stand til
det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis
som kan verdsettes for videre studium eller i arbeidslivet. Alle
elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring.
Departementets forslag til tiltak er rettet
mot disse tre sektormålene. Tiltakene omfatter helhetlig skoledag,
herunder flere undervisningstimer, leksehjelp og kulturtilbud. Midler
til kompetanseutvikling av lærere skal brukes etter prioriteringene
i strategien Kompetanse for kvalitet, og slik at mer brukes til
videreutdanning. Departementet fortsetter arbeidet med og foreslår
tiltak for å få et helhetlig vurderingssystem og for å imøtekomme
behovet for mer støtte og rettledning ved både skoler og skoleeiere.
Etablering av et rettlederkorps og av et nytt senter for IKT i grunnopplæringen
er tiltak i den forbindelse.
I arbeidet med det psykososiale læringsmiljøet vil
innsatsen bli konsentrert om å implementere Program for inkluderende
lærings- og oppvekstmiljø, under nytt navn Bedre læringsmiljø. Programmet
for perioden 2009–2014 og skal bidra til å styrke innsatsen mot
mobbing og være et overordnet plandokument for et systematisk og målrettet
arbeid med et inkluderende lærings- og oppvekstmiljø i grunnopplæringen.
Departementet ser styrking av grunnleggende ferdigheter,
tettere oppfølging av den enkelte elev og mer praksis i opplæringen
allerede fra ungdomstrinnet som hovedgrep for å redusere frafallet
i videregående opplæring. Departementet viser i den forbindelse
til sine forslag til tiltak i St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja, som
ligger til behandling i komiteen.
I tillegg til styrkingen av kvaliteten i grunnskolen
kommer forslagene under videregående opplæring om bevilgning til
tettere oppfølging av faglig svake elever, utprøving av et nytt
praktisk fag på ungdomstrinnet i utvalgte kommuner, samt utviklingsarbeid
for å følge opp ungdom som står utenfor opplæring og arbeid. En
foreslått bevilgning for å øke tilgangen til læreplasser vil også
være med på å redusere frafallet i videregående opplæring.
Departementet vil gjennom Nasjonalt forum for realfag
involvere aktuelle aktører i planleggingen av en ny satsing på realfag
i perioden 2010–2014. Målet er å styrke elevenes kompetanse i realfag,
å øke interessen for realfag og teknologi og å styrke rekrutteringen
på alle nivåer. Særlig viktig er det å få bedre rekruttering av
jenter til teknologifagene og de tunge realfagene. Departementet
vil opprette en gruppe som skal utrede framtidens matematikkfag
og hva som kan gjøre dette faget mer relevant og engasjerende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at
leksehjelp er et viktig frivillig tiltak for mange elever. Disse medlemmer vil
likevel advare mot å fjerne hjemmeleksene. Disse medlemmer vil påpeke
at dersom en fjerner hjemmeleksene, så fjerner en et av de siste
møtepunktene hvor foreldrene kan engasjere seg i barnas skolehverdag. Det
er ikke her snakk om at foreldrene skal fungere som lærere når de
hjelper barna med leksene. En må ikke være professor i matematikk eller
naturfagsforsker for å kunne hjelpe sine barn med leksene. Det er
like viktig at foreldrene støtter, motiverer, oppmuntrer og bryr
seg om sine barns skolegang. Disse medlemmer mener
lekser kan være et godt pedagogisk virkemiddel for barns læring
hvis det brukes bevisst. Det er for eksempel mulig å la lekser fungere
mer som repetisjon av det som er lært på skolen enn som tilegning
av nytt stoff.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig å fokusere på tiltak som kan bidra til å øke elevenes
læringsutbytte og utjevne forskjeller mellom elever som følge av
ulik sosial bakgrunn. Ungdomstrinnet synes for mange elever å være
en kritisk fase, fagene er vanskeligere og mange vil oppleve ikke
å kunne få hjelp hjemme. Derfor vil Høyre prioritere leksehjelp på
ungdomstrinnet. Disse medlemmer vil peke på at det
finnes en rekke gode leksehjelpsordninger, ofte organisert som et
samarbeid mellom skolen og frivillige organisasjoner. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der det
foreslås å bevilge 13 mill. kroner til leksehjelp på ungdomstrinnet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at Regjeringen lovet en ny kurs i skolepolitikken.
For de som måtte ha trodd at dette handlet om mer kunnskap, større
kvalitet og flere lærere, må skuffelsen ha blitt stor. I stedet
ser det ut til at flere timer er denne Regjeringens svar på de fleste
av skolens utfordringer. Disse medlemmer viser til
at Regjeringen vil øke timetallet på småskoletrinnet med 1 uketime
i tillegg til de 7 uketimene som ble innført i forrige periode. Disse
medlemmer mener det er viktigere at ressursene brukes på
å sikre at allerede eksisterende timer gir bedre læring og på å
øke antall lærere i skolen. Disse medlemmer mener
det ikke finnes dokumentasjon på at mer skole gir flinkere elever. Disse
medlemmer mener vi trenger flere lærere og enda bedre lærere,
ikke flere timer.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen vil øke timetallet på småskoletrinnet med 1 uketime og
8 timer gratis SFO i tillegg til timetallsøkningene som ble innført
i forrige periode. Disse medlemmer mener Regjeringen
kommer nærmere og nærmere den rød-grønne drømmen om en heldagsskole.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser videre til Kristelig Folkepartis alternative
budsjett der det foreslås å omprioritere midlene Regjeringen vil
bruke på flere timer og å innføre 8 gratis SFO-timer til blant annet
å bruke 330 mill. kroner til å øke lærertettheten med 2 pst., 50
mill. kroner til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen, 64 mill. kroner
til tiltak knyttet til frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig
regi, 25 mill. kroner til en tiltakspost for å begrense frafallet
i videregående opplæring og 20 mill. kroner til forsøk med introduksjonsår
for nyutdannede lærere. Dette medlem mener dette ville
kunnet gi en langt større læringseffekt enn flere timer.
Dette medlem mener et godt samarbeid
mellom hjem og skole bidrar til å gi elevene de beste forutsetninger
for et godt læringsmiljø. Dette medlem mener det
i denne omgang er viktigere å bedre samhandlingen mellom hjem og
skole enn mellom SFO og skole. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått
å omdisponere 6 mill. kroner til forsøk for å utvikle og prøve ut
modeller for bedre sammenheng mellom skole og skolefritidsordning,
til forsøk for å utvikle og prøve ut modeller for å bedre samhandlingen
mellom hjem og skole.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging
av opplæringen for den enkelte elev. Dette medlem viser
til at Venstre i budsjettbehandlingene i foregående periode gjennomgående
har foreslått høyere bevilgninger enn Regjeringen til leksehjelpstiltak. Dette
medlem har merket seg Regjeringens forslag om å lovfeste
gratis leksehjelp for elever på 1.–4. trinn i SFO og forslaget om
å bevilge om lag 178 mill. kroner til ordningen i statsbudsjettet
for 2010. Dette medlem ser Regjeringens forslag som en
ytterligere utvidelse av skoledagen, i tråd med de rød-grønne partienes
ønske om heldagsskole, og går mot dette forslaget. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det i stedet foreslås å bevilge 75 mill. kroner til leksehjelpstiltak
i regi av skoleeiere og frivillige organisasjoner.
Dette medlem vil heller ikke
prioritere forsøk i regi av Utdanningsdirektoratet for å utvikle
og prøve ut modeller for bedre sammenheng mellom skole og skolefritidsordning,
og foreslo i sitt alternative budsjett å redusere bevilgningene over
post 21 med 6 mill. kroner.
Dette medlem er ikke enig i Regjeringens
opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres merknader
i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og vil avvikle dagens ordning f.o.m. høsten
2010, jf. Venstres alternative statsbudsjett og forslag og omtale
under rammeområde 18. Dette medlem mener at det ut
fra dagens budsjettsituasjon vil være mye mer målrettet og hensiktsmessig
å foreta en omlegging av merverdiavgiftssystemet ved å innføre full merverdiavgift
på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer, og samtidig innføre
lav merverdiavgiftssats for frukt og grønt, jf. Venstres alternative
statsbudsjett og omtale under rammeområde 22. Dette vil gagne hele
befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 272 542 000
under dette kapitlet. Det er gjort endringer i oppgavefordelingen
mellom instanser her, bl.a. er enkelte oppgaver overført fra Vox og
fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
Komiteen vil påpeke
Utdanningsdirektoratets viktige funksjon i det å sikre implementering
av den nasjonale utdanningspolitikken, både gjennom delegerte forvaltningsoppgaver
og gjennom å føre tilsyn med virksomheten ved skolene.
Komiteen registrerer at Utdanningsdirektoratet i
2010 vil følge opp tiltak som er vektlagt i St.meld. nr. 31 (2007–2008)
Kvalitet i skolen, jf. Innst. S. nr. 42 (2008–2009), og tiltak foreslått
i St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja.
Komiteen vil vise til at tilsynet
med private skoler ble overført fra fylkesmannsembetet til direktoratet
1. august 2009. Den første tiden vil fylkesmannen kunne utføre tilsynsoppgaver
etter instruks fra direktoratet.
Komiteen viser til at direktoratet
gjennom fylkesmennene skal gjennomføre nasjonalt tilsyn med felles
tema og metodikk høsten 2010. Temaet er det psykososiale skolemiljøet
til elevene, som skal sees i sammenheng med skolens plikt til å
drive et systematisk skolemiljøarbeid og skoleeiers plikt til å
ha et forsvarlig system for vurdering og oppfølging.
Når det gjelder læremidler på samisk, viser komiteen til
merknader under kap. 223 og 225.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at det
siden 2006 har vært gjennomført fire nasjonale tilsyn, og mener
det er kritikkverdig når Kunnskapsdepartementet ikke følger opp
slike tilsyn med skoleeierne. Det er ikke bra når 7 av 10 kommuner
svikter i rollen som skoleeiere. Skolen er en viktig faktor for
sosial mobilitet. Når skolen svikter, er det de minst ressurssterke
elevene som har mest å tape. Det er derfor av største betydning
at kvalitetskontrollen i skolen fungerer og at kommunene evner å
følge opp og støtte skoler som trenger det. Disse medlemmer etterlyser
konkrete strakstiltak fra departementet som skal sikre alle elever, uavhengig
av bosted, et kvalitativt godt og likeverdig skoletilbud.
Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen på egnet måte komme
tilbake til Stortinget med en redegjørelse for hvordan departementet
vil sikre at de nasjonale tilsynene med skolen følges opp med tiltak
som skal sikre alle elever et likeverdig skoletilbud."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har i denne forbindelse
merket seg at det er ønskelig med en forenkling og tydeliggjøring
av opplæringsloven, og er positive til dette. Disse medlemmer vil
imidlertid også understreke at en levende lokalpolitisk debatt om
skolens innhold er en avgjørende forutsetning for en velfungerende kvalitetssikring. Disse
medlemmer mener det er svært viktig at lokalpolitikerne
setter spørsmål om innholdet i skolen på dagsordenen i kommunestyrene,
for eksempel gjennom egne skolepolitiske dager der alle forhold
knyttet til oppgavene som skoleeier blir belyst. Særlig viktig blir
dette all den tid mange kommuner har bygget ned den skolefaglige
kompetansen i sentralleddene sine.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er et potensial for Utdanningsdirektoratet når det kommer til effektivisering. Disse
medlemmer viser også til at kapitlet inneholder utgifter
til eksisterende tiltak fra andre kapitler hvor formålet er finansiert
og regulert. Disse medlemmer vil også vise til forslaget
om å opprette et uavhengig skoleombud, noe disse medlemmer mener
vil redusere noe av tilsynsbehovet fra Utdanningsdirektoratets side.
Komiteens medlem fra Venstre vil
videre understreke at selv om det ikke alltid er en direkte sammenheng
mellom størrelsen på kommunene og om kommunene klarer å etterleve opplæringsloven,
er det liten tvil om at større og mer robuste kommuner – som f.eks.
har en egen skolefaglig avdeling – har et bedre utgangspunkt enn
mindre kommuner der dette ikke er til stede. Dette medlem vil
i den forbindelse vise til at Venstres velferdsreform – som omfatter
større og mer robuste kommuner – også handler om å skape bedre skolefaglige
tilbud.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 9 613 000
under dette kapitlet. Midlene går til drift av FUG.
Komiteen mener at
et godt samarbeid mellom hjem og skole bidrar til å gi elevene de
beste forutsetninger for et godt læringsmiljø. Komiteen mener
at det må satses enda mer på utvikling av et godt hjem/skole-samarbeid
og dyktiggjøring av alle foreldre til å støtte, motivere og oppmuntre
sine barn. Komiteen viser til den viktige rollen
Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) har for å styrke foreldreengasjementet
og samarbeidet mellom skole og hjem. Komiteen viser
også til den viktige rolle FUG spiller for å ivareta foreldreperspektivet
i sine innspill til Utdanningsdirektoratet og departementet. FUG
har utarbeidet viktig informasjonsmateriell som på en enkel og god
måte gir foreldrene bedre innsikt i hvordan de kan bidra og påvirke
sine barns skolehverdag.
Komiteen mener at alle foreldre
kan ha en sentral og aktiv rolle i barnas læring. Det er viktig aktivt
å involvere alle foreldre og gi kunnskap om fordelen ved et godt
samarbeid mellom hjem og skole. Komiteen er godt
fornøyd med at FUG arbeider aktivt med skole/hjem-samarbeid. Et
godt samarbeid mellom skole og hjem er svært viktig for å sikre
en nær og god oppfølging av den enkelte elev. Arbeidet med tilpasset
opplæring forenkles dersom foreldrene spiller en viktig rolle i
skolens oppfølging av elevens opplæringsbehov. Dette er viktig i
forhold til elever som sliter, men også for elever som trenger større
faglige utfordringer. Komiteen har merket seg forskning
som viser at alle foreldre, uansett bakgrunn og utdanning, kan bidra
positivt til barnas motivasjon og læringsutbytte. Foreldres utdanningsnivå
har fortsatt stor betydning for barns læringsutbytte, men uavhengig av
utdanningsbakgrunn og kunnskapsnivå vet vi det har stor betydning
at foreldre er engasjert i og viser interesse for barns læring.
Komiteen mener videre at en bevisstgjøring
av hjemmets rolle, både hos ansatte i skolen og hos foreldrene,
vil kunne føre til en større grad av sosial utjevning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke viktigheten
av et godt samarbeid mellom skole og hjem. Foreldrene må få anledning
til aktivt å ta større del i utformingen av barnas skolehverdag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil påpeke at oppdragelsen er foreldrenes ansvar.
Det er viktig å anerkjenne foreldrenes rolle i opplæringen gjennom
et tett samarbeid mellom hjem og skole. Disse medlemmer mener
det må legges til rette for at foreldre skal ha mulighet til å kunne
foreta et aktivt skolevalg i grunnskolen, også uavhengig av kommunegrenser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at dagens ordning hvor myndighetene overstyrer elever og deres foreldres
myndighet til selv å velge skole, svekker foreldrenes innsigelsesrett
i egne barns oppvekst. Disse medlemmer mener foreldrenes bestemmelsesrett
over egne barn må styrkes.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å øke bevilgningen til FUG med 2 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 101 406 000
under dette kapitlet.
Midlene gjelder skoler og internater som følger Kunnskapsløftet-Samisk.
For fagskolen Vea, se kap. 229.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener statlige myndigheter
har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle den samiske
kultur, og viser til merknad under kap. 223 og 225 om dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til sitt prinsipielle syn på Sametingets virksomhet og den
skolevirksomheten staten har påtatt seg for å drive særskilte skoler for
en liten del av Norges befolkning. Disse medlemmer mener
likebehandling er viktig og er derfor prinsipielt mot særbevilgninger
fra statlig hold. Disse medlemmer mener derfor at
statens samiske videregående skoler på sikt skal avvikles. Disse
medlemmer understreker samtidig viktigheten av en avviklingstid
slik at allerede påbegynte elever kan fullføre skoleåret.
Departementet foreslår kr 34 355 000 i tilskudd til
Sametinget under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at det i 2009 ble satt ned en gruppe, bestående av representanter
for Sametinget, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet,
som skal vurdere dagens utvikling og produksjon av samiske læremidler.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at
departementet vektlegger god kommunikasjon med Sametinget og dets
utdanningsadministrasjon siden Sametinget ivaretar viktige oppgaver
med hensyn til opplæring til samiske elever.
Flertallet mener statlige myndigheter
har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle den samiske
kultur, som også er en del av den felles kulturelle arven i Norge.
Det er viktig at nasjonale minoriteter sikres retten til eget språk, kultur
og samfunnsliv slik det er forankret i internasjonale konvensjoner. Flertallet mener videre
at staten gjennom Grunnloven § 110 a har forpliktet seg til å legge
forholdene til rette for dette.
Flertallet viser til at oversettelse
av læremidler fra norsk til samisk og utvikling av nye læremidler
på samisk er av stor betydning for å sikre samiske barn god opplæring
i og på samisk. Det er viktig at samiske barn får ivareta og utvikle sin
språklige identitet.
Flertallet vil videre påpeke
at innføringen av Kunnskapsløftet innebærer et økt behov for å utvikle
nye læremidler til bruk i den samiske grunnskolen. Dette gjelder
læremidler både til elever som har samisk som førstespråk og til dem
som har det som andrespråk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en likebehandling av alle mennesker i Norge uansett kjønn, alder
og etnisk tilhørighet. Disse medlemmer understreker
at alle innbyggerne har samme rettigheter og myndighet, og betrakter
samenes egne lover og politiske organ som en uønsket særbehandling. De
oppgaver samisk utdanningsadministrasjon har, utføres i de instanser
som bærer ansvaret for skolesektoren som helhet. Disse medlemmer peker
på at administrasjonen hører under Sametinget, og viser til sitt
standpunkt om å legge dette ned. Disse medlemmer anser
derfor midlene som kanaliseres gjennom Sametinget, her til grunn-
og videregående opplæring, opphører gjennom en avviklingstid på
tre måneder. Disse medlemmer forventer at administrative
og tilsynsoppgaver ivaretas av nødvendige instanser gjennom avviklingstiden.
Departementet foreslår kr 85 057 under dette nye
kapitlet.
Midlene gjelder drift av Senter for IKT i utdanningen
med hovedkontor i Tromsø, jf. revidert nasjonalbudsjett for 2009
og Innst. S. nr. 42 (2008–2009) om St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet
i skolen. (Midler er flyttet fra kap. 220 og 226 til dette kapitlet.)
Komiteen viser til
at det er et hovedmål i grunnopplæringen at alle elever skal gå
ut av grunnskolen med grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand
til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Bruk og mestring av
digitale verktøy er en slik grunnleggende ferdighet.
Komiteen viser til at det i St.meld.
nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen ble varslet at sentrale oppgaver
innenfor IKT-feltet skulle samles i et nasjonalt senter for IKT
i utdanningen. Senteret vil ha kontor i Tromsø og i Oslo, med hovedkontor
i Tromsø, og det blir etablert og driftet fra 2010. Målgruppen er
i hovedsak grunnopplæringen, barnehagesektoren og lærerutdanninga.
Senteret skal være et nav for samarbeid om IKT i utdanningen og
arbeide sammen med blant annet Utdanningsdirektoratet og de nasjonale
sentrene for å sette sektoren i stand til å benytte IKT mer effektivt
for bedre læringsutbytte og læringsstrategier.
Komiteen vil påpeke at digitale
ferdigheter er blant de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet,
og betydningen av at alle elever gis reell mulighet til å tilegne
seg slik kompetanse. Komiteen er opptatt av at IKT
i skolen skal være et viktig læringsverktøy. Det er viktig at samtlige
skoler og lærere settes bedre i stand til å benytte IKT som verktøy
i undervisningen. Komiteen mener det nye senteret
for IKT i utdanningen også må rette oppmerksomheten mot digitale
læremidler. Komiteen er kjent med prosjektet Nasjonal
digital læringsarena (NDLA), støttet av Kunnskapsdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er imidlertid kritisk
til ideen bak NDLA og at digitale læremidler skal utvikles av lærere
og elever selv uten kvalitetskontroll. Disse medlemmer vil
gjøre oppmerksom på den bekymring som nå fremkommer fra ulike hold
når det gjelder varierende faglig kvalitet på innholdet i NDLA,
og mener utviklingen av digitale læremidler må organiseres slik
at man både sikrer konkurranse og kvalitet på samme måte som for
tradisjonelle lærebøker. Nasjonal digital læringsarena må ikke bli
en offentlig monopolleverandør av læremidler til videregående skole. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av å sikre kvalitet,
og mener det er prinsipielt viktig å skille mellom rollen som produsent
og innkjøper.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 178 266 000
under dette kapitlet.
Komiteen understreker
behovet for stabil og langsiktig statlig finansiering av landslinjene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at landslinjene er et viktig bidrag i den videregående opplæringen. Flertallet viser
til at det i St.prp. nr. 1 (2008–2009) ble gjort en vurdering av
finansiering av landslinjene, og i lys av dette ble satsene økt
på de fleste linjene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at elevtallsveksten
i videregående skole også gjelder for landslinjene. I dag er situasjonen
at de eksisterende linjene finansierer nye linjer og tilbud, noe
som innebærer at det er vanskelig å opprettholde kvaliteten på tilbudene. Disse
medlemmer viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2008–2009)
og fremmer igjen følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en vurdering av finansieringen og organiseringen av landslinjene
senest i statsbudsjettet for 2011."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener statlige myndigheter
har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle den samiske
kultur, som også er en del av den felles kulturelle arven i Norge.
Det er viktig at nasjonale minoriteter sikres retten til eget språk,
kultur og samfunnsliv slik det er forankret i internasjonale konvensjoner. Flertallet mener
videre at staten gjennom Grunnloven § 110 a har forpliktet seg til
å legge forholdene til rette for dette.
Flertallet viser til at oversettelse
av læremidler fra norsk til samisk og utvikling av nye læremidler
på samisk er av stor betydning for å sikre samiske barn god opplæring
i og på samisk. Det er viktig at samiske barn får ivareta og utvikle sin
språklige identitet.
Flertallet vil videre påpeke
at innføringen av Kunnskapsløftet innebærer et økt behov for å utvikle
nye læremidler til bruk i den samiske grunnskolen. Dette gjelder
læremidler både til elever som har samisk som førstespråk og til dem
som har det som andrespråk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at tilskuddet til samisk grunnopplæring blant annet går
til å styrke den økonomiske evnen til kommunene til opplæring i
og på samisk. Disse medlemmer påpeker at vi i Norge
har fire likestilte språk. Videre følger det av lovverket at alle
elever har krav på både opplæring i sitt skriftspråk og gratis læremidler
i grunnskolen. Samisk er følgelig en av disse fire språkene og omfattes,
slik disse medlemmer ser det, av allerede eksisterende
lovverk og bevilgninger gjennom støtte til kommunene. Disse medlemmer ønsker
å fjerne særbehandlingen av et av skriftspråkene og ønsker derfor
å fjerne post 63.
Komiteen viser til
at det store antallet mindreårige asylsøkere har gjort at det er
blitt opprettet omsorgssentre i flere kommuner. Kommunene som har
tatt på seg dette store ansvaret, har utfordringer knyttet til kostnadene
for grunnskoleutdanningen for disse barna. Dette er barn som trenger
ekstra oppfølging, også i skolesammenheng.
Komiteen viser til at tilskuddsordningen
under post 64 skal medvirke til finansiering, slik at mindreårige
asylsøkere kan få grunnskoleopplæring så snart som mulig etter at
de har kommet til landet. Ordningen omfatter barn og unge i statlige
asylmottak og omsorgssentre og er etter komiteens mening
et sentralt tiltak for å sikre unge mennesker et best mulig utgangspunkt
ved integrering i det norske samfunnet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at antallet
nye asylsøkere er ventet å øke også i 2010 og understreker viktigheten
av at disse har et tilfredsstillende tilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er nødvendig å redusere barns oppholdstid i statlige asylmottak.
Kortere oppholdstid på asylmottak vil gi mindre behov for støtte
til opplæring. Videre peker disse medlemmer på at
med deres politikk vil antallet unge asylsøkere til landet kunne
reduseres med 25 pst. Disse medlemmer reduserte derfor post
64 tilsvarende en forventet reduksjon i antallet som vil ha behov
for denne tjenesten i sitt alternative budsjett.
Komiteen viser til
at tilskuddsordningen til leirskoleopplæring skal stimulere kommunene til
å gi alle elevene et leirskoleopphold i løpet av skoletiden. Komiteen er
opptatt av at leirskolene er et godt pedagogisk tilbud som det er viktig
at elevene får mulighet til å ta del i. Komiteen er
kjent med tallene fra Grunnskolens informasjonssystem (GIS) som
tyder på at de fleste elevene får tilbud om leirskoleopphold i løpet
av grunnskolen. Komiteen her merket seg evalueringen
av ordningen som i tillegg viser læreres vurdering av det faglige
utbyttet av et leirskoleopphold for elevene. Komiteen viser til
at det der blant annet trekkes frem at leirskolen har gitt elevene
en større forståelse for miljøansvaret og samspillet med naturen,
verdsetting av naturen, lokalhistorisk kunnskap, verdien av samarbeid,
av å ta ansvar og av mestring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at leirskoleopphold
er en verdifull opplevelse for skoleelever. Disse medlemmer vil
oppfordre Regjeringen til å gå gjennom praktiseringen av gratisprinsippet
slik at dette tilbudet sikres på en god måte.
Disse medlemmer er kjent med
en del uheldige konsekvenser av at kostnadsfaktoren pr. time til
lærerlønn ikke har holdt tritt med lærernes lønnsøkning. Dette påfører
vertskommunene urimelige kostnader for undervisning av elever fra
andre kommuner. Disse medlemmer ber departementet
vurdere en økning i kostnadsfaktoren slik at dagens underfinansiering kan
rettes opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at tallene fra Grunnskolens informasjonssystem (GIS) tyder på
at ikke alle elever får tilbud om leirskoleopphold i løpet av grunnskolen.
Samtidig registrerer disse medlemmer at midler tiltenkt
leirskoleopplæring brukes til andre formål av kommunene. Disse medlemmer mener
leirskoleopplæring har en viktig funksjon i skolen, både for at
elevene skal tilegne seg kunnskap på ulike felt, og for å styrke det
sosiale samholdet i den enkelte klasse. Disse medlemmer peker
på at ordningen omfatter omtrent 60 000 barn hvert år. Disse
medlemmer har registrert at en rekke kommuner og skoler
har gitt tilbakemelding om at de satsene som utbetales per elev
er for lave til å dekke de reelle kostnadene. På bakgrunn av dette
har disse medlemmer økt den samlede bevilgningen i
sitt alternative budsjett, og tilskuddet skal dekke både driftsutgifter,
reiseutgifter og oppholdsutgifter.
Komiteen viser til
at oversettelse av læremidler fra norsk til finsk og utvikling av
nye læremidler på finsk er svært viktig for å sikre finsk-kvenske barn
god opplæring i og på finsk/kvensk. Også finsk-kvenske barn må gis
mulighet til å ivareta og utvikle sin språklige identitet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener statlige myndigheter
har et ansvar for å bevare og videreutvikle den finsk-kvenske kulturen,
som også er en del av den kulturelle arven i Norge. Det er viktig
at anerkjente minoriteter gis et tilbud til eget språk, kultur og
samfunnsliv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at tilskuddet skal medvirke til at kommuner i Troms og Finnmark
skal gi grunnskoleelevene med finsk-kvensk bakgrunn opplæring i
finsk som andrespråk. Etter disse medlemmers syn
er ikke opplæring i finsk som andrespråk en statlig oppgave. Dette
må eventuelt være et tilbud som kommunene selv tar initiativ til
å gi innenfor de økonomiske rammene de har til disposisjon, i likhet
med øvrig satsning på annet fremmedspråk. På denne bakgrunn har disse
medlemmer foreslått å fjerne denne tilskuddsordningen i
sitt alternative budsjett. Disse medlemmer påpeker
at opplæring i kvensk-finsk som førstespråk er ivaretatt av eksisterende
regelverk.
Komiteen viser til
at innsatte/domfelte har de samme rettighetene til opplæring som
andre samfunnsborgere, jf. opplæringsloven og straffegjennomføringsloven.
Komiteen er kjent med at det
er igangsatt flere prosjekter for å utvikle og forbedre opplæringen, og
vil spesielt trekke frem prosjektet Tilbakeføring
gjennom utdanning og arbeid som gjennomføres i Rogaland og
Troms, og som er utvidet til å gjelde ut 2011 for å skaffe et bedre erfaringsgrunnlag. Komiteen mener
et godt utdanningstilbud til domfelte som kan kvalifisere til arbeid
hvor ny kompetanse tas i bruk, kan være avgjørende for vellykket
rehabilitering og et liv uten kriminalitet etter soning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at elever med atferdsproblemer i skolen er overrepresentert
når det gjelder å komme inn på en kriminell løpebane senere i livet. Disse
medlemmer er av den oppfatning at en styrket opplæring for
denne gruppen kan spare samfunnet for betydelige utgifter på sikt. Disse
medlemmer ser sitt forslag til ny post 76 i sammenheng med
post 68. Disse medlemmer ønsker en styrking av ressurstilgangen for
denne type opplæring. På denne bakgrunn foreslo disse medlemmer å
opprette et eget tilskudd til slike alternative opplæringstilbud
i sitt alternative budsjett som utbetales via en stykkprisordning.
Disse medlemmer har økt ressurstilgangen
til skoler som gir tilbud til denne gruppen elever over ny post
77 i sitt alternative budsjett. Tilskuddet skal slik disse
medlemmer ser det utbetales via en stykkprisordning.
Komiteen vil påpeke
viktigheten av at grunnskolereformen fullfinansieres og at kommunene
dermed blir kompensert for merutgifter ved investeringer i skolebygg
i forbindelse med skolestart for seksåringer.
Komiteen mener at
yrkesfagene er bærere av tradisjoner og kunnskap som vanskelig lar
seg formidle gjennom en ensidig teoretisk fremstilling. Praktisk
mestring og læring er viktige elementer i den yrkesfaglige opplæringen
og bør etter komiteens syn styrkes.
Komiteen vil understreke at den
teoretiske opplæringen i de yrkesfaglige studieprogrammene er viktig. Komiteen mener
imidlertid at det er nødvendig med en gjennomgang av teoriinnslaget
i fagene, og viser til behandlingen av St.meld. nr. 44 (2008–2009)
Utdanningslinja.
Komiteen mener det er viktig
å styrke lærlingeordningen. Komiteen vil understreke viktigheten
av at det finnes nok læreplasser for å sikre en god og relevant
opplæring for elever som tar yrkesfaglige studieprogram. Komiteen har
særlig merket seg NIFU STEPs undersøkelse Bortvalg og kompetanse
fra 2008 og tendensen til at frafallet fra yrkesfaglige studieprogram øker
for de elevene som ikke får læreplass. Med bakgrunn i dette mener komiteen bedriftene må
stimuleres til å ta inn flere lærlinger, samtidig som offentlig
sektor også må bli langt flinkere til å tilby læreplasser.
Komiteen er opptatt av at også
elever med spesielle behov kan få læreplass, og at slike plasser
gjøres tilgjengelige for flere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at frafallsprosenten
i den videregående skolen har økt. En stor del av dette frafallet
er fra yrkesfaglig utdanning, hvor de som ikke får læreplass er
overrepresentert. Disse medlemmer understreker derfor viktigheten
av å sørge for at tilskuddsordningen for lærlinger også tilpasses
de med særskilte behov.
På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en
sak om hvordan lærlingetilskuddet bedre kan differensieres for å
ivareta lærlinger og lærekandidater med særskilte behov."
Komiteens medlem fra Venstre vil
ytterligere understreke viktigheten av at man stimulerer bedriftene
til å ta inn lærlinger. I nedgangstider, slik mange bedrifter er
midt inne i nå, er dette enda mer viktig. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å fjerne
arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 1. januar 2010, noe som
skaper et varig insentiv for at bedriftene skal ta imot flere lærlinger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser kulturskolene
som en viktig tilvekst som kan bety mye for de frivillige musikk-
og kulturorganisasjoners virksomhet lokalt.
Flertallet viser dessuten til
at tilbudet har en viktig funksjon i det å tilgjengeliggjøre musikk og
kultur til barn på en måte som virker sosialt utjamnende.
Flertallet viser til at det i
2006 ble gjennomført en evaluering av tilskuddsordningen for utvikling
av musikk- og kulturskoler, og at evalueringen viste at ordningen
har ført til økt kulturell og musikalsk aktivitet i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er av den oppfatning at den enkelte eier
av musikk- og kulturskolene skal være ansvarlig for utviklingen
av innhold, organisering og et eventuelt samarbeid med grunnskolen
og det lokale kulturlivet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen
av at kulturskolene får utvikle seg og bygge på nær kontakt med
det lokale kulturlivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at private musikk- og kulturskoler er i konkurranse med de kommunale,
og at slike tilskudd dermed er konkurransevridende. Disse
medlemmer gjør oppmerksom på at de ønsker å fjerne den lovpålagte
kulturskolen, og heller stimulere kommunene til å satse mer helhetlig
på ungdom og generelt forebyggende arbeid. På bakgrunn av dette
foreslo disse medlemmer å halvere tilskuddet til
musikk- og kulturskolene i sitt alternative budsjett, med sikte
på avvikling av den statlige støtteordningen på lengre sikt.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer
for kulturskolevirksomheten som sikrer den sosiale og faglige profil
på tilbudet."
Dette medlem viser for øvrig
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås
å øke bevilgningen med 1,9 mill. kroner til utvikling av musikk-
og kulturskolene.
Komiteen mener forpliktende
utdanningssamarbeid over landegrenser er en forutsetning for å oppnå
internasjonalisering av norsk utdanning. Komiteen vil
videre påpeke at internasjonale utvekslingsprogrammer bidrar til
større mangfold i utdanningen og vil gi deltagende elever og studenter
verdifull ny innsikt og økt kulturforståelse.
Komiteen viser til
de mange positive sider ved at ungdom får muligheter til å tilegne
seg internasjonal erfaring og kompetanse. Komiteen mener
det er av stor verdi for landets fremtidige verdiskaping og konkurranseevne
at flere elever/studenter kan ta hele eller deler av sin utdanning i
utlandet. Komiteen ser også positivt på støtte til
studieopphold i utlandet for språklærere.
Komiteen viser til St.meld. nr.
14 (2008–2009) om internasjonalisering og behandlingen av denne
i Innst. S. nr. 202 (2008–2009).
Komiteen viser til
de mange organisasjoner som bidrar positivt til mangfoldet i utdanningssektoren
og at mye av deres arbeid skjer på frivillig basis som gir merverdi
for samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at norsk skole har et betydelig
antall elever med særskilte behov. Etter disse medlemmers oppfatning kan
det i en del tilfeller være hensiktsmessig å gi en del av disse
elevene et tilpasset opplæringstilbud utenfor den ordinære skolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at en del elever i den norske grunnskolen har dysleksi og/eller
dyskalkuli. Dette er elever som i en rekke tilfeller ikke får et tilfredsstillende
opplæringstilbud på grunn av dårlig kommunal økonomi. Disse
medlemmer er av den oppfatning at et bedre opplæringstilbud,
hvor den enkelte elev får følelsen av mestring i sin skolehverdag,
vil føre til at færre individer med disse diagnosene blir satt på
sidelinjen lenger opp i utdanningssystemet. Videre peker disse
medlemmer på at elever i denne gruppen ofte ikke har tilgang
på nødvendige læremidler som for eksempel lydbøker. På bakgrunn
av dette har disse medlemmer i sitt alternative budsjett
styrket opplæringen for denne kategorien elever over ny post 78. Disse
medlemmer mener disse pengene skal utbetales via en stykkprisordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at læreren
i dag har svært mange roller og funksjoner som går langt utover kjerneområdet
som pedagog. Sosialarbeider, administrator, kurator, mekler, litt
mamma og pappa osv. er noen av oppgavene en lærer utfordres på i
løpet av skoledagen. Disse medlemmer mener vi i sterkere
grad må ta på alvor at det samfunnet vi ser utenfor skolen også
gjenspeiles i skolen. Et barns behov for voksenkontakt, en å snakke
med, en som ser, stopper ikke utenfor skoledøra. Lærere ønsker å
bety noe for barna de møter og gi dem det de trenger for resten
av livet. Da kan det ikke være overraskende at de tar på seg oppgaver
fordi samfunnet ellers svikter. Disse medlemmer mener
skolen og dens elevmasse vil speile det lokalsamfunnet den er en
del av. Derfor er disse medlemmer av den oppfatning
at også generelle familiepolitiske tiltak vil være et bidrag til
å kunne skape gode læringsmiljøer på skolen. Satsing på foreldreveiledning,
barne- og ungdomspsykiatri, familierådgivning o.l. vil være med
å skape gode oppvekstvilkår og ha en positiv effekt på elevens fokusering
på læring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er utstrakte problemer med bråk og uro i norske klasserom. Disse medlemmer viser
også til at det er store problemer med mobbing, noe som kan føre
til psykiske lidelser hos barn og unge. Disse medlemmer mener
det er et behov for en langt sterkere tverrfaglig innsats for å
ta tak i disse problemene, og at skolehelsetjenesten spiller en vesentlig
rolle i denne forbindelsen. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
hvor skolehelsetjenesten styrkes med 18 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange ulike
instanser rundt om i kommunene skal ta seg av det forebyggende arbeidet
knyttet til barn og unge med problemer, uten noen koordinerende
eller overordnet styring. Disse medlemmer ønsker
derfor å styrke forebyggingsarbeid og samhandling på en rekke områder
for å forhindre fattigdom og gi alle så like levekår som mulig.
For å gjøre samarbeidet bedre ønsker disse medlemmer å
prøve ut prosjekter med koordinering av barnevern, helsetjeneste
og skole rundt den enkelte elev for dermed å redusere frafall i
skolen.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge
25 mill. kroner til disse tiltakene.
Komiteen mener det
er nødvendig å styrke kvaliteten og kompetansen i rådgivningstjenesten,
og viser i denne forbindelse blant annet til den brede omtalen av
skolerådgivning i Innst. S. nr. 164 (2006–2007), jf. St.meld. nr.
16 (2006–2007).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til nytt kapittel 246 i sitt alternative budsjett, der rådgivningstjenesten
styrkes via PROFRÅD med 950 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at
PROFRÅD er et prosjekt som tar sikte på et kvalitetsløft innen rådgivningstjenesten.
Programmet har vist seg tjenlig til å utvikle brukernes beslutningskompetanse
og dømmekraft. Gjennom masseanvendelse kan programmet bidra til
å realisere sentrale politiske mål som inkluderende arbeidsliv,
nedgang i sykefravær, mindre avbrudd og forsinkelse i videregående
skole og høyere utdanning.
Programmet er utarbeidet av førsteamanuensis emeritus
Oskar Solberg ved NTNU, pedagogisk institutt. Programmet er utarbeidet
sammen med et bredt spekter av samarbeidspartnere. Solberg har søkt
om offentlig støtte fra UFD og ASD fordi det er et ønske å prøve
ut systemet i større skala for å avdekke eventuelle forbedringspunkter før
systemet kan settes fullt ut i livet. Søknadene er blitt avslått. Disse
medlemmer mener det er grunn til å tro at PROFRÅD kan gi
et betydelig løft for innsatsen og kvalitetshevingen i rådgivningstjenesten.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Representantforslag 4 S (2009–2010) om forsterket innsats mot
frafall i skolen. Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke rådgivningstjenesten med
25 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 043 566 000
under dette kapitlet. Midler herfra er flyttet til kap. 200 og nytt
kap. 224 (IKT).
Kapitlet omfatter bevilgninger til kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen og til grunnlaget for dette gjennom kvalitetsvurdering,
dokumentasjon og analyse. Midlene er i hovedsak knyttet til utprøvinger
og prosjekter for å styrke praksis og elevenes læringsutbytte, eller
til tiltak på områdene kompetanseutvikling, lærings- og oppvekstmiljø
og internasjonalt arbeid. Størsteparten av midlene brukes til kompetanseutvikling
for lærere og skoleledere.
Departementet følger med dette budsjettet opp Innst.
S. nr. 42 (2008–2009) om St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i
skolen, og viser til de tiltakene som er presentert i St.meld. nr.
44 (2008–2009) Utdanningslinja.
Komiteen merker seg
av rapporten for 2008–2009, og budsjettforslaget for 2010, at departementet
med dette følger opp de tiltak som Stortinget sluttet seg til ved
behandlingen av St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen, jf.
Innst. S. nr. 42 (2008–2009). Komiteen har merket
seg de ulike tiltakene, og vil understreke betydningen av at disse
inngår i en helhetlig strategi for å styrke kvalitetsarbeidet i
grunnopplæringen.
Komiteen viser til at arbeidet
med kvalitetsutvikling i grunnopplæring blir fulgt opp gjennom et
omfattende sett av strategiske tiltak som finansieres over dette
kapitlet.
Komiteen merker seg de vurderinger
som gis av kvaliteten i grunnskoleopplæringa, både behovet for å
videreføre de tiltak som er igangsatt og iverksette nye for å øke
den samlede måloppnåelsen i grunnopplæringen og ivareta skolens samfunnsmandat.
Spesielt vil komiteen rette oppmerksomhet mot
utfordringen om å utdanne nok faglærere, blant annet innen praktisk-estetiske
fag der en ser at søkningen er lavere enn antall studieplasser.
Komiteen mener at
dyktige og motiverte lærere er grunnleggende for kvaliteten i skolen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til målet om at 2 500 lærere skal ta videreutdanning
i løpet av neste år. Flertallet slutter seg også
til at det vil bli avsatt om lag 400 mill. kroner til kompetanseutvikling
for lærere og skoleledere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringens
bevilgning knyttet til et "varig system for vidareutdanning for
lærarar" i stor grad tilsvarer bevilgningen som lå inne i Kunnskapsløftet.
Det har således ikke vært snakk om noen ny satsing i bevilgningssammenheng. Disse
medlemmer viser videre til at videreutdanningsordningen
som Regjeringen har gått inn for skal, ferdig utbygd, omfatte ca.
2 500 lærere årlig – dvs. at enkelte lærere i noen fag får videreutdanning.
Dersom alle lærere i norsk skole skal få videreutdanning i en eller
annen form, vil det altså ta et sted mellom 30 og 40 år iht. Regjeringens
opplegg.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å sikre gjennomføring av et vesentlig kompetanseløft for
lærerne. Disse medlemmer mener en av de viktigste
utfordringene i norsk skole i dag er frafallsproblematikken. En
må følge opp elever med svake faglige resultater på alle skoler,
og et av de viktigste tiltakene er ifølge disse medlemmer dyktigere
undervisningspersonell, som er i stand til å tilpasse undervisningen
bedre.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for satsing på etter- og videreutdanning av lærere, da særlig
med fokus på klasseledelse. I den norske skolen i dag har en store
utfordringer med bråk og uro i undervisningen, og lærerens autoritet
i det norske klasserom er svekket. Disse medlemmer viser
til at en god klasseledelse er nødvendig for å forebygge og fjerne
uro i undervisningen, og at dette kreves for å kunne tilby et godt
undervisningsmiljø for elevene. Disse medlemmer peker
på at klasseledelse som fag i dag ikke er implementert i lærerutdanningen,
og således et område noen lærere ikke har tilstrekkelig kunnskap
om. Disse medlemmer ønsker derfor at faget skal være
en del av videre- og etterutdanningen av lærere.
Disse medlemmer registrerer at
ikke alle lærere velger å gjennomføre videre- og etterutdanning
til tross for at tilbudet eksisterer. Disse medlemmer mener
en av manglene innenfor yrkesfaglig opplæring i dag er at undervisningspersonell
ikke har hatt opplæring i hvordan man skal praksisrette de teoretiske
fagene. Disse medlemmer vil derfor bruke midlene
til kamp mot frafall til å gi yrkesfaglærere tilbud om etter- og
videreutdanning i hvordan man bedre kan praksisrette de teoretiske
fagene.
Disse medlemmer mener også at
midlene skal brukes til å gå gjennom hvordan en kan gjøre de yrkesfaglige
retningene mindre teoritunge og innføre mer praksisrettede fag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener at lærerne i større grad enn i dag
bør få tilbakemelding på den jobben de gjør, og at elevene bør få
mulighet til å evaluere lærernes pedagogiske opplegg og undervisningen
de får på skolen. Disse medlemmer mener dette vil
føre til at elevene føler at de blir hørt, og at deres mening og tilbakemeldinger
faktisk betyr noe i utformingen av undervisningsopplegg. Disse
medlemmer vil vise til Hordaland fylkeskommune som i 2006
vedtok å innføre en ordning hvor elever evaluerer lærere ved de
videregående skolene i fylket. Slik evaluering ble første gang gjennomført
i 2007 og senere vedtatt videreført. Disse medlemmer vil
vise til evalueringen av denne ordningen som viser at både skoleledere,
lærere og elever er positive til ordningen. Elevene føler at de
blir tatt på alvor ved en slik ordning, og lærerne setter pris på
tilbakemeldingene de får. I tillegg får skolelederne et godt utgangspunkt
for medarbeidersamtaler med lærerne, og lærerne kan korrigere undervisningsopplegg
etter å ha fått tilbakemelding fra elevene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at evaluering av lærere og av undervisningsopplegg
burde gjennomføres over hele landet, og mener staten må ta ansvaret
for å utarbeide standardiserte opplegg for evaluering slik at fylkeskommunene
ikke selv trenger å bruke ressurser på å utarbeide dette.
Disse medlemmer vil fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide et veiledende
opplegg for evaluering av læreres undervisning, som kan tas i bruk
ved alle videregående skoler i hele landet."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil sterkt understreke den
voksende rekrutteringsutfordringen når det gjelder lærere. Læreren
er den viktigste innsatsfaktoren i skolen. Timetallutvidelsene alene
kan føre til en underdekning på totalt 10 000 lærere. I grunnskolen
er det fram mot 2020 behov for minst 7 000 flere lærere dersom alle
faktorer holdes konstante. Ca. 40 pst. av lærerne i grunnskolen
er over 50 år, og over halvparten av lærerne i videregående skole
er over 50 år. Svært mange av dem kommer til å slutte i yrket før alminnelig
pensjonsalder. I tillegg vet vi at mange nyutdannede lærere forlater
læreryrket etter kort tid. Siden 1996 er søkertallene til allmennlærerutdanningene
redusert med 56 pst. Frafallet på disse utdanningene er også høyt,
og varierer ifølge NOKUTs evaluering fra 2006 mellom 11 og 51 pst.
Disse medlemmer viser til sine
merknader i Innst. S. nr. 42 (2008–2009) om St.meld. nr. 31 Kvalitet
i skolen, samt Innst. S. nr. 185 (2008–2009) om St. meld. nr. 11
Læreren – rollen og utdanningen. Flere lærere og en styrket lærerkompetanse
er en forutsetning for å kunne styrke elevenes læringsutbytte. Disse
medlemmer vil også påpeke betydningen av god skolelederkompetanse
og mener det er behov for å utarbeide en opptrappingsplan for hvordan kompetansen
for lærere som allerede er i skolen, skal økes ved hjelp av systematisk
videreutdanning for å møte økte krav til undervisningskompetanse.
Disse medlemmer mener at mangelen
på lærere er en av de største utfordringene norsk skole står overfor
i årene som kommer. Norge vil mangle om lag 1 000 lærere per år
i forhold til behovet de nærmeste årene – og enda flere dersom man
fortsetter å utvide timetallet i grunnskolen.
Disse medlemmer savner en vilje
fra Regjeringens side til å ta dette spørsmålet tilstrekkelig på
alvor. Disse medlemmer viser til at det i budsjettet
for inneværende år var satt av til sammen 50 mill. kroner til ulike
rekrutteringstiltak. Disse medlemmer mener at en
slik satsing er for liten, gitt de store utfordringene man står overfor.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr.
239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner
for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående
skole. Ovennevnte representantforslag henviser til at gjennomsnittsalderen
er svært høy både i videregående skole og i grunnskolen. I løpet
av en tiårsperiode vil man derfor trolig måtte erstatte et ikke
ubetydelig antall lærere. Parallelt med dette øker antallet elever.
I representantforslaget påpekes det at minimum fire elementer må
vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan for lærere.
For det første må planen inneholde strategier for å gjøre læreryrket
mer attraktivt og dermed få flere til å velge å bli lærere. For
det andre må det utvikles strategier for å rekruttere lærere fra
andre relevante yrker, for eksempel gjennom å etablere særskilte
pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man styrke
og sikre systematisk kompetanseheving hos lærere. For det fjerde
må man igangsette målrettede seniortiltak for å beholde verdifull
kompetanse lengst mulig i skolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett hvor Fremskrittspartiet økte
avsettingen til kompetanseutvikling for lærere og skoleledere med 100
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener videre
det bør innføres en ordning med sertifisering av lærere og at ordningen
knyttes til gjennomføring av etter- og videreutdanning.
Disse medlemmer mener Regjeringen
ikke tar de nødvendige skritt for å imøtekomme et økende behov for
faglig oppdatering hos dagens lærere og viser til Høyres alternative
budsjett, der det foreslås å bevilge 400 mill. kroner utover Regjeringens
forslag til etter- og videreutdanning, noe som innebærer om lag
en dobling av innsatsen. Videre avsettes 50 mill. kroner til seniortiltak
for å motivere eldre realfagslærere som ofte representerer store
faglige ressurser, til å stå lenger i arbeid.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener det er av avgjørende betydning at vi har
kompetente og motiverte lærere i grunn- og videregående skole. I
vårt moderne samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig
å oppdatere seg i forhold til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe
er intet unntak. Disse medlemmer vil derfor påpeke
at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole å
ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere sin fag-
og yrkeskompetanse. Disse medlemmer vil i denne sammenheng
også påpeke at man i Sverige har lansert "Lärarlyftet", en omfattende
kompetansehevingsreform der videreutdanning er det bærende element. Disse
medlemmer viser til tidligere forslag i Dokument nr.8:81
(2005–2006) om å innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og
videregående skole, samt Dokument nr. 8:47 (2007–2008) om et lærerløft
for lærere i grunn- og videregående skole, jf. Innst. S nr. 177 (2007–2008).
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen i noen grad har etterkommet disse partiers ønske om
å få på plass en systematisk ordning for videreutdanning av lærere,
men at dimensjonene i ordningen er langt under det disse partier
har tatt til orde for.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ser det som avgjørende for å beholde lærere i
skolen, at de gis en best mulig start på jobbkarrieren. Det er en
meget krevende oppgave å fungere godt som lærer – en utfordring som
utvilsomt har økt. Vi må unngå det praksissjokket nyutdannede lærere
opplever når de møter virkeligheten i klasserommet. Dette medlem mener
Regjeringen dessverre ikke i stor nok grad løser denne utfordringen.
For å styrke koblingen mellom teori og praksis kommer vi ikke utenom
strukturelle grep. Det er behov for bedre praksis, men det er også
behov for mer praksis. Dette medlem mener en mentorordning
i form av et introduksjonsår vil være et avgjørende bidrag til dette. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti gjentatte ganger
har fremmet forslag om en obligatorisk mentorordning.
Dette medlem mener det bør være
en klar ambisjon og et klart mål å gjøre en mentorordning i form
av et introduksjonsår obligatorisk for alle nyutdannede lærere.
Roller og ansvar må bli formalisert og klargjort i lovverk, veiledere
og retningslinjer for de ulike aktørene. De nyutdannede lærerne
vil være ansatt ved skolen gjennom introduksjonsåret.
Dette medlem mener et obligatorisk
introduksjonsår blant annet bør inkludere: Et skreddersydd program
for utvikling og støtte til den nyutdannede læreren med observasjoner,
samarbeide med andre lærere, besøke andre skoler, deltakelse i formell
opplæring m.m. Nyutdannede lærere må selv bidra aktivt i utformingen.
Det må være 10 pst. reduksjon i obligatorisk undervisning for å
utvikle lærerferdigheter, i tillegg til den tid lærere på det nivået
har krav på til planlegging, forberedelse og vurdering. Den enkelte
må ha en egen mentor som jevnlig overvåker og gir støtte. Mentorene
må fritas fra andre plikter slik at veiledningen ikke blir en ekstraoppgave.
Det vil også være viktig med jevnlig gjennomgang av framgangen og
formelle diskusjoner ved slutten av hvert semester med veiledende
lærer og/eller rektor.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med opplegg for et obligatorisk introduksjonsår for nyutdannede
lærere."
Dette medlem mener det også bør
vurderes nærmere om introduksjonsåret bør avsluttes med en sertifisering. Dette
medlem viser til at i det norske skoleverket er det lærernes
arbeidsgiver som har ansvar for å påse at vedkommende er tilstrekkelig
kvalifisert. Bestått lærerutdanning kvalifiserer til læreryrket. Dette
medlem mener at en sertifisering forutsetter et sertifiseringsorgan
og formelle prosedyrer for å ivareta bl.a. kvalitet og rettssikkerheten.
I tillegg vil det være behov å utvikle profesjonelle standarder
om krav til kvalifikasjoner for nyutdannede lærer etter introduksjonsperioden.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre
en avsluttende sertifisering i tilknytning til et introduksjonsår
for nyutdannede lærere."
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å bevilge 20
mill. kroner til et forsøk med introduksjonsår for nye lærere.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn
foreslås å bevilge 350 mill. kroner utover Regjeringens forslag
til kompetanseheving av lærere, noe som ut fra Regjeringens opplegg
potensielt vil kunne gi 70 pst. flere lærere muligheten til kompetansehevende
videreutdanning uten reduksjon i lønn. Dette medlem vil
understreke at Venstre har som ambisjon at alle lærere på alle trinn
skal få mulighet til kompetansehevende videreutdanning ved jevne
mellomrom – uten reduksjon i lønn, dvs. at stat og lokal skoleeier
skal stå for alle kostnader – og at en slik ordning gradvis skal
innfases.
Dette medlem viser videre til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 75 mill.
kroner til utarbeidelse og oppstart av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner
for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående
skole. Hovedfokuset skal legges på å etablere stipendordninger
for å tiltrekke potensielle lærere fra andre yrker, samt ulike seniortiltak
for å beholde lærerne som allerede er i skolen lengst mulig i yrket.
Komiteen er opptatt av å bevare
gamle håndverksfag, og viser i denne forbindelse til omtalen i budsjettproposisjonen
for Kunnskapsdepartementet for 2008 hvor bl.a. følgende ble påpekt:
"Fleire gamle handtverksfag er i ferd med å forsvinne.
Dette kan føre til at viktig kompetanse går tapt. Faga er viktig
å halde på, både i seg sjølve og som ein del av den norske kulturarven. Bruken
av midlane skal innrettast slik at kunnskapen blir formidla til
relevante aktørar innanfor fag- og yrkesopplæringa."
Komiteen vil be Regjeringen vurdere
hvordan en bedre kan ta vare på og videreutvikle de gode håndverksfagene.
Komiteen viser til at Stipendiatordningen
for de små og verneverdige håndverksfagene har fungert som prøveordning
lenge, og at erfaringene med stipendene er at de er svært vellykkede. Komiteen viser
også til de forpliktelser Norge har påtatt seg gjennom UNESCO-konvensjonen
om den immaterielle kulturarven og mener dette tilsier en styrking
av området på generelt grunnlag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre vil med dette følge opp tidligere års prioritering
av håndverksstipendiene gjennom nå å foreslå dette som en permanent
ordning, i første omgang basert på to nye stipendier hvert år, hver
i et tre års løp, dvs. slik at det til enhver tid er seks stipendiater
i arbeid.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
i denne forbindelse til Høyres merknader i partiets budsjettforslag
for ramme 3 Kultur.
Disse medlemmer la i tråd med
dette inn 3,5 mill. kroner i ekstra bevilgning til Norsk handverksutvikling
(NHU) for 2010 i sitt alternative budsjett.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke
satsingen på tradisjonelle håndverksfag med 5 mill. kroner i 2010.
Komiteen har merket
seg at frafallet i videregående opplæring fremdeles er høyt og at
kun 70 pst. av ungdommene som starter i videregående opplæring fullfører
med bestått i løpet av fem år. Komiteen viser til
proposisjonen og merker seg at Regjeringen foreslår å bevilge 53 mill.
kroner i 2010 til tiltak for å øke gjennomføringen. Komiteen vil
understreke at frafall i videregående opplæring har mange årsaker
og at løsningen på problemet må løses tilsvarende gjennom flere
tiltak i hele grunnopplæringen. Komiteen er bekymret
for det store antallet gutter som slutter i praktiske studieprogram.
Det som framstår som en utfordring for videregående opplæring har
sammenheng med svakheter tidligere i utdanningsløpet.
Komiteen viser til proposisjonen
og støtter forslaget om å målrette tiltak inn mot de elevene som
viser svake resultater på kartleggingsprøvene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at antall elever
som ikke fullfører videregående skole er bekymringsfullt. En av tre
fullfører ikke videregående opplæring, mens tallene er enda høyere
for innvandrerungdom, og særlig gutter. Disse medlemmer mener
samfunnet har sviktet i å gi alle unge en mulighet til utdannelse
og arbeid. Disse medlemmer mener årsakene til frafall
er mange, det er viktig å understreke at også elever som stryker
i et enkelt fag er en del av tallene. Disse medlemmer viser
imidlertid til at vi dessverre finner mange av de menneskene som
er en del av denne statistikken igjen i andre statistikker senere
knyttet til sosialhjelp og arbeidsledighet. Derfor er det for disse
medlemmer avgjørende å raskt sette i gang tiltak for å bidra
til at flere fullfører videregående.
Disse medlemmer har merket seg
at det foregår mye gode lokale tiltak på skolene for å snu denne
utviklingen. Disse medlemmer mener vi i langt større
grad må nyttiggjøre oss av disse gode eksemplene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er i de yrkesfaglige
studieretningene at vi ser størst frafall, og at de som ikke får lærlingplass
er i enda større risiko for ikke å fullføre. Derfor mener disse
medlemmer at lærlingetilskuddet bedriftene får for å ta
inn lærlinger er for lavt og bør økes.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre vil understreke at frafall er blant de største
utfordringene norsk skole står overfor. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til Representantforslag 4 S (2009–2010) om forsterket
innsats mot frafall i skolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at Regjeringens avsetting til tiltak mot frafall i videregående
skole kun utgjør litt over 2 mill. kroner per fylke. Disse
medlemmer viser til at kampen mot frafall er noe av det
mest utfordrende og viktige vi står overfor. Disse medlemmer mener
kampen mot frafall må gjøres ved å tilpasse skolehverdagen bedre
til hver enkelt elev, gjennom å redusere teoriandelen på yrkesfaglige
retninger, samt praksisrette teoretiske fag.
Disse medlemmer registrerer at
frafallet spesielt gjelder yrkesfaglige linjer, hvor noe av årsaken
er mangel på læreplass. Disse medlemmer ser viktigheten
av at flere bedrifter tilbyr læreplasser slik at retten til fullførelse
av videregående opplæring blir oppfylt. Samtidig opplever en særlig
under finanskrisen at bedrifter reduserer sitt inntak av lærlinger. Disse medlemmer er
opptatt av å gi bedriftene insentiver til å ansette flere lærlinger,
og ønsker derfor en økning i lærlingtilskuddet. Disse medlemmer viser
til fagproposisjon for Kommunal- og forvaltningsdepartementet hvor
forslag om økning av lærlingtilskuddet er implementert.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det foreslås å halvere arbeidsgiveravgiften
for nye lærlinger. Det er viktig å bidra til at bedriftene tar inn
flere lærlinger, samtidig som offentlig sektor må bli langt flinkere
til å tilby læreplasser.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å opprette en tiltakspost på 25 mill. kroner hvor
det kan søkes støtte til gode lokale tiltak for å gi unge mennesker
mulighet til å fullføre skoleløpet.
Komiteens medlem fra Venstre viser
videre til at en del elever i norsk skole har lese- og skrivevansker.
I en stadig mer teoribasert skole kan dette føre til manglende kompetanse
og dermed vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. For
å motvirke dette foreslår dette medlem å igangsette
en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere å hjelpe elever med
lese- og skrivevansker. Ordningen skal administrereres av Utdanningsdirektoratet,
alle skoler kan søke om støtte til mindre prosjekter. Innsatsen
skal sees i sammenheng med forslaget om bedre samhandling mellom
barnevern, helsetjeneste og skole – og dermed som en del av en forsterket
innsats mot frafall. Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 25 mill. kroner
til prøveordningen.
Dette medlem viser i denne forbindelse
til Representantforslag 4 S (2009–2010) om forsterket innsats mot
frafall i skolen. I tråd med representantforslaget foreslås det
flere konkrete tiltak i Venstres alternative statsbudsjett som vil bidra
til en forsterket innsats mot frafall. Dette medlem viser
til forslagene omtalt i øvrige deler av denne innstillingen, blant
annet vedrørende mer kompetanse hos lærerne; rekrutteringsplaner
for å sikre nok lærere; flere spesialpedagoger i kommunene; prosjekter
knyttet til koordinering av barnevern, helsetjeneste og skole; prosjektstøtte
for ytterligere å hjelpe elever med lese- og skrivevansker; styrking
av rådgivningstjenesten; samt å fjerne arbeidsgiveravgiften for
nye lærlinger fra 1. januar. 2010.
Komiteen viser til
at frafall i videregående opplæring også ofte henger sammen med
manglende motivasjon og svake faglige ferdigheter på ungdomsskolen. Komiteen mener
derfor det er nødvendig å sette inn tiltak på ungdomstrinnet slik
at alle elever, også de elevene som har bedre forutsetninger for
praktiske ferdigheter enn de rent teoretiske, opplever undervisningen
som motiverende og relevant.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
støtter derfor at bevilgningen for 2010 også finansierer utprøvingen
av et nytt praktisk arbeidslivsfag på ungdomstrinnet. Flertallet har
merket seg at faget skal være et alternativ som skal sidestilles
med nåværende alternativer til 2. fremmedspråk og vurderes med karakterer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det tidligere har vært et praktisk valgfag på ungdomstrinnet.
Denne ordningen var særs vellykket, og et godt alternativ til både
ungdom som slet med motivasjon og for andre elever som ønsket å
gjøre noe praktisk i skolehverdagen. Disse medlemmer mener det
er viktig å sørge for mer praksis inn i ungdomsskolen, samt praksisrette
teoretiske fag. Disse medlemmer ønsker derfor å innføre
et praktisk valgfag som en permanent ordning for alle skoler, ikke
bare som prøveordning for enkelte skoler slik Regjeringen legger
opp til. Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om at prøveprosjektet
med praktisk arbeidslivsfag på ungdomstrinnet omgjøres til en permanent
ordning som skal omfatte alle landets skoler."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti har merket seg at Regjeringen foreslår å prøve
ut et nytt arbeidslivsfag i ungdomsskolen. Dette medlem viser
til at svakheten ved dette faget er at det ikke skal være for alle
og løser dermed ikke mangelen på praktiske fag i skolen. Dessuten
vil elevene binde seg til å fortsette med yrkesfag i videregående.
Faget løser heller ikke problemet med den teoritunge undervisningen
i ungdomsskolen. Dette medlem mener derfor at dette
faget ikke er svaret på utfordringen med en teoritung ungdomsskole. Dette
medlem mener at alle vil kunne ha nytte av praktiske fag i
skolen uansett evner og anlegg. Dette medlem mener
derfor det vil være mer viktig å få tilbake valgfagene i ungdomsskolene.
Både arbeidslivsfag og 2. fremmedspråk vil her kunne være mulig
å velge for de som ønsker det, og alle vil kunne stå fritt til å
velge studiespesialisering eller yrkesfag etter 10. klasse. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor
det ble foreslått å omprioritere 15 mill. kroner som skal gå til
utprøving av arbeidslivsfaget til i stedet å gå til utprøving av
praktiskrettet teori i ungdomsskolen.
Komiteen viser til
at det er bred enighet om at entreprenørskap i opplæring og utdanning
skal være satsningsområde i norsk skole. Sentrumsregjeringen la
i 1997 frem en strategiplan hvor entreprenørskap og etableringsperspektivet skulle
være en integrert del av opplæringen. Komiteen mener
entreprenørskap skal være et redskap for en mer åpen og nyskapende
skole der elevene utvikler kreativitet og pågangsmot. Det handler
like mye om en tenkemåte som et tiltak eller en metode. "Oppdragelse"
til entreprenørskap krever engasjement, ikke bare fra skolens side,
men også fra foreldre, nærings- og arbeidsliv, offentlige etater
og fra frivillige organisasjoner. Komiteen mener
det er viktig at skolene benytter seg av de potensielle samarbeidspartenes
innsikt og kompetanse for å bedre kunne styrke de unges deltagelse
i utvikling av både skolen og lokalmiljøet. Da er det også viktig
at lærerutdanningen vektlegger entreprenørskap og forbereder studentene
på dette.
Komiteen støtter også arbeidet
med Ungt Entreprenørskap (UE) i yrkesfaglige studieprogram.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg Ungt
Entreprenørskaps innsats mot forebygging av frafall og de gode resultater
de har å vise til. Videre registrerer disse medlemmer behovet
for mer næringslivsrettet fokus i skolen. UE har gjennom sine høringsuttalelser
kommunisert at de mangler 3 mill. kroner for å gjennomføre de planlagte
prosjekt.
Disse medlemmer går derfor inn
for å øremerke 3 av de 53 mill. kronene som er avsatt til forebygging
av frafall i videregående skole, til "Ungt Entreprenørskap."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at kulturskolene
er et svært populært kulturtilbud for barn og unge. Til tross for
at det har vært en sterk økning i antall plasser i ordningen de
siste årene, er flertallet kjent med at ca. 20 000
står på venteliste for å delta i kulturskolenes aktiviteter.
Flertallet viser til at kommunene
har plikt til å tilby et kulturskoletilbud, med frihet til å innrette og
organisere tilbudet. Selv om kulturskolen ikke inngår i selve grunnskoleopplæringen, mener flertallet det
kan være gevinster å hente gjennom et tettere samarbeid mellom kommunenes
kulturtilbud rettet mot barn og unge, og skole/SFO.
Flertallet viser til proposisjonen
og forslaget om å etablere et stimuleringstilskudd slik at kommuner,
etter søknad, kan prøve ut ulike modeller for utviklingen av kulturtilbud/kulturskoletilbud
for elever på 1.– 4. trinn tilpasset lokale forhold.
Flertallet slutter seg til dette
og imøteser også forslaget om at kommuner kan søke om tilskudd til
å prøve ut nye former for samarbeid mellom kulturskolene og det
øvrige lokale kulturlivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
tilhengere av en utvidet skoledag, og mener en slik utvidet skoledag
skal gi rom for flere timer i kjernefag, mer fysisk aktivitet og
et felles skolemåltid midt på dagen. Disse medlemmer er
imidlertid motstander av SFO skal bli en del av skoledagen, og mener
at barnepass ikke er en offentlig oppgave. I skolen må det være
fokus på læring og ikke på lek. Disse medlemmer er
imidlertid bekymret for at den offentlige kulturskolen kan være
med på å forsterke sosiale forskjeller, siden det blant annet i en
rapport fra Telemarksforskning er blitt påvist at brukere av kulturskolen
i hovedsak kommer fra hjem med gode inntekter. Ut i fra dette kan man
stille spørsmål ved om offentlige midler blir benyttet til i større
grad å forsterke sosiale forskjeller. Disse medlemmer mener
at skolen på enkelte områder er blitt for teoritung, og disse
medlemmer er positive til å benytte kulturuttrykk mer i
undervisningen, og mener at også praktisk-estetisk kompetanse i
større grad kan integreres i den vanlige skolen, blant annet ved
å bruke kulturdimensjonen som element i undervisningen av teoretiske
fag. Disse medlemmer er imidlertid opptatt av at
kulturskolen og SFO ikke må bidra til å øke sosiale forskjeller, og
er opptatt av at læring i offentlig regi i størst mulig grad bør
omfatte alle elevene, og i større grad tilpasses den enkelte elevs
behov og evner.
Komiteen mener mobbing
er et alvorlig overgrep og en krenkelse av den enkelte. Komiteen har
merket seg resultatene fra Elevundersøkelsen 2009 som, til tross
for en svak positiv utvikling fra foregående år, viser at omfanget
av mobbing i skolen holder seg relativt konstant. Komiteen er
kjent med at mange elever og foresatte dessverre erfarer at det
kan være vanskelig å få skolene til å ta tak i problemene og at
bevisbyrden i for stor grad hviler på den som er offer for mobbing. Komiteen ser svært
alvorlig på dette og vil understreke behovet for å videreføre de
tiltak og strategier som er etablert for å bedre elevenes læringsmiljø. Komiteen er
kjent med at mange kommuner deltar i ulike program for å bedre læringsmiljøet og
det psykososiale miljøet ved skolen, men at antallet deltagende
skoler har hatt en svak nedgang i de senere år. Komiteen mener
det er viktig at skolene oppfordres til å benytte de verktøy som
finnes og gi dette arbeidet prioritet.
Komiteen er kjent med at temaet
for det nasjonale tilsynet med skoler for 2010 skal omhandle regelverket
i opplæringsloven (§ 9a) om det psykososiale skolemiljøet. Komiteen støtter dette.
Komiteen mener det er nødvendig
å foreta en vurdering av hvordan elevenes rettssikkerhet kan styrkes
og på hvilken måte arbeidet mot mobbing følges opp som et lederansvar
på alle nivåer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
å bli mobbet kan sette varige spor. Seks av ti barn og unge som
blir henvist til barnepsykiatriske institusjoner, har opplevd å
bli mobbet. Flere tusen elever gruer seg hver eneste dag til å gå
på skolen. De vet at de igjen skal plages, fornedres og trakasseres,
bli utstøtte og ensomme. Mange bruker hele livet sitt til å bearbeide
vonde opplevelser fra barne- og ungdomsårene. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Bondevik II startet "Manifest mot mobbing" og
lanserte sin Null-visjon. Mens mobbingen økte med gjennomsnittlig
ti pst. i året i perioden 1995 til 2001, var mobbingen i 2004 redusert
med 30 pst. Disse medlemmer viser til at flere undersøkelser
som er lagt frem de siste år viser at utviklingen igjen går den
gale veien. Antallet elever som blir mobbet øker, og færre skoler
tar i bruk antimobbeprogram. Disse medlemmer mener
dette understreker at kampen mot mobbing ikke er gjort en gang for alle,
men at den må føres hele tiden. Disse medlemmer mener
vi for å unngå mobbing trenger tydelige voksne, engasjerte lærere
og politikere, og medelever som bryr seg. Vi trenger en dyp mobilisering
av holdninger basert på at vi har bestemt oss for at vi ikke vil
ha mobbing i skolen.
Disse medlemmer har merket seg
at mobbing fortsatt er et stort problem i den norske skolen, og
at omfanget ifølge Senter for adferdsforskning har økt de siste
fire årene. En forsterkning av arbeidet mot mobbing, og spesielt
på forebygging, er derfor nødvendig. Disse medlemmer peker
på informasjonstiltak og rettigheter i forhold til krav om erstatning
for mobbeoffer som viktige tiltak i denne kampen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding
om hvordan intensjonen bak § 9 i opplæringsloven følges opp og hvordan
en ønsker en fremtidig satsing på forebygging av mobbing i grunnutdanningen."
Videre ønsker disse medlemmer å
peke på undersøkelser som viser at flere skoler bryter med retningslinjene
gitt i opplæringsloven, da spesielt § 9a om elevens psykososiale
miljø. Disse medlemmer har merket seg at det i dag ikke
foreligger sanksjoner mot disse skolene.
På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding
om hvilke konsekvenser det har for kommuner å bryte opplæringsloven
i dag, og muligheten for at dette strammes inn."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Representantforslag 9 S (2009–2010)
fra Kristelig Folkeparti om forsterket innsats i kampen mot mobbing
i skolen. Her foreslår dette medlem å innføre klare
krav om at alle skoler skal ha et antimobbeprogram eller en handlingsplan
mot mobbing. Videre foreslås det å innføre et mobbeombud i hvert
fylke. Mobbeombudet skal både være elevens og foreldrenes talerør
og en ressurs i den løpende innsatsen mot mobbing, og når problemet
ikke kan løses lokalt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at det er lange tradisjoner i norsk skole for obligatorisk undervisning
i sidemål, og flertallet mener derfor at endringer
i lovverket som gjør at sidemålsundervisningen i skolen blir valgfri,
vil således innebære en radikal endring av norsk språkpolitikk.
Flertallet mener at sidemål har
en naturlig plass i så vel grunnskolen som i den videregående skolen.
Undervisningen i sidemål er en viktig del av skolens formidling
av den nasjonale kulturarven, og kjennskap til og bruk av begge skriftformene
er etter flertallets mening en berikelse for det
norske språket.
Flertallet vil videre vise til
at det for en rekke stillinger er krav om å mestre begge språkformene,
blant annet innenfor skoleverket og kommune- og statsadministrasjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser behovet for konsentrasjon og for å bedre elevenes
ferdigheter i norsk skriftlig og vil innføre valgfri skriftlig sidemålsundervisning
for elever i videregående opplæring.
Disse medlemmer registrerer at
en i dag har tilfeller hvor skolesvake elever, noen med lærevansker,
dysleksi eller andre lidelser, ikke blir fanget opp av lærer før
påbegynt videregående utdanning. Videre vet en at frafallet i videregående
utdanning ofte kommer som en konsekvens for manglende oppfølging
og tilegnelse av basiskunnskap fra grunnskolen. Disse medlemmer mener
en trenger et system som fanger opp elevenes nivå fra en tidligere
alder for å lettere kunne tilby ekstra hjelp til de svakere elevgruppene,
samtidig som at en kan gi større utfordringer til de som har behov
for det. Disse medlemmer peker videre på at loven
om tilpasset opplæring er viktig å følge, og at dette arbeidet vil
gjøres enklere ved en bedre kartlegging av elevenes kunnskaper i
de ulike fagene.
Disse medlemmer mener motivasjon
for utdanning er en viktig drivkraft på alle nivåer. Det bør åpnes
for at elever kan gjennomføre videregående opplæring på kortere
tid. Videre bør det legges til rette for flere spesialiserte videregående
skoler, f. eks. for teknologiske fag og språkfag, etter mønster
av toppidrettsgymnasene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at lese- og skriveferdighetene til norske elever er synkende og
i ferd med å nå et dramatisk lavt nivå. Disse medlemmer mener
derfor fokuset må ligge på å forbedre disse. Det er videre etter disse
medlemmers oppfatning at opplæring i både hovedmål og sidemål
kan virke tyngende for mange, og slik stå i veien for fokus på å
mestre et hovedmål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
er gjort lite eller ingen forskning på ungdomstrinnet. Undervisningen
er for teoritung, det er store utfordringer knyttet til bråk og
uro og mange lærere gruer seg for å jobbe på dette trinnet. Det
er grunn til å tro at dette forplanter seg videre og fører til at
vi har en dramatisk høy frafallsprosent i videregående.
Disse medlemmer mener det ikke
hjelper med tidlig innsats, hvor alle skal med i de første årene,
når tiltakene avsluttes og elevene glemmes så snart de kommer til
ungdomsskolen. Ungdomsskolen må bli en mestringsarena for barn og
unge. Når elever ikke henger med i det teoretiske, må de tilbys
en mer praktisk skolehverdag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti har merket seg at Regjeringen har valgt å sette
fokuset på behovet for tidlig innsats. Dette medlem er
ikke uenig i dette, men konstaterer at Regjeringen glemmer ungdomsskolen.
Til tross for gjentatte oppfordringer fra Kristelig Folkeparti så
velger denne regjeringen å ikke ta tak i ungdomsskolens store utfordringer.
Dette medlem mener det er behov
for en langt sterkere satsning på kvalitetsutvikling i ungdomsskolen
og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det
foreslås å bevilge 50 mill. kroner til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen. Dette
medlem mener videre at en av løsningene ligger i å få enda
flere yrkesgrupper inn i skolen.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å omprioritere
midlene Regjeringen vil bruke på flere timer og innføre 8 gratis
SFO-timer, til blant annet økt lærertetthet, kvalitetsutvikling
i ungdomsskolen og forsøk med praksisrettet teori i ungdomsskolen. Dette
medlem mener dette ville kunne gi en langt større læringseffekt
enn flere timer.
Komiteen vil peke
på det verdifulle arbeidet som foregår i regi av NAROM (Norsk senter
for romrelatert virksomhet) på Andøya, herunder rekrutterings- og
opplæringstiltak innenfor matematikk, naturfag og teknologi, og
viser til videre merknader under kap. 281.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 65 240 000
under dette kapitlet.
Kapitlet gjelder tilskudd til skoler som ikke
har lovhjemlet rett til dette, bl.a. United World College.
Komiteen viser til
Regjeringens nordområdesatsing og Norges deltagelse i Barentssamarbeidet.
Som en følge av at økt kompetanse i russisk språk-, kultur- og næringsforståelse
stadig blir strategisk og økonomisk viktigere for Norge, vil komiteen peke
på at den elevutveksling og kompetanseoppbygging som foregår på
videregående nivå gjennom Moskva-skolen, drevet av Akershus fylkeskommune
og Murmansk-skolen, drevet av Troms fylkeskommune, er viktige bidrag
til å gi norsk ungdom den nødvendige kompetansen for å utløse potensialet
i vårt naboskap i nord.
Komiteen er tilfreds med at det
gis støtte til skolen i Moskva, og viser til at det i 2009 også ble
gitt støtte til skolen i Murmansk. Komiteen ber Regjeringen
vurdere, spesielt i lys av videre satsing på nordområdenes muligheter,
å videreføre støtten til Murmansk-skolen i 2010.
Komiteen viser videre
til det viktige arbeidet som Krokeide yrkesskole gjør ved å gi tilbud
om attføring og yrkesutdanning til elever som på grunn av funksjonshemning
har behov for tilrettelagt opplæring.
Komiteen vil vise til at slik
deltagelse i samfunns- og arbeidsliv er verdifull både av hensyn til
den enkeltes selvrespekt og for samfunnet som kan dra positiv nytte
av den arbeidsevnen den enkelte faktisk representerer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er samfunnsøkonomisk
fornuftig å styrke dette tilbudet som bidrar til å gi mennesker
en ny sjanse og aktivisere dem i arbeidslivet, istedenfor et liv
som passiv trygdemottaker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til forslag i finansinstillingen hvor posten styrkes med 1 mill.
kroner.
Komiteen er av den
oppfatning at utdanningsinstitusjonen Røde Kors Nordisk United World
College (UWC) gir et godt og viktig tilbud til elever fra hele verden,
en oppfatning som har blitt styrket av evalueringer av skolen. Komiteen har
merket seg at UWC i Fjaler i hovedsak er finansiert av de fem nordiske landene
gjennom et spleiselag der Norge er klart største bidragsyter. Komiteen er
kjent med at UWC er opptatt av større forutsigbarhet for driften
og at UWC har tatt kontakt med Nordisk Råd for om mulig å få til
et mer forpliktende samarbeid om fremtidig finansiering.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 2 838 432 000
under dette kapitlet.
Satsene for tilskudd bygger på de gjennomsnittlige
utgiftene i den offentlige skolen, jf. privatskoleloven. Departementet
har samarbeidet med privatskoleorganisasjonene om en gjennomgang av
tilskuddsmodellen. Departementet vil vurdere nærmere modeller som
bedre kan fange opp kostnadsstrukturen i den offentlige skolen.
For Den tyske skolen i Oslo er det forhandlet fram
en avtale, jf. St.prp. nr. 92 (2008–2009) og Innst. 43 S (2009–2010).
Komiteen viser til
at om lag 2,2 pst. av grunnskoleelevene og 6,2 pst. av elevene på
videregående nivå går i private skoler. Komiteen viser
til at foreldres og elevers rett til å velge utdanning er nedfelt
i menneskerettighetserklæringen.
Komiteen registrerer at Regjeringen
overfører tilskuddordningene til private skoler i utlandet (post
73) og kompletterende undervisning (post 78) fra Fylkesmannen i
Oslo og Akershus til Utdanningsdirektoratet.
Komiteen viser til endringen
av toppidrettstilskudd til private videregående skoler som har særskilt
tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett.
Endringen innebærer en overgang fra stykkprismodell til et flatt,
prisjustert tilskudd per skole. Komiteen er enig
med departementet i at det er ønskelig å medvirke til at flere ungdommer
får mulighet til å kombinere videregående opplæring med toppidrett,
og er enige i at det øvre taket på antall elever, som siden 1999
har vært 810 elever, nå opphører. Komiteen mener
toppidrettsgymnasenes viktigste funksjon er å sikre unge som velger
en idrettskarriere, mulighet til samtidig å få en utdannelse.
Komiteen har merket seg departementets
forslag om at rentekompensasjonsordningen, som tidligere bare gjaldt
kommunale og fylkeskommunale skoler, også skal omfatte friskolene
fra og med 2010. Alle elever skal etter komiteens oppfatning
ha rett til et godt arbeidsmiljø, uavhengig av hvilken skole man
går på.
Komiteen viser til at skoleeiere
har et selvstendig ansvar for skoleanlegg. Rentekompensasjonsordningen
skal stimulere til å rehabilitere og investere i gode skoleanlegg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at det blir gjort endringer i regelverket for ordningen slik
at kommuner og fylkeskommuner innenfor tildelte rammer kan søke
om rentekompensasjon til rehabilitering av skolebygg på vegne av
private skoler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at friskoler
er et viktig supplement til den offentlige skolen.
Disse medlemmer er opptatt av
at alle skal ha mulighet til å velge en slik skole, uavhengig av privat
økonomi. Disse medlemmer mener det er viktig å tilrettelegge
for informasjon og veiledning til alle elever og foresatte om det
etablerte friskoletilbudet.
Disse medlemmer viser til at
de private fagskolene er lagt under post 72 Videregående skoler
godkjent etter kap. 6A. Det har fra ulike politiske hold vært varslet
ønske om økt satsning på fagskoletilbudet, også finansielt. Disse medlemmer mener
at det må være like vilkår for offentlige og private godkjente fagskoler,
og derfor bør de godkjente private fagskolene ha tilgang på offentlig
finansiering på samme måte som de offentlige fagskolene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at store friskoler
som St. Paul, St. Sunniva, Kristelig Gymnasium, Danielsen og Steinerskolen
i Oslo får redusert sitt statstilskudd neste år. Årsaken til dette
er skjevheter i fordelingsnøkkelen utarbeidet av Kunnskapsdepartementet
og Utdanningsdirektoratet. Disse medlemmer viser
til at Kristelig Gymnasium vil få redusert sin bevilgning for 2010
med over 1 mill. kroner og at St. Sunniva mister opp mot 1 mill.
kroner. Disse medlemmer ser det som viktig at også
de store friskolene kan opprettholde sitt gode pedagogiske tilbud
i inneværende periode, og være med på å skape mer forutsigbare rammebetingelser for
privatskolene framover.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en opptrapping av den offentlige finansieringsandelen av friskolene
med sikte på en fremtidig likebehandling av offentlige og private
skoler.
Disse medlemmer viser til finansinstillingen hvor
Fremskrittspartiets forslag ivaretar dette gjennom økte midler til
private grunnskoler og videregående skoler, i Norge og i utlandet,
og økte midler til andre private skoler. Dette gjøres gjennom å
øke det offentlige tilskuddet til private skoler med 133 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at også
kompletterende undervisning (post 78) bør gis samme tilskudd som
for offentlig opplæring i Norge, og vil også trappe opp finansieringsandelen
av faktiske kostnader til 100 pst. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett økte også
denne posten.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått avsatt 3 mill.
kr til økt tilskudd til Kristelig Gymnasium og St. Sunniva skole.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til disse partiers alternative budsjetter
hvor det ble foreslått en ekstrabevilgning til St. Paul, St. Sunniva,
KG, Danielsen og Steinerskolen i Oslo på 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig til
at Regjeringen i 2006 fjernet kapitaltilskuddet til friskolene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 17 mill.
kroner i kapitaltilskudd til friskoler.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å bevilge 15 mill. kroner for å opprette et husleietilskudd
for friskoler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er glad for at friskolene
nå til en viss grad vil kunne få ta del i rentekompensasjonsordningen
for skolebygg som til nå kun har vært åpen for kommunale og fylkeskommunale
skoler og ikke friskoler. Disse medlemmer mener likevel
at forslaget kan forbedres.
Disse medlemmer vil påpeke at
flere friskoler har store utfordringer knyttet til sin bygningsmasse,
blant annet som følge av nyere statlige pålegg om standard på inneklima
og bedre adgang for funksjonshemmede. Disse medlemmer mener
det er riktig at friskoler og offentlige skoler likebehandles med
hensyn til rentekompensasjonsordningen for skolebygg i og med at
skolene ofte har de samme bygningsmessige utfordringer. Disse
medlemmer viser videre til høringsbrev fra Friskolenes kontaktforum,
som understreker behovet for tilgang til rentefrie lån på lik linje
med de offentlige skolene.
Disse medlemmer mener ordningen
bør være lik som for kommunene og fylkeskommunene og dermed være
åpen for mer enn vedlikehold. Disse medlemmers vil
understreke at friskolene også har store utfordringer knyttet til
sine bygningsmasser og ser dermed ingen grunn til å forskjellsbehandle
offentlige og private skoler. Det viktigste er etter disse
medlemmers mening å sikre alle elever et godt arbeidsmiljø. Disse
medlemmer vil også påpeke at en gjennom å innføre en ordning
hvor friskolene må gå via kommuner og fylkeskommuner for å søke,
åpner for en forskjellsbehandling hvor forholdet til lokale myndigheter
blir helt avgjørende.
Komiteen viser til
at skoleskipet MS Gann (Rogaland Videregående Sjøaspirantskole)
og Sørlandets Maritime sjøaspirantskole rekrutterer elever fra hele
landet og representerer et viktig utdanningstilbud for hele den
maritime sektor. Komiteen merker seg at departementet
foreslår å innføre en ny tilskuddsmodell for disse skolene i 2010,
og mener et fast tilskudd som prisjusteres i kombinasjon med et
tilskudd per elev basert på TIP (utdanningsprogram for teknikk og
industriell produksjon), vil skape mer forutsigbare økonomiske rammer
for disse skolene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at M/S
Gann og M/S Sjøkurs gjennom sin utdanning bidrar med kompetanse for
å utvikle sektorens konkurransekraft og verdiskapingsevne. Institusjonen
har utdannet sjøfolk i over 50 år, og skoleskipene er et utmerket redskap
for opplæringen i sjøfartsfagene. Skolene hadde i inneværende år
mange flere søkere enn elevplasser, og det er en god blanding av jenter
og gutter blant elevene. Disse medlemmer viser til
at skolene kan vise til svært lavt frafall i sin utdanning, og så
godt som alle elever får tilbud om læreplass etter endt utdanning. Disse medlemmer viser
til at den økonomiske situasjonen nå er kritisk. Til tross for mange
fagre løfter og lovord gjennom de senere årene har ikke dette blitt
fulgt opp med bevilgninger. Disse medlemmer viser
til at fremtiden til de to skipene er truet dersom ikke bevilgningene
øker til dette svært viktige tilbudet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått å øke bevilgningen til MS Gann (Rogaland Videregående
Sjøaspirantskole) og Sørlandets Maritime sjøaspirantskole med 10
mill. kroner.
Departementet foreslår tilskudd på kr 21 499 000
til Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører (Vea).
Tilskuddsordningen for sikkerhetsopplæring for fiskere er overført
til Fiskeridepartementets budsjett kap. 1050.
Komiteen viser til
at Vea – Statens fagskole for gartnarar og blomsterdekoratørar er
i en omstillingsfase fra å tilby videregående opplæring til fagskolenivå.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at
bevilgningen tar høyde for utgifter knyttet til omstillingsprosessen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at flere videregående skoler tilbyr eller ønsker å tilby fagopplæring
innen gartner- og blomsterdekoratørfaget. Disse medlemmer mener
derfor det kan settes spørsmålstegn ved berettigelsen av en egen statlig
skole som skal drive denne typen opplæring. Disse medlemmer vil
derfor foreslå at Statens gartner- og blomsterdekoratørskole Vea
legges ned. Disse medlemmer mener det er grunnlag
for at denne likestilles med landets øvrige fagskoler. Disse
medlemmer mener det må sørges for at elevene ved skolen
kan fullføre påbegynt utdanning frem til fagbrev.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 685 426 000
under dette kapitlet.
Statped er et nettverk av spesialpedagogiske
sentre under Utdanningsdirektoratet. Proposisjonen angir målene
for Statpeds virksomhet i 2010. Midtlyngutvalgets NOU 2009:18 Rett
til læring er sendt til høring. Rapporten gjennomgår bl.a. spesialundervisningens
plass i skolen. Departementet kommer tilbake til hvordan rapporten skal
følges opp.
Komiteen viser til
at Midtlyngutvalget (Utvalet for betre læring for barn, unge og
vaksne med særskilde behov) leverte NOU 2009:18 Rett til læring
2. juni 2009. Denne rapporten ble sendt ut til høring høsten 2009.
Utvalget har gjort en gjennomgang av spesialundervisningens plass
i den norske skolen, og har kommet med forslag som skal sikre tidlig
innsats og livslang læring.
Komiteen viser til at midler
nå er satt av for oppfølging av denne rapporten. Komiteen understreker
viktigheten med Statpeds arbeid med å yte spesialpedagogiske tjenester
på individ- og systemnivå og utvikle høy spesialpedagogisk kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er urimelig og
ukorrekt av Regjeringen å legge til grunn en melding som er på høring,
og på den måten i budsjettet legge føringer for behandlingen av
meldingen. Midtlyngutvalgets rapport konkluderer med en sterkt sentralisert
tjeneste, og vil på den måten gi større avstand til tilbudet. Disse
medlemmer mener dette vil føre til tap av sterke kompetansemiljøer
bygd opp over lang tid, og at avstanden til tilbudet vil føre til
at færre potensielle brukere vil få hjelp. Disse medlemmer er
sterkt kritisk til at intensjonen med tilbudet gjennom dette ikke
vil bli ivaretatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at mange
elever velger feil retning i sitt utdanningsløp. Slike feilvalg
er en stor utfordring og bidrar sannsynligvis sterkt til at frafallet
i undervisningsløpet er for stort. Kommuner og fylkeskommuner satser
ulikt på råd og veiledning til sine elever og det er liten samordning
av rådgivningskompetanse i norsk skole.
Disse medlemmer mener gode råd
og tilstrekkelig veiledning av elever og studenter er en forutsetning
for et effektivt utdanningssystem tilpasset den enkelte. Dersom
mangel på kunnskap om muligheter eller personlig innsikt medfører
feilvalg i utdanningsløp, vil det kunne ha konsekvenser for resten
av livet.
Programkategori 07.50 Tiltak for å fremme kompetanseutvikling
omfatter deltakelse i EUs program for livslang læring 2007–2013, tilskuddsordninger
for folkehøyskoler, studieforbund, fjernundervisnings- og voksenopplæringsorganisasjoner,
samt drift av Vox – Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet og tilskudd
til ulike freds- og menneskerettssentre. Program for basiskompetanse
i arbeidslivet skal medvirke til å styrke grunnleggende ferdigheter blant
voksne arbeidstakere og arbeidssøkere.
Departementet viser til den framlagte St.meld. nr.
44 (2008–2009) Utdanningslinja, som tar opp helheten i samfunnets
kompetansebehov, drøfter utfordringene og foreslår en rekke tiltak.
Departementet vil i 2010 prioritere oppfølging av Stortingets behandling
av meldingen.
Komiteen viser til
at programkategorien inneholder en rekke tiltak for å fremme kompetanseutvikling
i samfunnet. Komiteen er fornøyd med at Regjeringen
har lagt frem St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja. Denne
meldingen omhandler helheten i samfunnets kompetansebehov og vil
gi Stortinget mulighet til å diskutere de strategiske utfordringene
samfunnet står overfor knyttet til kompetansebehovet i samfunnet.
Norsk arbeidsliv er i stor grad kunnskapsbasert. Utviklingen gjennom
de siste tiårene hat vist at det er et stort behov for høy omstillingsevne.
Et høyt kompetansenivå i brede lag av befolkningen vil være med
på å sikre dette. Komiteen støtter de analyser og
vurderinger som departementet legger til grunn for det videre arbeidet
på dette programområdet.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 215 381 000
under dette kapitlet, vesentlig til kontingent for EUs program for
livlang læring 2007–2013.
Programmet, som sikter mot mobilitet og samarbeid,
dekker utdanningsløpet fra barnehage til voksenopplæring. Det skal
foretas en midtveisevaluering.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 641 301 000
under dette kapitlet, i hovedsak tilskuddsmidler etter folkehøgskolelova.
Komiteen mener folkehøyskolene
er en viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene er med på å utvide
horisonten, skape nysgjerrighet på nye områder og lærer studentene
mye om menneskelige relasjoner.
Komiteen vil videre påpeke at
folkehøyskolene gjør også en svært viktig innsats i å få elever som
av ulike grunner har droppet ut av videregående opplæring tilbake
til skolen etter et år på folkehøyskole.
Komiteen støtter at departementet
har godkjent søknaden fra Valle kommune og Norges Motorsportforbund
om godkjenning av en folkehøyskole i Setesdal. Motorsport er en
stor sport internasjonalt og har også økende oppslutning i Norge. Komiteen mener
det er viktig at det blir gitt et tilbud til motorsportinteressert
ungdom. Denne gruppen har i dag få andre tilbud.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener Regjeringen må gi
forutsigbarhet gjennom konkrete svar til de som søker om støtte
til drift av nye folkehøyskoler. Skoler som har et godkjent pedagogisk
program for undervisningen må få anledning til å starte sin virksomhet
i løpet av få år. Dette vil kreve at Regjeringen åpner opp for flere
skoler og bevilger penger til dette gjennom sine budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det er nedgang i elevtall ved kortkurs på folkehøgskolene. Disse medlemmer har
merket seg at skolene har dårlig oversikt over ressursbruken til
kortkursvirksomheten, og det tilbys kurs som skiller seg lite fra
det turoperatører, idretts- og friluftsorganisasjoner tilbyr. Disse
medlemmer mener at ressursene som staten bevilger, hovedsakelig skal
gå til å dekke kostnadene forbundet med elever som benytter seg
av langkurstilbudet. Dette innebærer derfor at de elever som benytter seg
av kortkurs, vil måtte påregne en større egenandel for å gjennomføre
disse. Disse medlemmer forventer at grenseoppgangen mellom
studieforbundenes virksomhet og noe av kursvirksomheten ved folkehøyskolene
avklares i forbindelse med den kommende behandling av Tron-utvalgets
utredning (NOU 2007:11 Studieforbund – læring for livet). Disse
medlemmer foreslo i sitt alternative budsjett å redusere statsstøtten
til folkehøyskolene fra høsten 2010 med 20 mill. kroner. Disse
medlemmer viser for øvrig til merknad under kap. 254 post
70 hva gjelder finansiering av tilbud gitt til pensjonister.
Disse medlemmer mener det er
viktig at samordningen av folkehøyskolenes interesser og de rollene
Folkehøyskolerådet i dag har, reduseres noe i omfang. Mange av disse
oppgavene kan løses ved den enkelte folkehøyskole selv eller i samarbeid
mellom folkehøyskolene. Disse medlemmer foreslo derfor
i sitt alternative budsjett å redusere post 71 med kr 300 000.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått å øke bevilgningen til folkehøyskolene med
4 mill. kroner for å opprette en ny folkehøyskole i Kristiansand.
Dette medlem viser til at det
flere steder i landet jobbes for å opprette folkehøyskoler, og mener
det må være et mål å opprette flere skoler. Dette medlem har
merket seg at Folkehøgskolerådet har prioritert Kristiansand folkehøgskole
som nr. 1.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 205 335 000
under dette kapitlet, i hovedsak tilskudd til studieforbund. Ny
voksenopplæringslov ble sanksjonert 19. juni 2009. Forskrifter er
til høring. (Etter disse bortfaller det aktivitetsbaserte tilskuddet
til frittstående fjernundervisningsinstitusjoner (nettskoler) etter
en overgangsperiode.).
Komiteen mener studieforbundene
er viktige for å nå målene om økt kompetanse i samfunnet. Studieforbundene
har i samarbeid med sine medlemsorganisasjoner mulighet til å tilby
et tilpasset kurs og utdanningstilbud for ulike grupper. Det er
viktig at studieforbundene ivaretar medlemsorganisasjonens tilbud,
samtidig ser komiteen også at forbundene har en rolle
å spille som leverandør av utdanning gjennom andre ordninger. Et
eksempel på dette er studieforbund som organiserer, tilrettelegger
og driver BKA i en bedrift, da gjerne relatert til at dette også
ivaretar interessene til deres medlemsorganisasjoner. Komiteen mener
det er viktig at departementet har et tett samarbeid med studieforbundene
om utformingen av de nye forskriftene til voksenopplæringsloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett om å redusere post
70 Studieforbund med 55 mill. kroner.
Disse medlemmer har merket seg
at det er en vesentlig reduksjon i kurstilbud over tid og at Regjeringen
viderefører en økning i bevilgningen på denne posten. Disse
medlemmer vil prioritere kompetansegivende utdanningstilbud og
er derfor skeptisk til økningen fordi det ikke stilles krav til
type utdanning som skal gis. Disse medlemmer viser
til at bare en viss andel av kurstilbudene er av relevant kompetansegivende karakter. Disse
medlemmer mener det er riktig at tilskuddsordningen endres
slik at tilbudet konsentreres om relevant kompetansegivende kursvirksomhet
med særlig vekt på grunnleggende ferdigheter.
Disse medlemmer forutsetter at
voksenopplæring knyttet til mestring av det å få en funksjonshemning
eller kronisk sykdom samt kurs spesielt rettet mot pensjonister,
skjermes.
Disse medlemmer viser til Dokument nr.8:108
(2006–2007) og Innst. S. nr. 37 (2006–2007) om å innføre en ordning
med skattestimulans til bedrifter som gjennomfører etter- og videreutdanningstiltak
som gir formalkompetanse til sine ansatte. Disse medlemmer mener
at en ordning med skattefradrag for voksenopplæringstiltak er et
mer treffende tiltak.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader under kap. 257 der det fremgår at Høyre i sitt
alternative budsjett har foreslått å styrke Program for basiskompetanse
i arbeidslivet med 40 mill. kroner. Hensikten er å øke innsatsen
slik at alle arbeidstakere kan sikres god kunnskap i basisfagene.
Økningen er i sin helhet foreslått finansiert gjennom en reduksjon av
posten for studieforbund med 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre har et bredt kunnskapssyn som går utover kompetansegivende
virksomhet med vekt på grunnleggende ferdigheter. Disse medlemmer vil
understreke at ikke alt som teller, kan telles, og ikke all nyttig
kunnskap kan summeres i en karakter. Disse medlemmer viser
til at frivillige organisasjoner gjennom studieforbundene bidrar
med samfunnsnyttig innsats og kompetanseheving rettet mot voksne og
målgrupper med spesielle behov som for eksempel funksjonshemmede. Disse
medlemmer mener studieforbundene blant annet driver et uvurderlig
arbeid når det gjelder demokratiopplæring, å skape møtesteder og
å ta vare på kultur, tradisjoner og mangfold.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er av den oppfatning
at fjernundervisningsinstitusjonene tilbyr viktige undervisningstilbud
innenfor grunnutdanning og etter- og videreutdanning. Dette er tilbud
som er tilrettelagt slik at mennesker kan ta utdanning ved siden av
jobb. Disse medlemmer anser det for å være et gode
at elevene ved disse institusjonene kan jobbe og bidra til samfunnets
beste, samtidig som de øker sin kompetanse gjennom fjernundervisningen. Disse
medlemmer mener det er hensiktsmessig å stimulere til at
flere benytter seg av dette tilbudet innenfor spesielt etter- og
videreutdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at midlene på post 73 skal gå til å dekke driften av fellesorganene
for studieforbundene og fjernundervisningsinstitusjonene. Disse
medlemmer har også merket seg at tilskudd til International
Council for Distance Education er overført til kap. 281 post 1 og
viser til endring i Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at ressursbruken til byråkratiske oppgaver skal reduseres, og at
midlene i størst mulig grad skal kanaliseres til utadrettet virksomhet. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets forslag i alternativt budsjett om å redusere
post 73 Tilskudd til voksenopplæringsinstitusjoner med 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Nord-Troms
Studiesenter har som hovedoppgave å legge til rette for desentralisert
høyere utdanning i Nord-Troms gjennom å gi fleksible tilbud. Regionen
har et lavt utdanningsnivå, og studiesenteret bidrar til at flere
får tatt høyere utdanning. For svært mange av studentene som er tilknyttet
studiesenteret, er ikke alternativet å ta høyere utdanning andre
steder. Alternativet er i stor grad å ikke ta utdanning. Studiesenteret
bidrar på den måten både til å høyne regionens utdanningsnivå og
til å rekruttere, utvikle og beholde arbeidskraft. Studiesenteret
gir ingen permanente tilbud, men tilbyr ordinære studier fra ulike
utdanningsinstitusjoner.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 3 mill.
kroner til Nord-Troms Studiesenter.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 56 806 000
under dette kapitlet, bl.a. til Holocaustsenteret.
Tilskuddene forvaltes av Vox, som også har laget
en rapport om arbeidet med å sikre skildringer fra tidsvitner, jf.
Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008).
Komiteen mener freds-
og menneskerettssentrene gjør et viktig arbeid når det gjelder forskning,
undervisning om folkerett, menneskerettigheter og ikke minst i forhold
til dokumentasjon om krigsårene 1940–1945. Komiteen viser
til at det er ulike oppfatninger blant sentrene om hvordan dette
arbeidet skal innrettes og organiseres. Komiteen ber
Regjeringen, i samarbeid med Vox, om å arbeide videre med sentrene
for å sikre god organisering av dette arbeidet og ved behov komme
tilbake til Stortinget med ytterligere tiltak.
Komiteen er kjent med at Norsk
Fredssenter vil slå seg sammen med Nansen Dialog og etablere et
felles senter for dialogarbeid og fredsundervisning på Lillehammer
fra 2010. Komiteen er tilfreds med Regjeringens forslag
om å øke bevilgningene til det nye senteret, forutsatt at den varslede
sammenslåingen først blir gjennomført.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at Stiftelsen
Arkivet er en suksesshistorie, og at stiftelsen driver et godt og allsidig
arbeid blant unge. Suksessen har gitt et så stort besøk at lokalene
trenger midler til vedlikehold og utvidelse som ikke kan dekkes
over de budsjettmidler stiftelsen får i dag. Disse medlemmer ber
Regjeringen utarbeide en finansieringsordning som ivaretar stiftelsens,
og tilsvarende institusjoners, behov for vedlikehold, utvikling
av tilbudet og utvidelse tilpasset virksomhetens behov uten at dette
går utover de midler som er tiltenkt driften av senteret.
Disse medlemmer viser til at
Stiftelsen Arkivet ble etablert i 1998 og er et senter for fredsarbeid,
menneskeverd og samfunnsforståelse som huser flere organisasjoner.
I tillegg er det bevart en Gestapokjeller slik den var under okkupasjonen.
Den fungerer som et museum og viser historien fra andre verdenskrig.
Disse medlemmer viser videre
til at nettstedet "neveragain.no" ble lagt ned 3. juli 2009, på grunn
av Regjeringens manglende bevilgninger. Disse medlemmer mener
Regjeringen på den måten ikke erkjenner et statlig ansvar for opprettholdelse
av Norges eneste kanal for publisering av rettighetsbeskyttet film
på nett til gratis bruk i historieformidling.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av å sørge for at tidsvitnenes beretninger fra 2. verdenskrig
sikres for kommende generasjoner. Disse medlemmer vil
peke på at ulike steder dekker ulike deler av 2. verdenskrigs historie. Disse
medlemmer er oppmerksom på at vi er i en situasjon der vi
om kort tid ikke lenger har tidsvitner fra denne delen av historien.
Disse medlemmer har merket seg
at Falstadsenteret vil bygge sin virksomhet omkring krigens fangehistorie
og lærdommen vi kan ta med for ettertiden. Disse medlemmer har
tillit til at arbeidet med å registrere overlevende tidsvitners
fangehistorier skjer på en kvalitativ god måte og er en høyt prioritert
oppgave.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ser at arbeidet med å ivareta og tilgjengeliggjøre
historien for å hindre gjentagelse er en viktig oppgave for vår
nasjon. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative
budsjett der det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til Samarbeidsprosjekt
mellom Stiftelsen arkivet og Never again. Dette medlem er
gjort kjent med at den økonomiske situasjonen ved Stiftelsen arkivet
er vanskelig på grunn av stor pågang og påtrengende vedlikehold. Dette medlem ville
ha prioritert 1 mill. kroner til stiftelsen og 1 mill. kroner til
neveragain.no.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 52 523 000
under dette kapitlet.
Vox er et komptetansepolitisk fagorgan (tidligere
Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet), som også forvalter
tilskudd under kap. 254, 255 og 257. Når det gjelder rolle og oppgaver,
viser departementet til den framlagte St.meld. nr. 44 (2008–2009).
Komiteen støtter arbeidet
med basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) og viser til at arbeidet
med BKA har gitt gode resultater for dem som har deltatt. Komiteen er
kjent med at det i perioder med lavkonjunktur og økt arbeidsledighet
er de som har den svakeste basiskompetansen som først faller utenfor.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener derfor
at Regjeringens styrking av denne ordingen gjennom krisepakken har
vært viktig. Flertallet støtter også at nivået fra
krisepakkene videreføres i 2010-budsjettet. Økt basiskompetanse
øker også muligheten for at de som deltar i tilbudet på et senere
tidspunkt deltar i etter- eller videreutdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at ni årsverk fra Vox er overført Utdanningsdirektoratet
og at resten av ressursene skal overføres i 2010. Disse medlemmer mener
at oppgavene som er tillagt Vox og arbeidet som organet utfører
må evalueres grundig og i større grad samordnes med tiltakene som
ligger under kap. 258 Analyse og utviklingsarbeid og kap. 257 Program
for basiskompetanse i arbeidslivet. Disse medlemmer ønsker
en effektivisering og modernisering av tiltak som retter seg mot
kompetanseutvikling hos voksne. Dissemedlemmer vil
vise til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om å
redusere denne post 1 med 1 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 79 804 000
under dette kapitlet.
Departementet legger vekt på å hindre utstøting av
arbeidslivet. Programmet BKA ble styrket med 40 mill. kroner i Regjeringens
tiltakspakke og revidert nasjonalbudsjett; dette er videreført i 2010.
Komiteen er godt fornøyd
med at stadig flere søker om tilskudd fra programmet. I perioden
fra starten i 2006 og til 2009 har rundt 6 000 arbeidstakere startet
opplæring gjennom programmet. Offentlig forvaltning og industri
er de bransjene som har fått støtte til flest saker. Det har vært
gjennomført en kampanje rettet mot handelsnæringen. Analyser viser
at det er behov for å styrke innsatsen mot varehandelen, byggebransjen
og transportnæringen. Midler fra tiltakspakker har i 2009 vært rettet
spesielt mot disse gruppene, og komiteen peker på
viktigheten av at disse bransjene får målrettet oppfølging i 2010.
Komiteen er fornøyd med resultatene
av arbeidet til BKA-kontaktene i fylkene. Komiteen mener
det er viktig at arbeidet videreføres slik at programmet blir godt
kjent, og peker spesielt på motivasjonsarbeid mot mindre bedrifter
som kan slå seg sammen og søke om midler. BKA-kontaktenes arbeid
har til nå gitt gode resultater spesielt når det gjelder deltakere
til lese- og skriveopplæring.
Komiteen bemerker videre at den
økte satsingen på BKA i 2010 spesielt må benyttes for å nå arbeidstakere
med lav utdanning i konjunkturutsatte bransjer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker
at en har en særlig utfordring i å nå fram til mennesker som allerede
har havnet utenfor arbeidsmarkedet pga. manglende basisferdigheter.
Både for dem som er i og utenfor arbeidsmarkedet er det viktig å
gi et godt tilbud som styrker basiskompetansen i arbeidslivet.
Disse medlemmer mener at dette
er et godt program som kan gjøre at flere kan komme ut i arbeidslivet
og dermed være i stand til å forsørge seg selv og samtidig få styrket
selvbilde. Disse medlemmer viser til kompetanse og
rekruttering i norske virksomheter. I rapporten, Vox-barometer
virksomheter 2009 kommer det frem at nær 40 pst. av virksomhetene
er villige til å betale i sin helhet for opplæringen.
Disse medlemmer vil påpeke at
en økning på 30 mill. kroner vil gi et tilstrekkelig tilbud.
Komiteens medlemmer fra Høyre peker på
behovet for økt innsats for å sikre at alle arbeidstakere kan få
god kunnskap i basisfagene, samt nødvendigheten av å ha nok ressurser
til å igangsette den økende søknadsmengde som proposisjonen omtaler.
Den offensive markedsføring som nå gjøres, vil også øke antallet søknader. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der det
foreslås å bevilge 40 mill. kroner ekstra til Program for basiskompetanse
i arbeidslivet.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 43 114 000
under dette kapitlet.
Komiteen ser at analyser
av utdanningspolitikken kan være viktig informasjon for å oppnå de
mål som Norge setter seg som en ledende kunnskapsnasjon. Samtidig
er verden i stadig utvikling, og livslang læring og kompetanseutvikling
er derfor en nødvendighet.
Komiteen mener det er viktig
at endringer av politikk er grundig fundert i analyser og forskning,
og mener det er viktig å få frem statistikk, dokumentasjon og utredninger
som bidrar til at rette endringer blir gjort. I det videre arbeidet
bør det samtidig foretas en evaluering for å se om igangsatte prosjekt
har gitt ønsket resultat.
Komiteen ser det som viktig at
kartlegging av kunnskapsbehov i befolkningen og forslag til endringer
av utdanningspolitikken kommer frem i analysene.
Komiteen noterer seg at deler
av bevilgningen på kapitlet blir fordelt videre til studieforbund
og fjernundervisningsinstitusjonene av Vox, og forutsetter at dette
ikke er driftsstøtte til disse institusjonene, men går til prosjekter
som gir relevante analyser og utviklingsarbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at bevilgningene på post 21 i langt større grad må samordnes med
tiltakene/oppgavene som ligger under kap. 256 Vox og kap. 257 Program
for basiskompetanse i arbeidslivet. Disse medlemmer ønsker
å ha effektive og fleksible tiltak som retter seg mot kompetanseutvikling
hos voksne, og viser til Fremskrittspartiets forslag i finansinnstillingen om
å redusere post 21.
Disse medlemmer mener at prosjektene
skal evalueres for å få frem om ressursbruk står i forhold til resultat. Disse
medlemmer ønsker også at det i evalueringen undersøkes om
samme oppgaver blir utført av andre offentlige eller private organer/aktører
som kan samordnes, dette for å unngå unødvendig dobbelt arbeid og
for å drifte på en best mulig økonomisk måte.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
hvor dette kapitlet ble foreslått redusert med 23 mill. kroner og
omdisponert til andre formål som vil kunne fungere bedre etter hensikten.
Programkategori 07.60 Høyere utdanning og fagskoleutdanning
omfatter universiteter og høyskoler under Kunnskapsdepartementet,
ulike fellestiltak innenfor sektoren og studier i utlandet og sosiale
formål for studenter. Tidligere kap. 271, 272 og 275 er samlet i
ett felles kap. 260 for både universiteter og høyskoler. Fagskoleutdanning
(tidligere kap. 276) er overført til fylkeskommunene fra 1. januar
2010. Kunnskapsdepartementet vil fortsatt føre tilsyn med at fagskoleloven
blir fulgt.
Byggeprosjekter ved universiteter og høgskoler behandles
av kommunal- og forvaltningskomiteen, jf. budsjettforslag fra daværende Fornyings-
og administrasjonsdepartementet kap. 1580 og kap. 2445. Bevilgning
til utstyr og inventar i bygg som er under oppføring, går over Kunnskapsdepartementets
kap. 260.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 23 382 978 000
under dette nye kapitlet, som samler bevilgningene til universiteter,
vitenskapelige høyskoler og høyskoler, statlige som private (tidligere
kap. 271, 272 og 275). Det vises til Tillegg 2 til proposisjonen,
der bevilgningen under post 50 er justert opp slik at Høgskolen
i Nesna får rett uttelling for utdanningsinsentivene i finansieringssystemet
for universiteter og høyskoler, dvs. 12,109 mill. kroner mer enn
i St.prp. nr.1 (2009–2010).
Videre kan opplyses at departementet ved statsråden
i brev 22. oktober 2009 til Stortingets presidentskap har korrigert
omtalen av Universitetet i Stavanger på s. 140 i proposisjonen.
Riktig tekst skal være: " I samband med revidert nasjonalbudsjett
for 2009 vart Universitetet i Stavanger kompensert for innlemminga
av Arkeologisk Museum. Regjeringa foreslår å føre de varige bevilgningsøkningene
av denne løyvinga vidare med 4,7 mill. kroner i 2010 "
Komiteen vil understreke
Regjeringa sitt mål om at Norge skal vere eit kunnskapsbasert samfunn. Komiteen meiner
difor at skal vi nå dette målet, må universiteta og høgskolane kunne tilby
utdanning og forsking av høg internasjonal kvalitet.
Det vil i dei nærmaste åra bli ein omfattande vekst
i søknadene til høgare utdanning. Kor stor denne veksten vil bli
er veldig usikkert, men SSB vurderer talet til å bli ein stad mellom 20 000
og 80 000 i fireårsperioden.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til NIFU STEP-rapporten som peikar på at dei øyremerka løyvingane
til konsentrasjon av den faglege aktiviteten, arbeidsdeling og tilnærming
mellom institusjonane er ei oppfølging av Regjeringa sitt mål for
sektoren.
Fleirtalet viser til at rapporten
også peikar på at det totalt sett er lagt opp til ein vekst i løyvingane
til den høgare utdanninga.
Fleirtalet viser til at det nye
finansieringssystemet er tydleg på at institusjonane er underlagde ei
rammefinansiering. Den samla ramma består av ei resultatbasert utteljing,
langsiktige prioriteringar og ein del strategiske midlar. Ramma skal
dekke alle område og aktivitetar ved institusjonane. Det er styret
sitt ansvar å forvalte den økonomiske ramma på ein slik måte at
institusjonane tek i vare sitt samfunnsoppdrag og når dei måla som
er nedfelte i universitets- og høgskolelova. Ønskje om ei auke i
basisløyvinga er såleis eit spørsmål om ei auke i løyvingane samla sett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg flertallets
betraktninger knyttet til finansieringssystem for universiteter og
høyskoler, og understrekningen av at institusjonene er rammefinansierte. Disse
medlemmer merker seg at det, grunnet justeringer i posteringen
av bevilgningene, heretter vil bli vanskelig å vurdere utviklingen
av den såkalte "basisbevilgningen" isolert sett, jf. NIFU STEP rapport
41/2009. Disse medlemmer mener det er naturlig at
fremtidige budsjettdokumenter tar høyde for dette, slik at en har
sammenlignbare tall å forholde seg til over tid. Disse medlemmer mener
videre at dette er en problemstilling Handlingsromsutvalget også
må ta høyde for.
Disse medlemmer merker seg at
flertallet er mer opptatt av å polemisere rundt finansieringssystemet
enn å diskutere hvorvidt den totale økningen til universitets- og
høyskolesektoren vil sette sektoren i stand til å øke antallet studenter
i sektoren med rundt 6 000 studenter i 2010, og minst 30 000 i løpet
av inneværende stortingsperiode, men samtidig opprettholde og utvikle sine
studietilbud. Disse medlemmer viser til at NIFU STEPs
rapport riktig nok viser til en vekst i bevilgningene til den høyere
utdanningen, men at NIFU STEP ikke drøfter hvorvidt dette er tilfredsstillende
nok til å opprettholde kvaliteten i utdanning og forskning samtidig med
at studentmassen vil øke slik Regjeringen selv legger til grunn
at den vil gjøre.
Disse medlemmer er enig med Regjeringen
i at universitet og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal
kvalitet. Disse medlemmer er kjent med at det forventes
å kunne bli i størrelsesorden 80 000 nye søker til høyere utdanning
i løpet av kommende fireårsperiode. Disse medlemmer er
derfor enig i at det bør legges til rette for flere studieplasser
allerede neste år. Men disse medlemmer frykter at
et manglende løft i utdanningsinstitusjonenes basisfinansiering
vil være en trussel for kvaliteten på den utdanning institusjonene
kan gi. En økning i antall studenter medfører for mange utdanningsinstitusjoner
også med seg krav til nye arealer. Leseplasser, bibliotekkapasitet,
forelesningssaler og laboratorier finnes ikke i et volum som tilfredsstiller
kravet om opprettholdelse av kvaliteten i studiene med den veksten som
kan komme. Disse medlemmer er bekymret for at særlig
innen realfagene må institusjonene bruke mer ressurser for å løfte
nye studenter med bakgrunn fra norsk videregående skole opp til
et nivå som gjør dem egnet til å følge undervisningen på høyere
utdanning. Dette ekstra ressursbehovet kommer i tillegg til et stort etterslep
i forskningsinfrastruktur og bygningsmasse ved mange universiteter. Disse
medlemmer vil peke på at den situasjonen som skapes, vil
true kompetansehevingen i universitets- og høyskolesektoren. Det
vil også kunne bidra til å redusere viljen til omstilling og tilpasning.
Disse medlemmer har merket seg
at universitets- og høyskolesektoren har reagert nærmest unisont
på det fremlagte forslaget til statsbudsjett for neste år. Universitets-
og høgskolerådet (UHR) ser for eksempel "ingen prioritering av forskning
og høyere utdanning" i budsjettforslaget, og mener at handlingsrommet
for universiteter og høgskoler vil svekkes ytterligere gitt at forslaget
går gjennom uendret. Forskerforbundet ber på samme bakgrunn institusjonene
vurdere om det er forsvarlig å ta imot de nye studieplassene som
ligger i budsjettet. Når det gjelder institusjonene, påpeker for
eksempel Universitetet i Bergen at de ikke har sett "et like stramt
budsjett siden hvileskjæret i 2007". Universitetet i Oslo skriver
at "når vi opplever en reell reduksjon av bevilgningene til undervisning
og forskning som allerede er i gang, vil dette på lengre sikt true Norges
status som kunnskapsnasjon." Studentorganisasjonene refererer på
sin side til budsjettforslaget som "smuler til forskning og høyere utdanning". Disse
medlemmer tar slike reaksjoner på alvor.
En nærmest vedvarende svak basisbevilgning til universiteter
og høyskoler kan ikke sees på som noe annet enn et alvorlig anslag
mot institusjonenes handlingsrom og frihetsgrad, og vil høyst sannsynlig
medføre at institusjonene vil få ytterligere vanskeligheter med
å følge opp Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at
både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Når studenttallet
i tillegg stiger, jf. St.meld. nr. 44 (2008–2009), og øvrige utgifter ikke
kompenseres tilstrekkelig, sier det seg selv at institusjonene fort
vil komme i en varig skvis i forhold til pålagte oppgaver og finansieringen av
disse. Dette tydeliggjør behovet for både en langsiktig plan for
hvordan studentbølgen skal håndteres, og ikke minst solide basisbevilgninger
til institusjonene som skal motta studentene.
Disse medlemmer registrerer at
det i forbindelse med presentasjonen av forslaget til statsbudsjett
for inneværende år (2009) ble forsøkt skapt et inntrykk av at det
såkalte "hvileskjæret" knyttet til reduksjon i basisbevilgninger
til universiteter og høyskoler ble reversert. Dette var i beste
fall bare en del av sannheten. I etterkant av budsjettfremleggelsen
fremkom det informasjon om at universitetene og høyskolene stod
foran kraftige budsjettkutt på grunn av økte lønns- og pensjonsutgifter
som Regjeringen ikke hadde tatt høyde for – eller informert Stortinget tilfredsstillende
om – i sitt forslag til statsbudsjett for 2009.
Universitets- og høyskolerådet (UHR) beregnet på
daværende tidspunkt de økte lønns- og pensjonskostnadene til å være
om lag 600 mill. kroner. Ifølge Kunnskapsdepartementets egne tall, jf.
bl.a. Dokument nr. 15:157 (2008–2009), var summen om lag 440 mill.
kroner. Uansett var dette kostnader Regjeringen ikke hadde tatt
hensyn til i sitt budsjettforslag, og den omtalte reverseringen
av hvileskjæret innebar i realiteten at universiteter og høyskoler
ble påført ytterligere ett til to nye hvileskjær. En bevilgning
på 80 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009
– som attpåtil ikke videreføres i budsjettforslaget for 2010 – kan
ikke rette opp dette.
Disse medlemmer viser til behovet
for at basiskomponenten i tilskuddet økes for å dekke åpenbart manglende
kompensasjon både for økte lønnskostnader, økte driftskostnader
og økt antall studieplasser. Det økonomiske press dette skaper vil
over tid føre til tap av verdifull kompetanse, noe som igjen vil
gå utover kvaliteten i undervisningen.
Disse medlemmer mener Regjeringen
ikke har tatt de nødvendige grep for å møte behovet for nye studieplasser
innen høyere utdanning. Forventet økning i studenttall er av Regjeringen selv
beskrevet i St.meld. nr. 44 (2008–2009) – Utdanningslinja. Disse
medlemmer er bekymret for de følger manglende studieplasser kan
føre til for unge mennesker og fremmer på bakgrunn av dette følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en overordnet
plan for økning av studieplasser ved universiteter og høyskoler
og komme tilbake til Stortinget på egnet måte og senest i forbindelse med
statsbudsjettet for 2011."
Disse medlemmer viser til at
det lovmessig i stor grad er blitt en likere behandling mellom private
og offentlige høyskoler. Disse medlemmer vil imidlertid
presisere at målet om full likebehandling mellom private og offentlige høyskoler,
også hva gjelder finansieringsordninger, må følges nøye opp, slik
at eventuelle negative utslag kan korrigeres. Disse medlemmer viser
til at andelen basisfinansiering til de private høyskolene er lavere
enn tilsvarende ved de statlige høyskolene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre har merket seg at utover behovet for økte rammer
til universitetene og høyskolene er det også en rekke institusjoner som
mener at de mottar en urettmessig lav andel av den totale rammen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at beregningen av historiske bevilgninger ikke har vært
god nok og at denne parameteren heller ikke er et veldig godt egnet styringsverktøy. Disse
medlemmer har merket seg at Regjeringens forslag inneholder mange
gode signaler om at akademiske resultater i større grad skal belønnes
budsjettmessig. Hvor stor andel en institusjon tidligere har fått
av de totale rammene kan ikke ansees for å være særlig relevant
for en sterkere resultatorientering av finansieringen av UH-sektoren.
Denne problemstillingen må etter disse medlemmers mening
også sees i sammenheng med at to høyskoler har fått status som universitet
uten nødvendig korrigering av beregningsgrunnlaget og at enkelte
av institusjonene kommer dårlig ut fordi de har et annet beregningsgrunnlag
for husleien. Disse medlemmer mener på dette grunnlag
at en ny gjennomgang av fordelingen av rammen er nødvendig. En slik
utredning bør inneholde en gjennomgang av beregningen for fordelingen
av rammen med særlig fokus på å redusere det historiske bevilgningsnivået
som parameter for tildeling av midler, likestilling av forskningsmidler
til universitetene, likestilling av finansieringen av høyskolene
og rettferdig beregning av husleien for alle institusjonene. På dette
grunnlag fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan bevilgningene
til universiteter og høyskoler kan fordeles mer rettferdig og orientere
Stortinget om dette på egnet måte."
Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor
Fremskrittspartiets medlemmer foreslo å øke bevilgningene til sektoren
med 350 mill. kroner for 2010 og viser også til disse medlemmers merknad
under kap. 281.
Disse medlemmer viser til finansinnstillingen hvor
Fremskrittspartiet foreslo å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett som foreslår å øke basisbevilgningen
med 250 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
hvor det ble foreslått å øke basisbevilgningene til universitets-
og høgskolesektoren med 175 mill. kroner, fordelt på 160 mill. kroner til
offentlige universitet og høyskoler og 15 mill. kroner til private
høyskoler.
Komiteens medlem fra Venstre viser
videre til komiteens høringer i forbindelse med budsjettforslaget.
På høringen 11. november 2009 bekreftet UHR at det reelle etterslepet
i forhold til tidligere år p.t. var beregnet til om lag 400 mill.
kroner.
Dette medlem har merket seg forslaget
om å styrke basisbevilgningen med 50 mill. kroner i 2010 for å stimulere
til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i sektoren og mener
at dette er nødvendig, men må etter dette medlems mening
samtidig betegnes som svært moderat, gitt utfordringene sektoren
står overfor.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 350 mill. kroner
som en direkte styrking av basisbevilgningene i universitets- og
høyskolesektoren, noe som er i tråd med behovet i sektoren gitt
tidligere års bevilgningsprofil i budsjettsammenheng, og vil følge
dette ytterligere opp i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2010. Bevilgningen skal fordeles med henholdsvis 320 mill. kroner over
post 50 og 30 mill. kroner over post 70.
Dette medlem viser videre til
at det innenfor kunstfeltet er et spesielt behov for å bygge opp forskerkompetanse.
Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid er en parallell
til forskerutdanningene organisert som doktorgradsprogrammer. Programmet
skal sikre kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå og skal
føre fram til kompetanse som førsteamanuensis. Dette medlem ønsker
å styrke dette arbeidet, og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til dette formål, teknisk
ført over kap. 260 post 50.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at det
i Regjeringens forslag ikke er satt av midler til nye rekrutteringsstillinger
i 2010, noe disse medlemmer mener er oppsiktsvekkende.
Rett nok ble det opprettet rekrutteringsstillinger ved salderingen
av budsjett 2009 (180) og i tiltakspakken fra i januar (80), men
det finnes altså ingen nye stillinger. Disse medlemmer vil
understreke at behovet for forskerutdannet personale ved institusjonene er
stort og vil øke betydelig i årene som kommer.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
hvor det ble foreslått å bevilge 27,5 mill. kroner til 100 nye stipendiatstillinger, fordelt
på 90 til offentlige universitet og høyskoler og 10 til private
høyskoler.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge
138 mill. kroner til opprettelse av ca. 500 nye stipendiatstillinger
fra høsten 2010.
Etter dette medlems mening er
det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik
at doktorgradstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet til
å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon
i påvente av en fast stilling. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge
27,5 mill. kroner til opprettelse av 100 nye postdoktorstillinger
f.o.m. høsten 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til oppmodingsvedtak
nr. 391, 7. mars 2008 i forbindelse med behandlingen av St.meld.
nr. 7 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 150 (2007–2008):
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre krav
om ekstern sensor for all høyere utdanning".
Disse medlemmer viser til bakgrunnen
for vedtaket, slik dette kommer til uttrykk i Innst. S. nr. 150
(2007–2008):
"Komiteen har merket seg at flere aktører, bl.a. innenfor
næringslivet, har kritisert at det ikke lenger er krav om ekstern
sensor ved eksamener i bachelorprogrammet.
Komiteen
støtter departementets planer om kartlegging av bruken og omfanget
av ekstern sensor på lavere grad ved universitet og høyskoler, med
tanke på en lovendring som sikrer mer bruk av ekstern sensor på
lavere grad.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det for å bedre statusen
til bachelorutdanningen bør gjeninnføres krav om ekstern sensor
ved eksamener på lavere grads studier. Dette vil styrke kvalitetssikringen
av eksamensgjennomføringen og gi en økt troverdighet i vurderingen
av utdanningen.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget
ber Regjeringen vurdere å innføre krav om ekstern sensor for all
høyere utdanning.""
Disse medlemmer konstaterer at
Regjeringen, gjennom omtalen i budsjettproposisjonen, har vurdert
kravet om ekstern sensor for all høyere utdanning, og således oppfylt
oppmodingsvedtaket. Disse medlemmer konstaterer likevel
at det i budsjettproposisjonen ikke gjeninnføres et krav om ekstern
sensor ved eksamener på lavere grads studier, slik Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ga uttrykk for at var ønskelig,
jf. ovennevnte innstilling.
Disse medlemmer tar omtalen i
budsjettproposisjonen til etterretning, men fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre krav om
ekstern sensor for all høyere utdanning."
Komiteen viser til
at Arktisk Universitet (UArctic) er et samarbeid med 121 medlemmer
i hele det sirkumpolare nord. Vel 100 av dem er universiteter og
høgskoler og resten er urfolksorganisasjoner, forskningsinstitutter
og uavhengige feltstasjoner. Komiteen viser til at UArctic-nettverket
samler nær alle høgskoler i nord, fra Alaska, via Norden til Chokotka,
med om lag lik fordeling mellom Nord-Amerika, Norden og Russland.
Totalt har medlemmene 700 000 studenter, 50 000 vitenskapelig ansatte og
om lag 50 000 andre ansatte. Komiteen viser videre
til at UArctic organiserer tematiske nettverk, felles lavere og
høyere grads undervisning, forskningssamarbeid og mobilitet. UArctics
formål er å styrke nordområdenes evne til å utdanne egen befolkning,
og gjør dette gjennom samarbeid og frivillig koordinering mellom eksisterende
høyere utdannings institusjoner og fokuserer først og fremst på
å utnytte eksisterende program for støtte til utdanning, forskning, og
mobilitet. UArctic er anerkjent av ministrene i Arktisk Råd, den
arktiske parlamentariker-gruppa i EUs nordlige dimensjon og for
kort tid siden vedtok Nordisk Råd å skjerpe fokuset på forskning
og høyre utdanning i nordområdene samt spesifikk støtte til UArctic.
Komiteen er kjent med at Norske
UArctic- medlemmer har benyttet UArctic til å etablere viktige kompetansenettverk
i nord, og mange av disse har allerede vist tydelige og praktiske
resultater. De gjennomfører et stort antall student- og fagekspertutvekslinger
i nord, og ikke minst bidrar de mange konkrete formene for samarbeid til
viktige allianser mellom de russiske, nordamerikanske og nordiske
folk i nord – en viktig langsiktig investering for fredelig sameksistens, næringsutvikling
og bærekraftig utvikling i nord.
Komiteen har merket seg at UArctic
har mottatt 4,5 mill. kroner årlig fra Kunnskapsdepartementet via
budsjettet til Universitet i Tromsø som så fordeler midlene etter
en modell avtalt med departementet. Denne ordningen kom på plass
fra og med 2004. UArctic har vokst betydelig siden da.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens nordområdestrategi
og "Byggesteiner i nord" der kunnskap skal være navet. Etableringen
av EnergiCampus Nord (ECN) i Hammerfest er et resultat av et nytt
strategisk samarbeid innen universitets- og høgskolesektoren og
skal bidra til å møte noe av samfunnets og industriens behov for
ingeniør- og teknologikompetanse i og for nordområdene. Utvikling
og utnyttelse av de rike energiressursene i nord er pekt på som
en sentral drivkraft i nordområdestrategien. I lys av dette er det
med undring disse medlemmer må konstatere at Regjeringen
i sitt budsjettforslag reduserer bevilgningene til ECN fra 3 til
1 mill. kroner. Dette skjer mens ECN er i en oppbyggingsfase og
er et signal stikk i strid med de forutsetninger som er lagt til
grunn, at EnergiCampus Nord skal utvikles som et relevant og langsiktig
utdanningstilbud i Finnmark. Disse medlemmer er kjent
med at en nettbasert ingeniørstudieløsning kom på plass i 2009 og
at ECN fra høsten 2010 planlegger å tilby en 3-årig bachelor i energiteknologi. Disse
medlemmer ser klart behovet for å få på plass en realistisk
og langsiktig finansiering som gjør det mulig å fullføre oppbyggingen
av et kompetansemiljø innenfor energi i Hammerfest og skape forutsigbarhet
for studenter som ønsker å søke seg hit. Disse medlemmer vil
påpeke at nordområdesatsingen må manifestere seg i mer enn ord,
og ber Regjeringen snarest klargjøre hvilke ambisjoner den har for
EnergiCampus Nord. Disse medlemmer viser til at disse
partier i sine alternative budsjetter har styrket universitets-
og høyskolesektoren og mener det er viktig at EnergiCampus Nord
gis realistiske økonomiske rammer. Disse medlemmer vil ha
en nordområdepolitikk som følger opp nasjonale mål for kunnskaps-
og forskningspolitikken, som styrker nordnorsk kompetanseutvikling
og som spiller på lag med næringer som bringer økt verdiskaping
i nord.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Universitetet
i Stavanger og Universitetet i Agder har endret status fra regionale
høgskoler til universitet. Disse medlemmer viser
videre til at de som statlige høgskoler har hatt andre rammevilkår
enn de etablerte universitetene og vitenskapelige høgskolene, spesielt
når det gjelder forskningsfinansiering. De nye universitetene har
med sine særpreg en mulighet til å styrke samarbeidet mellom forsknings-
og profesjonsfagene, men dagens finansiering gir en urimelig forskjellsbehandling
av deres forskningsinnsats.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser derfor til Kristelig Folkepartis alternative
budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen til Universitetet
i Stavanger og Universitetet i Agder med 20 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens
mål om å sikre institusjoner av høy internasjonal kvalitet. Regjeringen
har ikke fulgt dette opp når det gjelder midler til utstyr på Universitetet
i Agders nye campus.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å bevilge 25 mill.
kroner til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil også peke på det betydelige forfall
som preger bygningsmassen på enkelte av utdanningsinstitusjonene. Dette
har for eksempel ført til at deler av bygningsmassen ved Universitetet
i Ås i dag er stengt. Verdifulle undervisningslokaler står dermed ubrukt,
og er altså heller ikke klare når det store innrykket av nye studenter
kommer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Ansgar teologiske
høgskole, Fjellhaug Misjonshøgskole og Høgskolen i Staffeldtsgate
i 2005 gikk over fra å være friskoler til å bli godkjente som høgskoler.
Dette gav en tyngre faglig profil på skolene. Disse medlemmer viser
videre til at denne overføringen har vist seg å ikke lønne seg økonomisk.
Tilskuddet de nå får er lavere enn tilskuddet de hadde fått dersom
de hadde forblitt friskoler. Disse medlemmer mener
det ikke er riktig at skoler som ønsker en faglig tyngre profil
på sine tilbud skal bli straffet økonomisk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til det urimelige i at Høgskolen i Buskerud
heller ikke i dette budsjettet blir tildelt husleietilskudd for
sine lokaler i Papirbredden kunnskapspark. Høgskolen i Buskerud
har en effektiv driftsorganisasjon og har etablert et kvalitativt
godt og spennende studietilbud i tråd med den godkjenning de er
tildelt. Disse medlemmer mener Regjeringen snarest
må innarbeide husleietilskudd til Høgskolen i Buskerud i budsjettet.
Disse medlemmer er bekymret over
at Regjeringen i statsbudsjettet ikke legger inn en offensiv satsing
på bygging av nye studieplasser ved universitet og høyskoler. Regjeringen
har selv i St.meld. nr. 44 Utdanningslinja varslet et behov for
opp mot 70 000 nye studieplasser innen 2012. Disse medlemmer kan
ikke se at dette muliggjøres uten å utvide dagens bygningsmasse
betydelig og peker på at det er behov for å starte dette arbeidet
nå slik at institusjonene kan levere et kvalitativt godt tilbud
til de nye studentene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høgskolen i Bergen (HiB) etter sterke ønsker fra olje- og
gassnæringen og etter avtale med departementet, nå planlegger oppstart
av nasjonal metningsdykkerutdanning, med studiestart høsten 2010.
HiB har søkt departementet om midler til utstyr, men har bare fått
3 av 13 mill. kroner. Disse medlemmer mener at utdanningens
viktighet for norsk olje- og gassnæring gjør at det raskt må bevilges tilstrekkelige
midler til utstyr slik at utdanningen kan starte opp som planlagt.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett, der det bevilges 5 mill. kroner ekstra til utstyr
for metningsdykkerutdanning ved Høgskolen i Bergen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil peke på viktigheten av tilbudet som gis av
private høyskoler i Norge og at kuttet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
1 (2005–2006), har satt flere institusjoner i en vanskelig situasjon.
Særlig rammer dette Mediehøgskolen Gimlekollen fordi kuttet fjernet
økningen som kom i Revidert nasjonalbudsjett for 2005 som følge
av faktiske studenttall institusjonen hadde. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått
å bevilge 6,7 mill. kroner for å rette opp kuttene.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 309 281 000
under dette kapitlet.
Komiteen mener at
studentvelferdstiltak er en viktig forutsetning for å rekruttere
de beste hodene, og viser for øvrig til forslagene i proposisjonen.
Komiteen viser også til de respektive
partiers merknader vedrørende internasjonalisering under kap. 2410.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener tilbudet om studentbarnehage
er viktig for barns utviklingsmuligheter og for at småbarnsforeldre
skal ha muligheten til å kombinere omsorg for barn med utdanning.
Studentbarnehager er ikke som andre barnehager ved at tilbudet der er
bedre tilpasset studerende foreldres behov for fleksibilitet. Disse
medlemmer vil understreke at Regjeringens generelle barnehagesatsing
ikke nødvendigvis tilfredsstiller studentenes behov for et særskilt
barnehagetilbud, og at det er nødvendig å opprettholde en god finansiering av
studentbarnehagene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at nedgangen i tilskuddet til studentbarnehager
over Kunnskapsdepartementet de senere år vil kunne medføre økning
i foreldrebetaling for studenter. Disse medlemmer er
bekymret for hvilke konsekvenser dette kan ha for ulike grupper
av studenter, og prinsippet om lik mulighet til utdanning.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått
å øke bevilgningen til studentbarnehager med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at kostnadsrammen
for bygging av studentboliger har blitt justert tidligere år, og
at den øvre kostnadsrammen i pressområdene Oslo, Bergen, Trondheim,
Tromsø, Stavanger og Drammen p.t. er på 600 000 kroner per hybelenhet,
hvorav 250 000 kroner er fast statstilskudd. Utenom pressområdene
er kostnadsrammen 500 000 kroner per hybelenhet, hvorav 200 000
kroner fast statstilskudd. Tilskuddssatsen per hybelenhet har ikke
blitt justert i tråd med økningen i kostnadsrammer, og bør etter disse
medlemmers mening heves.
Disse medlemmer viser til at
det i dag er mange prosjekter som ikke blir realisert grunnet denne
kostnadsbegrensningen. Det hjelper etter disse medlemmers mening
lite å bevilge penger til å bygge studentboliger når de ikke blir realisert
grunnet en for lav kostnadsramme.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen oppheve kostnadsrammen
for bygging av studentboliger."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i den senere tid er innført ny finansieringsmodell for
bygging av studentboliger, blant annet for å ivareta kostnadsøkning ved
nye energikrav. Disse medlemmer har merket seg den
vanskelige situasjonen i pressområdene og at flere samskipnader
har opphevet boliggarantien for internasjonale studenter.
Disse medlemmer vil påpeke at
det vil gjøre internasjonaliseringen vanskeligere. Disse medlemmer viser
til finansinnstillingen hvor Fremskrittspartiet foreslo å øke post
75 med ytterligere 4 mill. kroner utover Regjeringens forslag, øremerket
prosjekter i de store universitetsbyene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener studentboliger er viktig for at alle skal
ha lik mulighet for å studere, uavhengig av sosial, geografisk eller
fysisk bakgrunn. Disse medlemmer viser til at Kristiansand
er den universitetsbyen i landet, ved siden av Stavanger, med lavest
dekningsgrad på studentboliger. Dekningsgraden for antall studenter
kontra antall studentboliger i Kristiansand er nå rundt 10 pst.
Det er 10 pst. under Regjeringens idealmål på 20 pst. For de andre
90 prosentene blir alternativet det private utleiemarkedet. Dette
er dyrt og til dels vanskelig for mange studenter å klare rent økonomisk.
Det medfører at en del studenter dropper å studere ved UiA, noe som
vil gi negative ringvirkninger for området på lang sikt. Disse
medlemmer har merket seg at Kristiansand på tross av dette
ikke er definert som et pressområde. Disse medlemmer viser
til at stor aktivitet i Kristiansand-området kombinert med store
byggekostnader gjør at det i dag rett og slett ikke er mulig å bygge
nye studentboliger på grunn av den lave kostnadsrammen Regjeringen
har fastsatt. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen
heller ikke i forslaget til statsbudsjett for 2010 tar Kristiansand
inn på listen. Dermed er Kristiansands store utfordringer ennå ikke
løst. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen definere Kristiansand
som pressområde i kostnadsrammeberegningen for studentboligbygging,
senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2010."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Statistisk
sentralbyrås levekårsundersøkelse for studenter 2005. Den viser
at forekomstene av psykiske lidelser hos studenter har økt og er
mer økende enn hos befolkningen ellers. Årsakene til dette kan være
mange. Det er blant annet blitt pekt på manglende sosiale rettigheter,
prestasjonspress og dårlig økonomi. Disse medlemmer mener
at sykdom, fravær grunnet sykdom og manglende eksamensavlegging
grunnet sykdom også er sentrale elementer som kan medføre et økende
press på studenter. Disse medlemmer er bekymret over
at studentsamskipnadene mange steder har sett seg nødt til å øke
semesteravgiften eller andelen til psykososial seksjon for å kunne
opprettholde et tilfredsstillende tilbud til studentene uten for
stor grad av egenbetaling. Disse medlemmer mener
det er behov for å se nærmere på modellene for tildeling av midler
til psykososialt arbeid. Målet må være å sikre alle studentsamskipnadene
gode, langsiktige og forutsigbare driftsvilkår for å sikre drift
av blant annet psykososial seksjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor psykiatritilbudet
til studenter styrkes med 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti har
merket seg at studentene ved Universitetet i Agder, Stavanger og
Høgskolene i Oslo og Akershus ikke får midler til psykisk helse
for studenter. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge 3 mill. kroner
til det psykiske helsetilbudet for studentene tilknyttet Samskipnaden
i Agder, Samskipnaden i Stavanger og Oslo- og Akershus-høgskolenes
studentsamskipnad over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett
rammeområde 15.
Komiteens medlem fra Venstre mener
det er viktig å styrke fokuset på studentenes psykiske læringsmiljø,
og sørge for en økt satsing på studentenes psykiske helsetilbud.
Etter dette medlems mening bør institusjonenes ansvar
for det psykiske læringsmiljøet styrkes og klargjøres gjennom universitets-
og høgskoleloven.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake til
Stortinget med en sak om hvordan institusjonenes ansvar for det
psykiske læringsmiljøet kan tydeliggjøres gjennom lovverket."
Departementet foreslår en bevilgning på kr 119 700 000
under dette nye kapitlet, som gjelder administrasjonen av mer langvarige
nasjonale fellesskapsoppgaver ved institusjoner. Tilskudd til større
administrative enheter er flyttet hit fra kap. 281, dvs. NOKUT,
Samordna Opptak (SO), Artsdatabanken, Norgesuniversitetet og BIBSYS.
Komiteen viser til
at det er opprettet et nytt kap. 280 Felles administrative enheter,
med mål om å samle de langvarige nasjonale fellesoppgavene innen
høyere utdanning og forskningssektoren. Komiteen slutter
seg til at det opprettes et budsjettmessig skille mellom langvarige
nasjonale fellesoppgaver og kap. 281 om felles tiltak for universiteter
og høgskoler, som tidligere finansierte disse fellesoppgavene. Kapittelet
finansierer viktige oppgaver som kvalitetssikringsorganet NOKUT,
koordineringen av opptak til høyere utdanning gjennom Samordna Opptak
(SO), utvikling og elektronisk publisering av naturinformasjon og
naturtypeinndeling gjennom Artsdatabanken og utvikling av fleksible
utdanningstilbud i UH-sektoren gjennom Norgesuniversitetet (NUV).
BIBSYS som driver UH-sektorens biblioteksystem er i hovedsak brukerfinansiert,
men mottar også støtte over kapitlet. Komiteen har
merket seg at kapitlet ikke er foreslått redusert i forhold til
2009-budsjettet, og det foreslås en liten økning til NUV og SO.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 689 767 000
under dette kapitlet, jf. også kap. 280.
Komiteen merker seg
at det er tatt initiativ til å gjennomføre en ny levekårsundersøkelse
for studenter, som varslet i St.meld. nr. 44 (2008–2009), for å
kartlegge hvilke utfordringer studenter møter i sin hverdag, slik
at man best kan møte disse med treffsikre og relevante tiltak.
Komiteen merker seg at Regjeringen
prioriterer tiltak på realfagssiden, som blant annet har gått til
Regjeringens satsing på rekruttering til realfag og økt kvalitet
i ingeniørutdanningene.
Komiteen merker seg
at Regjeringen har utarbeidet en ny handlingsplan for entreprenørskap
i utdanningen, og at det er satt av midler til handlingsplanen i
2010-budsjettet.
Komiteen mener at å satse på
entrepenørskap i utdanningen er viktig for å utvikle en kunnskapsrik
og kompetent arbeidsstyrke. For å sikre vår fremtidige innovasjonsevne
og verdiskaping trenger vi nytenkning i etablerte og nye virksomheter.
Komiteen viser til at kvaliteten
på og omfanget av entreprenørskapsopplæring skal styrkes på alle
nivåer og fagområder i utdanningssystemet, samt at det skal bevilges
2 mill. kroner til etterutdanning i entreprenørskap for lærere.
Komiteen vil understreke at målsettingen
med strategiplanen må være at studenter i løpet av studieløpet får
kunnskap om entreprenørskap og innovasjon slik at gründervirksomhet
blir en mulig karrierevei for flere.
Komiteen mener generelt at det
er viktig at arbeidslivsrelevansen øker i studiene. Det må oppmuntres
til økt samarbeid og utveksling mellom studenter og studierelevant
arbeidsliv, gjennom for eksempel insentivordninger for prosjekter som
innrettes for kontakt med – og arbeid i – bedrifter, organisasjoner
og etater.
Komiteen merker seg
at Regjeringen følger opp intensjonene i St.meld. nr. 11 (2008–2009) Læreren
– rollen og utdanninga, jf. Innst. S. nr. 185 (2008–2009), med penger,
og at satsingen på lærerutdanningen videreføres, og understreker
viktigheten av å fortsette å ha et fokus på å styrke læreren. Komiteen imøteser
i den forbindelse arbeidet med å legge til rette for et senter for
fremragende lærerutdanning, og andre tiltak som kan styrke læreren
og lærerutdanningen.
Komiteen viser til partienes
respektive merknader om lærerutdanning i Innst. S. nr. 185 (2008–2009).
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sitt prinsipale standpunkt om at allmennlærerutdanningen bør
utvides til fem år, jf. Dokument nr. 8:36 (2007–2008) og Innst.
S. nr. 215 (2007–2008).
Dette medlem har merket seg at
Universitetet i Tromsø har vedtatt å tilby femårige mastergradsutdanninger
for alle lærerstudenter fra høsten 2010. Dette medlem mener
at en femårig mastergradsutdanning hever kvaliteten i forhold til
dagens allmennlærerutdanning gjennom mer faglig dybde, og imøteser
øvrige initiativ av denne art fra institusjonene.
Komiteen viser til
at Studiesenteret.no er et landsekkende nettverk av studiesentre
som i hovedsak tilrettelegger og tilbyr infrastruktur til høyere
utdanning i distriktene. Komiteen mener at det er
viktig med desentraliserte universitets- og høyskoletilbud.
Komiteen viser til undersøkelsen
NIFU STEP og Fafo har gjort av etter- og videreutdanningstilbudene
("Tilbud og etterspørsel av etter- og videreutdanning i Norge: en
analyse av status, strategier og samspill", NIFU STEP rapport 6/2009)
og Asplan Viaks analyse av markedet for desentralisert utdanning
("Analyse av markedet for desentralisert høyere utdanning," Asplan Viak
2009), jf. St.meld. nr. 44 (2008–2009), og merker seg behovet for
å se slike tilbud, også desentraliserte, i sammenheng.
Komiteen mener at desentraliserte
utdanningstilbud bør være forankret i formelle utdanningstilbud,
blant annet for å sikre god kvalitet og forutsigbarhet, og legger
til grunn at framtidig ansvar for dette vil være forankret og organisert på
en slik måte. Komiteen ønsker derfor at departementet
går i dialog med høyskolene for å understreke dette ansvaret. Komiteen oppfordrer
kommuner og fylkeskommuner til å ta dette ansvaret i samråd og samarbeid
med høyere utdanningsinstitusjoner lokalt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
anerkjenner rollen Studiesenteret.no har spilt i å supplere de desentraliserte
utdanningstilbudene og ønsker derfor å øremerke 1 mill. kroner i
tilskudd til drift av Studiesenteret.no.
Komiteen vil peke
på det verdifulle arbeidet som foregår i regi av NAROM (Norsk senter
for romrelatert virksomhet) på Andøya, herunder rekrutterings- og
opplæringstiltak innenfor matematikk, naturfag og teknologi. Den
romrelaterte nettressursen www.sarepta.org er en særlig spennende
og nyttig læringsressurs for viten om verdensrommet og kommer hele
grunnskolen til gode.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil styrke NAROM gjennom en øremerking av 1 mill. kroner over kap.
226 post 21.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen
til NAROM med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at universiteter og høyskoler i stor grad sliter med gammel
bygningsmasse og et stort vedlikeholdsetterslep. Disse medlemmer viser
til finansinnstillingen hvor Fremskrittspartiet foreslo å bevilge
200 mill. kroner til vedlikehold og større utstyrsinnkjøp for universiteter
og høyskoler.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til omtale under kap. 285 vedrørende institusjonenes utstyrsetterslep. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det på denne bakgrunn foreslås å styrke utstyrssatsingen over Norges
forskningsråds budsjettkapittel med ytterligere 75 mill. kroner.
Programkategori 07.80 Utdanningsfinansiering omfatter
drift av Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgninger
til utdanningsstipend og andre stipend, rentestøtte og avskrivninger,
samt tap på utlån. For tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet
se kap. 270 foran.
Departementet foreslår en bevilgning på kr 9 667 539 000
under dette kapitlet. I tillegg kommer Lånekassens innlån fra staten
på kr 16 403 876 over post 90 som behandles av finanskomiteen.
Komiteen minner om
Lånekassens viktige funksjon for å sikre at alle kan gjennomføre
studier på heltid uavhengig av geografisk, økonomisk eller sosial
bakgrunn. Lånekassen har nå ca. 820 000 kunder, og ca. 530 000 av
dem er i tilbakebetalingsfasen. I undervisningsåret 2008–2009 var
det ca. 450 000 elever og studenter med rett til støtte, og av disse
fikk over 300 000 støtte fra Lånekassen. Dette viser en stadig økning
i antall mottakere, noe som vil forsterkes med den forventede økning
i antall studenter.
Komiteen er glad for at moderniseringsarbeidet
i Lånekassen fortsetter og at alle lånesøknader skal være nettsøknader
fra og med studieåret 2009/2010. Økningen i midler til investering skal
benyttes til leveranser som sikrer en oppfølging og behandlingstid
som er i henhold til de mål som er satt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Regjeringen,
til tross for lovnader i valgkampen, kun foreslår å justere satsene
for utdanningsstøtte opp 1,6 pst. for studieåret 2010–2011. Dette
står i grell kontrast til lovnadene fra samtlige rød-grønne partier
i valgkampen om å innføre 11 måneders studiestøtte for studenter.
Dette punktet, som både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet har programfestet, er heller ikke en del av Soria Moria II.
Det er etter disse medlemmers mening en gåte hvordan
regjeringspartiene har forhandlet bort et punkt i regjeringserklæringen som
de samme partiene har programfestet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er bekymret over at studiestøtten
ikke øker i takt med kostnads- og lønnsøkningen for øvrig, og ber
om at det i 2010 gjennomføres en utredning av kostnaden med å gi
studentene en oppjustering som ivaretar utviklingen i samfunnet
for øvrig samt utvidelsen av studieåret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at studenter ved private institusjoner
ikke får dekket noe av studieavgiftene gjennom dagens stipendordninger. Studieavgiftene
dekkes fullt ut gjennom låneopptak fra Statens lånekasse for utdanning.
Når studenter ved private institusjoner sitter igjen med en økt
lånebyrde på ca. 150 000 kroner etter endt bachelorutdanning og
ca. 300 000 kroner etter endt masterutdanning, utover det studenter ved
offentlige institusjoner gjør, utfordres prinsippet om lik rett
til utdanning.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig at Regjeringen vurderer om studiestøttesystemet for studenter
ved private institusjoner bør endres, og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere om studiestøttesystemet
for studenter ved private institusjoner bør endres, slik at en større
del av tilleggslånet til studieavgifter kan gjøres om til stipend
dersom eksamen er bestått og det skjer innen normert tid."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til ordningen med ikke-behovsprøvd læremiddelstipend. Disse
medlemmer er enig i intensjonen om gratis læremidler i den
videregående skolen, men mener at den eksisterende ordningen ikke
er god nok, og i praksis er blitt en byråkratisk utlånsordning som
er ressurskrevende for administrasjonen og upraktisk for elevene. Disse
medlemmer går derfor imot de foreslåtte bevilgningene til
gratis læremidler, og foreslår heller å innføre behovsprøvd stipend
for læremidler i videregående skole. Maksimalt stipend økes til
kr 600 per måned, og er et mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem
som trenger det mest.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å
øke studiefinansieringen med 115 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker
å gi studentene tilstrekkelig kjøpekraft for å studere på heltid,
og viser til at ett av målene i Kvalitetsreformen var å gjenreise
heltidsstudenten. Disse medlemmer mener man er langt
unna målet om at folk skal ha en reell mulighet til å være heltidsstudenter,
og viser til at studiestøtten ikke er blitt fullstendig indeksregulert
de siste årene. Disse medlemmer ønsker med sin økning
av studiestøtten å trappe opp studiestøtten slik at målet om å gi
studentene tilstrekkelig kjøpekraft til å studere på heltid, nås i
løpet av få år.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener det er urimelig at studentene mottar støtte
kun frem til mai all den tid eksamen i stor grad er i juni. Dette
gir mange en vanskelig økonomisk situasjon i denne perioden. Disse
medlemmer viser til at nær sagt alle partier på Stortinget
har gått inn for å utvide støtten til 11 måneder.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en egen sak om å utvide studiestøtten til 11 måneder fra og
med høsten 2010."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å innfase
11 måneders studiestøtte for studenter fra høsten 2010.
Dette medlem mener videre at
studiestøtten for 2010–2011 må indeksreguleres med utgangspunkt
i støttenivået i 2005, og viser til Venstres alternative statsbudsjett
hvor det foreslås å bevilge 49,3 mill. kroner til dette formål.
Dersom basisstøtten prisjusteres for studieåret 2005–2006 og alle
påfølgende år, vil dette innebære en økning av basisstøtten i 2010
med om lag 1 600 kroner i året i forhold til nivået i foreslått
budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig med Regjeringen
i at det er viktig å legge til rette for internasjonalisering av høyere
studier, og mener at dette må ivaretas gjennom en utvidelse av støtteordningene
for studier i utlandet. Disse medlemmer viser til praksisen
som gjør at det ikke gis støtte gjennom Lånekassen til det første
året av utdanning på bachelornivå i enkelte land i Asia, Sør-Amerika og
Afrika. Begrunnelsen er at førsteårsutdanning i disse landene ikke
er på nivå med første år av høyere utdanning i Norge. Dette gjør
det vanskelig for norske studenter å ta utdanning i blant annet
Kina, Japan og Russland til tross for at både Stortinget og Regjeringen
lenge har hatt en uttalt målsetting om større geografisk spredning av
utenlandsstudentene. Likevel er det i dag kun 198 helgradsstudenter
i asiatiske, latinamerikanske og afrikanske land til sammen. Disse
medlemmer merker seg at Regjeringen heller ikke i dette
budsjettet har funnet økonomisk rom for å gjeninnføre støtten i
tråd med merknaden fra en samlet komité, jf. blant annet Budsjett-innst.
S. nr. 12 (2005–2006). Disse medlemmer mener det
er viktig at norske utenlandsstudenter blir oppmuntret og har en
reell mulighet til å studere i land i Asia, Sør-Amerika og Afrika.
Det avgjørende kriterium for støtte – både for gradsstudier og delgradsstudier
– må være at studiene er godkjent av NOKUT. Disse medlemmer ber
igjen departementet vurdere om den praksisen som føres, kan endres.
Disse medlemmer vil videre påpeke
at norske studenter siden 1985 har måttet ta studier i USA uten
studiestøtte til det første studieåret av den fireårige bachelor-graden,
det såkalte "freshman-året". Dette har vært en medvirkende faktor til
at antallet norske studenter i USA har vært synkende i så godt som
samtlige år etter 1985 og at muligheten til å utdanne seg i USA
bare er reell for studenter med sterk økonomisk bakgrunn. Etter disse
medlemmers mening er det svært viktig å øke antallet norske
studenter i USA, og samtidig sikre at det å ta en bachelorgrad ved
et amerikansk lærested ikke bare er forbeholdt dem med god personlig
økonomi.
Disse medlemmer vil fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag om at studenter skal få tilgang til samme låne- og stipendordninger
for "freshman year" og første år av bachelorgrad i ikke-vestlige
land som for annen høyere utdanning tatt i utlandet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at Fremskrittspartiet i finansinnstillingen foreslo å øke studiefinansieringen
med 115 mill. kroner, noe som ville gitt rom for å gi støtte til
de som tar første året av en bachelorgrad i de land der det i dag
ikke gis tilgang til offentlig studiefinansiering (inkludert USA),
samt at man kan starte arbeidet med en større grad av likebehandling mellom
bachelor- og masterstudenter i utlandet.
Disse medlemmer vil fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag
om å likebehandle bachelor- og masterstudenter i utlandet med tanke
på studiefinansiering."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det foreslås 5 mill. kroner
over kap. 270 post 71 til støtte for det såkalte "freshman-året"
i USA og første år av bachelorgrad i ikke-vestlige land.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det ble foreslått å bevilge 0,6 mill. kroner til støtte til
1. års høyere utdanning i ikke-vestlige land som Kina, Russland,
Japan og Brasil.
Dette medlem viser videre til
Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått
å bevilge 5 mill. kroner til støtte til "freshman-året" i USA.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge
0,9 mill. kroner til gjeninnføring av utdanningsstøtte til første
års utdanning i de berørte landene.
Dette medlem viser videre til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 9,2
mill. kroner for å gjeninnføre støtte til freshman-året i USA.