4.1 Kulturdepartementet – tilskudd til trossamfunn m.m.

Under programkategori 8.15 Samfunns- og frivillighetsformål behandles bare kap. 310 i denne innstillingen. Øvrige kapitler behandles av familie- og kulturkomiteen. Kirkesakene under nåværende Kultur- og kirkedepartementet overføres fra 1. januar 2010 til det nye Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, jf. Tillegg nr. 3 til proposisjonen.

Kap. 310 Tilskudd til trossamfunn m.m.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 173 027 000 under dette kapitlet. Tilskuddet til trossamfunn og livssynssamfunn er en lovhjemlet overslagsbevilgning, beregnet ut fra medlemstall. Tilskuddet til private kirkebygg er overførbart.

Komiteen viser til at bevilgningen er en overslagsbevilgning som beregnes ut fra medlemstall i ulike kirke- og livssynsorganisasjoner. Hensikten med tilskuddet er å sikre økonomisk likebehandling mellom Den norske kirke og tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke.

Komiteen vil peke på viktigheten av at kontrollen med medlemstilhørighet er løpende.

Komiteen viser til at en viktig forutsetning for religionsfrihet er muligheten til å utøve sin tro. Bygging av kirkebygg utenom Den norske kirke er en slik mulighet. Komiteen er fornøyd med at ordningen med tilskudd til private kirkebygg videreføres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at formålet med bevilgningen er å gi trossamfunn utenfor Den norske kirke og private stiftelser og frivillige organisasjoner innenfor Den norske kirke anledning til å kjøpe eller bygge kirkebygg med lavere egenfinansiering. Det blir gitt tilskudd per kvadratmeter til nybygg, kjøp av lokaler eller utvidelse av lokaler. Tilskuddet er på 825 kroner per kvadratmeter. Disse medlemmer viser til at byggekostnadene for det enkelte bygg har vært gjenstand for stor økning de senere årene. Disse medlemmer kan ikke se at dette er tatt høyde for i de senere års bevilgning og det er derfor behov for å vurdere om tilskuddet er tilstrekkelig.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, vurdere nærmere om tilskuddet per kvadratmeter til private kirkebygg i tilstrekkelig grad tar høyde for økningen i byggekostnader de senere år."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der post 70 økes med 5 211 000 mill. kroner for 2010 og legger dermed inn nok midler til at samfunnene kan finansiere egne paraplyorganisasjoner, slik at dette ikke lenger er en post på statsbudsjettet.

Disse medlemmer mener støtte til paraplyorganisasjoner som Islamsk råd, Norges Kristne råd og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn ikke bør bevilges over statsbudsjettet. Disse medlemmer mener trossamfunnene selv bør ta ansvar for å finansiere slike paraplyorganisasjoner, og vil derfor fjerne post 76 Tilskudd til råd for tro og livssyn og overføre bevilgningen til post 70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn. Disse medlemmer vil også vise til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett øker kap. 1590 post 72 med 30 mill. kroner, noe som også vil gi Den norske kirke bedre økonomi slik at de selv kan ta større del av finansieringen av den paraplyorganisasjonen de tilhører.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det viktige arbeidet som utføres av Kirkelig nettverk for integrering av flyktninger og innvandrere (Flyktningenettverket). Nettverkets formål er å bidra til at kirker og kirkelige organisasjoner selv er inkluderende fellesskap i forhold til innvandrere og dessuten til at de selv skal være aktører for integrering i sine lokalmiljøer. Nettverket har vært og er engasjert i forhold til religionsfrihet for innvandrere i forbindelse med konvertering.

Disse medlemmer mener Flyktningenettverket fyller en viktig rolle innenfor det kirkelige engasjementet, blant annet utløser det mye frivillig arbeid knyttet til inkludering. Disse medlemmer viser til at Flyktningenettverket har løpende kontakt og samarbeid med migrantkirker og søker på ulike måter å bidra til inkludering av dem i det norske samfunn og i det norske kirkefellesskapet. Flyktningenettverket samarbeider med norske menigheter og bidrar til å bygge kompetanse i forhold til deres rolle som inkluderende fellesskap og som aktører for inkludering i lokalsamfunnene de er en del av. Disse medlemmer viser til at Nettverkets engasjement gjelder både kristne innvandrere i menighetene, men også menighetenes dialog og samarbeid med innvandrere med en annen trosbakgrunn.

4.2 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet – Den norske kirke

Departementsstrukturen blir endret fra 1. januar 2010, jf. Tillegg nr. 3, slik at kirkesaker overføres fra nåværende Kultur- og kirkedepartementet til det nye Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Programkategorien Den norske kirke omfatter de statlige bevilgningene til Den norske kirke, dvs. vesentlig driftsbevilgninger til de regionale og sentralkirkelige organer i Den norske kirke, til prestetjenesten, biskopene og Det praktisk-teologiske seminar. Kategorien omfatter også tilskudd til kirkelig virksomhet, bl.a. til kirkens trosopplæring, til Sjømannskirken/Norsk kirke i utlandet og til døvemenighetene, foruten utgifter til det bygningsmessige vedlikeholdet av Nidarosdomen og driften av Erkebispegården.

Departementet drøfter i proposisjonen demokratireformen, oppslutningen om Den norske kirke og kirkens økonomi. Styrket rekruttering av prester vil være en prioritert oppgave fremover. Departementet vil videre med bakgrunn i kirkeforliket arbeide med spørsmål om tilpassinger av gravferdslovgivningen for bedre å ivareta minoritetshensyn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den sterke sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge, og at det i mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige organisasjoner, lokale kulturarbeidere og kirken. Disse medlemmer mener det er viktig å stimulere til økt samarbeid mellom kommuner, lokale lag og kirken. I flere hundre år har kirken vært en viktig forvalter av vår felles kulturarv, og det blir utviklet stadig nye uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at mange kirker forfaller på grunn av år uten oppussing. Dette medlem mener det er behov for en sterkere og mer offensiv satsning enn det Regjeringen foreslår og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke rammen for låneordning til kirker med 0,5 mrd. kroner i 2010.

OVF

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine merknader i Innst. O. nr. 79 (2007–2008), jf. Ot.prp. nr. 60 (2007–2008), angående grunnlovsmessigheten av lovendringen knyttet til Grunnloven § 106 om Opplysningsvesenets fond og den instruks som ble hjemlet i loven. Disse medlemmer konstaterer at Oslo tingrett avsa dom i saken mellom KA og staten 15. oktober 2009, og at første punkt lyder:

"Kongelig resolusjon av 14. september 2007 er ugyldig for så vidt den pålegger Opplysningsvesenets fond å regulere festeavgifter og innløse festetomter på vilkår som angitt i instruksen."

Disse medlemmer viser til at staten tapte saken fullstendig og ble idømt 1,45 mill. kroner i saksomkostninger. Disse medlemmer merker seg at Oslo tingrett med dette gir støtte til mindretallet i Stortinget, som mente at instruksen, hjemlet i lovendringen, er i strid med Grunnloven § 106.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til representantforslag fra Anders Anundsen og Bente Thorsen om å be Regjeringen trekke anken i saken mellom staten og Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) (Dokument 8:8 S (2009–2010)).

Disse medlemmer viser til at Regjeringen ved videre rettssaker er med på å undergrave økonomien i OVF.

Kap. 1590 Kirkelig administrasjon

Departementet foreslår en bevilgning på kr 570 597 000 under dette kapitlet.

Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet (post 71)

Komiteen har merket seg at avtalen med Utenriksdepartementet om beredskap overfor nordmenn i utlandet er fornyet i 2009. Komiteen registrerer at Sjømannskirkens tjenester knyttet til større katastrofer og omsorg og bistand for enkeltmennesker i alle livsfaser etterspørres i økende grad.

Komiteen registrerer at Sjømannskirken ved sin tilstedeværelse i mer enn 80 land og på alle kontinent representerer en viktig trygghetsfaktor for både turister og nordmenn bosatt i utlandet. Komiteen vil understreke betydningen av dette arbeidet.

Sjømannskirken får i budsjettforslaget kompensert for pris- og lønnsutviklingen med bevilgning på 2 mill. kroner. Dette er i tråd med tidligere forutsetning i Stortinget om at støtten til Sjømannskirken skal dekke personalkostnadene.

Komiteen har samtidig merket seg at Sjømannskirken har fått økte personalkostnader utover ordinær prisutvikling knyttet til endringer i skatte- og pensjonsforhold for arbeidstakere i utlandet. Komiteen ber på denne bakgrunn Regjeringen vurdere en full dekning av merkostnadene.

Komiteen registrerer at det er et gap mellom antall årsverk i utearbeidet til Sjømannskirken og det antall som ligger til grunn for tilskuddet over statsbudsjettet. Komiteen ber Regjeringen vurdere å øke antallet stillinger i tråd med behovene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen til Sjømannskirken med 5 mill. kroner for å øke antall årsverk det gis støtte for.

Kirkens ressurssenter mot vold og overgrep (post 71)

Komiteen vil understreke det viktige arbeidet som utføres av Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep. Ressurssenteret gjør et faglig godt arbeid som det er behov for. Virksomheten har en forståelse for, og tverrfaglig kompetanse knyttet til, hvordan religiøsitet, teologi og det kristne miljøet har spesielle utfordringer når overgrep og krenkelser skjer. Komiteen har merket seg at ressurssenteret mangler midler til å finansiere stillinger og at situasjonen vil kunne bli ytterligere forverret i 2010. Bakgrunnen er signaler om bortfall av midler fra andre organisasjoner pga. stram økonomi samt at Opplysningsvesenets fonds regler kun tillater prosjektstøtte. Dette vil sette ressurssenteret i en vanskelig økonomisk situasjon og føre til kutt i stillinger.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen til Kirkens ressurssenter mot vold og overgrep med 2 mill. kroner.

Kirkelig virksomhet i kommunene (post 72)

Komiteen har merket seg at departementet fra 2006 har kuttet 86 mill. kroner på denne posten. Målsettingen med tilskuddet har vært å styrke det økonomiske grunnlaget for kirkens lokale virksomhet utover det som følger av kommunenes utgiftsforpliktelser etter kirkeloven. Komiteen viser videre til at det i forståelse med Kirkerådet og den kirkelige arbeidsgiver-interesseorganisasjonen KA de senere år har vært avsatt midler til sentrale tiltak som kan gi utgiftsbesparelser, effektiviseringsgevinster eller lettelser for den lokale kirkeforvaltningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser med bekymring på at Regjeringen fortsatt vil redusere overføringene til kirkelig aktivitet i kommunene.

Disse medlemmer mener det viser at Regjeringen systematisk bidrar til å bygge ned det kirkelige demokratiet og reduserer handlefriheten lokalt. Dette er en svært bekymringsfull utvikling og det står i strid med festtaler om utvikling av kirkelig demokrati og økt lokalt handlingsrom. Det er, etter disse medlemmers syn, i kommunene den kirkelige aktiviteten er viktigst, og en slik reduksjon vil bidra til å redusere kirkens rolle som verdiformidler i lokalsamfunnet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke bevilgningen på posten med 30 mill. kroner.

Domkirker (post 73 og 74)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at det er viktig at tilskuddet til Nidarosdomen og Oslo domkirke gjenspeiler den reelle aktivitet det er ment å dekke. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at Regjeringen gjennomgår grunnlaget for tilskuddet og den fordeling som ligger i budsjettet med tanke på å skape forutsigbarhet og trygghet for utvikling av det tilbudet som skal leveres i de to domkirkene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Nidarosdomens karakter som nasjonalhelligdom. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke den kirkelige og musikalske aktiviteten ved Nidaros domkirke, og disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der post 73 styrkes med 1 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer viser til at Oslo domkirke har visse riksdekkende oppgaver. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der post 74 blir styrket med 1 mill. kroner til dette formålet.

Trosopplæring (post 75)

Komiteen mener at i et stadig mer flerkulturelt samfunn vil dialog og fruktbar sameksistens på tvers av kulturelle og religiøse forskjeller være nært knyttet til den enkeltes kunnskap om egen tro og religiøse identitet. Komiteen mener trosopplæringsreformen i Den norske kirke er et viktig bidrag til dette. Komiteen viser til at opplæringen skal legge til rette for at alle som er døpt, får kunnskap om, erfaring med og forståelse av hva dåpen og troen innebærer. Trosopplæringen i kirken, på samme måte som tros- og livssynsopplæringen i andre tros- og livssynssamfunn, skal stimulere til identitetsbygging og forståelse av egen kultur og tradisjon. Kjennskap og trygghet i forhold til eget livssyn er en viktig forutsetning for toleranse og respekt for andres tro og livssyn.

Komiteen mener trosopplæringen er en viktig forutsetning for å opprettholde en bred og engasjert folkekirke. Komiteen støtter at reformen må gjøres landsdekkende. Komiteen viser til at Stortinget har fastsatt at Trosopplæringsreformen skal være et 5-årig prosjekt løpende fra 1. januar 2004 og i fem år og at reformen så skulle trappes opp de neste fem årene. I St.meld. nr. 7 (2002–2003) ble det anført et budsjettmål på 250 mill. kroner til reformen i 2003 kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen til Trosopplæringsreformen med 20 mill. kroner.

Forsøks- og utviklingstiltak i kirken (post 76)

Komiteen viser til at formålet med bevilgningen er å legge til rette for lokalt forsøks- og utviklingsarbeid. Komiteen viser til at lokale menigheter står overfor store utfordringer knyttet til stat/kirke-reformen. Komiteen viser videre til at gravferdsforvaltningen har behov for økt kompetanse i møte med det økende livssynsmangfoldet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har, med bakgrunn i det som kom frem i høringene i komiteen, merket seg at flere av deltakerne fremholdt viktigheten av å iverksette tiltak for å få hjelp til videre omstillingsarbeid og sammenslåingsprosesser mellom fellesråd. Til dette arbeidet mangler det midler, og disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan staten kan bidra til å redusere antall kirkelige fellesråd med færre enn 5 000 medlemmer og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen til lokal omstilling i forbindelse med stat/kirke-forliket og styrking av gravferdsforvaltningens kompetanse med 4 mill. kroner.

Kap. 1591 Presteskapet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 828 078 000 under dette kapitlet.

Komiteen mener Den norske kirke som en landsomfattende åpen folkekirke er avhengig av en prestetjeneneste som er nærværende i alle lokalsamfunn. Komiteen har merket seg at den store utfordringen med rekruttering til prestetjeneste fremdeles er en utfordring i tillegg til at flere bispedømmer har rapportert om stram budsjettsituasjon og redusert aktivitet for å unngå budsjettoverskridelser.

Komiteen viser til det brede forliket om stat-kirke i Stortinget våren 2008, og legger til grunn at Regjeringen følger opp forpliktelsene som ligger i dette forliket i inneværende stortingsperiode.

Komiteen viser til at budsjettkapitlet har fått en økning på 1,1 pst.; dette vil ikke dekke ordinær lønnsøkning. Fullfinansiering av lønnsøkning kommer en tilbake til i løpet av 2010. Komiteen viser til at i kapitlet for presteskapet går 90 pst. av kapitlet til lønn og 10 pst. til investering og drift, dette bes det tatt hensyn til i forbindelse med justering i 2010.

Komiteen ser det som alvorlig at økonomiske forhold gjør at regelverk om frist på 8 dager for å avholde gravferd ikke alltid kan overholdes.

Komiteen har merket seg at søkertilgangen til prestestillinger har vært noe svakere de siste årene. Rekrutteringssituasjonen for prestetjenesten vil i tiden fremover være blant de fremste utfordringene for at alle menigheter i Den norske kirke skal ha fast geistlig betjening.

Komiteen viser i denne forbindelse til forskningsprosjektet som Stiftelsen Kirkeforskning med støtte fra departementet, har gjennomført for å kartlegge rekrutteringssituasjonen og aktuelle rekrutteringstiltak inn mot prestetjenesten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, konstaterer at prostereformen på det nærmeste er gjennomført og at erfaringene er overveiende positive.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser videre til de organisatoriske endringene som gjennom de senere år har vært gjennomført for å bedre prestenes arbeidssituasjon og å gi prestene en mer forutsigbar arbeidstid. Gjennom prostereformen er det lagt til rette for bedre ledelse og økt samarbeid mellom prestene i prostiet.

Flertallet mener at det i tiden framover må arbeides videre med å utnytte de muligheter som reformen har gitt, blant annet med sikte på å styrke oppfølgingen og ledelsen av den enkelte prest.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er glad for at det er foreslått å videreføre bevilgningsøkningen på 2 mill. kroner fra revidert budsjett i 2009 til tiltak som kan styrke rekrutteringen til prestetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på behovet for flere prestestillinger i Den norske kirke. Kirken har store utfordringer på flere plan, både når det gjelder å få besatt ledige stillinger, å få prestene til å bli i yrket og å få opprettet flere stillinger for å dekke behovet for flere prester.

Disse medlemmer viser til at vi står overfor en alvorlig prestemangel. Disse medlemmer mener dette er svært alvorlig i lys av prestenes viktige rolle i å sikre Den norske kirke som folkekirke. Det finnes knapt søkere til de om lag 100 stillingene som nå står ledig, noe som rammer de tre nordligste fylkene hardest. Aldersfordelingen i presteskapet gjør at dette bare vil forverre seg de nærmeste årene. Disse medlemmer viser videre til at geografiske forhold og bosettingsmønstre fører til at mange prester jobber alene. Når man da i tillegg har en situasjon der man fyller opp vakanser i nabosogn, kan arbeidssituasjonen bli uansvarlig. Disse medlemmer mener at flere prestestillinger vil gi mer forutsigbarhet og mindre arbeidspress på den enkelte.

Disse medlemmer mener at lokal prestemangel også kan få en selvforsterkende effekt. Ved for få prester til å dekke de oppgavene som prestene har, kan det være lite attraktivt å søke stilling for andre, da arbeidsbelastningen blir for stor. Derfor er det en sammenheng mellom økte stillingshjemler og rekruttering av prester.

Disse medlemmer viser til at arbeidspresset for norske prester er formidabelt. Situasjonen er ikke bedre etter at prostereformen er trådt i kraft. Disse medlemmer vil framholde at selv om hensikten med prostereformen er positiv, så har den svekket kirken ved at 53 årsverk er overført fra aktiv utøvende prestetjeneste til administrativt arbeid. Tapet av disse stillingene er ikke kompensert gjennom en tilsvarende økning i antall prester.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen systematisk har nedprioritert bevilgningene til Den norske kirke over flere år. Disse medlemmer viser til at flere bispedømmer, på grunn av Regjeringens manglende bevilgninger, vil måtte kutte i stillinger, la stillinger stå vakante og i tillegg utsette begravelser. Disse medlemmer mener det er folkekirken Regjeringen setter på spill når den ikke retter opp den alvorlige økonomiske situasjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til disse partienes alternative budsjetter der det ble foreslått å øke bevilgningen til prestetjenesten med 30 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at det har blitt vanskeligere å få fylt ledige prestestillinger på grunn av økt prestemangel. Disse medlemmer mener Den norske kirke vil få vanskeligheter med å utfylle sin funksjon som folkekirke dersom kirken mangler de prester som skal til for å ta seg av menighetene, og viser til disse partiers alternative statsbudsjetter hvor det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til presteskapet.

Kap. 1592 Nidaros domkirke m.m.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 51 133 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at dette kapitlet omfatter bevilgninger til Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, som har ansvaret for Nidaros domkirke og Erkebispegården i Trondheim. Kapitlet omhandler også bevilgninger til vedlikehold av utenlandske krigsgraver i Norge. Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR) har som mål at bygningene skal bevares, utvikles og formidles som levende kulturminner og kirkelige byggverk.

Komiteen slutter seg til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad under kapittel 1590.