Arbeids- og inkluderingsdepartementet legger i proposisjonene
frem forslag til endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven) og lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven
(ny alderspensjon).
Forslaget i Prop. 15 L (2009–2010) svarer til forslaget i Ot.prp.
nr. 106 (2008–2009) Om lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger
i folketrygdens regelverk som følge av pensjonsreformen), som ble
fremmet 26. juni 2009. Forslaget i Ot.prp. nr. 106 (2008–2009) ble
ikke behandlet i sesjonen 2008–2009. Etter en overgangsregel til
endringer i Stortingets forretningsorden § 33, vedtatt 10. juni
2009, jf. Innst. S. nr. 288 (2008–2009), bortfaller proposisjoner
som ikke er blitt ferdigbehandlet av Odelsting og Lagting i valgperioden
2005–2009 ved utgangen av valgperioden. Lovforslaget framsettes
derfor på nytt i Prop. 15 L (2009–2010).
I proposisjonene fremmer det likelydende lovforslag.
Proposisjonene fremmer forslag til endringer i lov 28. februar
1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) og lov 5. juni 2009
nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon). Gjennom
sistnevnte lov ble det blant annet innført nye opptjeningsregler,
levealdersjustering, fleksibelt uttak fra 62 år og nye regler for
regulering av alderspensjon. Det ble dessuten vedtatt tilpasninger
i alderspensjon opptjent etter dagens regler. Disse pensjonene skal fra
1. januar 2011 være omfattet av nye regler om fleksibelt uttak,
levealdersjustering og ny regulering.
Innføring av fleksibel alderspensjon fra folketrygden gjør det
nødvendig med tilpasninger i reglene om pensjon til gjenlevende
ektefelle og barn. I proposisjonen foreslås det nødvendige tilpasninger fra
1. januar 2011. Endelig tilpasning av disse ytelsene til ny alderspensjon
vil bli vurdert senere. Det foreslås også tilpasninger i reglene
om avkorting av alderspensjon ved langvarig opphold på visse typer institusjoner,
forsørgingstillegg og frister for å fremme krav om alderspensjon.
Videre foreslås det at pensjon og overgangsstønad til gjenlevende
ektefelle skal beregnes på grunnlag av avdødes pensjonsopptjening
som i dag. Ytelsene skal fortsatt kunne gis frem til 67 år og reguleres gjennom
endringer i grunnbeløpet (G).
Det foreslås at den gjenlevende ektefellen skal ha rett til en
tilleggspensjon beregnet på grunnlag av 55 pst. av egen og avdødes
opptjente tilleggspensjon (kombinert tilleggspensjon), også ved
fleksibelt uttak av alderspensjon. Hele pensjonen vil bli justert
for gjenlevendes uttakstidspunkt dersom denne pensjonen er tatt
ut i 2011 eller senere.
Forsørgingstilleggene for alderspensjonister foreslås løsrevet
fra G og knyttes til minste pensjonsnivå.
Alderspensjon skal som i dag avkortes ved langvarige opphold
i visse helseinstitusjoner og fengsel. Det foreslås at den delen
av avkortingen som i dag knyttes til G, i stedet skal knyttes til
minste pensjonsnivå.
Det foreslås videre at alderspensjonen skal kunne utbetales tidligst
fra og med måneden etter at kravet ble fremsatt.
Det vises til proposisjonens kapittel 10 for nærmere redegjørelse
av merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget.
Endringene som ble vedtatt i folketrygdloven ved lov 5. juni
2009 nr. 32, jf. Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) Lov om endringer i folketrygdloven
(ny alderspensjon), var en nærmere konkretisering og lovfesting
av to brede pensjonsforlik i Stortinget i 2005 og 2007, jf. Innst.
O. nr. 67 (2008–2009).
Dagens regler for opptjening og beregning av alderspensjon vil
gjelde fullt ut for personer født til og med 1953, og vil fases
gradvis ut for årskullene 1954–1962.
Alderspensjon opptjent etter dagens regler kan fra 2011 tas ut
fleksibelt mellom 62 og 75 år. Pensjonen kan tas ut helt eller delvis
og kan kombineres med arbeid uten at den avkortes. Fleksibelt uttak gjennomføres
ved at opptjente rettigheter i form av grunnpensjon og tilleggspensjon
(basispensjon) divideres med et forholdstall. Pensjonsbeløpet som
da fremkommer, vil være justert for endringer i levealderen og for
uttakstidspunkt. Eventuell andel av alderspensjonen som ikke tas
ut, utgjør vedkommendes restpensjon. Forholdstallene bidrar til
at forventet nåverdi av samlede pensjonsutbetalinger vil være uavhengig
av uttakstidspunkt, og pensjonen blir høyere jo senere den tas ut.
Forholdstallene fastsettes med utgangspunkt i de enkelte årskullenes
forventede gjenstående levetid på ulike uttakstidspunkt.
De nye reguleringsprinsippene som innføres fra 2011, skal gjelde
alle alderspensjonister. Alderspensjon under utbetaling skal ikke
lenger reguleres med grunnbeløpet, men med lønnsveksten og deretter
fratrekkes 0,75 pst. Satsene for minste pensjonsnivå (opptjening
etter dagens regler) og satsene for garantipensjon (opptjening etter
nye regler) reguleres med lønnsveksten justert for effekten av levealdersjusteringen
for 67-åringer i reguleringsåret. Pensjon under opptjening skal
fortsatt reguleres i takt med lønnsveksten for arbeidstakerne.
Pensjonsreformen omfatter hele pensjonssystemet, og det er nødvendig
å gjøre tilpasninger i andre lover og i folketrygdens øvrige regelverk.
I proposisjonen foreslås det tilpasninger som skal gjelde fra 1. januar
2011, fordi det fra dette tidspunktet innføres endringer i alderspensjon
beregnet etter dagens regler. Det gjelder blant annet tilpasning
av ytelser til etterlatte, og visse ytelser som i dag beregnes i
forhold til grunnbeløpet.
I forbindelse med pensjonsforliket i Stortinget i 2005 ble det
blant annet bestemt at etterlattepensjon i folketrygden skal utredes
når Stortinget har tatt stilling til ny opptjeningsmodell for alderspensjon
i folketrygden. Folketrygdens ytelser til etterlatte tilpasset ny
alderspensjon vil bli vurdert i det videre arbeidet med pensjonsreformen.
Et forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens
regelverk har vært på høring. Det vises til omtalen av høringsinstansenes
merknader under de ulike forslagene i proposisjonen.
Det vises til de ulike kapitlene i proposisjonen hvor hovedtrekk
ved gjeldende ordning er nærmere redegjort.
Det legges til grunn at dagens ordning med pensjon og overgangsstønad
til gjenlevende ektefelle videreføres de første årene fra 2011,
og det foreslås at ytelsene skal beregnes på grunnlag av avdødes
pensjonsopptjening, som i dag. Ytelsene skal fortsatt kunne gis
frem til 67 år og reguleres gjennom endringer i grunnbeløpet (G).
Det foreslås at pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle
faller bort dersom vedkommende tar ut egen alderspensjon.
Tilleggspensjonen til gjenlevende ektefelle utgjør 55 pst. av
avdødes tilleggspensjon, og grunnpensjon/særtillegg fastsettes på
grunnlag av den avdødes trygdetid. Fleksibel alderspensjon og levealdersjustering
innebærer at opptjent pensjon fra 2011 skal justeres med vedkommendes
forholdstall på uttakstidspunktet, slik at opptjeningen bare vil
være et utgangspunkt for pensjonsberegningen. I de tilfellene hvor
en avdød ektefelle hadde tatt ut fleksibel alderspensjon, må det
derfor tas stilling til om pensjonen til gjenlevende skal utgjøre
55 pst. av opptjente rettigheter, eller 55 pst. av utbetalt pensjon.
Dersom man skulle legge avdødes løpende tilleggspensjon til grunn
for beregningen av ytelser til gjenlevende ektefelle, ville dette
gi en sterkere sammenheng mellom nivået på ytelsen som falt bort,
og den avledede ytelsen. Dette ville imidlertid bety at de nye reglene
om fleksibilitet, levealdersjustering og regulering i alderspensjonen
også ville påvirke ytelsesnivået til gjenlevende ektefeller. Det
bemerkes at den nye fleksibiliteten i alderspensjonen er et gode for
den enkelte. Pensjonisttilværelsen kan planlegges på bakgrunn av
blant annet helse, arbeidsmuligheter og økonomi, og man kan foreta
endringer i hele perioden som alderspensjonist. Det er imidlertid
ikke like naturlig at slike valg skal påvirke ytelsen til den gjenlevende.
Pensjonen til gjenlevende er en behovsprøvd ytelse som inntektsprøves
mot annen inntekt som den gjenlevende har eller kan forventes å
få. Nivået på ytelsen er i dag basert på at det skal kunne medregnes
fremtidig pensjonsopptjening for avdøde frem til 67 år (eventuelt
lengre dersom avdøde var over 67 år). Dersom man velger å ta utgangspunkt
i løpende tilleggspensjon, kan ytelsen bli høyere eller lavere enn
hva gjenlevende ville fått etter dagens regler med en fiksert pensjonsalder
på 67 år. Det kan være uheldig om de nye reglene for uttak og regulering
av alderspensjon skal påvirke nivået på ytelser til gjenlevende.
Det vises også til at hele ordningen vil bli gjennomgått i forbindelse
med det videre arbeidet med pensjonsreformen, og at det derfor ikke bør
foreslås endringer nå.
Det foreslås derfor at dagens ytelsesnivå bør videreføres inntil
videre, noe høringsinstansene har vært enige i. Forslaget innebærer
at fleksibilitet og ny regulering ikke skal inngå som elementer
i utmålingen av ytelser til gjenlevende. Disse elementene skal bare
gjelde ens egen alderspensjon. Når gjenlevende selv blir alderspensjonist,
foreslås det at avdødes rettigheter som skal medregnes i gjenlevendes
alderspensjon beregnes på samme måte, det vil si på grunnlag av
avdødes opptjening.
Som i dag skal det foretas en uførepensjonsberegning hvis avdøde
var under 67 år. Vanligvis blir det medregnet fremtidig opptjening
til og med det 66. året. Dersom avdøde var over 67 år, foreslås
det at det foretas en alderspensjonsberegning etter folketrygdloven
kapittel 3 hvor det tas hensyn til opptjening frem til dødsfallet,
på samme måte som i dag.
Det vises til lovforslaget § 3-23 første ledd.
Grunnpensjon (og særtillegg) fastsettes på grunnlag av den avdødes
trygdetid. Regler om trygdetid for ytelser til gjenlevende ektefelle
fremgår av folketrygdloven § 3-7. Det foreslås å endre bestemmelsen i
tråd med forslaget ovenfor. Det innebærer at trygdetiden fastsettes
som om avdøde hadde rett til uførepensjon på dødsfallstidspunktet
hvis han eller hun var under 67 år. Var avdøde over 67 år, skal
også trygdetid på grunnlag av opptjente pensjonspoeng tas med.
Det vises til lovforslaget § 3-7.
Ytelsen til gjenlevende beregnes etter gunstigere regler når
dødsfallet skyldes yrkesskade, se folketrygdloven § 17-12. Som en
følge av forslagene ovenfor, foreslås en omformulering i siste ledd
for å presisere at det er den opptjente alderspensjonen (uten eventuell
levealdersjustering og regulering) som danner grunnlag for beregning
av rettigheten.
Det vises til lovforslaget § 17-12.
I høringsnotatet ble reglene for barnepensjon gjennomgått. Barnepensjon
beregnes som pensjon til gjenlevende ektefelle når begge foreldrene
er døde, og disse reglene må derfor ses i sammenheng. Det ble foreslått
å videreføre dagens regler for barnepensjon. Forslagene ovenfor,
som innebærer en videreføring av gjeldende regler for ytelser til
gjenlevende ektefelle, innebærer dermed også at dagens barnepensjon videreføres
uendret.
Det legges til grunn at pensjon eller overgangsstønad til gjenlevende
fortsatt skal kunne ytes frem til fylte 67 år.
Fleksibelt uttak av alderspensjon innebærer at den enkelte på
visse vilkår kan ta ut pensjonen allerede fra 62 år. Dette reiser
spørsmål om en gjenlevende skal kunne motta både pensjon som gjenlevende
ektefelle og i tillegg egen alderspensjon i alderen 62–67 år. Det
vises til at pensjon eller overgangsstønad til gjenlevende ektefelle
skal sikre inntekt for en person som ikke kan forsørge seg selv
ved eget arbeid, og ytelsen er dermed subsidiær i forhold til annen
inntekt. Dersom vedkommende fyller vilkårene for å ta ut alderspensjon
før fylte 67 år og ønsker å gjøre dette, er det naturlig at den
behovsprøvde ytelsen bortfaller. I høringsnotatet ble det foreslått
at man i slike tilfeller må velge mellom ytelsene. Ingen av høringsinstansene
har hatt merknader til forslaget.
Ved overgang til alderspensjon vil eventuelle rettigheter etter
avdøde beregnes inn i den gjenlevendes egen alderspensjon.
Av ovennevnte følger det at en person som allerede har tatt ut
alderspensjon når han eller hun blir etterlatt, ikke kan stanse
alderspensjonen til fordel for pensjon til gjenlevende. Også i slike
tilfeller vil eventuelle rettigheter etter avdød ektefelle bli beregnet inn
i vedkommendes alderspensjon.
Det vises til lovforslaget § 17-11.
Det foreslås at reglene om beregning av alderspensjon til gjenlevende
ektefelle videreføres i dagens alderspensjon inntil videre. Det
foreslås at det ved beregning av såkalt kombinert tilleggspensjon
benyttes 55 pst. av avdødes tilleggspensjon, uten hensyn til nye
regler om levealdersjustering og regulering av alderspensjon. Også
reglene om at avdødes trygdetid skal benyttes hvis den er lengre,
foreslås videreført.
Videre foreslås det at den delen av pensjonen som beregnes på
grunnlag av avdødes opptjening, skal kunne tas ut fleksibelt sammen
med egenopptjent alderspensjon, men ikke medregnes ved vurderingen
av retten til å ta ut pensjon før fylte 67 år.
Alderspensjon kan tas ut fleksibelt mellom 62 og 75 år fra 2011.
I høringsnotatet ble det foreslått at hele alderspensjonen, inkludert
eventuelle rettigheter etter en avdød ektefelle, skal kunne tas
ut fleksibelt. Dette innebærer at en gjenlevende ektefelle har rett
til å få medregnet avdødes pensjonsopptjening i alderspensjonen
også ved uttak av hel eller delvis pensjon før 67 år.
Det vises til at rettigheter etter en avdød ektefelle er en del
av gjenlevendes egen alderspensjon. Det kan oppleves urimelig dersom
en alderspensjonist som blir etterlatt mellom 62 og 67 år, ikke
får medregnet disse rettighetene rett etter dødsfallet, men først
fra fylte 67 år. Det forslås derfor at rettigheter etter en avdød
ektefelle medregnes i vedkommendes alderspensjon også ved uttak
før 67 år.
Det vises til lovforslaget § 19-16 første ledd.
For at alle skal være sikret et minste inntektsnivå i alderdommen,
er det et vilkår for å ta ut alderspensjon før 67 år at pensjonen
minst må tilsvare minste pensjonsnivå ved full trygdetid når vedkommende fyller
67 år. Rettigheter etter en avdød ektefelle kan falle bort. I slike
tilfeller vil alderspensjonen bli omregnet og kan bli lavere enn
minstepensjonsnivået. Reglene må utformes slik at en unngår slike
tilfeller. Det vises for øvrig til at mange etterlatte vil ha rett
til å få utbetalt pensjon til gjenlevende ektefelle frem til 67
år. Det foreslås at rettigheter etter en avdød ektefelle ikke tas
med ved vurderingen av om vilkåret for rett til uttak av alderspensjon
før fylte 67 år er oppfylt.
Det vises til lovforslaget § 19-16 sjette ledd.
På tilsvarende måte som for pensjon til gjenlevende ektefelle,
er det et spørsmål om rettigheter som inngår i beregningen av alderspensjonen
etter en avdød ektefelle, skal fastsettes på grunnlag av avdødes pensjonsopptjening
eller faktisk utbetalt alderspensjon.
Det kan være uheldig om de nye reglene for uttak og regulering
av alderspensjon skal påvirke nivået på den gjenlevendes pensjon.
De samme hensynene gjør seg gjeldende ved beregning av alderspensjon
til gjenlevende ektefeller. Dagens nivå på ytelsene bør videreføres
inntil mer varige løsninger er vurdert. En ordning der tilleggspensjon
som er avledet etter en avdød ektefelle beregnes på grunnlag av
utbetalt tilleggspensjon vil representere en endring i forhold til dagens
ytelsesnivå.
Det foreslås at tilleggspensjon som er avledet etter en avdød
ektefelle, fastsettes på grunnlag av avdødes pensjonsopptjening
frem til dødsfallet. Dersom ektefellen døde før fylte 67 år, beregnes
pensjonen med fremtidig opptjening frem til 67 år. Dette sikrer at
den gjenlevende får 55 pst. av summen av ektefellenes samlede pensjonsopptjening
ved beregningen av sin egen alderspensjon. Den gjenlevende har videre
rett til grunnpensjon fastsatt på bakgrunn av avdødes trygdetid
dersom denne er lengre.
Det vises til lovforslaget § 3-7, § 3-23 tredje ledd og § 19-16
andre ledd.
Det foreslås at hele alderspensjonen, medregnet rettigheter etter
avdød ektefelle, justeres med den gjenlevendes forholdstall og eventuelle
pensjonsgrad.
Dersom vedkommende allerede har tatt ut alderspensjon og senere
blir etterlatt, skal alderspensjonen omregnes. Grunnpensjonen skal
justeres for endret sivilstand og eventuelt økt trygdetid dersom
avdødes trygdetid var lengre enn gjenlevendes trygdetid. Tilleggspensjonen
beregnes i § 3-23 tredje ledd. Det skal tas hensyn til gjenlevendes
regulering av egen alderspensjon og eventuell levealdersjustering
og fleksibelt uttak. Dette gjøres ved at grunnpensjonen og tilleggspensjonen
beregnet etter § 3-7 og § 3-23 tredje ledd, multipliseres med forholdet
mellom den gjenlevendes grunnpensjon på omregningstidspunktet og
gjenlevendes egenopptjente grunnpensjon fastsatt etter folketrygdloven
kapittel 3 (det vil si før levealdersjustering og regulering). Det
foreslås at regler om slik omregning gis i forskrift.
Gjeldende regler om at alderspensjon ytes på grunnlag av egen
opptjening dersom vedkommende gifter seg igjen, videreføres.
Det vises til lovforslaget § 19-16 tredje til femte ledd og sjuende
ledd.
I likhet med alderspensjon beregnes uførepensjon etter gunstigere
regler når vedkommende fyller de generelle vilkårene for rett til
pensjon til gjenlevende ektefelle. Uførepensjonen beregnes på grunnlag
av den avdødes grunnpensjon og 55 pst. av summen av egen tilleggspensjon
og den avdødes tilleggspensjon dersom dette gir et høyere beløp
enn grunnpensjon og tilleggspensjon beregnet på grunnlag av egen
opptjening.
På samme måte som ved beregning av pensjon til gjenlevende ektefelle
og alderspensjon til gjenlevende ektefelle, foreslås det at det
ved beregningen av uførepensjon til gjenlevende ektefelle tas utgangspunkt
i avdødes pensjonsopptjening frem til dødsfallet, og ikke den alderspensjonen
avdøde eventuelt mottok på tidspunktet for dødsfallet. Dersom avdøde var
under 67 år, beregnes det fremtidig opptjening frem til 67 år.
Det vises til lovforslaget § 3-7 og § 3-23 andre ledd.
Det foreslås at forsørgingstilleggene til alderspensjonister
løsrives fra grunnbeløpet (G) og i stedet knyttes til minste pensjonsnivå.
Det foreslås at forsørgingstillegg gis fra fylte 67 år, som i dag.
Muligheten for å kunne ta ut hel eller delvis alderspensjon før
67 år reiser spørsmålet om det skal være mulig å få forsørgingstillegg
til alderspensjonen i perioden 62 til 67 år. Forsørgingstillegg
er behovsprøvde ytelser som skal sikre pensjonister med forsørgingsansvar
et visst inntektsnivå. Dette hensynet veier ikke like tungt i tilfeller
hvor den enkelte selv har valgt å ta ut alderspensjonen tidlig.
Dersom det innføres forsørgingstillegg allerede fra 62 år, vil tillegget
kunne kompensere for at pensjonen er lavere ved tidlig uttak.
Selv om det fra 2011 innføres en mulighet til å ta ut alderspensjon
allerede fra 62 år, bemerkes det at 67 år fortsatt vil ha en sentral
betydning i folketrygdens alderspensjon. Det gjelder særskilte vilkår
om et visst nivå på pensjonene for å kunne ta ut pensjon før 67 år.
Det vil dermed fortsatt være en aldersgrense på 67 år dersom pensjonene
er under et visst nivå.
Forsørgingstillegg er ikke en opptjent rettighet, men gis som
et supplement til pensjonister med lave ytelser. Forsørgingstillegg
bør derfor gis først fra 67 år, det vil si at dagens aldersgrense
opprettholdes for disse ytelsene.
Fra 2011 kan en velge å ta ut en del av alderspensjonen. Pensjonen
kan fritt kombineres med arbeid uten avkorting. Dette reiser spørsmålet
om det skal kunne gis forsørgingstillegg til personer som tar ut delvis
alderspensjon. En mulighet til å motta delvis alderspensjon og forsørgingstillegg
ville blant annet innebære at forsørgingstillegget kompenserer for
deler av den pensjonen som man har spart til senere uttak. Siden
forsørgingstilleggene er behovsprøvde, bør det være et vilkår at
vedkommende har uttømt sine muligheter for fullt pensjonsuttak for
at slike tillegg skal gis. Det foreslås at det bare gis forsørgingstillegg
til personer med hel alderspensjon.
Videre foreslås det at det ikke skal gis ektefelletillegg for
en ektefelle som selv har rett til hel
alderspensjon, men som foreløpig ennå ikke har søkt om pensjon,
eller som har valgt å stanse pensjonen for en periode.
Det er en nødvendig konsekvens av de nye reguleringsreglene at
forsørgingstillegg til en alderspensjon løsrives fra G fra 2011.
Det er viktig med et felles nivå på forsørgingstilleggene (før inntektsprøving)
for samtlige alderspensjonister, uavhengig av størrelsen på pensjonen
og hvor lenge de har vært pensjonister. Det foreslås derfor at barnetilleggene og
ektefelletilleggene til alderspensjonister knyttes til minste pensjonsnivå,
slik at tilleggene utvikler seg i takt med det generelle minstenivået
for alderspensjonister. Det foreslås at tilsvarende skal gjelde
for fribeløpene.
I forbindelse med trygdeoppgjøret 2008 ble partene enige om en
opptrapping av særtillegget, ordinær sats, slik at det fra mai 2010
vil tilsvare 100 pst. av G. Minste pensjonsnivå høy sats, jf. folketrygdloven
§ 19-8 femte ledd som trer i kraft 2011, vil dermed tilsvare to
ganger G pr. 1. januar 2011. Det foreslås derfor at fulle barnetillegg
og ektefelletillegg fastsettes til henholdsvis 20 pst. og 25 pst.
av minste pensjonsnivå høy sats. Dette vil tilsvare dagens nivå på
40 og 50 pst. av G. Fribeløpene justeres tilsvarende.
Det vises til lovforslaget §§ 3-24, 3-25 og 3-26.
Det foreslås at reglene for avkorting av pensjon under visse
typer institusjonsopphold endres slik at avkortingsreglene knyttes
til minste pensjonsnivå og ikke til grunnbeløpet (G) som i dag.
Dette skyldes at alderspensjon under utbetaling fra 2011 ikke lenger skal
reguleres i takt med G.
Grunnbeløpet skal fortsatt reguleres i samsvar med lønnsveksten,
mens pensjoner under utbetaling fra 2011 skal reguleres i samsvar
med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 pst. En videreføring
av dagens regler ville ført til at den avkortede ytelsen under institusjonsopphold
ville øke mer og utgjøre en gradvis større andel av den opprinnelige
pensjonen, siden reglene for avkorting av pensjonen dels knytter seg
direkte til G og ikke bare til den utbetalte pensjonen. Det foreslås
derfor at denne delen knyttes til minste pensjonsnivå.
Minste pensjonsnivå høy sats vil pr. 1. januar 2011 tilsvare
to ganger G. For å videreføre en tilsvarende avkorting som i dag,
foreslås det at pensjonisten fortsatt skal få utbetalt 10 pst. av
tilleggspensjonen, og 12,5 pst. av minste pensjonsnivå (høy sats)
i stedet for 25 pst. av G. Minstesikringen på 45 pst. av G erstattes
av 22,5 pst. av minste pensjonsnivå.
Det vises til lovforslaget § 3-28 andre ledd.
Innføringen av fleksibel alderspensjon reiser spørsmål ved om
en person som har fri kost og losji under oppholdet samtidig skal
kunne benytte seg av muligheten for å utsette eller stanse uttaket
av alderspensjon. Det vises til at det bare er om lag 120 alderspensjonister
som i dag får avkortet pensjonen, og en ser derfor ikke behov for
å utforme særlige regler om dette nå.
Det foreslås at alderspensjonen ytes tidligst fra og med måneden
etter den måneden kravet ble satt frem. Tilsvarende gjelder for
krav om økning, reduksjon eller stans av pensjonen.
Forslaget er en tilpasning til nye regler om fleksibelt uttak
av alderspensjon.
Pensjoner i folketrygden gis pr. måned og utbetales tidligst
fra og med måneden etter den måneden vedkommende fyller vilkårene.
Alderspensjon utbetales dermed tidligst fra og med måneden etter
den måneden vedkommende fyller 67 år. Det legges til grunn at dagens
bestemmelse videreføres. Dette innebærer at tidligste mulig utbetalingstidspunkt
for alderspensjon vil være måneden etter fylte 62 år.
Bestemmelsen om å etterbetale for inntil tre år kom da folketrygden
ble innført i 1967. De tidligere trygdelovene hadde strenge foreldelsesregler,
noe som hadde sammenheng med at trygdeytelsene da til dels var behovsprøvde
og bare sikret ytelser på et visst minstestandardnivå. Siden folketrygden
bygger på opptjening av rettigheter til alderspensjon uavhengig
av inntektsforhold/formue som pensjonist, ble det bestemt at alderspensjon
kan ytes (etterbetales) for inntil tre år før kravet ble fremsatt.
Med innføring av fleksibelt uttak fra 2011 vil pensjonen bli
beregnet på grunnlag av opptjente rettigheter, men også på grunnlag
av forventet gjenstående levetid på uttakstidspunktet. Da pensjonen
utmåles etter nøytrale prinsipper, vil den bli høyere ved senere
uttak. Det vil derfor ikke oppstå noe tap i utbetalt alderspensjon
gjennom perioden som pensjonist. I et slikt system er det ikke naturlig
at man får etterbetalt pensjon for perioder før søknadstidspunktet.
Når det gjelder forholdet til offentlige tjenestepensjoner, har
Stortinget vedtatt at disse må tilpasses den nye fleksible alderspensjonen
fra folketrygden.
Det foreslås at alderspensjonen ytes fra og med den måneden som
det bes om i kravet, men tidligst fra og med måneden etter den måneden
kravet ble satt frem. Tilsvarende gjelder for krav om økning, reduksjon
eller stans av pensjonen.
Det vises til lovforslaget § 22-13.
Det bemerkes at den generelle bestemmelsen i folketrygdloven
§ 22-13 sjette ledd om at en ytelse kan gis for opptil tre år før
kravet ble fremsatt dersom den som har rett til ytelsen, åpenbart
ikke har vært i stand til å sette frem krav tidligere, eller blitt
feilinformert, fortsatt vil gjelde for alderspensjon.
Ved lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny
alderspensjon) ble folketrygdloven § 3-16 endret slik at det fra
og med 2010 kan godskrives tre og et halvt pensjonspoeng for omsorgsarbeid. Ved
omsorgsarbeid for små barn godskrives det poeng når barnet ikke
har fylt seks år innen årets utgang. Som en følge av denne endringen,
foreslås det å endre folketrygdloven § 3-20 tredje ledd, hvor det gis
særregler om antatte fremtidige pensjonspoeng ved omsorgsarbeid
for små barn, tilsvarende.
For personer som allerede har fått beregnet uførepensjonen på
bakgrunn av gjeldende regler, bør pensjonsutbetalingen ikke endres.
Det foreslås derfor at endringen skal gjelde for tilfeller hvor
uførepensjon innvilges med virkningstidspunkt fra og med 1. januar
2010.
Det vises til lovforslaget § 3-20.
Ved lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny
alderspensjon) ble det fastsatt nye regler for minste pensjonsnivå
i folketrygdloven § 19-8 for pensjon opptjent etter dagens regler.
Minste pensjonsnivå og pensjonstillegg vil erstatte dagens minstepensjon,
som består av grunnpensjon og særtillegg. Særtillegget fastsettes
etter forskjellige satser, jf. folketrygdloven § 3-3. Særtillegget
skal tilsvare to ganger ordinær sats dersom vedkommende fyller vilkårene
for rett til ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år.
Dette innebærer at minstepensjonen utgjør summen av full grunnpensjon
og to ganger særtillegg med ordinær sats (det vil si 3 G pr. 1. mai
2010). I Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) uttalte departementet at spørsmålet
om minstenivå for pensjonist som forsørger ektefelle vil bli vurdert
sammen med folketrygdens etterlattepensjoner, forsørgingstillegg
og andre familierelaterte ytelser.
Det foreslås at dagens regler for dobbelt særtillegg videreføres,
men slik at de tilpasses de nye reglene for beregning av minste
alderspensjonsnivå. Dette innebærer at det fastsettes en egen sats
for disse tilfellene. Satsen fastsettes med et kronebeløp som tilsvarer
3 G pr. 1. januar 2011. Deretter reguleres satsen med lønnsveksten
justert for effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret.
Det vises til lovforslaget § 19-8.
Ved lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny
alderspensjon) ble det i § 20-20 innført en garanti for tidligere
opptjente rettigheter for personer som helt eller delvis skal få
alderspensjonen beregnet etter nye opptjeningsregler. Garantien
skal beregnes ved fylte 67 år, og kommer tidligst til utbetaling
fra samme tid. Det fremgår av Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) at det
skal ses bort fra opptjening etter fylte 67 år. Det legges til grunn
at det samme skal gjelde når pensjonen endres på grunn av endringer
i sivilstand etter 67 år, det vil si at garantitillegget ikke øker
eller minker. Dette innebærer at garantitillegget fastsettes med
endelig virkning. Regelen er imidlertid ikke presisert i loven,
og departementet foreslår derfor å lovfeste at det ikke skal foretas
endringer i garantitillegget etter at det er fastsatt.
Det vises til lovforslaget § 20-20.
Ved lov 19. desember 2008 nr. 107 ble det gjort unntak fra kravet
om medlemskap i folketrygden i de siste tre årene frem til uføretidspunktet
eller dødsfallet. Se folketrygdloven §§ 12-2, 17-3 og 18-2. Uførepensjon
kan gis når den uføre hadde tidligere opptjening i form av poengår
og/eller perioder som medlem i folketrygden i et slikt omfang at
pensjon på grunnlag av denne opptjeningen vil utgjøre minst halv
minstepensjon. Tilsvarende regler gjelder for pensjon til gjenlevende
ektefelle og barnepensjon når avdøde hadde slik opptjening. Kravet
til tidligere opptjening er knyttet til reglene for beregning av
alderspensjon. Innføring av levealdersjustering og ny regulering
er ikke ment å endre kravet til opptjening. Det foreslås derfor
at det presiseres at det er opptjening beregnet etter reglene i
folketrygdloven kapittel 3 (det vil si uten levealdersjustering)
som skal sammenholdes mot minstepensjonsnivået som fremgår av § 3-4.
Det vises til lovforslaget §§ 12-2, 17-3 og 18-2.
Forslagene har ikke økonomiske konsekvenser for de første årene
fra 2011 sammenlignet med de beregningene som ble gjort i forbindelse
med Ot.prp. nr. 37 (2008–2009). De har heller ikke konsekvenser for
de langsiktige økonomiske effektene av pensjonsreformen. Forslagene
har ikke varige administrative konsekvenser av betydning.