Sammendrag

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i proposisjonen endringer i kommunehelsetjenesteloven for å rette opp feil som følge av suksessive endringer i loven § 4a-4.

Stortinget vedtok ved behandlingen av Ot.prp. nr. 5 (2008–2009) endringer i §§ 4a-4 og 4a-7 (endringslov 3. april 2009 nr. 17, jf. Besl. O. nr. 65 (2008-2009)) for å gi hjemmel for å innføre en inspeksjonsordning for miljørettet helsevern, spesielt med tanke på å forebygge mot utbrudd av legionellasykdom.

Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 70 (2008–2009) om tjenesteloven vedtok Stortinget å endre blant annet kommunehelsetjenesteloven § 4a-4 for å gi hjemmel for å kunne gi unntak fra tjenesteloven § 11 andre ledd. Ved lovendringen ble kommunehelsetjenesteloven § 4a-4 ved en inkurie gjengitt i sin helhet slik den var før endringslov 3. april 2009 nr. 17. Bestemmelsen er således endret slik at endringer av 3. april 2009 er falt bort.

Det foreslås i proposisjon at ordlyden i kommunehelsetjenesteloven § 4a-4 fjerde og femte ledd endres på ny i tråd med vedtaket i Besl. O. nr. 65 (2008–2009).

Komiteens tilråding

Komiteen har ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak til lov

om endringer i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene (retting av inkurie)

I

I lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene skal § 4a-4 lyde:

§ 4a-4 (Meldingsplikt og godkjenning)

I forskrifter etter § 4a-1 annet ledd kan det gis nærmere bestemmelser om meldingsplikt til kommunestyret for den som planlegger eller iverksetter virksomhet som etter sin art kan ha innvirkning på helsen, eller endring i slik virksomhet.

I forskriftene kan det videre fastsettes at virksomheter som det etter første ledd kan kreves melding om, skal være godkjent av kommunestyret. Nærmere bestemmelser om slik godkjenning kan gis i forskriftene, herunder om saksbehandlingsregler til utfylling av tjenesteloven. Unntak fra tjenesteloven § 11 annet ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende allmenne hensyn. I forskriftene kan bestemmes at fylkesmannen gir godkjenning dersom slik virksomhet berører flere kommuner. Berører virksomheten flere fylker, kan det bestemmes at departementet gir godkjenning. Det kan videre gis bestemmelser om klageordning i tilfelle hvor fylkesmannen eller departementet gir godkjenning. I forskriftene kan det bestemmes at Mattilsynet gir godkjenning av drikkevann og vannforsyningsanlegg, og regler om klage over slike vedtak.

Kommunestyret kan ved godkjenning sette vilkår for å ivareta hensynet til folks helse, jfr. § 1-2 og § 4a-1.

I forskriftene kan det fastsettes en ordning hvor virksomheter underlagt krav om melding eller godkjenning etter første eller annet ledd, i tillegg skal fremlegge for kommunestyret en vurdering fra et akkreditert inspeksjonsorgan. Slik vurdering kan kreves innhentet ved nærmere bestemte tidsintervaller. Omkostninger forbundet med vurdering fra akkreditert inspeksjonsorgan betales av den ansvarlige for virksomheten.

Dersom nødvendig godkjenning fra kommunestyret eller vurdering fra akkreditert inspeksjonsorgan ikke foreligger, eller vilkår ikke oppfylles, kan kommunestyret kreve virksomheten stanset. Stansning kan bare kreves dersom ulempene stansningen vil medføre, står i rimelig forhold til den helsefare som unngås. Stansning kan om nødvendig gjennomføres med bistand fra politiet.

II

Loven trer i kraft 28. desember 2009.