1. Sammendrag
I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 37 (2008–2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid, jf. Innst. S. nr. 139 (2008–2009), vedtok Stortinget en egen ordning for garantier for førstehåndsomsetning av fisk. Garantiramma for ordninga ble fastsatt til 525 mill. kroner, mens bevilgningen på post 50 Tapsavsetning garantier ble fastsatt til 175 mill. kroner.
På bakgrunn av at det kun var to av fiskesalgslagene som hadde søkt om garantiavtaler ble det i St.prp. nr. 66 (2008–2009) Om endringar i statsbudsjettet for 2009 under Fiskeri- og kystdepartementet foreslått at ikke benyttede garantiramme på 97,5 mill. kroner innenfor den samlede garantirammen på 525 mill. kroner, kunne benyttes til garantier for driftskreditt for fiskerinæringa for øvrig. Det ble lagt til grunn at garantiene skulle bidra til å styrke kjøp av råstoff til produksjon av produkt som markedet i større grad etterspør, og samtidig unngå ytterligere lageroppbygging, særlig av saltfisk av torsk. Stortinget samtykket i dette ved behandlingen av saken 4. juni 2009.
I etterkant av Stortingets vedtak 4. juni 2009 har det vært en utvikling som etter Regjeringens vurdering medfører et behov for å foreslå ytterligere tiltak for å sikre en mest mulig normal gjennomføring av torskefisket i 2010. Viktige grunner til dette er:
Det har til nå ikke vært etterspørsel etter garantiordningen på 97,5 mill. kroner til fiskerinæringa for øvrig.
Ett av fiskesalgslagene har gitt tilbakemelding om at det ikke vil kunne benytte store deler av den tilbudte garantiavtalerammen fra Innovasjon Norge. Dette innebærer at behovet for garantiramme for garantiavtaler mellom Innovasjon Norge og fiskesalgslagene kan nedjusteres fra 427,5 til 292,5 mill. kroner.
Mange fiskeindustribedrifter har nå solgt unna saltfisk fra lager og realisert tap.
Realisering av tap gir redusert egenkapital, redusert driftskreditt og økt risiko for bankene. I en slik situasjon er bankene tilbakeholdne med ytterligere driftskreditt. Redusert driftskapital for fiskeindustrien vil medføre reduserte muligheter for mottak av fisk både i siste del av 2009 og ikke minst i torskesesongen i 2010. Manglende mottaksmuligheter i torskesesongen for 2010 vil kunne få alvorlige konsekvenser både for den enkelte fisker og for de kystsamfunnene som er helt avhengig av torskefisket.
Regjeringen foreslår derfor følgende tiltak:
Garantirammen for garantiavtaler mellom Innovasjon Norge og fiskesalgslagene reduseres fra 427,5 til 292,5 mill. kroner i tråd med nedjusterte behov.
Målgruppen for den egne garantirammen for garantier for driftskreditt til fiskerinæringa for øvrig på 97,5 mill. kroner utvides. Det gjøres ikke endringer i de øvrige betingelsene for garantiordningen i forhold til det som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 37 (2008–2009).
Det etableres en ny likviditetslåneordning med en samlet ramme på 250 mill. kroner over Fiskeri- og kystdepartementets budsjett.
Det legges fortsatt opp til en normal bevilgning til tapsavsetning på 1/3 av samlede garanti- og lånerammer. Dette innebærer at det tidligere bevilgede tapsfondet på 175 mill. kroner på kap. 2415 post 50 må økes med 38 mill. kroner til 213 mill. kroner.
Garantirammene må benyttes innen utgangen av 2009 og garantiene skal fortsatt gjelde maksimalt ut 2010.
Fiskeri- og kystdepartementet vil utarbeide regelverk for den nye likviditetslåneordningen. Hovedprinsippene for ordningen er skissert i proposisjonen.
Det antas at etableringen av en ny låneordning i 2009 i liten grad vil innvirke på Innovasjon Norges innlånsbehov i inneværende år slik at det ikke foreslås noen endringer i lånepostene som følge av dette.
Fiskeri- og kystdepartementet har vurdert tiltakene opp mot relevant internasjonalt regelverk. Det er ingen endringer i vurderinga i forhold til da den opprinnelige garantiordningen ble etablert i februar 2009. Offentlig støtte til fiskerisektoren blir regulert i protokoll 9 til EØS-avtalen. Hittil har verken EU eller andre avtaleparter angrepet støtte til fiskerisektoren i Norge etter protokoll 9.
WTO-avtalen skiller mellom forbudte subsidier og subsidier som kan angripes gjennom mottiltak. De aktuelle ordningene blir ikke regnet for å være forbudt subsidie. Faren for at et WTO-medlem setter i verk mottiltak overfor de foreslåtte ordningene blir vurdert som liten.