Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Arne L. Haugen, Lillian Hansen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roald Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til St.prp. nr. 101 (2008–2009), der Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om endringer i statsbudsjettet for 2009 under Fiskeri- og kystdepartementet (likviditetsordning for fiskerinæringen mv.).

Komiteen er kjent med at den globale krisen har gitt store ringvirkninger også i Norge, særlig for eksportrettede næringer. Med en eksportandel på over 90 pst. er fiskeri- og havbruksnæringen direkte påvirket av endringer i kjøpekraften.

Komiteen konstaterer at eksporten av torskeprodukter har opplevd et betydelig prisfall. Importørene har krevd lengre kredittider og i mindre grad vært villige til å sitte på eget lager. Dette har i første rekke skapt store utfordringer og tap for fiskeindustrien som har kjøpt råstoff til høyere priser i slutten av 2008 og vinteren 2009. Oppbygging av lager har også gitt kredittmessige utfordringer for fiskeindustrien og redusert mottaksmulighetene for fiskerne. Den tradisjonelle saltfisk- og tørrfiskindustrien har blitt særlig rammet, da de kjøper inn store mengder torsk under vinterfisket (Lofotfisket) og selger sine produkter senere på året.

Komiteen er kjent med at det er bedrifter som driver tradisjonell produksjon av saltfisk og/eller tørrfisk, og spesielt de som kjøper mye torsk tidlig i vintersesongen 2009, som er hardest rammet av torskeprisnedgangen. Det vil i stor grad si bedrifter i Lofoten, Vesterålen og Sør-/Midt-Troms. I tillegg er det nevnt usikkerhet knyttet til mottakskapasiteten i Nord-Troms.

Komiteen er på det rene med at mottakskapasiteten under neste års vinterfiske vil avhenge av fiskeindustriens og bankenes vurdering av om man kan tjene penger på framtidig produksjon. Utviklingen i markedet og prisene på råstoff vil være avgjørende for denne vurderingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at siden høsten 2008 har det blitt iverksatt flere sentrale tiltak som har vært viktig for fiskerinæringen. Gjennom de store tiltakspakkene har regjeringen i hovedsak satt inn tiltak for å stimulere sysselsettingen og bidra til å sikre at kredittmarkedet kan fungere mest mulig normalt. For fiskerinæringen har tiltakene vært rettet mot å holde aktiviteten i gang – på sjø og land – inntil salget tar seg opp igjen.

Komiteen er bekymret for at deler av fiskeindustrien ikke skal ha tilstrekkelig likviditet til å kunne sikre nødvendig mottakskapasitet for gjennomføring av torskefisket i 2010, noe som kan gi store konsekvenser for både fiskere og kystsamfunn som er avhengig av torskefisket.

Komiteen støtter forslaget om en ny likviditetsordning, med en ramme på 250 mill. kroner, for å avhjelpe likviditetsutfordringene i fiskeindustrien, slik at en kan sikre nødvendig mottakskapasitet for gjennomføring av torskefisket i 2010.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Fiskeri- og kystdepartementet har utarbeidet regelverk for den nye likviditetsordningen i tråd med hovedprinsippene som er foreslått i proposisjonen.

Flertallet er kjent med at regelverket er oversendt Innovasjon Norge og at Innovasjon Norge er bedt om å gå i dialog med aktuelle bedrifter med sikte på en raskest mulig avklaring av mulighetene for å kunne gi tilsagn om likviditetslån raskest mulig etter at Stortinget har behandlet proposisjonen.

Flertallet forventer at Innovasjon Norge utøver skjønn og benytter det handlingsrommet de har i henhold til sine retningslinjer, slik at det utvises fleksibilitet i vilkårene som stilles.

Flertallet viser til statsrådens svar til Høyres stortingsgruppe i brev av 9. november 2009 (vedlagt), og vil understreke at Innovasjon Norge, innenfor gjeldende regelverk, skal vurdere utlånsbetingelsene under ordningen så fleksibelt som mulig overfor den enkelte bedrift. Dette gjelder både forholdet knyttet til avdragsutsettelse og muligheter for renteutsettelse innenfor de rammer som er stilt til rådighet i låneordningen.

Flertallet slutter seg til at Innovasjon Norge skal kreve rundt 50 pst. av lånet sidestilt med bankene (1. prioritet), men at andelen kan justeres i forhandlinger med den enkelte bedrift dersom Innovasjon Norge finner det forsvarlig.

Flertallet ber om at Innovasjon Norge utviser fleksibilitet innenfor gjeldende regelverk, også hva gjelder krav til egenkapital.

Komiteen støtter også forslaget om å justere målgruppen til den eksisterende garantirammen for driftskreditt for fiskerinæringen, slik at garantien kan gjelde generelt for alt mottak av fisk, og uten begrensninger i forhold til oppbygging av lager.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har registrert at Regjeringen har en løpende dialog med næringen, og fortløpende vurderer situasjonen og behov for ytterligere tiltak for å avhjelpe situasjonen i fiskerinæringen. Flertallet ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den alvorlige situasjonen for næringen og vil understreke at det må være en forutsetning for likviditetslåneordningen at låntagerne gis betingelser som gjør at den virker. Disse medlemmer mener derfor at hovedprinsippene for det regelverk departementet skal utarbeide må endres og gjøres mer fleksibelt enn det som fremgår av proposisjonen, slik at de bedriftene som er i krise kan få praktisk nytte av det. Det vises i den forbindelse til henvendelser fra næringen selv, til uttalelser fra NHO, LO, politiske partier lokalt, kommuner og fylkeskommuner som ber om større fleksibilitet i betingelsene. Disse medlemmer vil understreke at låneordningen ikke bare er rettet inn mot en næring i store vanskeligheter, men også mot de mange små lokalsamfunn som er avhengige av at små og store hjørnesteinsbedrifter i fiskeriindustrien fungerer. Disse medlemmer mener at det er helt avgjørende for slike lokalsamfunn at bedrifter med markeds- og lønnsomhetsmuligheter på sikt kan komme gjennom krisen, og at det da må kunne aksepteres at staten tar en noe større risiko enn det som nå fremgår av de prinsipper for regelverket som er lagt i proposisjonen.

Disse medlemmer vil peke på at både muligheter for lengre nedbetalingstidstid, eventuelt avdragsfrihet, lempeligere rentebetingelser og ikke minst en mindre rigid holdning til at ordinære driftslånsbanker skal vike sikkerhet for eksisterende eller nye lån, må være en del av et arbeid fra Regjeringen med å endre hovedprinsippene for utlånsordningens regelverk, så langt det går innenfor rammene av internasjonalt regelverk om ulovlig statsstøtte.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å endre hovedprinsippene for utlånsregelverket slik at utlån kan foretas mer fleksibelt i forhold til avdragstider, rentebetingelser og sikkerheter."

Disse medlemmer er skeptiske til næringsspesifikke støtteordninger, men legger til grunn at dette er en midlertidig ordning som ikke er ment å skulle erstatte ordinær driftskreditt.