2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at full deltakelse og likestilling for alle uavhengig av funksjonsevne, har vært et viktig mål siden tidlig på 1990-tallet. Komiteen har merket seg at det er blitt pekt på at samfunnsskapte barrierer er årsaken til manglende tilgjengelighet.

Komiteen noterer at målet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å belyse om tilgjengeligheten til offentlige bygg, anlegg, transportmidler og utearealer er den samme for personer med nedsatt funksjonsevne som for befolkningen for øvrig. Videre at undersøkelsen også har omfattet hvordan de statlige virkemidlene på dette område forvaltes.

Komiteen ser av undersøkelsen at tilgjengeligheten til sentrale og viktige samfunnsarenaer er mangelfull for personer med nedsatt funksjonsevne – spesielt hersker det innenfor offentlige bygg, kollektivtransport og uteområder betydelig avstand mellom de fastsatte mål og resultatene.

Komiteen viser til at bedre tilgjengelighet og deltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne lenge har vært på den politiske dagsorden, men at man til tross for dette ennå ikke har kommet helt i mål. Komiteen er i denne sammenheng også overrasket over Riksrevisjonens funn om at ingen av Statsbyggs eiendommer pr. i dag oppfyller alle krav til universell utforming – dvs. tilgjengelighet for alle. Komiteen vil spesielt understreke viktigheten av at NAV-kontorene oppfyller kravene til tilgjengelighet og at staten sammen med kommunene prioriterer dette viktige oppgraderingsarbeidet.

Når det gjelder kollektivtransport mener komiteen at kommuner og offentlige transportselskaper i første rekke må fokusere på å tilrettelegge forholdene for kjøretøy og stasjoner/stoppesteder slik at tilgjengeligheten økes for grupper med redusert funksjonsevne.

De involverte departementene mangler i stor grad informasjon om status, utvikling og måloppnåelse når det gjelder tilgjengelighet, og komiteen ser det som viktig at det blir utviklet relevante indikatorer og pålitelig statistikk, noe som er helt nødvendig for å kunne nå målene. Komiteen vil i likhet med Riksrevisjonen påpeke at det ikke er synliggjort hvilke konkrete forbedringer i tilgjengeligheten som er forventet som resultat av ytterligere satsing, innenfor det enkelte område.

Komiteen mener at det i tillegg er nødvendig å bygge opp sterkere koordinering på tvers av sektorene for å oppnå bedre resultater på området. Komiteen viser her til at Barne- og likestillingsdepartementet er gitt en rolle som pådriver og koordinator i arbeidet. Dette sammen med ny handlingsplan og at forvaltningen av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven nå er samlet i ett departement, mener komiteen vil kunne bidra til å styrke politikkområdet.

Komiteen mener også at etablering av et nasjonalt indikatorsystem for universell utforming vil kunne legge til rette for økt kunnskap om tilstanden på området, samt om virkningen av iverksatte tiltak.

Komiteen ser det som viktig at departementet sikrer god fremdrift i det videre arbeidet med ferdigstillelsen og implementeringen av indikatorene – slik at man får et system av høy kvalitet.

Komiteen vil også bemerke viktigheten av at man fortsatt har fokus på brukermedvirkning, da dette er helt avgjørende for å etablere gode løsninger for tilgjengelighet og universell utforming. Komiteen viser i denne forbindelse til at undersøkelsen dokumenterer at brukerorganisasjonene hittil ikke i tilstrekkelig grad er blitt tatt med på råd tidlig i prosessen, og at brukermedvirkningen derfor ikke fungerer etter hensikten. Komiteen forutsetter derfor at departementet griper tak i dette svake punktet, og at brukerne får anledning til å fremkomme med løsninger tilpasset de forskjellige grupper mennesker med nedsatt funksjonsevne, spesielt innenfor områdene som omfatter syns-, bevegelses- og hørselshemmede.