Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser
til at full deltakelse og likestilling for alle uavhengig av funksjonsevne,
har vært et viktig mål siden tidlig på 1990-tallet. Komiteen har
merket seg at det er blitt pekt på at samfunnsskapte barrierer er
årsaken til manglende tilgjengelighet.
Komiteen noterer at målet med
Riksrevisjonens undersøkelse har vært å belyse om tilgjengeligheten
til offentlige bygg, anlegg, transportmidler og utearealer er den
samme for personer med nedsatt funksjonsevne som for befolkningen
for øvrig. Videre at undersøkelsen også har omfattet hvordan de
statlige virkemidlene på dette område forvaltes.
Komiteen ser av undersøkelsen
at tilgjengeligheten til sentrale og viktige samfunnsarenaer er
mangelfull for personer med nedsatt funksjonsevne – spesielt hersker
det innenfor offentlige bygg, kollektivtransport og uteområder betydelig
avstand mellom de fastsatte mål og resultatene.
Komiteen viser til at bedre tilgjengelighet
og deltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne lenge har vært
på den politiske dagsorden, men at man til tross for dette ennå
ikke har kommet helt i mål. Komiteen er i denne sammenheng
også overrasket over Riksrevisjonens funn om at ingen av Statsbyggs
eiendommer pr. i dag oppfyller alle krav til universell utforming
– dvs. tilgjengelighet for alle. Komiteen vil spesielt understreke
viktigheten av at NAV-kontorene oppfyller kravene til tilgjengelighet
og at staten sammen med kommunene prioriterer dette viktige oppgraderingsarbeidet.
Når det gjelder kollektivtransport mener komiteen at
kommuner og offentlige transportselskaper i første rekke må fokusere
på å tilrettelegge forholdene for kjøretøy og stasjoner/stoppesteder
slik at tilgjengeligheten økes for grupper med redusert funksjonsevne.
De involverte departementene mangler i stor grad
informasjon om status, utvikling og måloppnåelse når det gjelder
tilgjengelighet, og komiteen ser det som viktig at
det blir utviklet relevante indikatorer og pålitelig statistikk,
noe som er helt nødvendig for å kunne nå målene. Komiteen vil
i likhet med Riksrevisjonen påpeke at det ikke er synliggjort hvilke
konkrete forbedringer i tilgjengeligheten som er forventet som resultat
av ytterligere satsing, innenfor det enkelte område.
Komiteen mener at det i tillegg
er nødvendig å bygge opp sterkere koordinering på tvers av sektorene
for å oppnå bedre resultater på området. Komiteen viser
her til at Barne- og likestillingsdepartementet er gitt en rolle
som pådriver og koordinator i arbeidet. Dette sammen med ny handlingsplan
og at forvaltningen av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
nå er samlet i ett departement, mener komiteen vil
kunne bidra til å styrke politikkområdet.
Komiteen mener også at etablering
av et nasjonalt indikatorsystem for universell utforming vil kunne
legge til rette for økt kunnskap om tilstanden på området, samt
om virkningen av iverksatte tiltak.
Komiteen ser det som viktig at
departementet sikrer god fremdrift i det videre arbeidet med ferdigstillelsen
og implementeringen av indikatorene – slik at man får et system
av høy kvalitet.
Komiteen vil også bemerke viktigheten
av at man fortsatt har fokus på brukermedvirkning, da dette er helt
avgjørende for å etablere gode løsninger for tilgjengelighet og
universell utforming. Komiteen viser i denne forbindelse
til at undersøkelsen dokumenterer at brukerorganisasjonene hittil
ikke i tilstrekkelig grad er blitt tatt med på råd tidlig i prosessen,
og at brukermedvirkningen derfor ikke fungerer etter hensikten. Komiteen forutsetter
derfor at departementet griper tak i dette svake punktet, og at
brukerne får anledning til å fremkomme med løsninger tilpasset de
forskjellige grupper mennesker med nedsatt funksjonsevne, spesielt
innenfor områdene som omfatter syns-, bevegelses- og hørselshemmede.