Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove
Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert
Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til Prop. 13 L (2009–2010),
jf. Ot.prp. nr. 103 (2008–2009) om sosiale tjenester i arbeids-
og velferdsforvaltningen, samt brev av 2. desember 2009 fra Arbeids-
og inkluderingsdepartementet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, gir sin tilslutning til den foreslåtte deling
av sosialtjenesteloven.
Flertallet konstaterer at Prop. 13 L (2009–2010)
er et nødvendig virkemiddel for å nå målene og visjonene i Nav;
en helhetlig arbeids- og velferdspolitikk. Sammen med nye krav om
kommunal internkontroll og statlig tilsyn gjennom fylkesmannen,
mener flertallet at dette bidrar til en økning av
rettssikkerheten for brukerne og kvaliteten på innholdet i tjenestene.
Flertallet viser til at tiltak for barn og unge
er satsingsområde. Flertallet mener det er viktig
å ha fokus på behovene barn og unge har for samordning av bistand
fra ulike deler av hjelpeapparatet.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"§ 1 nytt annet punktum skal lyde:
Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier
får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.
Annet punktum blir nytt tredje punktum."
Flertallet er av den oppfatning at med dette tillegget
i § 1, peker man på det spesielle behov utsatte barn og unge, og
deres familier har for samordnet og helhetlig oppfølging også i
denne loven.
Flertallet merker seg at lovforslaget i hovedsak
er en lovteknisk regulering som samler de obligatoriske kommunale
tjenestene i Nav-kontorene i egen lov.
Flertallet viser til NOU 2004:18 Helhet og plan
i sosial- og helsetjenesten, en utredning av harmonisering av den
kommunale helse- og sosiallovgivningen og til arbeidet som pågår
i Helse- og omsorgsdepartementet for å følge opp utvalgets forslag.
Med Stortingets tilslutning til St.prp. nr. 46 (2004–2005) Ny
arbeids- og velferdsforvaltning, jf. Innst. S. nr. 198 (2004–2005),
ble grunnlaget for en organisasjonsreform lagt. Det ble her pekt
på viktigheten av å vurdere nye virkemidler, og flertallet mener
at dette lovforslaget er et godt virkemiddel for å oppnå intensjonene
i grunnlaget for en velfungerende arbeids- og velferdsforvaltning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
Regjeringens ønske om å tydeliggjøre sammenhengen mellom de sosialpolitiske
og arbeidsmarkedspolitiske virkemidler og å støtte opp under Nav-kontoret
som en enhet. Disse medlemmer er imidlertid av den
oppfatning at oppgavene kunne løses bedre dersom alle de oppgaver
Nav har ansvaret for ble ivaretatt av én samlet statlig etat.
Disse medlemmer viser til behandlingen av St.prp.
nr. 46 (2004–2005), jf. Innst. S. nr. 198 (2004–2005), der et flertall
hadde følgende merknad:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil spesielt peke på
det uheldige ved denne organiseringa som gir seg uttrykk i at mange personer
som trenger bistand, opplever å bli kasteballer mellom disse tre
etatene. Dette var en hovedårsak til at flertallet i Innst. S. nr.
189 (2002-2003) ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 14 (2002-2003)
gikk inn for å sende denne stortingsmeldinga tilbake til Regjeringa."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
hadde følgende merknad i samme innstilling:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk
Venstreparti mener på denne bakgrunn at forslaget til organisasjonsmodell
i St.prp. nr. 46 (2004-2005) er et godt skritt i riktig retning.
Disse medlemmer vil likevel peke på at det må arbeides videre med
modeller for en full sammenslåing til én offentlig arbeids- og velferdsetat."
Disse medlemmer vil understreke at Fremskrittspartiets
medlemmer/Fremskrittspartiet er enige i den omlegging av velferdssystemet
som skal bidra til bedre sammenheng mellom arbeid, trygdeytelser,
sosiale ytelser, oppfølging fra Nav og gi et bedre og mer helhetlig
tilbud til brukerne. Disse medlemmer har imidlertid
hele tiden vært av den oppfatning at dette best kan oppnås ved at
oppgavene er statlige og administrert av Nav. Disse medlemmer er
derfor fornøyde med at Regjeringen, i Ot.prp. nr. 103 (2008–2009),
som følges opp gjennom Prop. 13 L (2009–2010), uttaler at:
"Departementet ønsker med dette lovforslaget å tydeliggjøre
sammenhengen mellom de sosialpolitiske og arbeidsmarkedspolitiske
virkemidler, og legge til rette for nye satsninger. Etableringen
av felles lokale kontorer tillagt både statlige og kommunale tjenester,
har skapt behov for lovgivning som i større grad støtter opp under
en samordning og koordinering av NAV-kontorets samlede tilbod".
Disse medlemmer anser at dette er et skritt i
retning av den holdningen Fremskrittspartiet har hatt til omleggingen
av Nav siden reformen ble iverksatt.
Disse medlemmer har imidlertid ikke tro på at
en lovendring, der begrepet "Kommunen i Arbeids- og velferdsetaten"
etableres, vil bidra til å nå målet om en bedre sammenheng og koordinering
av tjenestene i Nav. For å oppnå en bedre integrering av kommunens
oppgaver i Nav er det nødvendig å overføre ansvaret for oppgavene
til den statlige etaten og samle ansvaret i en og samme lov. Disse
medlemmer legger til grunn sin programfestede politikk om
at de kommunale, sosiale og omsorgstjenstene skal finansieres av
staten, mens ansvaret for utførelsen skal tilligge kommunale myndigheter.
Disse medlemmer mener at så lenge kommunale prioriteringer
og økonomiske forskjeller fra kommune til kommune skal bestemme
hvilke tilbud som gis når det gjelder sosiale ytelser og omsorg, uavhengig
av behovet, vil kvaliteten, omfanget og behovsdekningen variere
sterkt i forskjellige deler av landet. Den beste måten å sørge for
at alle innbyggere har samme rett til sosiale ytelser og omsorg
ved behov er etter disse medlemmers mening å legge det
finansielle ansvaret for tjenestene til staten. En individuell rett
til tjenester, sosiale ytelser og omsorg ved konstatert og godkjent
behov, skal utløse refusjon fra staten, ved Nav, og utbetales direkte
til den som utfører tjenesten. Kommunene skal fortsatt ha ansvaret
for at tjenestene finnes og at de faktisk blir utført, men kommunen
kan velge å overlate selve utførelsen til private tilbydere dersom
dette er kvalitativt og økonomisk fornuftig. Det er etter disse medlemmers mening
viktig å slå fast prinsippet om statlig betaling og kommunalt ansvar.
Brukeren skal selv ha muligheten til å velge tilbud, innenfor rammen
av godkjente og kvalifiserte tilbydere.
Disse medlemmer viser til sine merknader vedrørende
kvalifiseringsprogrammet og kvalifiseringsstønaden i forbindelse
med behandlingen av St.meld. nr. 9 (2006–2007), jf. Innst. S. nr.
148 (2006–2007), til der disse medlemmer støttet innføringen av
kvalifiseringsprogrammet men gikk imot kvalifiseringsstønaden:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at dette kan skje innenfor dagens rammer for økonomisk sosialhjelp
dersom satsene blir normert, tilnærmet like og på et nivå som det
er mulig å leve av.
Disse medlemmer vil imidlertid
ikke støtte innføring av en kvalifiseringsstønad på 2 G, og mener
at det er et rimelig krav at sosialhjelpsmottakere skal gjøre den
innsats som skal til for å bli selvhjulpen også innenfor dagens
rammer. Disse medlemmer vil ikke bidra til å dele sosialhjelpsmottakere
i to grupper. Innsatsen overfor den enkelte sosialhjelpsmottaker
må ta utgangspunkt i den enkeltes behov og muligheter, og det må
kunne forventes at brukeren følger opp de tiltak som iverksettes
uten at dette skal knyttes til den økonomiske hjelpens nivå."
De fleste oppgaver som, i forslaget til ny lov om sosiale tjenester
i arbeids- og velferdsforvaltningen, videreføres fra sosialloven,
støttes av disse medlemmer. Det er imidlertid disse
medlemmers klare mening at loven, slik det inntatt i § 2,
bare skal gjelde alle som lovlig oppholder seg i riket.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot
det foreliggende utkast til ny lov og be om at Regjeringen kommer
tilbake til Stortinget med en ny lov, basert på prinsippene i merknaden
ovenfor.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lov som integrerer
de kommunale oppgaver som tillegges Nav i en lov om statlig ansvar
under Navs forvaltningsansvar."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti viser til Representantforslag nr. 6 (2008–2009)
fra stortingsrepresentantene Martin Engeset, Per-Kristian Foss,
Svein Flåtten og Sonja Irene Sjøli om å innføre aktivitetsplikt
for mennesker som mottar økonomisk sosialhjelp, jf. Innst. S. nr.
126 (2008–2009), hvor følgende forslag ble fremmet:
"1. Alle mottakere av økonomisk sosialhjelp
garanteres en individuell plan for oppfølging innen tre måneder.
2. Det innføres en generell plikt til aktivitet og oppfølging
av mennesker som mottar økonomisk sosialhjelp."
Disse medlemmer mener at aktivitet skal være et
grunnleggende premiss for all velferd, og at mottakere av økonomisk
sosialhjelp så raskt som mulig skal få utarbeidet en individuell
plan for oppfølging, sånn at den enkelte raskt skal få en ny sjanse
i arbeidslivet.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"§ 18 nytt tredje ledd skal lyde:
Personer som mottar økonomisk stønad har rett til å få utarbeidet
en plan for oppfølging.
Tredje ledd blir fjerde ledd.
§ 20 nytt første ledd skal lyde:
Det skal settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad. Som
vilkår kan settes at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende
arbeidsoppgaver i bostedskommunen, se også § 21 tredje ledd og § 25."