Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Prop. 18 L (2009–2010), der Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om endringer i akvakulturloven, slik at det kan tas vederlag også for økt produksjonskapasitet for gjeldende tillatelse for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret.

Komiteen mener at en miljømessig bærekraftig produksjon er en forutsetning for langsiktig utvikling og vekst i næringen, og det er viktig at det legges til rette for en balansert og bærekraftig sameksistens mellom havbruk og fiskeri.

Komiteen viser i denne sammenheng til at Norge har et særlig internasjonalt ansvar for å ta vare på den atlantiske villaksen, som i dag er truet av miljøpåvirkninger. Utviklingen i oppdrettsnæringen må ta hensyn til villaksen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til at Regjeringen for 2010 vil tilby økning i maksimalt tillatt biomasse (MTB) i oppdrett av laks, ørret og regnbueørret med 5 pst.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil peke på at det er positivt at Regjeringen legger opp til en kontrollert vekst i havbruksnæringen, og at det legges opp til at veksten skal tas ut i form av økt produksjonskapasitet for eksisterende tillatelser.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, deler Regjeringens oppfatning om at det bør kunne kreves vederlag også for vekst i form av økning i MTB, og ser det som rimelig at samfunnet gjennom et slikt vederlag får noe tilbake når en oppdretter får økt produksjonskapasiteten for sine eksisterende tillatelser.

Et fjerdeflertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker at veksten i havbruksnæringen må skje innenfor rammen av hva miljøet tåler, i tråd med Regjeringens strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til den fremlagte proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at veksten i næringa bør styres av hvilke mengder markedene kan ta imot. Så må næringa reguleres i forhold til prinsippene om bærekraft og miljøhensyn. Disse medlemmer vil hevde at dette best ivaretas om man går bort fra konsesjonsordningen, og regulerer veksten ved å gi hver lokalitet en godkjenning som sier hvor stor MTB som tillates. Dette gir næringa selv mulighet til å styre produksjonen etter markedet og fleksibilitet til raske endringer i volum når dette er nødvendig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke Regjeringens forslag om endring i akvakulturloven § 7 annet ledd, som gir departementet myndighet til å kunne innføre vederlag for utvidelse av gjeldende tillatelser knyttet til oppdrettsanlegg. Disse medlemmer mener det er svært uheldig at man gjennom forslaget til statsbudsjett har foreslått å innføre en avgift på i størrelsesorden 360 mill. kroner i 2010 til staten for å kunne øke Maksimal Tillatt Biomasse (MTB) med 5 pst. i de områder der staten finner dette forsvarlig ut fra det man anser som miljømessig bærekraftig. Disse medlemmer støtter ikke denne særavgiften all den tid at statens inntekter på dette feltet bør komme gjennom det ordinære skatte- og avgiftsregime og ikke gjennom særavgifter som det her foreslås. Disse medlemmer er kritiske til at havbruksnæringen, i motsetning til andre næringer, skal betale en ekstra avgift til staten for å kunne øke sin produksjon med 5 pst. Disse medlemmer støtter utvidelsen av maksimal tillatt mengde biomasse med 5 pst., men vil stemme imot forslaget om å kunne ta vederlag for dette utover det som er gjeldende innenfor det ordinære skatte- og avgiftsregime. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme imot forslaget til endring i akvakulturloven.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at det er gode grunner for å ta vederlag også ved økt produksjonskapasitet for gjeldende tillatelser. Når oppdretteren blir tildelt en tillatelse som kan selges, og som har en verdi i andrehåndsmarkedet, er det rimelig at samfunnet får noe tilbake i form av vederlag. Dette medlem vil derfor på generelt grunnlag støtte lovendringen.

Dette medlem viser til at inntekter fra vederlaget knyttet til de nye tillatelsene som ble gitt til produksjon av laks, ørret og regnbueørret i 2009, tilfalt berørte fylkeskommuner. Dette medlem mener i utgangspunktet at det er naturlig at kystfylker og -kommuner som får vesentlige oppgaver med forvaltningsreformen i marin sektor, får deler av inntektene fra vederlaget.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å sikre at deler av inntektene fra vederlag for tildeling av økt produksjonskapasitet i oppdrettsnæringen tilfaller berørte fylkeskommuner, og at det vurderes om også deler av inntektene bør tilfalle berørte vertskommuner."

Dette medlem mener at Regjeringens varslede økning i maksimalt tillatt biomasse (MTB) med 5 pst. for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret for 2010 er svært uheldig i en situasjon hvor lakselussituasjonen og utfordringene for villaks og sjøørret ikke er under kontroll. Dette medlem peker på at Regjeringens foreslåtte økning i mengden oppdrettsfisk innebærer en betydelig risiko for økning i mengden lakselus. Havforskningsinstituttet har uttalt at "vi kan stå overfor en katastrofe for både oppdrettsnæringen og våre ville stammer av laks og sjøørret", dersom vi ikke får kontroll med lakselusen. Den store oppdrettsnæringen i Chile er nå sterkt svekket nettopp på grunn av sykdommer og lus. Dette medlem mener, i likhet med samtlige statlige fagetater, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Bellona, WWF og andre, at det må innføres en pause i økningen av produksjonskapasiteten i næringen inntil situasjonen knyttet til lakselus, villaks og sjøørret er kommet under kontroll. Dette medlem mener at dette er viktig både for å sikre oppdrettsnæringens omdømme og muligheter for bærekraftig og lønnsom produksjon på sikt, og for å bevare villaksen og sjøørreten i Norge. Dette medlem mener at fiskeriministerens opptreden den siste tiden ikke har vært egnet til å berolige allmennheten om at Regjeringen gjør det som er nødvendig for å få situasjonen under kontroll, snarere tvert imot.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å videreføre inneværende års maksimalt tillatte biomasse (MTB) for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret, inntil utfordringene knyttet til lakselus er kommet under kontroll."

"Stortinget ber Regjeringen om snarest å ta initiativ til slakting av laks angrepet av lakselus der det er faglig grunnlag for å gjøre det av hensyn til å stanse spredningen av lakselus."