1.Sammendrag

1.1 Innledning

Sametinget har levert sin årsmelding til departementet om arbeidet i Sametinget i 2008. Årsmeldingen gjør rede for det politiske arbeidet i Sametinget, de oppgavene som Sametinget skal forvalte, og økonomiske og administrative utfordringer.

I stortingsmeldingen gir Regjeringen en tilbakemelding på de sakene som Sametinget har tatt opp i årsmeldingen for 2008. Den omfatter også en omtale av videreføringen av de saker som er tatt opp i meldingen. Sametingets årsmelding er tatt inn som kapittel 2 i stortingsmeldingen.

Sametingets regnskap for 2008 følger som vedlegg til meldingen.

Regjeringen viser for øvrig til St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken, som ble lagt fram for Stortinget 30. mai 2008.

1.2 Regjeringens arbeid med samepolitiske spørsmål og oppfølging av Sametingets årsmelding

1.2.1 Sametinget

Arbeids- og inkluderingsdepartementet forela Sametinget en skisse til nye budsjettprosedyrer høsten 2008. Skissen ligger etter Sametingets syn for langt unna det forslaget som ble foreslått i arbeidsgrupperapporten Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer. Departementet avventer nå Sametingets vurderinger og forslag.

Regjeringen har satt i gang et lovarbeid med sikte på å utarbeide forslag til de lovendringer som er nødvendige for at Sametinget eventuelt skal kunne etableres som et eget rettssubjekt, og for øvrig bringe loven i tråd med dagens praksis. Regjeringen vil ta stilling til spørsmålet om Sametingets rettslige stilling når forslaget foreligger.

I proposisjonen fremgår en oversikt over konsultasjoner i henhold til avtale om konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget i 2008 og frem til 1. mai 2009. Det gjennomføres også faste dialogmøter, og dialog om enkeltsaker, mellom departementer og Sametinget.

1.2.2 Ny valgordning og forberedelser til valg 2009

Det vises til Sametingets årsmelding kapittel 2.4.

På bakgrunn av vedtatte endringer i samelovens bestemmelser om Sametingets valgordning i Ot.prp. nr. 43 (2007–2008), ble ny forskrift om valg til Sametinget fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember 2008. Valgkretsinndelingen er endret ved at tidligere 13 kretser er slått sammen og redusert til 7. Mandatfordelingen i Sametinget vil derved samsvare bedre med de avgitte stemmene. Ordningen med utjevningsmandater er fjernet og Sametinget har således igjen 39 mandater. En sentral regelendring er innføringen av et skille mellom kommuner som har 30 personer eller flere og de som har færre enn 30 innført i Sametingets valgmanntall. I kommuner med færre enn 30 manntallsførte har velgere kun adgang til å avgi forhåndsstemme til sametingsvalget.

Etter forslag i Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) er det gjort endringer i valgloven og kommuneloven. Flere av endringene i valgloven har betydning også for gjennomføring av sametingsvalg.

I meldingen redegjøres det også for bevilgninger i forbindelse med Sametingsvalget i 2009.

1.2.3 Likestilling og antidiskriminering

Det vises til Sametingets årsmelding kapittel 2.5.

Barne- og likestillingsdepartementet anser det som viktig at Sametinget i 2008 vedtok sin handlingsplan for likestilling 2009–2013, og at handlingsplanen også omtaler seksuell orientering og vold i nære relasjoner. Hele diskrimineringsfeltet er også en samisk utfordring og det er derfor positivt at Sametinget integrerer likestillings- og antidiskrimineringsarbeidet i sin virksomhet.

Barne- og likestillingsdepartementet forpliktet seg i St.meld. nr. 28 (2007–2008) til å gi faglig og økonomisk støtte til Sametinget for å følge opp handlingsplanen for likestilling.

Barne- og likestillingsdepartementets handlingsplan fra 2008 for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering som har flere tiltak for å hindre diskriminering av samer. Sametinget vil være en samarbeidspartner i arbeidet med oppfølging av planen.

1.2.4 Samisk statistikk

Det vises til Sametingets årsmelding kapittel 2.6.

Rapport fra Faglig analysegruppe for samisk statistikk legges til grunn for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget.

Analysegruppen anbefaler blant annet at det gjøres en utredning om muligheter for å lage samisk individbasert statistikk og at det i denne sammenheng vurderes muligheter for tilgang til aktuelle datakilder, for eksempel bruk av Sametingets valgmanntall.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil årlig sette av midler til produksjon av samisk statistisk årbok og til Faglig analysegruppe.

1.2.5 Det samiske samarbeidet

Ministrene ansvarlig for samiske saker i Finland, Sverige og Norge og sametingspresidentene i respektive land, etablerte i 2000 et fast samarbeid for regelmessig orientering, drøfting og behandling av samiske spørsmål av felles interesse.

Regjeringen anser sametingenes parlamentariske samarbeidsorgan, Samisk parlamentarisk råd, som et viktig organ for det nordiske samarbeidet om samiske saker og et organ som har betydning i internasjonale sammenhenger for et styrket samarbeid urfolk i mellom, og mellom urfolk og andre aktører.

Regjeringene og sametingene er enige om å videreføre prosessen og arbeidet med utkastet til en nordisk samekonvensjon under det nordiske samarbeidets norske formannskapittel i 2009.

1.2.6 Regionalpolitikk

Det vises til Sametingets årsmelding kapittel 2.8.2.

Kommunal- og regionaldepartementet la våren 2009 fram St.meld. nr. 25 (2008–2009) Lokal vekstkraft og framdriftstru. Om distrikts- og regionalpolitikken. Det er viktig for Regjeringen å gi folk i hele landet reel frihet til å bosette seg der en ønsker. Et mål med meldingen er å utvide handlingsrommet for kommuner og lokalsamfunn slik at den lokale vekstkraften kan utnyttes.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har startet samtaler med KS og Sametinget om kommunenes arbeid med samiske spørsmål. Målsetningen er bl.a. å drøfte behov for og utfordringer knyttet til et nærmere samarbeid om kommunenes arbeid på dette feltet.

Det er Regjeringens målsetning at samisk innflytelse og medbestemmelse ikke skal svekkes på de saksområdene som overføres fra staten til folkevalgt regionalt nivå i forbindelse med forvaltningsreformen.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil behandle spørsmålet om en eventuell lovfesting av konsultasjonsplikten både for statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter i sammenheng med Samerettsutvalgets forslag om en ny lov om saksbehandling og konsultasjoner.

Som en oppfølging av konsultasjonene om forvaltningsreformen er det startet konsultasjoner mellom Sametinget og Nærings- og handelsdepartementet om utformingen av vedtekter for Innovasjon Norge. Det vises også til punkt 3.16.1 Fiskeri.

Det forventes for øvrig at fylkeskommunene følger opp sine forpliktelser overfor samiske interesser i alle de oppgaver fylkeskommunene utfører.

1.2.7 Internasjonal politikk

Det vises til Sametingets årsmelding kapittel 2.9.

Norge avga i 2008 sin fjerde statsrapportering på ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk. Rapporten inneholder en beskrivelse av en rekke forhold som har hatt betydning for utviklingen av samepolitikken i perioden 2003 til 2008, herunder Avtalen om prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget, og finnmarksloven.

Regjeringen la fram "Nye byggesteiner i nord. Neste trinn i Regjeringens nordområdestrategi" i mars 2009. Ett av de sju overordnede målene er å bidra til å trygge urfolkenes livsgrunnlag, næringer, historie og kultur i nordområdene. I satsingen framover vil Regjeringen legge til rette for at urfolk selv har vilkår for å delta i prosessene og kan nyttiggjøre seg de muligheter framtidig utvikling i nord kan gi. Blant tiltakene innen urfolksområdet er:

Etablering av et grenseoverskridende kunnskapsprogram for dokumentasjon av samisk tradisjonskunnskap i et nordområdeperspektiv, utvikling av digital infrastruktur for små urfolksspråk, etablering av et urfolksprogram for kulturbasert næringsutvikling, utvikling av etiske retningslinjer som ulike aktører må ta hensyn til i forhold til urfolk ved økonomisk virksomhet i nordområdene og realisering av et samisk utrednings- og kompetansesenter på Kola i Russland. Det vil bli lagt vekt på formidling av urfolks og andre folks kulturer og tradisjoner på tvers av landegrensene.

Utenriksdepartementet og Sametinget har drøftet inngåelse av en avtale vedrørende rammetilskudd til Sametingets internasjonale arbeid.

Representanter for Sametinget har også i 2008 vært invitert og deltatt på arbeidsgruppemøter og andre møter relatert til Arktisk Råd etter eget ønske. Det har vært stilt midler til disposisjon til samisk representasjon der de har ønsket å delta.

1.2.8 Areal- og miljøpolitikk

Det vises til Sametingets årsmelding kapittel 2.10.

1.2.8.1 Naturmangfoldloven

Forslaget til ny naturmangfoldlov ble lagt frem i april 2009 (Ot.prp. nr. 52 (2008–2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)).

En ny naturmangfoldslov og praktiseringen av den er av betydning for hvordan samiske interesser og rettigheter blir ivaretatt i Norge. Grunnloven § 110 a og internasjonale avtaler forplikter i særlig grad statlige myndigheter til å gjøre hensynet til samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv til gjenstand for særskilt behandling og vurdering i forvaltning gjennom bærekraftig bruk og vern av natur. De samiske interessene må derfor komme frem i beslutningsprosessene etter loven, og hensynene må tillegges en slik vekt ved avveiningen at samisk kultur, innenfor rammen av en bærekraftig bruk, bevares, og ikke trues.

Departementet har gjennomført konsultasjoner med Sametinget om de problemstillinger og temaer i lovforslaget som berører samiske interesser. Det er fra departementets side gjort tilføyelser, endringer og justeringer i lov- og proposisjonstekst for å imøtekomme Sametingets posisjoner.

Sametinget behandlet utkastet til lovforslag i november 2008 og sluttet seg til sametingsrådets forslag til innstilling om å gi sitt samtykke til ny naturmangfoldlov.

1.2.8.2 Ny minerallov

Nærings- og handelsdepartementet fremmet Ot.prp. nr. 43 (2008–2009) Om lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) for Stortinget 20. mars 2009.

Sammenlignet med i dag styrkes urfolksinteressene i den nye loven. Det lovfestes at det ved mineralvirksomhet skal tas hensyn til naturgrunnlaget for samisk kultur. I Finnmark gis det nye regler for varsling og lengre frister direkte til dem som driver med rein. Samtidig utvides plikten til å kartlegge samiske interesser før undersøkelse etter mineraler. Nye saksbehandlingsregler sørger for at det skal legges vekt på samiske interesser ved behandling av søknader om ekspropriasjon og driftskonsesjon. Tilsvarende vil de eksisterende saksbehandlingsreglene ved behandling av søknader om undersøkelses- og utvinningstillatelser bli videreført fra bergverksloven.

For områdene utenfor Finnmark er det regler i det nye lovforslaget som vil ivareta samiske grunneiere eller samiske brukergrupper, som for eksempel reindriften.

Departementet har hatt konsultasjoner med Sametinget om forslag til ny minerallov.

Departementet vil understreke at det ikke medfører riktighet at Regjeringen før konsultasjonene startet ga uttrykk for at den hadde avklart sitt syn på hvordan samiske rettigheter og interesser skulle behandles i loven. Det har vært reelle konsultasjoner og også regjeringsbehandlinger underveis i konsultasjonene. Standpunktene med faglig begrunnelse har vært tydelig formidlet, også på punkter det har vært uenighet om.

Departementet mener det ikke er grunnlag for å gjenåpne konsultasjonene og viser til at de ble avsluttet fordi det ikke var utsikt til å oppnå enighet mellom Regjeringen og Sametinget.

Departementet har også avholdt konsultasjoner med Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL). NRL ønsker en ny minerallov nå, men vil ha med en regulering av samiske interesser ved mineralvirksomhet i områdene utenfor Finnmark. Med unntak av dette punktet er det enighet mellom departementet og NRL om lovforslaget.

1.2.8.3 Rovviltforvaltning

Sametinget mener at rovviltforskriften ikke i tilstrekkelig grad ivaretar samiske interesser. Miljøverndepartementet er i dialog med Sametinget om dette. Miljøverndepartementet mener det er viktig å ha en best mulig oversikt over rovviltbestandene, herunder årlige ynglinger for de enkelte artene, jf. Stortingets bestandsmål for rovvilt. Bestandsovervåkingen av rovvilt er høyt prioritert, og innsatsen er derfor betydelig styrket de senere år.

Det ytes full erstatning for tap av tamrein til rovvilt etter årlig fastsatte satser. Erstatningen dekker i tillegg til verdien av dyret også biprodukter. I tillegg ytes det erstatning for følgekostnader knyttet til det enkelte dyr. Det kan også gis erstatning for dokumenterte omkostninger, ulemper og følgeskader.

Miljøverndepartementet mener i likhet med Sametinget at det er viktig å arbeide for at tapstallene reduseres. Bevilgingene til forebyggende og konfliktdempende tiltak er derfor økt betraktelig de senere år, og i 2009 er det satt av 80,5 mill. kroner til slike tiltak. Innenfor rammene av rovviltforliket er det imidlertid ikke aktuelt å foreta endringer i bestandsmålene for de ulike artene.

1.2.8.4 Vassdrags- og energisaker, vindkraft

Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Sametinget undertegnet 31. mars 2009 en samarbeidsavtale om konsultasjoner ved konsesjonssaker i samiske områder. Det er rundt 260 konsesjonssaker til behandling i samiske områder, og avtalen er kommet på plass for å sikre at konsultasjoner skjer på en god måte.

Sametinget kan kreve konsultasjoner om et tiltak, dersom tiltaket vil kunne påvirke samiske interesser direkte.

1.2.9 Kulturminnevern

Det vises til Sametingets årsmelding kapittel 2.11.

Miljøverndepartementet viser til at Sametinget etter forskrift om faglig og geografisk ansvarsfordeling etter kulturminneloven har hele landet som forvaltningsområde for så vidt avgrenset til samiske kulturminner. For øvrig avventer endelig forslag til permanent ordning for forvaltning av samiske kulturminner til etter at Samerettsutvalgets innstilling er behandlet.

Departementet anser at det er positivt at det arbeides for å få på plass en forvaltningsplan for Skoltebyen og ønsker at det rapporteres på dette arbeidet.

Det er i første rekke Riksantikvaren som vil være Sametingets kontaktpunkt i det videre arbeidet med oppfølging av fornyelse av oppføringen av Ceavccageadgi/Mortensnes på tentativ liste til UNESCOs verdensarvliste.

I tildelingsbrevet til Riksantikvaren for 2009 er det gitt i oppgave å avklare kriteriene for samiske bygninger som kommer inn under bestemmelsene i kulturminneloven. Sametinget vil bli trukket inn i dette arbeidet.

1.2.10 Kultur

Det vises til Sametingets årsmelding kapittel 2.12.

Sametinget forvalter en rammebevilgning til kulturformål under statsbudsjettets kap. 320 Allmenne kulturformål, post 53 Samiske kulturformål. Bevilgningen skal dekke følgende formål: samiske musikkfestivaler, samiske kunstnerstipend og stipendkomitévederlag, utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner, Beaivvás Sámi Teáhter, stedsnavnstjenesten og oppfølging av samisk språklov, samisk spesialbibliotek (fra 2008: Sametingets bibliotek), mobil bibliotektjeneste og samiske museer.

Bevilgningen til samiske kulturformål under kap. 320 post 53 er i 2009 på nær 62 mill. kroner, en økning på 8,5 mill. kroner fra året før. Til sammen er bevilgningen på denne posten økt med 29,4 mill. kroner under sittende regjering. Formålet med økningen er å bedre Sametingets mulighet til å drive en aktiv kulturpolitikk, i tråd med intensjonene i Soria Moria-erklæringen og Kulturløftet. Regjeringen har merket seg at Sametinget har varslet særlige behov på museumsfeltet.

Stortinget vedtok i 2008 at Riddu Riddu skal ha status som knutepunktfestival.

Sametinget stiller seg positiv til Regjeringens forslag om at en som hovedregel bør ta i bruk husleieordninger i statlig finansiering av nye kulturbygg som prioriteres av Sametinget, og at Sametinget får alt ansvar for å prioritere mellom aktuelle byggeprosjekter. Kultur- og kirkedepartementet vil invitere Sametinget til konsultasjoner før husleieordningen eventuelt innføres.

Kultur- og kirkedepartementet bevilger over statsbudsjettets kap. 320 Allmenne kulturformål, post 73 Nasjonale kulturbygg tilskudd til bygninger og lokaler for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon.

Saemien Sijte har musealt ansvar for den sørsamiske kulturen. I den forbindelse har institusjonen behov for utvidelse av lokalene med bl.a. en ny permanent utstilling. Kultur- og kirkedepartementet har gitt Statsbygg i oppdrag å utarbeide forprosjekt med kostnadsramme, finansieringsplan og framdriftsplan på bakgrunn av et romprogram på netto 1 449 kvm., som omfatter funksjoner for Saemien Sijte og som Kultur- og kirkedepartementet kan gi husleietilskudd til.

Kultur- og kirkedepartementet har ingen kommentarer til Sametingets omtale av mediefeltet.

Regjeringen legger til grunn at samiske dagsaviser vil kunne ha en langt bedre funksjon som informasjonskilde og debattfora i det samiske samfunnet enn fådagersaviser. Pressestøtten til de samiske avisene, som tildeles over kap. 335 post 75 på Kultur- og kirkedepartementets budsjett, ble derfor økt med 5 mill. kroner i 2008 og ytterligere 2,8 mill. kroner i 2009 for å legge til rette for etablering av dagsaviser.

Som følge av budsjettøkningen og sammenslåingen av de samiskspråklige avisene Min Áigi og Ássu ble forskriftene for tildeling av pressestøtten til de samiske avisene endret i 2008. Den nye avisen Avvir utkommer 5 ganger pr. uke fra august 2008.

På bakgrunn av konsultasjoner med Sametinget i forbindelse med forskriftsendringen har departementet satt i gang en utredning av hvordan tilskuddsordningen i større grad kan stimulere til bruk av alle de samiske skriftspråkene. I denne sammenheng vil departementet også vurdere behovet for ordninger med tilskudd til etablering av avistilbud på samiske språk.

Bygget til Østsamisk Museum i Neiden sto ferdig i desember 2008 og er nå klart til å bli tatt i bruk. Arbeidet med utstillingene er igangsatt og museet vil åpne for publikum når utstillingene er på plass.

Sametinget besluttet i januar 2009 å samle de samiske museene i Tana og Varanger i den nye stiftelsen Tana og Varanger museumsiida. Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett (St.prp. nr. 67 (2008–2009)) foreslått at stiftelsen vederlagsfritt får overdratt eiendomsretten fra Statsbygg til museumsbygningen som er oppført i Sør-Varanger kommune.

1.2.11 Samiske språk

Det vises til Sametingets årsmelding kapittel 2.13.

Regjeringens handlingsplan for samiske språk ble lagt frem mai 2009. Handlingsplanen er utarbeidet i dialog med Sametinget. Samiskspråklige miljøer, kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn har kommet med innspill til handlingsplanen. Handlingsplanen vil ha en virketid på 5 år. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil koordinere oppfølgingen av mål og tiltak i handlingsplanen underveis i planperioden. Arbeidet vil skje i konsultasjon med Sametinget.

Regjeringen vil med handlingsplanen legge grunnlaget for en sterkere innsats for de samiske språkene på ulike samfunnsområder – særlig innenfor opplæring, utdanning, offentlig tjeneste- og omsorgsyting, samt bruk og synliggjøring av samisk i offentlig sammenheng.

Målsettingen med handlingsplanen er å legge grunnlag for en trygg fremtid for de samiske språkene nord-, lule- og sørsamisk. Et viktig mål er å få flere samiske språkbrukere.

Regjeringen har i Revidert nasjonalbudsjett for 2009 foreslått at Sametingets budsjett økes med 1 mill. kroner slik at Lavangen kommune vil kunne innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk fra 1. oktober 2009. I og med innføringen av Tysfjord kommune og Snåsa kommune omfatter forvaltningsområdet for samelovens språkregler nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk språk.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i samarbeid med berørte fagdepartementer og i konsultasjoner med Sametinget sette i gang et arbeid med gjennomgang av samelovens språkregler og vurdere behov for en eventuell revisjon.

Undersøkelser om samisk språk foretatt av Sametinget i 2000, 2004 og 2008 samt evalueringen av samelovens språkregler av 2007, har avdekket at de fleste offentlige organer som omfattes av samelovens språkregler ikke oppfyller lovens krav fullt ut i forhold til retten til bruk av samisk i kontakt med offentlige organer i forvaltningsområdet for samisk språk. Undersøkelsene viser også at det har vært lite endring over tid. Departementet vil derfor i gjennomgangen av samelovens språkregler også vurdere spørsmålet om tilsyn med hvordan kommunene og fylkeskommunene følger opp språkbestemmelsene i sameloven.

1.2.12 Barnehage

Det vises til Sametingets årsmelding kapittel 2.14.

Det gjennomføres fra 2008 to årlige administrative samarbeidsmøter mellom Kunnskapsdepartementet og Sametinget om utfordringer og tiltak i den samiske barnehagesektoren.

Det er en stor utfordring å rekruttere barnehagepersonale med samiskspråklig kompetanse.

Samisk høgskole, Sametinget, KS Finnmark, Høgskolen i Finnmark og fylkesmannen i Finnmark har igangsatt en rekrutteringskampanje for å rekruttere flere studenter til de to lærerhøgskolene i fylket ("Drømmejobben/Gollevirgi"). Kampanjen støttes økonomisk av Kunnskapsdepartementet.

1.2.13 Grunnopplæring

Det vises til Sametingets årsmelding kapittel 2.15.

I 2008 la Kunnskapsdepartementet stor vekt på at det skulle legges til rette for raskere og bedre utvikling av samiske læremidler. Kunnskapsdepartementet og Sametinget har avklart ansvarsforholdene for samiske læremidler. Dette ansvaret forblir hos Sametinget. Gjennom møter med involverte parter har en drøftet mulighetene for å øke utvikling og produksjon, samt oversetting av norske læremidler til samisk. Arbeidet videreføres i 2009 bl.a. ved at det nedsettes en arbeidsgruppe under regi av Sametinget, for å tilrettelegge den videre utviklingen på feltet.

Kunnskapsdepartementet har i tildelingsbrevet til Utdanningsdirektoratet for 2009 bedt om at det gjennomføres tilsyn med samiske elevers rettigheter, herunder tilgangen på samiske læremidler.

I konsultasjonen i juni 2008 ble det avtalt at Sametinget skulle utrede forvaltningsansvaret for de samiske videregående skolene, mens Kunnskapsdepartementet følger opp de øvrige delene av rapporten av arbeidsgruppa om de statlige samiske videregående skolene. I forbindelse med timetallsutvidelsen i grunnskolen kom en fram til fordeling av timene. Kunnskapsdepartementet skal også vurdere egen læreplan i norsk for elever med samisk som andrespråk.

1.2.14 Tradisjonell kunnskap

Det vises til Sametingets årsmelding kapittel 2.16.

Regjeringen har bevilget midler til en satsing på samisk tradisjonell kunnskap. Det ble i 2008 bevilget 1,3 mill. kroner, og i 2009 1,3 mill. kroner. Midlene er i sin helhet tildelt Samisk høgskole, til pilotprosjektet "Arbediehtu" – kartlegging, bevaring og bruk av samisk tradisjonell kunnskap. Pilotprosjektet er planlagt å gå over tre år. Sametinget gir også midler til prosjekter som ivaretar tradisjonell kunnskap fra Samefolkets fond.

1.2.15 Næring

Det vises til Sametingets årsmelding kapittel 2.17.

Fiskeri- og kystdepartementet har i 2008 gjennomført flere konsultasjoner med Sametinget, herunder om forvaltningsreformen og overføringer av oppgaver i marin sektor til fylkeskommunene, samt om reviderte fiskeripolitiske retningslinjer og om forvaltning av kongekrabbe. I tillegg er det avviklet en rekke informasjonsmøter.

Kystfiskeutvalget for Finnmark ble nedsatt 30. juni 2006. Utvalgets innstilling, NOU 2008:5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark ble avgitt fiskeri- og kystministeren i Vestertana den 18. februar 2008. Innstillingen ble sendt på bred høring med høringsfrist satt til 1. desember 2008.

Reindriften står overfor en rekke utfordringer i arbeidet mot målene om en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig næring. Landbruks- og matdepartementet legger vekt på å kunne styrke den positive utviklingen i reindriftnæringen, bl.a. gjennom å videreføre og videreutvikle reindriftsavtalens ordninger som stimulerer til økt verdiskaping. Ved siste reindriftsavtale ble det innført en prøveordning i Vest-Finnmark reinbeiteområde der ordningen med tidligslaktetilskuddet og kalveslaktetilskuddet blir erstattet av et tilskudd med vilkår om at mottakeren skal oppfylle et bestemt slakte- og produksjonskrav.

Reindriftsloven som ble vedtatt i 2007 innbar en betydelig omlegging i forhold til tidligere lovgivning overfor reindriftsnæringen. Loven vektlegger på en helt annen måte et indre selvstyre for næringen bl.a. ved at siidaene og reinbeitedistriktene har hovedansvaret for utforming av bestemmelser om ressursforvaltningen. Myndighetene har på forskjellige måter lagt og vil legge til rette for en god prosess for at lovens bestemmelser skal fungere etter intensjonen.

Landbruks- og matdepartementet har bl.a. i oppfølgingen av arbeidet etter ny planlov, sett det som viktig at det også blir utarbeidet kart med en verdiklassifisering av reinbeiteområdene. Hensikten er på en bedre måte å kunne synliggjøre områdene hvor næringen har særlige beite- og bruksinteresser. Slike kart vil være mer anvendelige bl.a. i sammenheng med den kommunale planleggingen. En arbeidsgruppe har vurdert og lagt fram forslag til metode for slik klassifisering. Arbeidet følges nå opp i forvaltningen, og gjennomføring av en verdiklassifisering av reinbeiteområdene er en av oppgavene som har høyest prioritet i de neste årene.

Landbruks- og matdepartementet har iverksatt et prosjekt for å styrke det interdepartementale samarbeidet om å ivareta reindriftsinteressene i arealsammenheng.

Forhandlingene med Sverige om en ny reinbeitekonvensjon ble tatt opp igjen i desember 2005 etter at de to land var blitt enige om et nytt felles mandat for videre forhandlinger. Forhandlingsresultatet er overlevert til regjeringene i de to land for videre oppfølging. Regjeringen vil komme tilbake til denne saken overfor Stortinget med en proposisjon om samtykke til ratifikasjon. En ny konvensjon vil mest sannsynlig tre i kraft i løpet av 2010.

Landbruks- og matdepartementet legger vekt på gode konsultasjonsprosesser i forhold til Sametinget og reindriftsnæringen. Aktuelle saker hvor det blir gjennomført konsultasjoner med Sametinget og Norske Reindriftssamers Landsforbund er bl.a. i forbindelse med behandlingen av ny norsk-svensk reinbeitekonvensjon.

Regjeringen er innstilt på å imøtekomme Sametingets ønske om en fortsatt utvikling av verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner og reiseliv. Sametingets budsjettramme er i denne sammenheng økt med 2 mill. kroner til 8,5 mill. kroner for 2009.

1.2.16 Barnevern

Det vises til Sametingets årsmelding kapittel 2.18.1.

Utdanningstilbudet "Barnevern i et minoritetsperspektiv" startet opp høsten 2008. Videreutdanningen tilbys ved høgskolene i Finnmark, Oslo, Lillehammer og Telemark. Det samiske perspektivet er tungt inne i utdanningen, i fellesopplegget og særlig ved Høgskolen i Finnmark.

Regjeringen vil ved utviklingen av barnehusene legge vekt på å styrke kompetansen både når det gjelder samisk språk- og kulturkompetanse, og kompetanse på kulturelle minoritetsområder ellers.

1.2.17 Arbeids- og velferdsetaten

Det vises til Sametingets årsmelding kapittel 2.18.5.

Tilbudet overfor de samiske brukere av arbeids- og velferdsforvaltningens tjenester utvides i 2009. I første omgang vil man tilby hovedbrosjyrer, plakater, og den mest sentrale ytelsesinformasjonen på www.nav.no på samisk.

Ved etableringen av nye Nav-kontor i kommuner med samisk befolkning, skal behovet for kompetanse i samisk språk og kultur vurderes særskilt.

Arbeids- og velferdsetaten skal videre gjennomføre lokale brukerundersøkelser i samiske forvaltningsområder. Resultatene fra brukerundersøkelsene skal danne grunnlag for utviklingen av kvaliteten på tjenestetilbudet i etaten.

Arbeids- og velferdsetaten skal ha gjennomgått egne lover og forskrifter for å fastslå hvilke lover som i henhold til samelovens § 3-2 er relevant å oversette til samisk. Virksomheten oppfordres til kontinuerlig å oversette forskrifter og kunngjøringer i tråd med bestemmelsene, samt publisere oversatte forskrifter og kunngjøringer. Etaten skal arbeide for å ha den mest etterspurte informasjonen på www.nav.no om etatens ytelser og brukernes rettigheter, tilgjengelig på samisk.

Arbeids- og velferdsetaten skal rapportere tertialvis om oppfølging av samelovens språkregler og bruk av samisk språk, herunder om status for oversetting av lover, forskrifter, skjema og øvrig informasjon.

2. Komiteens merknader

2.1 Innledning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson Lydvo, Ingalill Olsen og Eirik Sivertsen, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki Holmås, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har den samme rett til og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samene er et urfolk som har et folkerettslig krav på et særlig kulturvern. Flertallet viser til at Sametinget er etablert gjennom sameloven for å etterleve Grunnloven § 110 a. Dette gir Sametinget en særstilling som folkevalgt organ med stor frihet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Per-Willy Amundsen og Åge Starheim, viser til at enhver etnisk same med norsk statsborgerskap har de samme grunnleggende demokratiske og politiske rettigheter i det norske samfunn som enhver annen norsk statsborger.

Disse medlemmer tar sterk avstand fra at kulturell bakgrunn avgjør stemmerett og valgbarhet i sametingsvalg, og viser til Fremskrittspartiets grunnleggende menneskesyn om respekt for enkeltindividet uavhengig av kulturell bakgrunn, etnisk opprinnelse, religion, politisk ståsted og nasjonal tilhørighet. Disse medlemmer mener at et politisk system bygd på kulturell eller etnisk tilhørighet er helt uakseptabelt, og at dette skaper grobunn for konflikter.

Disse medlemmer påpeker at det å gi samene demokratiske tilleggsrettigheter skaper en farlig presedens, fordi samene ikke er i nærheten av å være den største minoriteten i Norge. Særlig i Oslo-området finnes det mange grupper som, over tid, kan gjøre krav på de samme rettighetene som Stortinget har gitt samene.

Disse medlemmer viser til at grunnlaget for Sametinget er Samerettsutvalget, som ble oppnevnt ved Kronprinsregentens resolusjon 10. oktober 1980 som et ledd i arbeidet for å skape forsoning etter konflikten om Alta-vassdraget. Prosessene som senere har gitt samer en rekke særrettigheter ble med andre ord satt i gang for å skape innenrikspolitisk ro, og ikke nødvendigvis for å styrke urfolks rettigheter eller leve opp til internasjonale konvensjoner.

Disse medlemmer vil ikke ta stilling til enkeltkapitler i St.meld. nr. 43 (2008–2009) ettersom disse medlemmer foreslår å avvikle Sametinget, og viser i denne forbindelse til sitt alternative statsbudsjett med tilhørende merknader, i Innst. 16 S (2009–2010), jf. Prop. 1 S (2009–2010) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2009–2010).

2.2 Sametinget

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at det ikke er oppnådd enighet om nye budsjettprosedyrer mellom Regjeringen og Sametinget, og at Sametinget overfor Arbeids- og inkluderingsdepartementet har signalisert behov for mer tid til å vurdere foreliggende skisse og eventuelt foreslå alternative budsjettmodeller. Flertallet vil peke på behovet for en avklaring om budsjettprosedyrene mellom Regjeringen og Sametinget.

2.3 Samisk statistikk

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Sametinget arbeider for å sikre at produksjonen av samisk relatert statistikk institusjonaliseres og blir en fast etablert virksomhet. Flertallet viser til protokollen fra det halvårlige konsultasjonsmøtet mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sametinget 11. august 2009, der departementet er innstilt på å bidra til videre finansiering, slik at arbeidet med samisk statistikk videreføres. Samisk statistikk vil etter flertallets oppfatning styrke mulighetene for å kunne finne gode tiltak for å løse de utfordringene det samiske samfunnet står overfor.

2.4 Ny minerallov

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at konsultasjonene om den nye mineralloven har vært krevende og at Sametingets plenum ikke ga samtykke til lovforslaget. Flertallet viser til Sametingsrådets politiske tiltredelseserklæring for perioden 2009–2013, hvor det klart kommer fram at man vil forholde seg til mineralloven slik den er vedtatt. Det vises også til Sametingsrådets betraktninger om behovet for langsiktig lokal verdiskaping og ivaretakelse av samiske interesser.

Flertallet er enig i at lokal medvirkning i prosesser og å sikre langsiktig lokal verdiskaping er en forutsetning for mineralvirksomhet.

3. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

St.meld. nr. 43 (2008–2009) – om Sametingets virksomhet 2008 – vedlegges protokollen.